Du er her
Hjem > Aktuelt > Intervju med kommunestyremedlem Marie Lund Alveberg (SV). Nestleder i skole- og oppvekstutvalget

Intervju med kommunestyremedlem Marie Lund Alveberg (SV). Nestleder i skole- og oppvekstutvalget

Det er med spenning jeg venter på Marie. En av de nye, meget velutdannede kommunestyre-representantene. Og der kommer hun, tydelig litt usikker på hvilket hus hun skal inn i, men så ser hun meg. Vi går inn og forbi biblioteket til intervjueren, som da erfarer at vi deler interessen for bøker. Og registrerer at Marie er lett å begeistre og har en god utstråling. Kaffen er varm, litt smågodt er satt frem og intervjuet kan begynne.

-Jeg er 37 år, og vi flyttet fra Groruddalen til Nesodden i 2011, sier Marie. Og forteller at rekke-husene på Nesodden den gang var billigere enn i Oslo.

På spørsmål om hvorfor hun har valgt å bli lærer, om utdannelse og arbeidslivserfaring, er svarene imponerende. Hør bare her:

– Jeg visste ganske tidlig at jeg ville bli lærer. Så gleden som småsøsknene mine hadde av å lære. Det var stort. Og så var både mamma og mormor lærere. De var begge gode rollemodeller. I tillegg kom, at jeg likte skolen veldig godt. Mestret utfordringene der i motsetning til andre utfordringer i livet. Vokste opp i Groruddalen  og overgangen fra Haugerud ungdomsskole i Groruddalen til Oslo Katedralskole var stor.

Etter videregående skole var jeg lærervikar i 2 år, på Rommen skole, innerst i Groruddalen. Det var formende år som gjorde meg enda mer sikker på at det var lærer jeg ville bli. Jeg tok først lærerutdannelse på Blindern fra 2003 – 2007, men så ble interessen for historie så stor at jeg hoppet over fra Lektor- og adjunktprogrammet til Humanistisk fakultet. Der tok det meg 2 år å få mastergrad i historie. Jeg hadde da historie, religion, pedagogikk og begynte så på norsk som jeg fullførte senere.

Ved siden av studiene fikk jeg også barn. Hadde i den tiden også diverse jobber, blant annet som miljøarbeider for psykisk utviklingshemmede, var omviser på Norsk Folkemuseum, lærervikar, redaksjonsmedarbeider i et studenttidsskrift, aktiv i studentpolitikken i SU mm. Jeg måtte jo ha inntekt for å overleve.

De siste 10. årene har jeg jobbet på flere videregående skoler i Oslo og Akershus, og har nå landet på Ås videregående skole. Er der på tredje året og trives meget godt. Jeg har stor glede av å undervise i historie, norsk og religion og etikk. Møtet med nysjerrige, modige, reflektere elever hver dag gir meg framtidstro.

Og når startet ditt politiske engasjement?

-Det startet tidlig. Helt fra ungdomstiden har jeg vært opptatt av rettferdighetsproblematikk. Erfaringene fra oppveksten i Groruddalen har vært viktig for det engasjementet. Og jeg registrerer at det de siste årene har vokst frem en frykt for de utfordringene demokratiet nå møter. Jeg er engstelig for at frykten for frykten kan føre til manglende tillit til, og tro på, demokratiet. Det finnes for mye polemisk og populistisk retorikk og følelsespolitikk. Det verden trenger i dag, er ikke mer nasjonalisme, ikke mer frykt og isolasjonisme, men solidaritet og overnasjonalt samarbeid.

SV har den beste kvinnerepresentasjonen av partiene på Nesodden. Fire av de øverste kandidatene er kvinner. Hva er basisen i ditt kvinnepolitiske engasjement. Vi du kalle deg selv feminist? Hvilke tanker gjør du deg om et kvinnepolitisk samarbeid på tvers av partier? (Etter at abort nå er blitt tillatt i Irland, oppsummerte en irsk aktivist at en ny generasjon av feminister har lært at de kan endre Irland.)

– Jeg vil med stolthet definere meg som feminist. I boka «F-ordet. 155 grunner til å være feminist» finnes en av de fineste definisjonen av ordet, synes jeg: «Å være jente kan av og til føles litt ut som å gå rundt i for trange sko. Å være feminist er å forstå at det ikke er føttene som er for store, men skoene som er for små.» I historiefaget kommer nå, mer og mer, kvinners rolle i historien inn. Deres rolle og innsats under f.eks. første og annen verdenskrig studeres i lys av nye perspektiver på gamle og nye kilder. Jeg er tilhenger av å jobbe tverrpolitisk med spørsmål som vedrører kvinnespørsmål. De angår oss alle.

Ditt syn på den endring i abortloven som er foretatt av statsminister Erna Solberg (H), V, Fr.p. og Kr.f.?

– Jeg ser på det som her skjedde som en innskrenkning av kvinners frihet og rettigheter. I mitt hode dreier dette seg om grunnleggende rettigheter i demokratiet. Og det er verdier som nå utfordres i partier som identifiserer seg i Tan-aksen. https://sv.wikipedia.org/wiki/GAL%E2%80%93TAN. Partier i Tan-aksen flytter velgere ved å rette  fokus på varierende grader av tradisjonelle, autoritære, og nasjonalistisk verdier. Svaret er ofte den sterke kvinnen/mannen. Marie er engasjert nå. – Men historien kan instruere oss, sier hun, – lære oss å se tilbake – for å påvirke fremtiden. Troen på den autoritære mann, har i historisk tid ikke fungert, og avslutter svaret sitt med å si at det politiske spillet som nå foregår er skremmende.

Du har sagt at dine hjertesaker er skole og oppvekst. Du har også sagt at du vil jobbe for innbyggerne, for at folk blir hørt i lokaldemokratiet og for å få til et godt samarbeidsklima. At dette er viktig for at Nesodden skal få mest ut av lokaldemokratiet. Hvilke tanker, ideer/tiltak ser du for deg for at du og ditt parti kan lykkes med disse målene?

-Marie setter seg godt tilbake i stolen før hun svarer: -Demokrati og utjevning henger sammen med tilgang til god utdannelse for alle. Det forebyggende, dannende arbeidet starter i barnehage og skole. Og skal vi lykkes med å utvikle et demokratisk og utjevnende samfunn trenger vi et trygt omsorgssamfunn. Men på Nesodden er det for lite penger til skole og oppvekst. Nesodden SV ønsker derfor innføring av eiendomsskatt med høyt bunnfradrag for å få flere sårt trengte ressurser til hele oppvekst- og skolesektoren på halvøya vår.

Nå er det journalistens tur til å sette seg godt bakover i stolen. – Men SV stemte for å heve ordførerlønnen til nærmere 1 million (Opp drøyt 100 000). Varaordførerjobben med kr. 375 000 (Opp ca. 200 000). Og at øvrige godtgjørelser justeres etter ordførerlønn. (Bare Rødt og KrF stemte imot det forslaget.) Det er penger som kunne blitt brukt til gode og nødvendige tiltak i oppvekstsektoren,

-Det gjelder for ordfører og varaordførerlønnen, sier Marie. – De fleste av oss andre, som sitter i kommunestyret, jobber i 100% stillinger for å tjene til livets opphold, og bruker fritiden vår på lokalpolitikken. Det er viktig for lokaldemokratiet at befolkningen også bidrar til å framsnakke og støtte opp om de folkevalgte.

-Det er et frivillig valg å bli politiker, sier intervjueren. -Før valget i 2011, fungerte den tidligere ordningen slik at ordførerens lønn kun skulle være 2.7 ganger kommunal minstelønn. En kobling til kommunal minstelønn som innebar at ordføreren ikke fikk høyere lønn uten at kommunens lavest lønnede også fikk mer. I denne ordning lå en solidaritet med de som tjener minst, ikke med de som tjener mest. Og så må det må være tillatt for f.eks. pressen å kritisere de folkevalgte når vi finner at de avgjørelsene som fattes er uheldige, og enkelte ganger til og med sterkt kritikkverdige.

-Selvfølgelig, men jeg mener det er stor forskjell på kritikk, og reaksjoner som er basert på kritisk tenking, og den politikerkritikk og polemikk som fører til mer frykt og usikkerhet. Jeg tror det er viktig å møte folk ansikt til ansikt, viktig å bygge nærhetsrelasjoner og møteplasser. Gi handlings-rom, styrke og håp.

Intervjueren og Marie er enige i det. Tar oss en slurk kaffe og er skjønt enige om at det å være uenige er helt greit, samtidig som intervjueren tenker at SV her har funnet seg både en kunnskapsrik og utradisjonell skolepolitiker. Noe hennes støtte til Høyres Tage Slind Jensens forslag om en helsestasjon for gutter, viser. Se intervju i Amta den 22.01.2020.

Vi går da over til hvilke tanker Marie har gjort seg når det gjelder betydningen av religionens- og etikkens plass i politikken?

-I tråd med at religionen i våre vestlige, demokratiske og sekulariserte samfunn faller ut, mener jeg at den kristne kulturarven har hatt et viktig bidrag, sier Marie.- Religion kan være grunnmuren i en etisk bevissthet /tankegang, som former positive menneskesyn. Noe jeg nå er bekymret for glipper. Det er viktig med motverdier til den tidligere nevnte fryktverden /kulturen.

Og ditt forhold til den norske kirke/til kristendommen?

-Som barn hadde jeg nok en personlig tro. Jeg har fortsatt stor respekt for de som tror. Fordi jeg mener det er viktig for mennesker å ha noe å tro på.

I «Økonomisk sosialhjelp og sosial boligplan for Nesodden kommune» står følgende setning: «Brukere som er i full jobb samtidig som de blir avhengige av økonomisk sosialhjelp, blir anmodet om å flytte til kommuner med rimeligere boutgifter, slik at de har mulighet til å bli økonomisk selvhjulpne.» Vil SV fortsatt jobbe for at den setningen blir fjernet fra «Økonomisk sosialhjelp og sosial boligplan»

-Ja, selvfølgelig.

Hvordan ser du for deg Nesodden når denne 4-års perioden i kommunestyret er over? Utfordringene står i kø: Tenker her bl. annet på skolestrukturen, utviklingen av Tangenområdet / Tangenbrygga / Nesoddtangen gård  og Fagerstrand området. Rusproblematikken blant unge på Nesodden. Bygging av nytt sykehjem på Fagerstrand. Boligsosialplan. Mangelen på sykehjemsplasser og sist, men ikke minst, varslersaken på Nesoddtunet.

-Det er med skrekkblandet fryd jeg ser på utfordringene. Jeg håper at Nesoddens befolkning vil oppleve eierskap til de beslutninger som blir tatt. At partiprogram og beslutninger samsvarer. Ønsker at vi klarer å uttrykke gode politiske kompromisser og prosjekter.

-Da går vi over til kosespørsmålene , sier intervjueren: Hvilke bok, film, teater og musikkopplevelser vil du anbefale for Nesoddpostens lesere?

-Først og fremst vil jeg anbefale Astrid Lindgrens biografi: Denne dag, Et liv. Lindgren ser ut til å ha vært et av disse unike menneskene med ukrenkelig integritet, som klarte å gripe tak i sin egen og livets sårbarheter, anerkjenne den, og handle deretter. Hun er et stort forbilde. En annen bok som også har påvirket meg mye er oppvekstskildringen: Noe tapt og noe vunnet av Tara Westover. Boka kan forstås som et manifest mot ignoranse og for utdannelse. Den er ikke bare beretningen om en fantastisk dannelsesreise. Westovers selvbiografi er brolagt med forfatterens tro på mennesket kraft til å bryte løs fra undertrykkende strukturer i eget liv gjennom utdannelse. Jeg vil også varmt anbefale for Nesoddens familier Ruth Lillegravens diktsamling «Eg er eg er eg er», den har vi hatt mye glede av:  https://www.goodreads.com/review/show/1882856608?book_show_action=false&from_review_page=1

-Når det gjelder teateropplevelser har jeg mange gode minner fra Det Norske Teater i Oslo. Åtte timers teateret: Natt i verda, med Sven Tindberg, som tok for seg sivile menneskers opplevelserav andre verdenskrig var en stor opplevelse. Likeså DNT-oppsetningen av Jon Fosses verk Triologien, det fineste teaterstykket jeg så i 2019. Min musiker er Anne Grete Prøys. Hennes musikk og tekster preges av mot og grunnleggende gode verdier.

Hva setter du mest pris på ved Nesodden?

-Naturen. Og som tidligere nevnt, mangfoldet i befolkningen, og det spennende kulturfeltet.

Hobbyer?

-Lokalpolitikken er min hovedhobby, som tar mye tid. Så kommer som en god nr. to, natur og kultur. Og så klarer jeg meg ikke uten bøker.

Tror du på TRUE LOVE?

-Ja, det gjør jeg. Jeg møtte mannen i mitt liv etter videregående. Han er grunnpilaren i mitt liv.

En vakrere slutt på et intervju kan man vel knappest  tenke seg. Og intervjuer gleder seg over at det blant våre folkevalgte i kommunestyret har blitt valgt inn en kunnskapsrik historiker med en god form og et åpent sinn.

Hva er det som utgjør identiteten til et menneske, til et folk? Først og fremst minnet om det som en gang var.

Gunhild GjevjonGunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: