Du er her
Hjem > Aktuelt > Jubelbrus for badehus

Jubelbrus for badehus

Fredag 31. januar 2020 opphevet Fylkesmannen i Oslo og Akershus Nesodden kommunes vedtak om avslag på en søknad om dispensasjon for deling av en grunneiendom. Som indirekte part i saken, må jeg si at det har vært et langt og stressende løp, som ikke alle orker å begi seg ut på. Og som hadde vært helt umulig å få gjennomført uten ekstern hjelp. Bare det er seg selv er tankevekkende.

Saken dreier seg om et badehus som ligger på en teig med eget gårds- og bruksnummer. Teigen ligger i tilknytning til hovedhuset. Tiltakshaver ønsket å få skilt ut badehus fra teigen med et nytt gårds- og bruksnummer, med mulighet for et fremtidig salg.

Den lange og uforståelige saksbehandlingen
Det hele startet 28. august 2018. Da badehuset ligger innenfor et LNF-område og innenfor 100 –meterssonen måtte det søkes om to dispensasjoner, og det måtte innhentes uttalelser både fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Ingen av dem hadde noe spesielt å bemerke. Men det hadde Nesodden kommune. De skulle diskutere faren for økt privatisering og allmennhetens tilgang til strandsonen, og da se om fordelene ved å gi dispensasjon var klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Og for den diskusjon det ble. Siden kommunen i utgangspunktet allerede hadde bestemt seg i saken, var det om å gjøre å finne flest mulig ulemper. Siden de ikke fant noen helt konkrete ulemper, så ble det konstruert en mengde antagelser om hva som kunne skje i fremtiden. Fordeler fant de ikke. Søknaden ble ikke godkjent, og det var klart for klagerunden. Først ble det klaget på for lang saksbehandlingstid. Dette førte til at saksbehanlingsgebyret på kr 33. 572,- ble redusert med 75 %. En liten seier på veien. Så ble det i februar 2019 sendt en klage på vedtaket, som først kommunen behandlet i august. En klage behandles av nye personer og på et høyere trinn i administrasjonen, men det hjalp ikke. Klagen ble ikke tatt til følge, da de ikke kunne se at den tilførte nye momenter som tilsa en endret holdning til saken. Dermed havnet saken i Plan- og teknikkutvalget, nå Plan- og byggesaksutvalget.

En skremmende utvalgsbehandling
Saken kom opp i Plan- og teknikkutvalget 3. september. Det var det siste møtet for utvalget før kommunevalget. En annen badehussak tok forholdsvis lang tid, så skjemaet ble nok litt sprengt med tanke på den etterfølgende middagen. Derfor var delingssaken over på cirka fire minutter. Etter å ha sett møtet på kommune-TV, ble jeg mildt sagt overrasket over de partipolitiske argumentene som ble benyttet, før de enstemmig avslår klagen. Det virket på meg som de fleste ikke hadde satt seg ordenlig inn i den virkelige situasjonen, for det var fravær av en diskusjon:

  • om allmennhetens bruk og tilgang til strandsonen ville forringes og
  • om en fradeling ville medføre økt privatisering i området.

En honnør til Arbeiderpartiets representant som innledet diskusjonen med å si at vurderingene i saksbehandlingen var litt udokumentert, og at det ikke ville få noen virkning ved at det skjedde en endring. Alle de andre partiene var mer opptatt av økt bilbruk, parkeringsproblemer, dårlig adkomst til badehuset og at en eventuell ny eier kunne bo langt fra badehuset. Så da var Fylkesmannen neste instans å håpe på.

Heia Fylkesmannen
Håpet ved å sende klagen til neste instans var at Fylkesmannen ville gjennomskue den argumentasjonen som var brukt under hele saksbehandlingen. Men så kom løsningen overraskende på en helt annen måte. Overraskende for tiltakshaver og ikke minst for Nesodden kommune.

Det er Fylkesmannens vurdering at fradelingen kan være omfattet av den ulovfestede læren om fradeling til uendret bruk. Hvis læren om fradeling til uendret bruk kommer til anvendelse så slipper man å søke om dispensasjon fra arealformålet i plan og/eller fra byggeforbudet for selve fradelingen”.

Før Fylkesmannen kunne ta endelig stilling til fradelingen, ønsket de svar på om bruken av badehuset var lovlig etablert før reguleringen, om bruken hadde vært lik og sammenhengende og til slutt hvilken tilstand badehuset var i. Og her hadde tiltakshaver plutselig fått et klart overtak. Kommunen gå seg likevel ikke helt, da de hadde funnet frem til at dette kunne tolkes til å gjelde om eiendommen kun var bebygd med bolig eller fritidsbolig. Men Fylkesmannen viste så til en dom i Borgarting lagmannsrett, som omhandlet en sjøbod, og avvist kommunens tolkning.

Så da er vi tilbake der vi startet. Fredag 31. januar i år opphevet Fylkesmannen i Oslo og Viken kommunens vedtak av 04.02.2019. Klaget var ført frem. Kommunen måtte behandle saken på nytt. Kommunen har nå gitt sin tillatelse til fradeling. Dette betyr også at tiltakshaver har krav på å få dekket alle sakskostnader som klageprosessen har medført. Men i stedet for å gi tiltakshaver en liten unnskyldning for en stressende og lang saksbehandling, krever de et nytt saksbehandlingsgebyr. Denne gangen på kr 18.000,-. En ny klagesak er i gang.

Arild Drolsum

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: