Du er her
Hjem > Bøker > Ansatte ved Nesodden bibliotek er forbilder i å yte service ovenfor sine brukere

Ansatte ved Nesodden bibliotek er forbilder i å yte service ovenfor sine brukere

Det er sommer, sol og jeg får beskjed om at den filmen jeg har søkt etter så lenge er lånt inn til meg fra et annet bibliotek, og sendt til Nesodden bibliotek. Hvilken lykke. Filmen er: Stefan Zweigs: Farvel Europa. En film som det ikke har vært mulig å få tak i verken på nettet eller i noen DVD-butikk.

Erika Perez
Erika Perez

Jeg får på meg skoene og kjører ned til Nesodden bibliotek uten å sjekke åpningstidene.  Det er fredag, biblioteket stenger kl.15.00 og min klokke er 15.30. Men jeg vet at den står på hyllen for bestilte bøker og andre media. Finner den og oppdager da at jeg ikke har med lånekortet. Setter den tilbake på hyllen for å ta den ut igjen. Tenker jeg skriver en beskjed om at jeg har tatt den med. Legger igjen en beskjed om at jeg har tatt med filmen på skranken til biblioteket. Når jeg passerer utgangen tuter alarmen i boken, heldigvis roper ingen: stopp tyven. Når jeg kommer hjem sender jeg for sikkerhets skyld en mail til biblioteket om mitt noe uortodokse utlån av filmen.

I god tid før innleveringsfristen drar jeg så ned til biblioteket for å takke for jobben de har gjort for å få tak i denne DVD- filmen. Det er igjen fredag og igjen drar jeg uten å tenke på åpningstiden. Klokken er 15.15 når jeg ankommer biblioteket, men en bibliotekansatt Erika Perez, er fortsatt der for å gjøre seg ferdig med den siste låneren.

Med et stort smil, på overtid, hører hun på min unnskyldning og tar imot DVD- filmen uten å komme med et kritisk ord. Ingen formanende pekefinger der. Og jeg bøyer meg i støvet ovenfor den profesjonelle servicen og håndteringen en slik håpløs låner som jeg, møter.

Etter å ha sett filmen om Zweig leser jeg igjen boken som filmen er bygget på med samme navn. En fortelling om et liv og en analyse av en tid vi alle kan lære mye av å fordype oss i. Her er noen sitater fra boken som utkom etter Zweigs død i 1942.

” Jeg prøver her å være så ærlig som jeg kan, derfor må jeg tilstå at ingen av oss i Tyskland og Østerrike i 1933 og tilmed 1934 trodde at en hundrede-eller en tusendel av det som skulle bryte inn bare noen uker senere, kunne være mulig.”

” I Tyskland ble det holdt for utenkelig at en mann som ikke hadde fullført borgerskolen, for ikke å tale om å ha gjennomgått en høyskole, at en som hadde overnattet i husvilleherberger og på gåtefull vis fristet et ynkelig liv i årevis, noen gang skulle kunne så mye som nærme seg en stilling der det hadde sittet en friherre von Stein, en Bismarck, en fyrst Büllow.  Ingenting har i den grad som dette dannelseshovmod forledet tyskerne til å se Hitler som en ølstueagitator, en mann som aldri virkelig kunne bli farlig»

” I sin liberalistiske idealisme var det nittende århundre ærlig overbevist om at det var den bene og sikre vei til” den beste av alle verdener”. Man så med forakt på de tidligere epoker med deres kriger, revolusjoner og hungersnød. Den gang hadde mennesker ennå vært umyndige og for lite opplyst. Nå var det bare et spørsmål noen årtider før ondskap og vold en gang for alle var overvunnet. Det var en religiøs styrke i denne troen på det uavbrutte, uopphørlige fremskritt.”

 Nesodden og Europas historie kan du lese deg opp på i bibliotekene. 

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: