Du er her
Hjem > Aktuelt > Manguel, Alberto – En historie om lesning. Aschehoug 1999

Manguel, Alberto – En historie om lesning. Aschehoug 1999

Ikke visste jeg at  i Pinochets Chile var det forbudt å lese  ”Don Quiote” av Cervantes. Hvorfor? Fordi hovedpersonen oppfordrer til sivil ulydighet.

Denne historien om lesing er en personlig, subjektiv fortelling gjennom de tusen årene lesingen har eksistert. Forfatteren tar oss med på en fascinerende, overraskende og  spennende reise. Som kvinne finner jeg spesielt historiene om kvinner og lesing interessante. F. eks at japanske kvinner på 900-tallet måtte skape  en spesiell kvinneskrift, en spesiell transkripsjon av talemålet, for å kunne skrive om livene sine. Og at man i mellomalderen ikke fant det passende for piker å lære å lese og skrive, med mindre de ønsket å gå i kloster, for de ville ellers, når de ble gamle nok, kunne skrive eller motta kjærlighetrsbrev.

Alberto Manuel har med denne boken skapt en kunnskapsbrønn. En bok vi bibliofile vil elske, og som selvfølgelig ikke er ordnet som andre bøker. For første kapitel heter: Siste side. Under headdingene I: LESEPROSSER  og II: LESERENS MAKT kommer så følgene kapitler:

I: Om å lese i skygger/De tause leserne/Minneboken/Om å lære å lese/Den manglende første side Om å lese bilder/Formen på boken/Privat lesing/Lesningens metaforer.

II: Begynnelse/Universets organisator/ Om å lese fremtiden/Den symbolske leser/Lesning i lukkede rom/Om å stjele bøker/Forfatteren som leser/Oversetteren som leser/ Forbudt lesing/Boknarren/ Slutt-sider.

Og han kommer også noen trøstens ord til de som er bekymret for bokens fremtid: ” Alt snakket om bokens død er en falsk, mediaskapt bekymring».

Og for å understreke sin tro på lesningens betydning siterer han følgende historie hentet fra et essay av Virginia Woolf: «Jeg har undertiden drømt,» skrev hun, «at når Dommedag opprinner, og de store erobrere og jurister og statsmenn kommer for å motta sin lønn – sine kroner, sine laurbær, sine navn uutslettelig inngravert i uforgjengelig marmor – så vil Den Allmektige vende seg til St. Peter og si – ikke uten en viss misunnelse når han ser oss komme med våre bøker under armen: «Hør her, disse trenger ingen lønn. Vi har ingenting å gi dem. De har elsket å lese. »

Så et siste sitat fra denne kloke forfatteren: » På dypet av vår sjel er vi det vi leser, er vi de ordene vi taler. Vi er gjort av språk. Og at den eneste veien ut, den eneste måten vi kan uttrykke våre erfaringer og opplevelser på, er gjennom ordene.» ( A.M. i et intervju med Turid Larsen/Dagsavisen.)

Så bittelitt om forfatteren.

A.M. er født i Buenos Aires i 1948. Han er et diplomat barn som har vokst opp i Israel, bodd på Thahiti, Canada, Argentina og forskjellige steder i Europa. I sitt private bibliotek  har han 30.000 bøker.  Her er to lenker som forteller om hans fantastiske liv med og i bøkenes verden.

https://en.wikipedia.org/wiki/Alberto_Manguel

https://www.theglobeandmail.com/arts/books-and-media/argentina-alberto-manguel-national-library/article34966600/

Toppbilde: skjermdump fra yotube

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

One thought on “Manguel, Alberto – En historie om lesning. Aschehoug 1999

  1. À propos kvinner og lesing: Da min tippoldermor på Sinsenbakken fikk vite at hennes fire døtre skulle ha geografi på skolen (fastskole innført i Aker ca. 1860), motsatte hun seg dette sterkt: Hun ville ikke ha landstrykere i familien !!!!

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: