Du er her
Hjem > Aktuelt > En sterk pedagogisk impuls, steinerskolene, er 100 år og lever i beste velgående

En sterk pedagogisk impuls, steinerskolene, er 100 år og lever i beste velgående

I disse dager feires det bursdag på over 1100 steinerskoler og nesten 2000 steinerbarnehager over hele verden. Skolene og pedagogikken har vokst seg sterk og har slått rot på alle kontinenter. På grunnlag av Rudolf Steiners filosofi, og gjennom hundreårig praksis, har skolen brukt metoder og løsninger som skaper en levende skole. Målet er å vekke og utvikle potensialet i hvert enkelt barn med en helhetlig undervisning der teoretiske, kunstneriske og praktiske fag får utfylle hverandre.

Det begynte på en sigarettfabrikk
Tidlig på nittenhundretallet ble det startet en tobakksfabrikk i Stuttgart, Waldorf-Astoria-Zigarettenfabrik. Fabrikken fikk en sterk vekst og hadde etter femten år over 1.000 ansatte. I 1919 tok fabrikkeieren kontakt med den tyske filosofen Rudolf Steiner og ba ham starte opp en skole for barna til arbeiderne på fabrikken. Den 7. september 1919 åpnet den første steinerskolen. På grunn av starten på fabrikken, ble senere skoler kalt både waldorfskoler og steinerskoler.

Skolen ble formet etter Steiners filosofi om menneskets utvikling, behov og oppdragelse, og undervisningen fulgte hans pedagogiske prinsipper. Steinerskolen er ikke en livssynsskole. Målet var å ivareta elevene som individer, og at både tanke, følelse og vilje skal kunne få utvikle seg naturlig i sammenheng med barnets alder.

Skoler i Oslo, Bergen og Trondheim
I 1921 holdt Rudolf Steiner to pedagogiske foredrag i Oslo. De ga impuls til at den første norske steinerskolen ble startet i Oslo i 1926, og noen få år senere i Bergen og Trondheim.

Steinerbarnehagene og skolen på Nesodden
På Nesodden finnes det to steinerbarnehager og en skole. Rudolf Steinerskolen på Nesodden ble startet i august 1983. Det er en skole med over 250 elever fra 1. til 10. klasse. I en periode ble det også drevet en videregående skole, men tilbudet ble lagt ned etter kort tid.

Mange skoler på alle kontinenter
I Norge er det i dag 31 steinerskoler, 8 videregående steinerskoler, 46 steinerbarnehager og 5 helsepedagogiske virksomheter for elever med spesielle behov. Skolene har til sammen over 5.000 elever og rundt 800 lærere.

(I dag) finnes det tre tusen steinerskoler og – barnehager, spredt på alle kontinenter. Pedagogikken har vist seg å være forbausende tilpasningsdyktig og har funnet gjenklang i de mest ulike kulturelle himmelstrøk, fra Silicon Valley og Lakota-indianske Pine Ridge til Tadsjikistan, og fra sørafrikanske townships til Nepal, India og Kina, skriver professor Markus Lindholm i en kronikk i Aftenposten.

Barnets utvikling
Lindholm fortsetter:

I sentrum av steinerpedagogikken står oppfatningen av barnet som genuint utviklingsprosjekt.

Hvert barn er hellig og ukrenkelig, og skolen er en arena der dette individuelle skal få næring og bygge et selvstendig ankerfeste for egen identitet.

Lærerens oppgave blir følgelig ikke bare å sørge for at barna lærer det de skal, men å undervise slik at fagstoffet også kan tilføre barna noe for deres vekst.

Fordypning og ro
Skoledagen på steinerskolene begynner hver dag med en dobbelttime som kalles hovedfag. Den brukes til periodeundervisning der man arbeider med et fag i tre–fire uker. Det gir tid og ro til å kunne fordype seg i stoffet. I barneskolen legges det meste av lærestoffet til periodeundervisningen. Tysk og engelsk, håndarbeid og sløyd, gymnastikk og eurytmi legges til fagtimene som kommer etter spisepausen.

Arbeidsbok, ikke lærebok
Det brukes ikke vanlige lærebøker på steinerskolene, – elevene skal lage dem selv. Elevene får utdelt «silkebøker», det er tegnebøker med godt papir og med silkepapir mellom arkene slik at ikke farger eller blekk smitter over på motstående sider. I arbeidsbøkene kan elevene lage tegninger og skrive inn gjenfortellinger eller diktater, dikt og sanger. Boken gir et bilde av det de har arbeidet med i fagperioden.

Tegning og maling inngår i den daglige undervisningen.

Kulturfagene integreres
Steinerskolen er kjent for å vektlegge kulturfagene i undervisningen og bruker tegning og maling, musikk, resitasjon, eurytmi og drama. Tegning og maling inngår i periodefaget, og man synger eller resiterer også mye. Gangetabellen øves høylytt og taktfast inn: – En ganger tre er tre, to ganger tre er seks, tre ganger tre er ni, osv.

Helt fra småklassene får elevene oppleve å stå på scenen og delta i skuespill. Det er store og viktige opplevelser der det legges ned et stort arbeid i å kunne tale høyt og tydelig. Elevene forstår hvor viktig samarbeid er, og opplever de store øyeblikkene når applausen utløser gleden og den sitrende spenningen kan slippe taket.

Eurytmi – en ny bevegelseskunst
Det var Rudolf Steiner som sammen med sin hustru og et par medarbeidere utviklet en ny bevegelsesform som fikk navnet eurytmi, – skjønn bevegelse. I eurytmien forsøker man å uttrykke tale og musikk gjennom kroppslige bevegelser. Steiner omtalte det ofte som synlig tale og synlig sang. Med eurytmi øver elevene konsentrasjon, kroppsbeherskelse, koordinasjon og gruppebevissthet og får oppleve hvordan språklyder, toner, harmonier og stemninger kan uttrykkes fysisk.

Vitnesbyrd, ikke karakterer
Steinerskolen bruker ikke bokstav- eller tallkarakterer. Etter hvert skoleår får elevene en oversikt og oppsummering av årets arbeid og prestasjoner. Dette vitnesbyrdet inneholder ingen stempling eller noen dom. Elevens gode resultater og sterke sider roses og ulike utviklingsmuligheter beskrives. I småklassene skrives vitnesbyrdet til de foresatte, senere rettes vitnesbyrdet til eleven.

Foreldrebetaling
Frem til 1961 fikk skolen ingen offentlig støtte, og driften ble i sin helhet finansiert ved skolepenger og gaver. Med privatskoleloven av 1970 ble skolen offentlig godkjent som pedagogisk alternativ og berettiget til fast støtte. I dag får steinerskolene dekket 85 % av driftsomkostningene fra staten, resten betales av foreldrene.

Rudolf Steiner var et universalgeni.

Rudolf Steiner – et allsidig geni
Rudolf Steiner ble født i 1861 i landsbyen Kraljevec i det daværende Østerrike-Ungarn, nå i Kroatia. Han studerte naturvitenskap på den tekniske høyskolen i Wien og filosofi ved universitetet.

I 1882 ble Steiner redaktør for en ny utgave av Goethes naturvitenskapelige skrifter. I 1891 tok han doktorgraden, der han tok et oppgjør med Kants grensesetting for erkjennelsen.  Steiner mente at vitenskapen også måtte omfatte det sjelelige og åndelige. Det som ikke kunne måles og veies.

I 1913 startet Steiner det antroposofiske selskapet i Dornach. Samtidig arbeidet han med å fornye flere kunstområder, – drama, diktning, resitasjon, musikk, arkitektur, skulptur, malerkunst og eurytmi.

Videre ledet Steiner arbeidet med å utvikle både det teoretiske grunnlaget og den praktiske gjennomføringen på en rekke områder:

  • steinerskolene, som ble en av verdens største alternative skolebevegelser,
  • antroposofisk medisin og helsepedagogikk,
  • biologisk-dynamisk jordbruk
  • tregreningsfilosofien
  • Kristensamfunnet
  • alternative banker

Steiner skrev 45 bøker og holdt nesten 6.000 foredrag i løpet av sitt liv. Referatene fra foredragene er utgitt på tysk i Rudolf Steiner Gesamtausgabe som foreligger i 354 bind.

Steiner døde i 1925, 64 år gammel.

Men steinerskolene lever videre og er i dag fortsatt i god utvikling.

 

Tormod Bjørnstad
Tormod Bjørnstad
Bakgrunn som lærer, forlagsredaktør, daglig leder og konsulent. Opptatt av medvirkning og nye demokratiske modeller i lokalpolitikken. Lang erfaring som amatørmusiker.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: