Du er her
Hjem > Aktuelt > Intervju med Nesoddens nye varaordfører, Eivind Hoff-Elimari (MDG)

Intervju med Nesoddens nye varaordfører, Eivind Hoff-Elimari (MDG)

Eivind kommer presis. Vi går opp til intervjuerens skrivestue der det er satt frem litt smågodt og kaffe. Intervjuet kan begynne. På spørsmål om alder, hvor etternavnet hans kommer fra, kommer svarene raskt. 

 -Jeg er 43 år, sier han. Slektsnavnet mitt er Hoff. Elimari er konas opprinnelige navn. Hun har marokkanske foreldre, og er selv født i Frankrike. Nå heter både kona, jeg og begge barna Hoff-Elimari til etternavn.  

Utdannelse og arbeidslivserfaring? 

Jeg har studert ved Sciences-Po Bordeaux, har en mastergrad i EU-studier fra College of Europe og i folkerett fra University of London. Og har vært miljølobbyist i Brussel, først for WWF og deretter for Bellona. Før det har jeg jobbet i EFTA-sekretariatet, Nærings- og handelsdepartementet, konsulent-firmaet Brusselkontoret, og som journalist. Nå er jeg spesialrådgiver i Forskningsrådet og arbeider med samfunnsvitenskapelig og humanistisk klimaforskning. Noe som blant annet handler om hvordan vi skal klare å få ned klimagassutslippene.

En av de største ulempene ved å være i kommunepolitikken er at jeg får lest så lite skjønnlitteratur.

Din språkkompetanse? 

 -Jeg snakker flytende fransk. Har i voksenlivet bodd 15 år i Belgia og Frankrike. Og kan nok gjøre meg forstått på tysk og nederlandsk. 

Og hva har så skjedd etter at jeg intervjuet deg i 2016?

– Først og fremst har barna vokst. Og jeg har vært med på å starte et grønt politisk nettidsskrift, Pan, som for øvrig er helt gratis, og som jeg nå er redaktør for. 

 Basisen i ditt samfunnsengasjement? Hva er det som driver deg?

 -Gjøre verden bedre.  

 Og det betyr hva? 

 – Det varierer med tid og sted, og det er det vi har demokratiet for å finne ut av. Men å ta vare på hverandre som mennesker og på naturen vi alle er en del av, slik at mine og andres barn og deres barn igjen kan leve gode liv, er det altoverskyggende for meg.

 Hvordan definerer du rollen som varaordfører?

 -Jeg føler meg ydmyk og privilegert som nå kan bruke mye av arbeidsuka min på Nesoddenpolitikken. Som ny, både som varaordfører og som kommunestyremedlem, må jeg finne min plass. Varaordførers lønn er ca. kr. 375 000  (40% av ordførers lønn). Det forplikter..

Eivind tar seg litt kaffe for så å fortsette med å si: – Som varaordfører skal jeg for det første gjøre oppgaver som ordfører ikke har mulighet til å gjennomføre, f.eks. å avlaste ham i representasjonsoppgaver. Som varaordfører skal jeg ikke fronte MDG. Samtidig er jeg også er gruppeleder i kommunestyret for MDG. Med andre ord må jeg være bevisst på når jeg har på hvilke hatter. Men en oppgave som bare er min i kraft av å være varaordfører, det er å lede varslingsutvalget.

Det kommer vi tilbake til, sier intervjueren, – men nå går vi over til den samarbeidsavtalen ditt parti, MDG, har inngått med Ap, SV og Venstre. Hvilke føringer ligger det i den avtalen?

 -Det er et valgteknisk samarbeid for å sikre at alle partiene får representasjon i utvalg som er viktige for dem. Og vi er enige om en samarbeidsplattform med en del kulepunkter med målsetninger som er ganske brede, der det tydeligste taktskiftet er å få senket utbyggingstakten. Dessuten har vi forpliktet oss til å prøve å bli enige om budsjettet sammen.

Og oppgavene står i kø: * Prioritering av bygging av nytt sykehjem.  * Flere heltidsansatte, spesielt sykepleiere på Nesoddtunet.  * Døgnlegevakt * Utbyggings-takten/Boligpolitikken/Planer for Tangen Brygge/ Tangen området? Kan du si noe om MDB sitt syn og satsing på disse områdene. 

 -Nei, det er både for tidlig, og sakene er for forskjellige. Ta døgnlegevakten: Grunnen til at det nå er bevegelse der er at det antakelig ikke behøver å endre stort i netto utgifter for Nesodden sammenliknet med å beholde legevakten i Ski. Det samme gjelder Nesoddtangen brygge – det er ikke gitt at endringer der bør koste kommunen noe. Mens sykehjem selvfølgelig koster penger. 

 Men det forhindrer vel ikke at du som gruppeleder for MDG vil prioritere bygging av nytt sykehjem? 

 – Kommunedirektøren har foreslått å planlegge bygging på Nesoddtunet, og som de fleste andre er vi enige i at noe må skje der. Husk også at det er jo noe som kan gjøre døgnlegevakt lettere å få til, gjennom å planlegge legevakt og sykehjem som deler av et helhetlig tilbud. Men vi trenger mer konkrete planer og kostnadsanslag før jeg vil binde meg til masta.  

Ditt syn på folkeavstemninger? 

 -Jeg er veldig positiv til folkeavstemninger. Jeg tror på det og har et forslag til hvordan folkeavstemninger bør avholdes for ikke å bli populistiske. La oss ta ønsket om døgnlegevakt. Der mener jeg at det godt kunne vært avholdt en folkeavstemning. Men da måtte de som ønsket døgnlegevakt også foreslått hvordan man ville finansiere den. Med andre ord ville alternativene i avstemningen være budsjettnøytrale. 

Er ikke det å forvente litt for mye av den vanlige nesodding, sier intervjueren. – Å gå løs på de enkelte budsjettpostene i Nesodden kommune er vel ikke helt enkelt?

 – Var det ikke nærmere 7000 underskrifter som ble samlet inn for døgnlegevakt? Til sammen er jeg trygg på at de ville være i stand til å finne ut av det. Og alternativet – populistiske overbud gjennom folkeavstemninger – ville definitivt ikke tjene demokratiet. Den som ikke kan prioritere, har ikke truffet et ekte valg.

-Det stemmer, sier intervjueren, i løpet av tiden fra mai 2012 til 2015, skrev nærmere 7000 under på at de ville ha døgnlegevakt her på halvøya. I tillegg kom at i «in fact» sin undersøkelse i Amta den 29.7.2015 svarte 76.5 prosent at de ville ha døgnlegevakt. Harde ubestridelige fakta. Så får det være til hver og en av oss å definere hva som tjener demokratiet.

Det er nå bestemt at Nesodden kommunes eget kontrollutvalg skal behandle varslersaken på Nesoddtunet. Og selv om det i denne saken også skal gjennomføres en ekstern undersøkelse, som skal komme med støtte og veiledning for ansatte og ledelse, vil det kunne hevdes at kommunen har valgt å granske seg selv. Hva mener du?

 -Jeg foreslo en forvaltningsrevisjon på det første kommunestyremøtet jeg deltok i. Da visste jeg ikke så mye om de forskjellige prosessene som allerede er satt i gang. Nå mener jeg at det mest hensiktsmessige er at de tiltakene man har bestemt seg for å gjennomføre blir gjort først, i stedet for å sette i gang en ny prosess. Jeg tror alle er enige om at varsling er viktig og skal være trygt. Det er en av forutsetningene for at ting skal bli bedre.

Kan du velge ut /konkretisere den viktigste saken du ønsker å få gjennomført i løpet av neste 4-årsperiode?

 -Jeg ønsker å bidra til å gjøre Nesodden til den første kommunen i Norge som etterligner et fantastisk prosjekt i en liten engelsk by som heter Frome, sier Eivind, som er ivrig nå.- De har klart å koble primærhelsetjenesten og frivilligheten på nye måter, og på den måten skapt et mer hjertevarmt samfunn med mindre ensomhet og utenforskap, og i tillegg spart helsevesenet for store utgifter. Det er en av grunnene til at jeg har valgt å sitte i Helse- og omsorgsutvalget. 

 MDG går inn for eiendomsskatt? Hvorfor?

 -For det første er det for å sikre bedre skoler, barnehager, sykehjem og hjemmetjenester – tjenester for de gruppene som har de svakeste stemmene i samfunnet. Og det inkluderer selvsagt naturen vår. Disse tjenestene koster penger. Eivind tar seg igjen litt kaffe før han fortsetter med å si: – Motstanderne av eiendomsskatt argumenterer med at en gammel enke, som er minstepensjonist og eier av en verdifull villa, vil være tvunget til å selge villaen sin. Men MDGs poeng er at hun ikke skal behøve å betale noe som helst. Eiendomsskatten kan gjøres om til en heftelse ved boligen slik at kommunen får pengene sine gjennom arveoppgjøret. Om vi har slike ordninger og solide bunnfradrag, er eiendomsskatten også en skatt som reduserer ulikhet.  

 -En skatt som reduserer ulikhet? Intervjueren ber Eivind begrunne den påstanden og svare på hvordan de enkene som ikke er minste-pensjonister, men også har en lav pensjon, skal ivaretas? For ser man på lønnsstatistikken når det gjelder forskjellene på kvinne- og mannslønninger så er kvinners lønninger lavere enn menns. Noe som får klare utslag i den pensjonen disse enkene har opparbeidet seg. 

Ja, eiendomsskatt er en av de mest utjevnende skattene vi har, for i gjennomsnitt er det folk med høy inntekt som eier dyre boliger. Jeg ser for meg at muligheten for at kommunen tar heftelse i bolig bør gjelde alle med lav inntekt, ikke bare minstepensjonister. Det kan jo typisk gjelde en som er blitt alene om en villa etter samlivsbrudd, men som ikke vil rive barna bort fra oppvekstmiljøet. Akkurat hvordan dette skulle innrettes vet jeg ikke, så et første steg er å få flertall i kommunestyret for å utrede det. Jeg tror det kan snu ganske manges frykt for eiendomsskatt.

Eivind avslutter svaret sitt med å si at innføring av eiendomsskatt også gjør det litt mindre attraktivt å bygge boliger på Nesodden. Noe MDG vil

Ditt forhold til religion.

-Jeg meldte meg ut av statskirken da jeg var 15 år, og kona mi er muslimsk oppdratt. Jeg er derfor veldig på vakt mot religion i den grad det skaper skiller. Men jeg er overbevist om at vi som samfunn trenger religion. Vi trenger noe utenom oss selv, trenger noe som er hellig, noe som ikke kan kjøpes for penger, noe som klarer å forene oss. Som får oss til å huske de store spørsmålene. For å sette det på spissen mener jeg vi trenger religion, men ikke religionene. Hvordan vi skal komme dit, har jeg dog ikke svaret på!

Da går vi over til kosespørsmålene.  – Når du skal slappe av, hva gjør du da? 

– Da er jeg sammen med barna. Leker i snøen, går på ski og padler kajakk.

-Hobbyer?

-Politikk er hobbyen min.

Har du noen forslag på bok, film, musikk og teater du vil anbefale for Nesoddpostens lesere?

– En av de største ulempene ved å være i kommunepolitikken er at jeg får lest så lite skjønnlitteratur, sier Eivind. – Om jeg får nevne en nyere bok jeg vil anbefale er det Jonathan Franzens bok «Frihet». Han skriver gripende fortellinger med dype personportretter, selv om undertonen er ganske pessimistisk. Det går fint, for jeg er en ukuelig optimist.

Så elsker jeg spionserier som Fauda og Le Bureau for å koble av. Og er veldig glad i elektronisk musikk. Jeg har vært amatørskuespiller, men har ikke tid til teater nå. Noe som får intervjueren til si at… å være med i kommunestyre er vel en måte å delta på en form for teaterscene. 

-Intervjueren spør så Eivind om hva som betyr mest for ham og om han tror på True love?

-Uten å nøle svarer han: – Jeg tror på en kjærlighet som varer livet ut .- Kona og barna mine er de som betyr mest for meg. 

 Så er intervjuet over, og Eivind takker for seg og haster med lange steg avsted for å hente barn i barnehagen.

Hvilket inntrykk sitter så intervjueren igjen med etter å ha møtt Nesoddens nye varaordfører?

Eivind oppleves som en idealistisk person som vet i hvilken retning han vil ha politikken. Og har en god form, noe det er viktig å ha som varaordfører. Så da er det bare å ønske han lykke til, håpe at han ikke blir utbrent og mister gløden, men blir til glede for oss nesoddinger.

Eivind har også skrevet debattboken: Gull eller grønne skoger. Politikk for det gode liv. Res Publica 2016

Gunhild GjevjonGunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: