Du er her
Hjem > Aktuelt > Hva går skattepengene dine til? Nesodden har et stort budsjett og store lån

Hva går skattepengene dine til? Nesodden har et stort budsjett og store lån

Kommunebudsjettet er det viktigste verktøyet for mye av det som skjer på Nesodden. Er det bevilget nok penger, kan det utrettes rene undere. Men ofte mangler det penger, for de fleste klager over sparekniven og at de ikke får gjort alt som er nødvendig. I år har kommunen et budsjett på over 1,5 milliarder kroner. Pengene går til fem områder: skoler og barnehager, helse og omsorg, kultur og idrett, plan, teknikk og miljø, og styring og administrasjon. Nesten 1 600 ansatte står på for å gi de snart 20 000 innbyggerne et godt tjenestetilbud.

Store kommune gir store inntekter
Nesodden kommune har blitt en stor kommune. Det bodde 19 559 innbyggere i kommunen 1. juli 2019. Derfor har kommuneøkonomien vokst seg stor, man forventer at driftsinntektene i 2020 skal bli på nesten 1 425 millioner. Det er nesten 1,5 milliarder kroner. Mye penger.

Noen av pengene kommer fra kommuneskatten, mye kommer fra statlige overføringer, der noen er frie, andre overføringer er øremerket, og må brukes til spesielle tiltak.

Men utgiftene er nesten like store
For å kunne levere alle de tjenestene som vi innbyggere ønsker oss, beregner kommunen å bruke 1 380 millioner kroner i løpet av inneværende år.

Det betyr at kommunen i snitt kommer til å bruke 70 565 kroner på hver eneste av oss, – store som små. En familie på fire personer, to voksne og to små, vil altså «koste» kommunen over 280 000 kroner. Men det tallet er uinteressant, for det er svært store variasjoner på de ulike kostnadstypene kommunen har. Barn i skole og eldre på sykehjemmet koster mye mer enn mor og far som tjener penger i gode jobber, – de betaler jo skatt.

Et nøkternt budsjett skal gi et overskudd på 25 millioner. Det er egentlig nesten småpenger.

Bare et lite overskudd
I år håper kommunen å få et overskudd på 25 millioner, det er et resultat på 1,8 % i forhold til driftsinntektene. Det kan høres mye ut, 25 millioner, men det er ikke så mye når tallene er så store. Vi kan illustrere det slik: Hvis du har en årsinntekt på 500 000 vil du sitte igjen med 9 000 kroner ved årets slutt. Da har du sannsynligvis vært heldig og har unngått både kjøp av ny vaskemaskin og store utgifter til bilverkstedet.

Se alle hovedtallene i budsjettet.

Mange ansatte og mye deltid
I år vil det være nesten 1 570 personer ansatt i kommunale stillinger. Halvparten av dem jobber deltid. Til sammen utføres det 1 180 årsverk. Det er 90 ledere i kommunen, de aller fleste er kvinner, det er bare 21 menn i lederstaben.

Litt mindre inntekter, men tjenestene opprettholdes
Det er rådmannen, som nå har fått den kjønnsnøytrale tittelen kommunedirektør, som lager budsjettforslaget til politikerne. Wenche Folberg skriver i sin oppsummering at hun tror Nesodden vil vokse med 235 innbyggere i år. Derfor vil inntektene øke noe, men ikke nok til å dekke den veksten prisene og lønningene vil få. Det betyr at kommunen vil få litt mindre penger å rutte med. Allikevel skriver hun:

Tjenestene til befolkningen skal ikke kuttes, men opprettholdes eller styrkes.

Vi får se hvordan det går. Vi håper i alle fall at ikke tjenesteområdene går i pluss. Kommunene oppsto for å kunne gi innbyggerne et rasjonelt og godt tjenestetilbud. Derfor er det meningsløst hvis kommunen skal gå med overskudd på de ytelsene innbyggerne får for sine skattepenger.

Tjenester må omstilles
Kommunedirektøren skriver at kommunen må arbeide med «omstilling av tjenestene». Det er et uttrykk som kan være skummelt. Hva betyr det? Det vil bare tiden kunne vise. Og kommunedirektøren skriver om det som alle politikere og embetsmenn er opptatt av:

Digitalisering og endringskompetanse

Det betyr: Mer og mer må legges over på data, og programmene må fylles med smart programvare og algoritmer. Oppgavene skal automatiseres i større og større grad. Dessuten må de ansatte være klar til å lære nye ting og omskolere seg. For mange stillinger vil endre seg på kort tid, mener Folberg.

Roboter har mange spennende muligheter, men kan ikke erstatte menneskelige hender.

Automater og roboter
Er du usikker på hva dette egentlig betyr? Her har du et eksempel: Flere bedrifter i Norge arbeider med at automater og roboter skal kunne settes inn for å hjelpe syke, gamle og uføre. Det vil kunne medføre at folk som arbeider med pleie og omsorg kan bruke mindre tid på klienter og pasienter. Da må de omskolere seg for å kunne gjøre andre oppgaver.

Det moderne ordspråket er: Maskiner kan være kostbare å kjøpe, men de vil alltid være billigere i bruk enn menneskelig arbeidskraft. Dessuten gjør robotene ofte mindre feil enn oss mennesker.

Ønsker vi å fortsette slik vi har det i dag eller ser vi behov for å sette en ny kurs? Det er det viktige spørsmålet.

Men vi tror ikke automater og roboter kan erstatte menneskelig omsorg, – «varme hender». Vi tror heller ikke at algoritmene vil kunne erstatte god, menneskelig vurdering.

Flere eldre, bedre hjemmetjenester, omsorgsbolig og legevakt
– De eldste aldersgruppene vokser, skriver kommunedirektøren. Derfor må bruken av midler vris over til de eldste aldersgruppene. Og budsjettet for tjenester innen helse og omsorg øker med netto 16,9 millioner. Det er først og fremst hjemmetjenestene som skal styrkes.

– I løpet av to år får Nesodden 90 flere omsorgsboliger. Videre skal lokal legevakt og et kommunalt tilbud for akutte behov, KAD, være klart til 1. januar 2021.

Dette vil koste penger, men tjenestetilbudet til oss på Nesodden vil bli bedre.

Skoler
Det er ni grunnskoler på Nesodden, seks barneskoler og tre ungdomsskoler. Rudolf Steinerskolen er den eneste private skolen på Nesodden. Totalt går det 2 668 elever i grunnskolen.

Arbeidet med nye læreplaner blir et sentralt område kommende skoleår. Det skal prioriteres tre tverrfaglige temaer:

  • demokrati og medborgerskap
  • bærekraftig utvikling
  • folkehelse og livsmestring

Lærernormen ble innført høsten 2018. Det vil gi økt lærertetthet på samtlige skoler i kommunen. Det skal også arbeides for tettere oppfølging av den enkelte elev faglig og sosialt.

Interessant innbyggerforslag
Skolen på Nesodden har vært utsatt for jevnlige kutt I budsjettene sine i mange år. I årets budsjett står det omtalt et innbyggerforslag om at Nesodden bør bruke kr 200 000 per elev i 2020. I 2018 brukte kommunen 110 050 kr. pr elev til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss. Landsgjennomsnittet var 121 243 kroner per elev. Innbyggerforslaget vil derfor medføre en voldsom økning til skolesektoren. Det lar seg selvsagt ikke gjennomføre på ett år. Som kommunaldirektøren skriver:

Selv om kommunen skulle legge ned alle sykehjemsplasser og sluttet med alle hjemmebaserte tjenester, vil man fortsatt ikke ha dekket inn hele utgiftsøkningen på 215,3 millioner som innbyggerforslaget ville ha kostet.

Gode skoler koster mye penger. I en god skole stråler elevene av glede, uansett om de har pc eller ikke.

Får skolene mer penger i årene fremover?
Kostnadene til skolene i kommunen blir i alle fall økt i år for å tilfredsstille lærernormen og øremerkede tilskudd. Men mange undersøkelser har vist at Nesodden kommune er blant de dårligste i landet hva angår satsing på skolen. Så hva skjer i årene fremover? Blir bevilgningene til skolene økt slik at ikke Nesodden fortsetter å ligge under landsgjennomsnittet? Er det politisk vilje og evne til det?

Store investeringer
Kommunen hadde 1. januar en samlet lånegjeld på litt over 1,4 milliarder kroner. Men det forhindrer ikke at investeringsbehovene og -takten er stor. Store lån til nye investeringer vil bli den største utfordringen for kommunen framover. Det er også den faktoren som bidrar til at risikoen i budsjettet er stor. Hva vil skje med renten? Det kan du finne detaljerte beregninger om i budsjettet.

Må låne milliarder
I kommunen arbeides det med prosjekter med en kostnadsramme på over 8 milliarder, står det i budsjettet. I løpet av økonomiplanperiodens fire år, – frem til 2024, skal det investeres for brutto 1,6 milliarder kroner inkludert tidligere vedtatte prosjekter. Dette tilsvarer en økt lånebelastning på 1,1 mrd kroner. Det er meget ekspansivt, og vil medføre at en stor del av kommunens inntekter vil gå med til å betale renter og avdrag. Hvis det først investeres i et skolebygg, er renter og avdrag knyttet til låneopptaket bundet for 40 år framover.

Låner til skoler og haller, og litt til sykehjem
I fjor ble det vedtatt en stor skoleutbygging. Den omfatter nybygg av flerbrukshall, svømmehall, ny ungdomsskole, og rehabilitering av Myklerud og Nesoddtangen barneskoler. En ny kulturarena er også på ønskelisten. Låneopptaket vil øke med 518 mill kr som følge av denne investeringen.

Det er lagt inn mye til skole og idrett, og mindre til andre formål som f.eks. sykehjemsutvikling. Tidligere har man beregnet at en sykehjemsutbygging inklusive hotell vil koste 600 mill kroner. Utgifter til en ny kirke vil komme i tillegg.

Klimabudsjettet for å senke utslippene
Nesoddens klimagassutslipp skal reduseres med 65 % innen 2030. Budsjettet og økonomiplanen inneholder derfor et klimabudsjett. Der beskrives det 35 tiltak og den budsjetterte nedgangen i utslippene.

Klimabudsjettet bør være av interesse for alle som er opptatt av miljø- og klimaproblemene våre. Hva kan vi på Nesodden gjøre på de kommende ti årene?

Er det mulig å endre kurs?
Man skal ikke lese mye i budsjettet før man forstår at det er bygget opp en stor kommunal aktivitet med mange virksomheter og et stort antall ansatte. Kommunens innbyggere forventer også at de kan få tjenester på like linje med andre kommuner. Det skal være trygt og godt å bo på Nesodden.

Da kan man ikke kaste seg rundt og gjøre store endringer i budsjettet. Politikerne er bundet opp i tidligere års vedtak, statlige krav og innbyggernes forventninger.

Friheten kan synes å være liten. Derfor er det kraftige støynivået under budsjettbehandlingen underlig. Kommunestyret flytter faktisk bare på noen «småpenger». De evner ikke å snakke om en ny kurs.

Ønsker vi å fortsette slik vi har det i dag eller ser vi behov for å sette en ny kurs? Det er det viktige spørsmålet.

Men hvis vi skal kunne diskutere nye mål og hvilke konsekvenser som inntreffer dersom vi gjør store endringer, må vi kjenne budsjettet og økonomiplanen godt. Det er ikke så lett å lese budsjettet, og det er vanskelig å forstå alt. Men vi anbefaler våre lesere å ta seg litt tid. Les og lær, – det er viktig for å kunne delta i fremtidens avgjørelser.

Budsjettet er nøkkelen til det meste.

Tormod BjørnstadTormod Bjørnstad
Tormod Bjørnstad
Bakgrunn som lærer, forlagsredaktør, daglig leder og konsulent. Opptatt av medvirkning og nye demokratiske modeller i lokalpolitikken. Lang erfaring som amatørmusiker.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: