Du er her
Hjem > Film > Invisible Heroes. TV- serien du bør se.

Invisible Heroes. TV- serien du bør se.

Invisible Heroes
Invisible Heroes

Før jeg satte meg ned for å se på denne serien, inndelt i seks deler, tenkte jeg: Skal jeg belaste sinnet mitt med enda en gang å gjenoppleve kuppet i Chile. Der en militærjunta under general Augusto Pinochets ledelse den 11. september 1973 tok makten fra den lovlig valgte presidenten Salvador Allende. Og på den store fotballstadion i hovedstaden Santiago, samlet inn de som ble mistenkt for å ha støttet Allende. Der juntaens menn torturerte og drepte mange av disse.

Men etter å sett serien, skjer noe forunderlig, jeg er ikke trist. Men har tvert imot fått tro og bekreftelse på hva enkelt-menneskes etikkforståelse og personlige mot kan utrette. For dette er en faktabasert fortelling om diplomaten Tapani Brotherus, Finlands charge´dáffaires. Hva han velger å gjøre når de forfulgte klatrer over gjerdet til hans bolig og ber om hjelp og asyl. Og som, uten å orientere sjefene i Helsinki, tar imot dem.

Serien bygger på Heikki Hiilamos sakprosabok: Kuoleman listat (Dødslistene).

I denne sammenheng må også  Ilkka Jaamala, Finlands visekonsul i Chile, nevnes.  En diplomat som først er passiv når det gjelder å hjelpe de forfulgte. Men som, når han hører medlemmer i juntaen skrytende si: «Nå kan de fly fritt». Noe som betyr at juntaen da kaster Allendes tilhengere ut fra helikoptere, gjør at han også hjelper de forfulgte.

Ifølge forfatter Heikki Hiilamos lykkes det Brotherus å sende omtrent 2500 chilenere til ulike land.

Når det gjelder skuespiller-prestasjonene så er de rett og slett glimrende. Jeg tror på skuespiller Pelle Heikkilä som den vennlige diplomaten Brotherus. En diplomat  med lav stemme og rak rygg. Og på de personene som vi møter i hans hjem. Og berøres dypt av disse flyktningers avmakt og fortvilelse når det i sin fulle bredde går opp for dem at de må forlate sitt fedreland, familie og venner. Få nytt navn og identitet.

Nevnes bør også skuespiller Mikael Persbrandt tolkning av Sveriges ambassadør Harald Edelstam. Denne ambassadørens direkte og åpne og uredde kritikk av juntaen førte til at han ble utvist fra Chile. Ble en persona non grata som juntaen ikke tålte stemmen til.  Parralellen til Raul Wallenberg dukker opp her. Gi meg flere slike diplomater med en slik karakter, sier jeg.

Spørsmålet som da dukker opp og som vi alle bør stille oss er: Hva ville vi gjort? Trosset egen regjering, satt vår diplomat-karriere på spill?

Og lurer du på hva Norges daværende ambassadør i Chile, Julius August Christian Fleischer, gjorde?  «Etter kuppet den 11. september 1973 ble Fleischer anklaget for å ha nektet å bistå chilenske opposisjonelle som søkte tilflukt på ambassadens område. Kritikken kom i særlig grad fra svenske radioreportere som hadde observert at to chilenske venstre-opposisjonelle som forsøkte å komme unna militærjuntaens politi, men var blitt avvist av ambassaden. Senere ble det hevdet at også en annen gruppe var blitt avvist.[5]Etter omfattende kritikk i pressen ble Utenriksdepartementets inspektør for utenrikstjenesten, ambassadør Per Vennemoe, sendt til Santiago for å undersøke saken.[6]Utenriksminister Knut Frydenlund sendte den 1. november[7]diplomaten Frode Nilsen til ambassaden som ambassaderåd med vide fullmakter for å ta seg av flyktninge- og asylspørsmålene ved ambassaden.

Ambassadør Fleischer ble noe senere hjemkalt for «samtaler» i Utenriksdepartementet. I en uttalelse til pressen 21.11.1973 sa utenriksminister Frydenlund at omtalen av forholdene ved ambassaden i Santiago hadde vært overdrevne i pressen, men etter hans egen og Utenriksdepartementets mening hadde ambassadør Fleischer forholdt seg for passiv og hadde inntatt en holdning som var fremmed for det norske synet på det som foregikk i Chile.

Fleischer fortsatte som ambassadør til Chile til 1975 da Frode Nilsen overtok som ambassadør.»  En ambassadør som gjorde en strålende jobb for flyktningene og Norge.»

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/3JBRA/Pa-en-stadion-i-Santiago

https://snl.no/Chiles_historie

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: