Du er her
Hjem > Aktuelt > Vi feirer erkeengel Mikael og den hellige Frans av Assisi

Vi feirer erkeengel Mikael og den hellige Frans av Assisi

Det er to viktige personer vi skal feire i neste uke. Erkeengelen Sankt Mikael er de kristnes store beskytter. Han kjempet mot dragen, – det onde, og vant. Mikael har også vekten som veier våre sjeler ved dommedag. Den hellige Frans av Assisi er de fattige og sykes venn og dyrenes beskytter.

Den store Mikaelsfesten
Søndag 29. september feirer vi Mikaeli, Mikkelsmess eller Mikaelsfest. Det er en stor religiøs høytidsdag til minne om erkeengelen Mikael. Dagen blir også markert som høsttakkefest.

Dagen ble avskaffet som helligdag i 1770. Den ble likevel feiret i lang tid etter nedleggelsen, fordi datoen markerte fristen for høstonna og innhenting av buskap. I tidlig middelalder var dagen likestilt med jul, påske og midtsommer, og de som ikke brygget til Mikkelsmess risikerte straff.

I likhet med sankthans og olsok er mikkelsmesse en av de katolske festdager som ikke har gått helt i glemmeboken.

Primstaven markerte dagen med en vekt. På dommens dag brukte St. Mikael vekten til å veie sjelens gode og onde gjerninger i livet på jorden.

Dagen ble også regnet som første vinterdag. Mange steder kunne den første snøen komme på denne tiden.

Den viktigste engelen
Mikael er den viktigste blant erkeenglene. Mikael var lederengelen blant de av englene som var trofaste mot Gud. Han ledet engelen i den seierrike kampen mot Satan, dragen, og de falne englene hans. Bibelen forteller hvordan Mikael og hans engler kastet djevelen i form av en ildrød drage med syv hoder og ti horn ut av himmelen. Mikael er beskytter av alle kristne og av soldater i særdeleshet.

Mikael ble svært populær og ved slutten av middelalderen var nesten 700 engelske kirker tilegnet Mikael. Kirker og kapeller viet til Mikael lå gjerne høyt, et typisk eksempel er Mikaelskirken på Slottsfjellet i Tønsberg.

I middelalderen knyttet seg mange forestillinger til et overjordisk vesen som hadde så stor makt over menneskenes liv og død. Dette er f. eks. tema i noen strofer av Draumkvedet:

Dæ va sankte såle-Mikkjel, han blæs i luren den lange
å no sko alle synde-sjæline fram fe domen stande.
Og dæ var sankte såle-Mikkjel, han vog med skålevigt
så vog han alle syndesjælene hen til Jesum Krist.

Skytshelgenen Frans av Assisi
Fredag 4. oktober er minnedag for den italienske helgenen Frans av Assisi som levde 1182 til 1226. Han er de fattiges og sykes venn, er skytshelgen for Italia, byen Assisi, for fransiskanere, kjøpmenn, skreddere, vevere, skipbrudne og straffanger; for spedalske, lamme, blinde og alle dyr.

Dagen er markert med et halvkors på primstaven.

Frans av Assisi var skytshelgen for alle syke og for alle dyr.

Frans levde som en vanlig ung mann i Assisi inntil Jesus en dag snakket til ham og ba ham restaurere de mange forfalne kirkene i området. Frans fulgte Kristi ord og ble en from mann som satte i stand flere kirkebygg. Han startet en tiggerorden, Fransiskanerne som også ble kalt gråbrødrene fordi de gikk i en grå drakt.

De sykes og dyrenes helgen
De spedalske var i middelalderen utstøtt av samfunnet. Folk var redde og foraktet de syke, og det var strenge regler for hvordan de måtte isoleres. Denne gangen fikk Frans en befaling om at han skulle gjøre det som han avskydde til glede. Da han en dag møtte en spedalsk på veien utenfor Assisi, bestemte han seg for å gjøre å endre sin egen holdning: Han ga den syke en mynt og kysset den deformerte hånden. Deretter bodde han en periode hos spedalske, gav dem almisser og kysset alltid de deformerte hendene. Det som tidligere hadde vært avskyelig, ble en glede.

Frans var svært glad i dyr, og mente at de skulle være frie, og ikke i fangenskap. En dag møtte han en gutt som bar på et bur med noen duer han hadde fanget. Frans kjøpte duene og slapp dem fri. En annen legende forteller om et møte med en farlig ulv. Den gikk mot Frans med åpen kjeft, men Frans sa rolig til ulven at han skjønte at den var sulten. Han ba ulven om ikke å angripe byens innbyggere, så skulle de legge ut mat og slutte å jakte på den. Dette ble også gjort.

Solsangen er en bønn med takk for vår vakre verden.

Solsangen
Frans skrev Solsangen som er regnet som det første betydningsfulle dikt på italiensk. Her er diktet i norsk oversettelse:

Lovet være du, min Herre, med alt du har skapt.
Særlig herr bror Solen, som gir oss dagen,
og du gir oss lys ved den.

Og den er skjønn og stråler med stor glans.
Av deg selv, aller høyeste, er den et avbilde.

Lovet være du, min Herre, for søster Månen og stjernene,
på himmelen skapte du dem klare og kostelige og vakre.

Lovet være du, min Herre, for bror Vinden
og for luften og skyene og himmelen og allslags vær,
for ved det lar du all din skapning få livets opphold.

Lovet være du, min Herre, for søster Vannet
som er nyttig til alt og ydmykt og kostelig og vakkert.

Lovet være du, min Herre, for bror Ilden,
for ved den lyser du opp i natten.
Og den er skjønn og sterk og mektig.

Lovet være du, min Herre, for søster Jorden, vår mor,
som oppholder oss og som leder oss
og frembringer frukter og gress og fargerike blomster.

Lovet være du, min Herre, for alle dem
som tilgir av kjærlighet til deg
og lider vondt og overlast.

Lykkelig er den som bærer det med tålmod,
for av deg, aller høyeste, skal han få sin krone.

Lovet være du, min Herre, for vår søster den legemlige død,
som ikke noe levende menneske kan unnslippe.
Ve den som dør i dødssynd.

Lykkelig den som lar din hellige vilje skje,
for den annen død skal ikke ramme ham.

Lov og velsign min Herre og takk ham,
og tjen ham med stor ydmykhet.

 

Tormod Bjørnstad
Tormod Bjørnstad
Bakgrunn som lærer, forlagsredaktør, daglig leder og konsulent. Opptatt av medvirkning og nye demokratiske modeller i lokalpolitikken. Lang erfaring som amatørmusiker.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: