Du er her
Hjem > Fokus > Den vonde reprisen

Den vonde reprisen

=Av Tor Fagerland, redaktør av Foreningsnytt=

Denne artikkelen ble skrevet før Korona-pandemien slo til for alvor og sluttet seg til skremmende opplevelser som setter dype spor, ikke minst i følsomme barnesinn.

Som far og bestefar er det naturlig at tankene både beveger seg bakover og framover i tid. Bakover for å minnes, framover for å drømme og håpe. Hvordan vil barnebarna mine leve når de er på min alder mot slutten av dette århundret? Hvilke gleder og sorger vil ha satt de dypeste spor i deres liv underveis?

Som født i 1944, i verdenskrigens nest siste år, kan jeg neppe påstå å ha blitt direkte påvirket av den ondskapen. Angstfull påvirkning skulle først komme et par tiår senere, i begynnelsen av 60-årene gjennom frykten for klodens totale utslettelse gjennom en verdensomspennende atomkrig mellom USA og Sovjet. På russekortet mitt i 1963 hadde jeg følgende eplekjekke tekst:

Bedre å være aktiv i dag enn radioaktiv i morgen.

Redaktøren i sin finerbarnevogn fotografert på Grünerløkka fredsdagen 8. mai 1945. 8 måneder gammel og blottet for framtidsangst.

Den ungdommelige optimismen kjempet egentlig en livredd kamp mot angsten for å gå til grunne. Vi var jo klar over skjebnene til både Hiroshima og Nagasaki – bare 18 år tilbake i tid. Vi hadde sett grusomme bilder i avisene. Garantien for å få oppleve voksne liv var temmelig frynsete. – Ja, vi var redde.

I dag har en annen verdensomspennende frykt erstattet atomfrykten – angsten for klodens framtid gjennom menneskeskapte, globale belastninger. Også denne gang er det de unge som frykter for sin framtid; som ser at blant annet uvettig ressursbruk fratidligere generasjoner truer deres framtid.

Angst for framtiden er ingen god følgesvenn. Aller minst når man er ung.

 

 

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: