Du er her
Hjem > Kommentar > Om og om igjen dukker det opp varslersaker i Nesodden kommune. Hvorfor?

Om og om igjen dukker det opp varslersaker i Nesodden kommune. Hvorfor?

I tiden som skribent i Nesoddposten har jeg kommet i berøring med to varslersaker:

27.6.2016

«Nesoddposten tok 27. juni 2016 kontakt med Arbeidstilsynet i Østfold og Akershus ad. et oppslag i Akershus Amtstidene. Oppslaget gjalt en bekymringsmelding ved hjemmebaserte tjenester, seksjon psykisk helse i Nesodden kommune. 

Og den 17. oktober 2016 mottok Nesoddposten følgende svar: » Arbeidstilsynet i Østfold og Akershus mottok før sommeren  en bekymringsmelding om forholdene i hjemmebaserte tjenester, seksjon psykisk helse i Nesodden kommune. Bekymringsmeldingen kom fra tidligere ansatt som meldte fra på vegne av 6 tidligere ansatte. Bekymringen dreide seg i hovedsak  om påstander om kritikkverdige arbeidsforhold og mangel på faglig forsvarlige helsetjenester»  http://www.nesoddposten.no/arbeidstilsynet-beslutter-a-undersoke-bekymringsmeldinger-fra-nesodden/#more-9121

Ingen av de som meldte fra om forholdene var villig til å stå frem med navn selv om de hadde sluttet i Nesodden kommune.

11.10 2017

Mobbingen på Nesoddskolene har ødelagt og fortsetter å ødelegge barns liv. 

På spørsmål om hvorfor hun først nå skriver om dette er svaret: – «Først når den yngste av mine barn ikke lenger går på en av de skolene det her er snakk om, føler jeg det er riktig tidspunkt å la offentligheten få innsyn i det som har skjedd.»

Nesoddposten, har, via en kilde, blitt kjente med at opplysninger i overnevnte artikkel har ført til forbedringer i behandlingen av saker av denne karakter.

20.4. 2018 

Tormod Bjørnstad, også skribent i Nesoddposten, skriver et åpent brev til ordføreren, rådmannen, kommunalsjefen og utvalgslederen for helseutvalget i Nesodden kommune: Åpent brev: Skremmende, uansvarlig taushet

«Skremmende, uansvarlig taushet. 

Nesoddposten har fortalt om alvorlige tilfeller av omsorgssvikt. Vi har bedt om å få vite hvilke tiltak som ble iverksatt for å rette opp feilene. Kommunalsjefen har gitt et generelt svar. Utvalgslederen svarer at hun ikke har kjennskap til og ikke kan uttale seg om enkelthendelser, og utvalget er ikke blitt orientert om avvikene. «Avvikene er lukket», og derved er sakene ute av verden.

Hvordan kan man diskutere om Nesoddens helsetjenester holder et godt nivå, om kompetansen og og/ut bemanningen er god nok? 

Det er oppsiktsvekkende at utvalgspolitikere ikke ønsker informasjon om avvik. Da tar de ikke sitt ansvar på alvor.

Nesoddposten har skrevet om at Fylkesmannen refset kommunen for å ha levert for dårlige tjenester, og fortalt om gutten som lå med benbrudd i fire dager. I dagens avis forteller vi om et barn som ble sterkt svekket av et vekttap som ikke ble oppdaget.

Slike saker kan ikke forbigås i taushet selv om selve hendelsen er unntatt offentlighet. Man må legge åpent frem erfaringene man fikk og fortelle om hvilke tiltak som ble iverksatt. Det er da man kan vurdere hvilken kvalitet tjenestene har, og få en politisk diskusjon om ressursbruk og virkemidler.

De tre sakene som Nesoddposten har fortalt om ble klaget inn til Fylkesmannen. Men hvor mange avvik inntreffer der det ikke blir opprettet klagesak?

Et politisk ansvar.

Det er politikerne som har ansvaret for helse- og omsorgstjenestene i Nesodden kommune.

Det er utrolig at flertallet i Helse- og omsorgsutvalget vedtar i sitt møte 11. april at de ikke vil ha noen orientering om, og ikke vil behandle avvikssaker. Det betyr at de overlater alt til administrasjonen.

Nesoddposten stiller følgende spørsmål til kommunens ledelse:

  • Er det døgnkontinuerlig fagkompetanse på alle institusjoner?
  • Hvor mange ansatte kan betjene en smertepumpe? Kan dette personalet rotere mellom institusjonene etter behov?
  • Hvordan er de nye rutinene for journalføring? Hva er tilfredsstillende, hvilke svakheter har de? Er de innført ved alle institusjoner? Har alle ansatte fått opplæring? Hvordan lærer man opp kortsiktig innleid arbeidskraft?
  • Hvilke rutiner gjelder hvis en pasient stadig gråter og klager over smerter, spesielt ved forflytning?
  • Hvilke rutiner gjelder for barn som mates med sonde? Blir pasientens næringsinntak og vekt loggført og vurdert?
  • Hvor ofte er en sykepleier alene på jobb? Hvor mange av dem har måttet dele ut beroligende midler på grunn av tidsnød, se artikkel om stor undersøkelse?
  • Hvordan har man løst problemet med en stor underdekning av stillinger på Helse- og omsorgssektoren, se Utdrag fra Rådmannens budsjett og økonomiplan 2018-2021 side 61?
  • Hva har man gjort med hjemmepleien der det har vært en stor økning av pasienter, men ingen økning i antall stillinger, Utdrag fra Rådmannens budsjett og økonomiplan 2018-2021, side 64? Har tiden per pasient gått ned?

 Mener kommunens administrative og politiske ledelse at disse spørsmålene ikke kan og bør diskuteres i offentlighet?

Tausheten om hva som skjer på helse- og omsorgsområdet er øredøvende. Vi er skremt av at vår kommune har så liten åpenhet om tilbudenes kvalitet og utvikling.»

Noe svar på disse sine spørsmål, har ikke Nesoddposten v/ Tormod Bjørnstad, fått.

26.7.2019

Så kom Amtas oppslag om Nesoddtunet sykehjem, med tittelen:  Ansatte raser mot arbeidsforholdene på Nesoddtunet. 

I denne skribentens referat i Nesoddposten fra Helse og Omsorgsutvalgets møte den 14.8.2019 ad. denne varslingssaken står følgende:

« Ingen av medlemmene i Helse- og Omsorgsutvalget sa at det som sto i Amtas oppslag IKKE medførte riktighet. (Hadde det vært tilfelle ville nok Nesodden kommune v/kommuneadvokaten umiddelbart ha meldt Amta til Pressens faglige utvalg.) Kommunalsjef for Helse- og omsorg, Anita Nilsen, og den relativt nytilsatte virksomhetsleder for Nesoddtunet, Sølvi Bruflat, (ansatt 18. mars 2019), sa begge at de ikke kjente seg igjen i beskrivelsen som fremkom i Amta. Og opplyste om at ingen av de som har sluttet hadde oppgitt at de sluttet pga dårlige arbeidsforhold.»

REFERAT FRA EN ORIENTERINGSSAK I HELSE – OMSORGSUTVALGET 14.8.2019

At det på sakslisten til dette møtet, ikke er brukt ordet varslingssak, men ordet orienteringssak er ikke bra. Tittelen på en sak skal synliggjøre, ikke skjule  hva den dreier seg om. Dette er en varslingssak der Nesoddens største fagforening, Fagforbundet og Hovedvernombudet, har en jobb å gjøre. Viser her til deres svar ad. denne saken i Amta 9. august 2019.

At flertallspolitikerne/folkets tillitsvalgte, i kommunestyreperiode etter kommunestyreperiode, ikke har villet gå i dybden av varslerproblematikken, er trist. Trist, ikke bare for de ansatte og brukerne av de kommunale tjenester,  men også for kommunens renomè For det er åpenbart at Nesoddens omdømme ikke er tjent med at slike alvorlige varslingssaker dukker opp med jevne mellomrom. Spørsmålet som da bør reises er: Hvorfor har ikke våre folkevalgte flertallspolitikere/adminsitrasjonen klart å ta tak i dette problemet?

  • Et svar kan være at de avdelingene det varsles fra ikke får tildelt tilstrekkelig med bevilgninger til å drive forsvarlig. I så tilfelle ligger ansvaret hos flertallspolitikerne.
  • Et annet svar kan være en hirarkisk oppbygget ledelsesstruktur der avstanden mellom de administrative ledere og den vanlige ansatte er for stor. At ledere ikke forstår/tar innover seg de utfordringer som de ansatte møter i sitt daglige arbeid.
  • Et tredje svar, at det også kan være enkelte blant lederne og de vanlige ansatte som skaper samarbeidsproblemer.
  • Et fjerde svar kan være en kombinasjon av disse tre årsakene.
  • Et femte svar,  kan være et svar ingen av oss som ser saken utenfra,  ser.

At de ansatte på Nesoddtunet føler det er tungt og vanskelig å møte overskrifter som de, i Amta, og spørsmålene som deretter blir stilt her i Nesoddposten, er forståelig. Det bør derfor sies, at det selvfølgelig, i all hovedsak er flinke og engasjerte ansatte som jobber, ikke bare på Nesoddtunet, men også ellers i kommunesystemet. Flere av dem har blitt intervjuet i Nesoddposten.

Nevner også, i denne forbindelsen, at denne skribenten i over 40 år, har jobbet i kommunenorge. Og bare en eneste gang har møtt en kollega som hadde en så negativ adferd ovenfor brukerne/de andre ansatte at vedkommende måtte slutte. Uten offentlig innsyn og debatt hadde nok ikke det skjedd.

Men la det også være lysende klart at når enkelte ansatte tar den vanskelige avgjørelsen det er å gå til pressen å varsle om uheldige forhold på arbeidsplassen sin, skal disse varslere bli møtt med respekt. Bli tatt vare på og hørt av såvel våre politikere som av den øverste ledelse i kommunen.

28.8.2019

Interpellasjoner om arbeidsforhold for svart skjerm. Mange ubesvarte spørsmål etter siste kommunestyre

Arbeidsforhold på Nesoddtunet i Kommunestyret etterlater uklart inntrykk

Klart råd til Nesodden kommunestyre fra tidligere leder for kontrollutvalget Arne Maus, vedrørende håndteringen av varslersaken på Nesoddtunet

Til slutt en setning sakset fra: «Omdømmelogikkens jernbur» (Morgenbladet nr. 15/ 20 – 26 april 2018)Offentlige etater er blitt verstingene på ytringsfrihet.

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: