Du er her
Hjem > Aktuelt > 5G kalles «et under», – andre mener strålingen er skadelig og at «Storebror» vil kunne se ALT vi gjør

5G kalles «et under», – andre mener strålingen er skadelig og at «Storebror» vil kunne se ALT vi gjør

Vi skal alle få tilgang til det nye supernettet, 5G, i løpet av få år. Nettet vil åpne for helt nye digitale løsninger. «Alt» vil kunne koples til Internett. Men forskere er uenige om strålingen kan være skadelig, mange rapporter tyder på stor helserisiko. Derfor har flere land innført restriksjoner, men i Norge har ikke myndighetene noen bekymringer. Nye digitale dingser vil samle alle mulige informasjoner om oss. De registrerer hvor vi er, hva vi gjør, hva vi lytter på, hva vi kjøper, hva vi googler, hva vi skriver og hva vi sier. Vil alt personvern gå tapt? Nå kan «Storebror» overvåke oss døgnet rundt. Ønsker vi det?  

Telia ruller ut det nye nettet
Nettleverandøren Telia har sendt ut e-post til alle sine bedriftskunder med informasjon om at 5G-nettet nå rulles ut over hele landet:

Dette vil skape enda bedre brukeropplevelser og ikke minst skape mange nye muligheter.

Telia skriver at:

  • Hastigheten på 5G vil bli betydelig høyere enn 4G.
  • Forsinkelsen vil bli merkbart lavere.
  • 5G nettet vil gi støtte for et mye større antall enheter i nettet.
  • Mer spektrum vil bli tatt i bruk og gir ulike fordeler: Lavbånd for god flatedekning (700 MHz), mid-band for god kapasitet (3,7 GHz), og på sikt «high band» for ekstrem kapasitet (26GHz).
  • Hele landet vil ha 5G-dekning innen 2023.

Nå kommer tingenes internett
Med 5G kan et enormt antall objekter kobles til nettet. Sensorer og kameraer brukes til nesten hva som helst:

  • overvåking og kontroll,
  • fjernstyring,
  • automatisering,
  • feilmeldinger,
  • «smarte» funksjoner,
  • virtuelle løsninger,
  • samarbeid,
  • kommunikasjon

I praksis betyr det at du kan sitte hjemme og kontrollere og styre det som skjer på jobben, og du kan sitte på jobben og styre det som skjer hjemme: Skru lyset i stuen av og på, øke eller senke temperaturen på soverommet og se hvem som går inn og ut av hoveddøren din. Du kan be Siri eller Google-assistenten om å skru på ovnen der middagsmaten står klar.

Alt vil skje lynraskt over et nett som har enorm kapasitet. Hvor du er spiller ingen rolle. Du kan skru på varmen på hytta mens du er på ferie i Thailand. Deretter kan du delta i videomøte med kollegene på jobben og skrive dine hovedmomenter på smarttavlen i møterommet i Oslo.

– 5G trengs for å ta spranget inn i et samfunn der vi og tingene våre er på nett 24/7. Det er en forutsetning for smarte hjem, droneleveranser, fjernkirurgi og førerløse biler, skriver Aftenposten.

Er strålingen farlig?
Det har i flere år vært store diskusjoner om strålingen fra mobiltelefoner, rutere og nett kan gi helseskader.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, DSA, skriver på sin nettside:

Myndighetene vil følge nøye med på strålingen fra den nye 5G-teknologien som testes ut i Norge og som trolig tas i full bruk etter 2020. Det er ikke grunn til å bekymre seg for at 5G er helsefarlig utfra den kunnskapen vi sitter på i dag.

Men i et debattinnlegg i Aftenposten skriver Ingeborg Eliassen at det finnes store mengder forskning som viser helserisiko. Etter flere måneders grundige undersøkelser har Investigate Europe i samarbeid med en rekke store mediehus publisert rapporten Big promises, unknown risks. Stavanger Aftenblad var norsk deltaker i arbeidet. De skriver blant annet:

  • Forskere kaller 5G et folkehelse-eksperiment.
  • Forskere fant kreft i rotter etter mobilstråling.
  • Strålevernet baserer seg på omstridt forskergruppe.
  • Alle vil bli først til 5G-samfunnet. Men hvem skal betale?
  • Trådløst i norske skoler, men franske skoler skal skru av.
  • Etterlyser føre var-prinsipp for 5G.
Forskerne strides om strålingen er skadelig, men enkelte undersøkelser viser at langvarig eksponering kan skade sædcellene og forårsake hjernekreft.

Langvarig eksponering kan være farlig
Det er forsket mye på 2G- og 3G-teknologi, men 5G og helse finnes det nesten ikke forskning på. De gjeldende strålegrensene er satt for å beskytte mot akutt oppvarming av kroppsvev. Akutt oppvarming av vev er farlig. Men en del forskere mener at også langvarig eksponering under grenseverdiene kan påvirke celler i kroppen negativt og for eksempel utløse kreft eller skade sædceller.

Aftenposten skriver at med dette stiller forskerne seg i opposisjon til de forskerne strålevernmyndighetene lytter til. En evaluering av 2266 studier i verdens angivelig største database for fagfellevurdert forskning, viste at 68 prosent fant «betydelige biologiske effekter eller helseeffekter knyttet til eksponering» fra menneskeskapte elektromagnetiske felt.

Kreftbyrået i Verdens helseorganisasjon listet i 2011 stråling fra elektromagnetiske felt som «muligens kreftfremkallende».

Det nye nettet krever at antennene må stå mye tettere enn tidligere for å sikre et stablit nett.

Antennene vil stå tettere
Supernettet 5G krever nye radiofrekvenser i tillegg til dagens. De ledige er i høyere frekvenser, mellom 10 og 300 GHz. Signalene derfra rekker kortere enn signalene fra dagens lave frekvenser, og de stoppes av bygninger og trær. For å sikre stabilt nett må antennene stå mye tettere, ca. hver 100 meter. I Sveits advarer miljømyndighetene om økende «elektrosmog» og mangel på viten om helseeffekter av dette.

Forskere ved et industristøttet institutt i Sveits slo i fjor alarm om at stråling over 10 GHz kan gi vevsskade ved akutt oppvarming – den helsefaren alle er enige om – fordi energien kommer i millisekund-utbrudd.

Også den internasjonale organisasjonen for stråling, ICNIRP, vedgår at det trengs mer forskning: «Det er ennå mye usikkerhet. Vi vet for eksempel ikke nok om langtidsvirkninger av mobilbruk for hjernesvulst til å konkludere.»

5G er et teknologisprang som vil endre samfunnet og vårt liv. Tunge økonomiske interesser står på spill, og de har ingen tid å miste, skriver Aftenposten. Flere og flere er usikre på de helsemessige konsekvensene, men de norske myndighetene er skråsikre på at dette ikke er farlig.

Vi ser deg, vi registrerer deg og vi lagrer alle opplysningene.

Vi vet hvor du er, hvem du er og når du var der
Vil personvernet kunne ivaretas? Det skjer en omfattende registrering av hvor vi er til enhver tid. GPSene i mobilen og bilen din følger deg på hver eneste meter. Det gir nye utfordringer for personvernet.

Alle registreringene blir lagret, og ditt navn og din bil er knyttet til bevegelsen. Hvor lagres opplysningene? Hvor lenge? Hvem skal ha tilgang til dem? Vil informasjonene være til salgs?

Litt for smarte høyttalere
Smarte høyttalere er på full fart inn på markedet og gjør det mulig å styre ting rundt omkring i huset bare ved hjelp av stemmen. I tillegg til å være ny og spennende, har denne teknologien et potensial til å gjøre hverdagen enklere for mange, for eksempel personer med begrenset førlighet, men med stemmen i behold, skriver SINTEF Forskningsgruppe Informasjonssikkerhet.

Stemmen er vårt mest naturlige kommunikasjonsmiddel og det å kunne snakke direkte med maskinene åpner for muligheter vi bare har sett begynnelsen av.

Men hvor lurt er det å plassere en følsom mikrofon i stua som kan høre alt som blir sagt, særlig når mikrofonen blir koblet til internett?

Høyttaleren kan lytte på alt
En smarthøyttaler plasseres gjerne på kjøkkenet, soverommet eller i stua. Dette er sentrale deler av hjemmet og livet til de fleste av oss, og hvor vi har størst både krav om, og behov for, privatliv.

Problemstillingen er også høyst aktuell i arbeidslivet – hva om den stilige stemmestyrte dingsen på møterommet gjorde at konkurrenten hadde innsyn i alle styremøter og strategiske beslutninger? Eller gjorde arbeidsgiver i stand til å lytte på møtet i fagforeningen?

Blir all lyd registrert? Blir den lagret? Skal produsenten bruke informasjonen til noe? Kan dataene selges til andre? Hvor vanskelig er det å hacke en høyttaler?

Brukerdata er verdifull valuta for de store teknologileverandørene. De benytter dette i utviklingen av stadig mer avanserte løsninger ved hjelp av stordata og maskinlæring, løsninger som de så selger videre til de som vil betale. Smarthøyttalere er i så måte bare nok en kilde til data, gjort enda mer verdifull av at de kommer enda tettere på oss, våre vaner, interesser og meninger, skriver SINTEF.

Ikke ta med Google hjem
Forbrukerrådet advarer mot stemmeteknologien.  Fungerende fagdirektør for digitale tjenester, Gro Mette Moen, forstår fascinasjonen for stemmeteknologi, men understreker at Google ikke er en hvilken som helst husgjest, skriver nrk.no.

Det er viktig å tenke på at Googles forretningsmodell baserer seg på dataene de får fra oss brukere, sier hun.

– Det kan være vanskelig å forstå konsekvensene dette kan ha for familiens personvern. Smarthøyttalere kan kjenne igjen stemmer, lagre interaksjoner man har med den, og hva man spør den om. Om man syns det er litt ekkelt at Google sitter med slik informasjon, bør man tenke seg om to ganger før man trykker «kjøp», sier Moen.

Hun viser til erfaringer fra andre land, der uklarhet rundt smarthøyttalernes kommersielle interesser har vært en problemstilling.

– Det kan være vanskelig å vite om anbefalingene høyttaleren gir deg er nøytral, eller om du blir anbefalt noe Google tjener penger på. Det kan være vanskeligere å vurdere når man hører det gjennom tale enn når man ser det på et nettsøk, sier Moen.

Google assistant og andre smarte høyttalere kan registrere mye mer enn bare stemmene den hører. De kan også snakke med andre smartprodukter. All informasjon som blir samlet lagres og sendes videre.

Høyttalerne samler privat informasjon
Høyttalerne kan kobles opp mot andre «smarte» produkter i hjemmet ditt, og du kan i praksis styre alt fra kaffetrakteren til persienner og belysning med stemmen din. Dette reiser en rekke spørsmål rundt personvernet, skriver nrk.no.

Ifølge en artikkel fra Bloomberg har smarthøyttalerprodusentene Google og Amazon den siste tiden bedt om at leverandører av smartprodukter som fungerer sammen med høyttalerne deres, skal overføre mer informasjon enn tidligere.

Tidligere ble det kun hentet informasjon idet du for eksempel ba høyttaleren om å skru av og på lyset. Nå må smartlyspærene kontinuerlig opplyse høyttaleren om hvorvidt de er skrudd på eller ikke.

Dermed kan selskapene i praksis sitte på informasjon om når du slukker lyset for kvelden, eller når på morgenen du setter i gang kaffetrakteren.

Smarte tv-apparater må kontinuerlig opplyse høyttaleren om hva du ser på, og smartlåsene i utgangsdøra må opplyse om hvorvidt døra er låst eller ikke, ifølge andre eksempler fra Bloomberg.

Brad Russell i analyseselskapet Parks Associates beskriver den kontinuerlige datainnsamlingen som en trojansk hest.

– Du kan lære mye om de som bor i et hus basert på aktivitetsmønstrene deres, sier Russell til Bloomberg.

Vil 5G bli «Storebror»?
Vil den nye teknologien bli det perfekte verktøy for gjennomføringen av George Orwells grufulle beskrivelse av fremtidssamfunnet? Har vi nådd frem til et totalitært samfunn der vi alle blir overvåket? For 5G og den tilhørende teknologien kan se og høre alt hva vi gjør, helt inn i vårt intime privatliv. Alt kan registreres, lagres og analyseres. Og Storebror, – myndigheter, næringsliv og organisasjoner kan bruke informasjonene når de vil og til hva de vil.

Ønsker vi det?

Nesoddposten har tidligere skrevet om:

 

Tormod Bjørnstad
Tormod Bjørnstad
Bakgrunn som lærer, forlagsredaktør, daglig leder og konsulent. Opptatt av medvirkning og nye demokratiske modeller i lokalpolitikken. Lang erfaring som amatørmusiker.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: