Du er her
Hjem > Aktuelt > Demokratiet ødelegges både innenfra og utenfra, nå må vi få mer dialog og medvirkning med innbyggerne

Demokratiet ødelegges både innenfra og utenfra, nå må vi få mer dialog og medvirkning med innbyggerne

Demokratiet på Nesodden ligger brakk. Den offentlige samtalen er døende, vi får liten informasjon om hva som skjer, og vi hører sjelden noe fra partiene. Ingen spør deg eller meg om hva vi mener om en sak, – ikke før det er for sent. Innbyggernes demokratiske aktivitet består i å stemme hvert annet år. Og eventuelt delta i protestaksjoner hvis noen begynner å bygge i nabolaget eller hvis svigermor ikke får plass på sykehjemmet. Demokratiet forfaller raskt og det trenger fornyelse hvis det skal overleve. Stikkordene er dialog og medvirkning.

Liten politisk interesse og aktivitet
Det er ikke mange innbyggere som deltar aktivt i det politiske arbeidet på Nesodden. Trolig er det bare noen få hundre personer som er medlemmer i et av de 10-12 partiene som er aktive her ute. Og færre enn 200 er blitt valgt inn i styrer eller komiteer, som faste representanter og varamedlemmer.

Politikere som vil arbeide i lukkede rom stoler vi ikke på. Vi må ha størst mulig åpenhet.

Det går to år mellom hver gang de fleste av oss skal delta aktivt i demokratiet. Det er ved et av valgene, kommune- og fylkestingsvalget eller stortingsvalget. I løpet av noen få uker før valget, øker den politiske interessen litt. I år var valgdeltakelsen ganske god, 72,6 %, – det er over landsgjennomsnittet.

Men det har vært liten deltakelse på de få orienteringsmøtene som er blitt avholdt, – om budsjettet, kommuneplanene, skoleutvikling, ungdom og rus og om valget. Vanligvis er det bare 50-100 innbyggere som møter frem.

Hva skjer og hvem mener hva?
Det er lite politikk å finne i lokalavisen, og vi kan ikke vente at den alene skal kunne dekke lokalpolitikken godt nok. På Facebook finnes det noen sider der det diskuteres politikk, men det er bare noen få personer som deltar. Derfor er samtalen og debattene om samfunnsspørsmål nesten totalt fraværende.

Noen politikere ønsker å arbeide i hemmelighet bak lukkede dører. Men et demokrati krever åpenhet om både forslag, meninger, saksgang og vedtak.

Hovedproblemet er at vi mangler informasjon om hva som foregår. Informasjonen fra administrasjonen må du lete etter selv, og de politiske partiene legger aldri ut sine synspunkter. Hvis du vil følge med, kan du oppsøke kommunens hjemmesider. Der legges saksdokumentene ut. Men det er mye å lese. Dessuten er det ikke lett å forstå hva sakene dreier seg om og hvor langt saksbehandlingen har kommet. Det er et problem at både administrasjonen og politikerne bruker et språk som kan være vanskelig for andre å forstå, det krever trening.

Det kan være vanskelig å forstå alle de politiske saksdokumentene, det er mange lover og regler man må forholde seg til, og behovet for informasjon og forklaringer kan være stort.

Problemet er størst hvis du gjerne vil vite hvem som mener hva. Det står ikke noe sted. Det er bare kommunedirektørens innstilling og begrunnelse som står i saksdokumentene. Kanskje finner du noen tidligere forslag, men de er aldri begrunnet.

Skal du forsøke å få et helhetsbilde, må du følge på KommuneTV. Der kan du få høre hvilke synspunkter partiene har, for de fremmes bare muntlig, i debatten. Debatten blir sjelden dekkende, og taletiden er begrenset. Selv i viktige saker får et par politikere fra hvert parti bare noen få minutter til å forklare hva de mener.

Uten visjoner blir det bare reaksjoner
Det tar tid å bygge opp en politisk kompetanse. Man må forstå saksganger og premisser hvis man skal delta i diskusjonen. Men det viktigste er å tenke på hvordan vi ønsker samfunnet vårt skal se ut i fremtiden. Hva skal skje med barnehagen, skolen, gaten vår, nærbutikken, bryggen, skogen? Hva er bra? Hva bør vi endre? Hvordan skal vi gjøre det? Hvilke konsekvenser vil endringene få? Hvis ikke vi vil ha nybygg her i nabolaget, hvor kan det bygges da?

Dessverre er også politikerne på etterskudd. Spesielt i byggesaker er det ofte innsendte prosjektforslag de må ta stilling til, ofte før de har fått vurdert hva området bør brukes til. Og når de detaljerte reguleringsplanene legges frem, er toget kjørt. Det er krevende å forstå alle sider ved prosjektet og det er vanskelig å få gjort endringer.

Men dersom det ser ut til at vi kan få noen veldig nær oss, at nybygget blir for høyt og at utsikt og sol blir borte, – da reagerer vi! Da protesteres det med leserinnlegg og underskriftsaksjoner. Som regel er dette bare reaksjoner på de enkelte prosjektene, men vi har også fått aksjoner med bredere formål, som for eksempel beboeraksjonen.

Mange reagerer først når et vedtak er fattet. Da lages det protesttog og underskriftskampanjer. Men vanligvis er det for sent.

Demokratiet ble født i Athen
For 2500 år siden oppsto de demokratiske prinsippene i Athen. Der fikk alle frie borgere stemmerett og kunne være med på å styre bystaten. Det var et direkte demokrati der de kunne stemme over de enkelte forslagene.

Enhver borger var i prinsippet kvalifisert til å delta i statsstyret. Derfor ble deltakerne i folkeforsamlingen, rådet, domstolene og andre verv, valgt ved loddtrekning. Det ble lagt vekt på at alle skulle få legge frem sine synspunkter, men at det var flertallet som skulle bestemme. Mange tusen athenere fikk politisk erfaring gjennom dette arbeidet.

Vi velger et parti
I dag har vi et representativt demokrati. Vi stemmer på et parti og velger derved inn personer som vi tror og håper kan utøve våre politiske oppgaver for oss. Vi bedømmer partiene på en linje fra ytterste venstre til ytterste høyre. Partiene har grunnleggende ideologier som skiller hvordan de vil arbeide politisk.

Men i flere år har vi opplevd at partiene har inngått avtaler med hverandre straks valgresultatet var klart. Derved ble skillelinjene mellom partiene visket ut. Venstre sa før siste stortingsvalg at de aldri ville sitte i regjering sammen med Fremskrittspartiet. Det gjør de i dag. På Nesodden har vi hatt to perioder der Høyre og Arbeiderpartiet har styrt kommunen sammen. Det har medført at velgere har mistet tilliten til partiet sitt. Man kan da ikke arbeide for å fremme to helt ulike ideologier samtidig?

Noen trusler kommer utenfra
Vi har tre nasjonale forvaltningsnivåer i Norge, det er staten, fylkene og kommunene som fordeler ansvarsområder og oppgaver. Det gjør at kommunen ikke har frihet på alle områder. For eksempel har kommunen ansvaret for grunnskolen, fylket har ansvaret for kollektivtransporten og staten ansvaret for sykehusene. På flere områder har kommunen lite handlingsrom. Det overføres øremerkede midler og legges klare føringer for enkelte sektorer. Helse og omsorg er et område der kommunen ofte bare må følge de statlige bestemmelsene.

Og noen ganger kan det bli veldig vanskelig, det er areal- og transportplanleggingen i kommunen et eksempel på.  På det området har staten fastsatt førende prinsipper, fylket har utarbeidet planer for hele regionen og kommunen har ikke noe valg, – føringene og planene må følges også her på Nesodden.

Slikt skaper opprør!

Store sentraliseringsprosjekter har medført at kommunens oppgaver og tjenestetilbud blir endret. Her er vel døgnlegevakten det beste eksempelet.

Det skapte også opprør.

Selv internasjonale avtaler begrenser Nesoddens frihet. For eksempel legger både EU, EØS og andre organisasjoner og avtaler føringer for hvordan kommunen skal forvalte spesielle forhold.

Noen politikere ønsker å arbeide i hemmelighet bak lukkede dører. Men et demokrati krever åpenhet om både forslag, meninger, saksgang og vedtak.

Men trusselen innenfra er størst
Det er når Nesoddens egne politikere tar seg til rette at tilliten til demokratiet smuldrer bort. Skrekkeksempelet er vel ordførervalget i 2011. Befolkningen ble invitert til å stemme frem en ordfører og valgresultatet var krystallklart. Men flertallet satte allikevel resultatet til side, – folkeavstemningen var jo bare «rådgivende», sa de.

Makta rår, men kostnadene er store: De fleste av oss mister tilliten til slike uredelige politikere.

Det er også både uheldig og vanskelig når flertallspolitikerne tar avgjørelser i lukkede rom. Ingen vet hvilke saker som drøftes og hvilke vurderinger som gjøres. Når forslagene legges frem for formannskapet eller kommunestyret er avgjørelsen allerede tatt. Da er det liten vits i å debattere sakene videre.

Ad hoc-komiteen for Signalen var et eksempel på hvordan flertallet forsøkte å unngå vanlige politiske og administrative prosedyrer. I den første tiden foregikk arbeidet for lukkede dører og i en hemmelig komité. Først etter kraftig press, ble arbeidet lagt ut på kommunens hjemmesider.

Politikere som vil arbeide i lukkede rom stoler vi ikke på. Vi må ha størst mulig åpenhet.

Nå må vi klatre opp fra den dalbunnen demokratiet vårt har havnet i.

Hvordan kan vi fornye demokratiet?
Det første vi må gjøre er å snakke mer sammen. Politikerne må invitere til åpne møter og innbyggerne må møte frem. Du og jeg kan invitere naboen til en kopp kaffe på terrassen, snakke om hva som bør skje i vårt nærområde. Hva er fint og må tas vare på? Hva må vi få endret?

Møtene og samtalene kan gi innsikt i politiske spørsmål og prosesser. Det kan også gi oss mulighet til å se hvor viktig det er å finne hvilke alternative muligheter som foreligger.

Nå er tiden inne til å forsøke å finne veier til at innbyggerne kan få medvirke i beslutningene. Flere partier er åpne for folkeavstemninger over viktige spørsmål. Og vi må involvere innbyggerne langt bedre i både store og små saker, kanskje ved å oppnevne råd som kan legge frem sine synspunkter før politikerne tar avgjørelsen. De danske borgerrådene er gode modeller for det.

Nesoddposten vil gjerne ha kontakt med partier som ser hvor viktig det er å fornye de demokratiske prosessene på Nesodden. Vi vil også gjerne høre fra alle som har synspunkter på hvordan Nesodden kan få styrket demokratiet. Send oss en melding.

 

Tormod Bjørnstad
Tormod Bjørnstad
Bakgrunn som lærer, forlagsredaktør, daglig leder og konsulent. Opptatt av medvirkning og nye demokratiske modeller i lokalpolitikken. Lang erfaring som amatørmusiker.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: