Du er her
Hjem > Aktuelt > Budsjettmøte med stor ståhei for ingenting. Ordføreren brøt reglementet og fikk flertallet til å stemme i mot sine politiske mål

Budsjettmøte med stor ståhei for ingenting. Ordføreren brøt reglementet og fikk flertallet til å stemme i mot sine politiske mål

Kommunestyrets møte om budsjett og økonomiplan kalles årets viktigste møte, men det ble en rar forestilling. Debatten ble preget av at de fire flertallspartiene hadde avgjort alt på forhånd. De andre partiene kritiserte den udemokratiske prosessen. Men budsjettforslaget fra kommunedirektøren var alle godt fornøyd med, det ble bare flyttet på noen små beløp. Allikevel ble det brukt store ord, og Høyre og Arbeiderpartiet kranglet høylytt. Ordføreren brøt alle regler for hvordan demokratiske avstemninger skal skje og fikk sine samarbeidsvenner til å stemme mot videre prosjektering av gang- og sykkelveier.

Den 11. desember 2019 skulle kommunestyret vedta budsjett og økonomiplan 2020 – 2023. Budsjettarbeidet er en stor oppgave for politikerne, og partiene legger ned mye tid og engasjement i tall og formuleringer. Selv kaller politikerne det for «årets viktigste sak». Har du interesse og tid kan du se møtet på KommuneTV, men det vil ta litt over fire timer.

Ordføreren misbrukte makten sin
Men tempoet ble nok for høyt, ordføreren mistet hodet og presterte et grovt udemokratisk overtramp

Mye arbeid på kort tid
Budsjettet for Nesodden kommune er blitt stort. Totalt omhandler det 1,4 milliarder kroner, – kr 1 400 000 000. Mange penger.

Det er kommunedirektøren, tidligere kalt rådmannen, som utarbeider et budsjettforslag som politikerne skal ta stilling til. Beslutningsprosessen er slik:

  • Rådmannen legger frem sitt forslag for politikerne i slutten av oktober, se KommuneTV.
  • Det ble arrangert en åpen høring for lag og organisasjoner midt i november, se KommuneTV.
  • Partienes gruppeledere møtes til samtale i lukket møte.
  • Partiene har gruppemøter og utarbeider sine egne forslag, eventuelt i samarbeid med andre partier, i løpet av noen få uker.
  • Partiene presenterer sine forslag i Formannskapet, i et budsjettmøte i slutten av november, se KommuneTV.
  • Kommunestyret gjennomfører debatten og fatter vedtak i saken på møte i desember, se KommuneTV.

Det er en tøff oppgave. Årets viktigste arbeid skulle gjøres på 6–7 uker. Det dreier seg om politiske retningsvalg for flere år, kommunens tjenestetilbud, mange virksomheter, 1800 ansatte og store beløp. Denne gangen fikk oppgaven kanskje for kort tid?

I debatten kom det klart frem at «samarbeidskameratene» hadde tatt makten og ville styre uten innblanding fra de andre partiene

Det meste var vedtatt på forhånd
Ikke for det. Rett etter valget ble det inngått en politisk samarbeidsavtale mellom Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de grønne, Sosialistisk venstreparti og Venstre. De fikk da flertallet i Kommunestyret.

Disse «samarbeidskameratene» hadde på forhånd funnet frem til en avtale om budsjettet for 2020 og økonomiplanen for kommende år. Derved var jo «løpet kjørt». Med mindre de andre politikerne kunne peke på åpenlyse feil eller mangler, ville flertallet kunne fatte et endelig vedtak uten hensyn til hva andre måtte tro og mene.

Henning Korsmoe fra Kristelig folkeparti formulerte det slik: «Halvparten av velgerne stemte på partier som ikke har hatt noen innflytelse på flertallets forslag.»

Denne situasjonen preget nok den avsluttende budsjettdebatten på flere måter.

De virkelig store og viktige utfordringene ble knapt berørt

Bitte små endringer
For det ble til tider både en hissig og opphetet diskusjon. Man kunne bli forledet til å tro at det dreiet seg om store beløp og viktige prinsipper. Men egentlig handlet debatten om «knapper og glansbilder».

For politikerne flytter bare på et par millioner kroner av totalen på 1,4 milliarder. Det vil si ca en promille. Og hvis du gidder å se debatten vil du høre at nesten alle i kommunestyret var godt fornøyd med rådmannens forslag.

Så i stor grad er det administrasjonen som styrer kommunen.

Hvorfor så høy temperatur?
Så hvorfor kjeftet de på hverandre? Hva i all verden holdt de på med? Hvorfor ble det brukt så store ord? Ingen av partiene evnet i særlig grad å løfte frem noen politiske skillelinjer, og det var liten diskusjon om nødvendige prioriteringer.

Man kranglet om noen små tiltak som verken var av opphissende karakter eller stor betydning.

Svak debatt uten visjoner og fremsikt
De virkelig store og viktige utfordringene ble knapt berørt. Kanskje var det ikke tid til det? For begrensningene i taletid ødelegger mulighetene for en sammenhengende samtale. Derfor ble det sagt lite om den videre utviklingen av helse- og omsorgssektoren, bemanningen på Nesoddtunet, hvordan utbyggingstakten for boliger skal kunne reduseres og hvordan man skal komme i gang med sosial boligbygging. Miljø- og klimaproblemene fikk kanskje de beste innleggene, men selv de diskusjonene ble hengende i luften.

Debattantene brukte sin tilmålte tid på presentere partienes forslag og kanskje rakke litt ned på andre. Av og til lød debatten som et rent valgmøte. Men hvem snakket de til? Det var ikke mange velgere som hørte på, og debatten var jo formålsløs siden alle beslutninger var fattet på forhånd.

Politikerne snakket ikke til, men forbi hverandre.

Erik Adland, H, kjeftet på Truls Wikholm og ville ikke kalle ham ordfører.

Manglende samarbeid
I debatten kom det klart frem at «samarbeidskameratene» hadde tatt makten og ville styre uten innblanding fra de andre partiene. Det ble sagt at det aldri hadde vært en så dårlig budsjettprosess, – helt lukket, ingen møter, ingen invitasjon til samarbeid, ingen kommunikasjon eller debatt. En ukultur, ble det påstått.

Erik Adland, H, pekte også på den korte tiden man hadde hatt i år. Det ble bare holdt ett budsjettmøte i formannskapet og ett i kommunestyret. Tidligere år hadde man hatt to møter begge steder, det ga mye større rom for debatt og samarbeid, mente han.

Men man trenger jo ingen diskusjoner når avgjørelsene er tatt på bakrommet.

Wikholm og Adland kranglet
I foregående perioder har Høyre og Arbeiderpartiet samarbeidet og stått skulder ved skulder om nesten alle saker. Men før årets valg inntraff skilsmissen, og i budsjettdebatten ble det klart at vennskapet var svært tynnslitt. Truls Wikholm, Ap, og Erik Adland, H, gikk nesten i strupen på hverandre.

– Jeg er såret over ordførerens ordvalg når han betegner budsjettet sitt som «sexy» og at han kaller vårt forslag for uansvarlig, sa Adland indignert.

– Høyres budsjettforslag er talltriksing, det er uredelig og dobbelt uansvarlig, svarte Wikholm. – Et slikt budsjett kan «banke» hele kommuneøkonomien. Man vil bruke penger vi ikke har og er på full fart mot ROBEK-listen (ROBEK-listen er en liste over kommuner som er i økonomisk ubalanse og som blir underlagt statlig kontroll, red.anm.).

Komisk ble det når Adland flere ganger åpnet sine innlegg med å henvende seg til «kommunestyret» eller brukte betegnelsen «ordstyrer». Til slutt måtte Wikholm korrigere ham ved å si at kommunestyret har en ordfører. Adland avsluttet med å gi Wikholm opplæring i hvordan god møteledelse skal være.

Det er trist å oppleve at politikerne samarbeider så dårlig og at møtekulturen er så svak i kommunens viktigste styre.

Mange verbalforslag
Partiene kunne legge frem forslag til endringer i de mange tallkolonnene budsjettet består av. Men det er også vanlig å fremme såkalte verbalforslag. Det er ikke muntlige, men skriftlige forslag hvor det ikke fremmes konkrete økonomiske alternativer til de enkelte budsjettpostene. Disse forslagene er egentlig viljeserklæringer som ikke behøves å tas inn i det helhetlige forslaget. Men de kan likevel stemmes over.

Og det ble fremmet mange forslag. AP, MdG, SV og Venstre hadde samlet seg om 24 verbalforslag, H la frem 8, R 19, Frp 10, Sp 1 og Krf 5, til sammen nesten 70 forslag. Forslagene ble presentert i løpet av debatten, men det var liten diskusjon om dem.

Under behandlingen av verbalforslagene satte ordføreren opp et høyt tempo, og da oppsto det flere problemer. Noen politikere hadde ikke klart å finne forslagene i den portalen der forslag skal fremmes på nettet. Derved visste de ikke hva de stemte over. Men stort sett stemte alle bare på sine egne forslag, derfor ble nesten ingen av dem vedtatt, bortsett fra fellesforslaget fra flertallskameratene.

Ordfører Truls Wikholm brøt alle regler når avstemningen ikke gikk som han ville.

Ordføreren misbrukte makten sin
Men tempoet ble nok for høyt, ordføreren mistet hodet og presterte et grovt udemokratisk overtramp. Denne episoden viser tydelig hva som kan skje når makten er samlet et sted.

Under behandlingen av verbalforslagene fra Rødt, kom man til nummer 18:

Fortsatt prosjektering av gang- og sykkelveier. Etter at Kirkeveien er prosjektert forsetter kommunal prosjektering av Fylkesveier uten gang- og sykkelvei og kommunale veier. Strekningen Fjellstrand-Spro prioriteres.

– De som ønsker å støtte det, viser det med stemmetegn, og det stemmes, sa ordføreren. – det (forslaget) har fått … eeh, eeh, eeh, … Skal vi se … Jeg må bare be om et gruppemøte, jeg. Vi tar fem minutter for å ta gruppemøte, avsluttet han og klubbet.

Dette er et brudd på alle regler for avstemninger eller voteringer. I Reglementet for Nesodden kommunestyre, formannskap og faste utvalg står det:

§18. Saken tas opp til avstemming
Ordfører/møteleder spør om noen har forslag som ønskes fremsatt før strek settes. Når ordskiftet er ferdig, sier ordføreren at saken tas opp til avstemming.
Medlemmene kan ikke forlate salen før avstemmingen er ferdig og plikter å stemme.

Men ordføreren avbryter altså avstemningen og ber medlemmene forlate salen.

Det som har skjedd er visstnok at en representant for Venstre har stemt for forslaget. Derved ble det egentlig vedtatt med 16 mot 15 stemmer. Det ble for mye for ordføreren.

Samarbeidskameratene hadde jo på forhånd avtalt at dette forslaget ikke skulle vedtas. Derfor avbrøt han avstemningen.

Noen minutter senere settes møtet igjen. Denne starten er dessverre ikke med på videoopptaket, men det høres ut som et annet verbalforslag blir tatt opp til ny votering. Det er også merkelig, og sannsynligvis et brudd på reglene hvis ikke avstemningen er foretatt som en prøveavstemning.

Så tas verbalforslag 18 fra Rødt opp igjen: – Så er vi der vi slapp, sier ordføreren. Det stemmes. Og denne gangen blir det «riktig» for ordføreren. Forslaget får 15 stemmer og blir forkastet. Nå er ordføreren fornøyd.

Samarbeidsavtalen er viktigere enn valgprogrammet
Det er underlig det som skjedde. Ordførerens maktmisbruk er en ting, men det politiske valget er nærmest uforståelig. Gang-, sykkelveier og fortau har vært viktige mål for mange partier i lang tid. Ved valget i september 2019 var det bare Venstre som ikke nevnte det temaet i sitt valgprogram. Men i programmene til de tre andre partiene står det:

  • Arbeiderpartiet vil: bidra til at vi får sammenhengende sykkelveier i alle deler av kommunen.
  • MdG vil:
    • Utbygge sammenhengende gang- og sykkelvei langs fylkesveiene gjennom hele Nesodden
    • Utrede en toveis gang- og sykkelvei i nåværende trasé for fylkesvei 156 gjennom Rundvollbakkene når fylkesveien legges i tunnel
  • Sv vil: Gå inn for sammenhengende gang- og sykkelveier langs fylkesveiene i hele Nesodden

Men dette valgflesket fikk gyldighet i bare fem måneder. Under budsjettforhandlingen stemte maktalliansen et aktuelt forslag «nord og ned».

Forstå det den som kan.

Budsjettmøtet viste at det er store svakheter i lokalpolitikken og demokratiet på Nesodden.

 

Tormod Bjørnstad
Tormod Bjørnstad
Bakgrunn som lærer, forlagsredaktør, daglig leder og konsulent. Opptatt av medvirkning og nye demokratiske modeller i lokalpolitikken. Lang erfaring som amatørmusiker.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: