Du er her
Hjem > Internasjonal orientering > Folkerettsstridig Helms-Burton-lov gjør det vanskelig for Cuba – Men Maria er glad boligen er ubetydelig

Folkerettsstridig Helms-Burton-lov gjør det vanskelig for Cuba – Men Maria er glad boligen er ubetydelig

Maria er glad og det vi ikke vet om Helms-Burton-loven: USA vil overta Cubas institusjoner, påvirke valg, privatisere skole og helse. USAs politikk mot Cuba er mer enn en blokade. Det er politisk hovmod og i strid med folkeretten.

Maria er glad
Maria er glad er en liten historie om et stort spørsmål. Det store spørsmålet dreier seg om Helms-Burton-loven. Loven er i virkeligheten en plan for hvordan USA vil overta Cubas institusjoner, påvirke valg, privatisere skole og helse. Helms-Burton-blokaden er mer enn en sanksjonslov og en økonomisk blokade av Cuba.

Helms-Burton kapittel III
President Trumps signerte det hittil sovende kapittel III den 2. mai i år. «Title III», er den delen av loven hvor USA krever rett til cubanske eiendommer. Det er eiendommer USA frasa seg erstatning for i 1959 og 1960, etter revolusjonen. Ingen amerikansk president har villet signere kapittel III hittil. 60 år etter at USA avviste erstatninger, har Trump ombestemt tidligere presidenter. President Trump signerte i år kapittel III hvor USAs rett til eiendommene stadfestes. Helms-Burton-loven er en amerikansk lov vedtatt i USA i 12. mars 1996. Loven skal, fantastisk nok, gjelde på cubansk territorium. Hvordan vil tanken om en amerikansk lov som skal gjelde i Norge bli mottatt her? Det er nyttig å lese ordentlig denne såkalte loven.

Den lille, glade
Den lille historien handler om min venninne «Maria». Maria er glad hun bor i en gammel butikk i sentrum av Havanna, i et lite, ubetydelig areal som ingen vil gjøre krav på, – foreløpig.

Maria er glad for at hun har alt hun trenger på kjøkkenet.

Butikken var i sin tid en amerikansk leketøysbutikk. «En el capitalismo» – under kapitalismen, som Maria omtaler tiden før årskiftet 1958-59.

Etter revolusjonen rømte mange landet, blant annet eierne av butikken. Lokalene ble overtatt av det cubanske restaurantforbundet som åpnet en bar. Baren ble etter en tid lukket på grunn av fyllebråk og naboklager.

Teksten på veggen på «hemsen», Bar Nocturno, røper at det var det rom for store utskeielser i tiden som barlokale. Nå huser hemsen deler til en Lada som dessverre ga opp. Men på en annen Lada kan de komme godt med.

Vi befinner oss midt i Havanna sentrum, -Centro Habana, og få kvartaler ovenfor strandpromenaden Malecón hvor Frank Sinatra og Al Capone slet asfalten med sine åpne cabrioleter, damer i baksetet, en sigar i munnen og cubansk rom i hodet, – i skytteltrafikk mellom det fasjonable Hotel Nacional og kasinoene. USAs alkoholforbud gjorde Cuba, med sin produksjon av utsøkt rom og med en gledesspredende befolkning, til en magnet for turister som søkte luksus, fest, sigarer og rom.

Havanna sentrum, -en liten tur
Habana Vieja, Habana centro, Vedado og Marina er den tett befolket del av Havanna by. Det er fasjonable, gamle villaer i store hager, eller som i byens sentrum, meget tett befolkede bygårder.

Noen av de gamle bygårdene fortjener oppmerksomhet. De er arkitektoniske vidunder i kolonistil, fordums luksus og overflod blandet med andre mer funksjonelle bygårder fra begynnelsen av forrige århundre. Alle er de preget av god byggekunst utført med godt håndverk.

Nå huser byen flest mulig innbyggere og i de gamle fasjonable eiendommene utnyttes kvadratmeterene. Gammel og ny historie veves sammen.

Det er plass til mange små leiligheter inni et eneste gammelt og fasjonabelt overklassehjem

Idet du tar et nytt skritt og plasserer skosålen, settes den på fint håndarbeid, hundre år gammel marmor og mosaikk i fargerike mønstre. Løfter du blikket kan du se høye velvinger som forsvinner inn i murveggen som er satt opp mot naboens leilighet. Etterhvert skjønner du at det huset du er inne i, er en bitteliten del av en gammel hall på hundre kvadratmeter. Slik kan du pusle deg innover i dette en gang så ærverige gamle arkitektoniske vidunder i kolonistil, fordums luksus og overflod. I filmen «Jordbær og Sjokolade» opplever vi at det filmes i et boligstrøk. Det er riktig, men opprinnelig var dette boligstrøket et eneste hus tilhørende en sukkerrørsprodusent. Du finner «La Guarida» i Concordiagata nummer 418.

Trangbodd men bolig finnes
Nå er det kanskje hundre personer som bor i små leiligheter i det som en gang var et herskapshus. Hos alle er det minst fem meter opp til taket, du har kvadratmeter i høyden.

Jeg spør min venninne Maria hvor den cubanske arbeideren bodde under kapitalismen? Hun som vasket husene, passet barna og kappet sukkerør til rom og sukker? Han som bygde byen, var sjåfør eller kelner for de rike?

» –Hvor bodde de?»

» -Kjære deg, de bodde i enkle hus av stokker, leire og dyremøkk. De dårlige boligene holdt ikke lenge. De cubanske arbeiderne bodde i slike rønner utenfor sentrum. Det cubanske folket fikk bolig her i Habana med vann og strøm og gass etter Revolusjone,» forteller Maria.

Boligoolitikk og storpolitikk
Min venninne heter egentlig noe annet, men jeg oppgir ikke navn og eksakt adresse. «Marias» bolig står fremdeles ikke på lista over de 211 eiendommene som USA i år har bestemt seg for å kreve kjemperstatning for. Til det er den for ubetydelig. Hennes hus er ikke det vi vil kalle et hus. Men dét er det. Cubanerne har vedtatt en boliglov som gjør det mulig å endre bruken fra næring til bolig. «Maria» har fått bekreftet at eiendomsprosessen får positivt resultat og siden 2014 har hun mottatt støtte og fått kjøpe materialer til oppgraderingen til bolig.

Hjemme
Den lille historien er at det har blitt et hjem hvor man føler seg velkommen. Som de sier på Cuba, «Estás en tu casa!» -«Dette er ditt hjem!»

«Maria» overtok lokalene som tidligere hadde vært både bar og kontorlokaler. Hun fikk et krypinn. Familien bor i en annen by, men hun jobber og bor i Havanna siden hun ble tildelt viktige oppgaver i fagforeningen. Hvorpå hun har prøvd å gjøre stedet til sitt hjem. Behovsprøving og begrenset tilgang på sement og bygningsmaterialer, og ikke minst tid, gjør at hjemmet er enkelt.

Men et åpent og godt hjem å komme til, deilig å sitte under åpen himmel midt i kjøkkenet. Når det bare ikke regner.

Når det bare ikke regner….., -kan man også tørke tøy

De andre rommene er under tak, men det er fem meter opp til taket. På ene siden av kjøkkenet er det bygd en to meter høy mur og to soverom. Bare to meters høyde på muren fordi sement er ressurs og brukes med forsiktighet. Derfor er soverommene adskilt med lave murer og åpne opp til det høye taket. Luftige og gode rom om natten. «Maria» har bad og stue og alt du trenger for å ha det godt. Vi har det meget godt hos Maria.

Trangt, men deilig og luftig soverom.

Den store historien handler om internasjonal maktmisbruk
The Cuban Liberty and Democratic Solidarity (Libertad) Act of 1996 (Helms–Burton Act) er bedre kjent som Helms-Burton-loven. Loven iverksetter blant annet en blokade som straffer internasjonal handel med Cuba eller de som samhandler med Cuba. Alle land eller firmaer som handler med Cuba blir utsatt for økonomiske sanksjoner. De økonomiske sanksjonene har som politisk formål å styrte den politiske ledelsen og det eksisterende statsapparatet på Cuba. Og påføre befolkningen lidelser. Loven er i virkeligheten en plan for hvordan USA vil overta Cubas institusjoner, påvirke og organisere valg, endre det juridiske systemet og domstolene, privatisere utdanning og helse. Dette kan leses i kapittel I og II i Helms-Burton-loven. Se faktaboks under.

Bryter folkeretten
Den store historien handler om at USA bryter folkeretten og med menneskerettighetene. USAs blokade av Cuba er hvert år siden 1992 gjenstand for avstemning i FNs hovedforsamling. 1. november 2018 stemte 189 land for å fordømme blokaden av Cuba mens Israel og USA ønsker fortsatt blokade.

I følge Klassekampen sier spesialrapportør i FN, Idriss Jazairy, at bruken av økonomiske sanksjoner i politiske formål bryter med menneskerettighetene og folkeretten. Jazairy sa at «For en stormakt å bruke sin dominerende posisjoninnen internasjonal finans mot sine allierte for å forårsake økonomiske problemer for økonomien til suverene stater, er kontrært til internasjonale lover og undergraver uungålig menneskerettighetene til innbyggerne.» (KK 3.juni2019)

Og det skaper store problemer på Cuba. Befolkningen har ikke mye mat, spiser sjelden kjøtt. Subsidierte matvarer og lav lønn gir ikke nok til å leve for.

Helms-Burton-loven
Loven ble undertegnet første gang i 1962 av John F. Kennedy. Clinton strammet til ved å forby handel mellom datterselskaper av amerikanske selskaper i andre land i 1992. I 1996 gikk loven gjennom i Kongressen. Men kapittel III som ingen president tidligere har signert strammer ytterlige til for Cubanerne. Kapittel III omhandler handel med, og investering i, eiendom som ble nasjonalisert i 1959. USA har nektet å inngå avtale om erstatning med Cuba slik som andre land har gjort etter nasjonaliseringen. I USAs register over eiendommer fra 2018 er 211 eiendommer listet opp, alt fra Hotel San Carlos i Cienfuegos by til store landeiendommer hvor det nå dyrkes mat. Så hvis vi kjøper ei gulrot fra en slik eiendom rammes det av sanksjoner, egentlig.

Hva sier cubanerne? De er lykkelige over at de har et trygt land med gratis utdanning, gratis helse og et godt liv med plass til rom å drikke og venner i helga.

Det er trygt i Havanna. Døra er av planker og det bekymrer ingen. Det er heller ikke nødvendig. Eiendomsretten er høyt respektert.

Norge har sluttet seg til EUs erklæring som er negativ til USAs fulle aktiviering av Helms-Burton loven.

Flere fakta finner du her
Helms-Burton-loven kan lastes ned som pdf her (se eksterne lenker, nederst på siden, engelsk tekst):
https://en.wikipedia.org/wiki/Helms%E2%80%93Burton_Act#External_links

Dansk artikkel som gir god oversikt:
https://www.cuba.dk/index.php?option=com_content&view=article&id=270:usas-blokade-mod-cuba-&catid=49:politik-og-historie&Itemid=50

https://forlagetcolumbus.dk/boeger/kulturfagfag-paa-tvaers/cuba-utopi-og-virkelighed/kilder/kilde-6-tekster-til-helms-burton-loven/

Inger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: