Du er her
Hjem > Aktuelt > Intervju med kommunestyremedlem Mari Björnsdotter Vinjar (SV). Leder for Helse- og omsorgsutvalget

Intervju med kommunestyremedlem Mari Björnsdotter Vinjar (SV). Leder for Helse- og omsorgsutvalget

Leder for Helse- og omsorgsutvalget. 37 år. Flyttet til Nesodden i 2015. Lærer på både ungdom og videregående skole.

Mari kommer presis, og kjører med sikker hånd ned den relativt smale nedkjørselen til garasjen. Bilen er ikke av de minste, og intervjueren tenker at dette er en erfaren bilkjører. Går så ut for å ta imot henne. På trappen opp til skrivestuen stopper hun opp for å se på maleriene som henger der. Så fint at dere har kunst på veggen, sier hun. Intervjueren forteller da at bildene er malt av datteren vår, men at det å leve som billedkunstner, på det økonomiske plan, nærmest er umulig, hvis du ikke tilhører de med penger, mye penger. Noe Mari er enig i, da hun selv har erfart det som utøvende kunstner innen dans.

Plassert i en god lenestol, og med kaffe og smågodt foran seg, kan intervjuet med Mari begynne.

Du har et etternavn som høres islandsk ut, sier intervjueren, stemmer det?

-Nei, det gjør nok ikke det, sier Mari. – Historien er, kort fortalt, at min mor beholdt sitt etternavn da mine foreldre giftet seg. Noe som var helt greit for faren min, men han ville også ha med sitt navn på deres felles barn. Og siden han heter Bjørn så ble jeg hetende Mari Bjørnsdotter Vinjar. Vi må begge smile. Og tenker nok begge at dette var en kreativ løsning, da fedre ikke hadde mange rettigheter i 1982. 

 Intervjueren ber så Mari si litt om sin utdannelse som danser og koreograf?

-Jeg tok utdannelsen min på skolen for samtidsdans, sier hun. – Jobbet 3 år som frilanser og har gjennomført noen egne danseforestillinger med støtte av bl. annet Kulturrådet og Teateret Vårt i Molde. Men måtte i den tiden også ha andre jobber, da danse jobbene ikke strakk til for å dekke de daglige utgiftene. Jobbet bl. annet som servitør på en kafé og som miljøarbeider på et dagsenter for psykisk utviklingshemmede, samt litt som danselærer. Erfarte vel litt etter litt at frilanslivet ikke var noe for meg. 

Og så valgte du å utdanne deg som lærer, hvorfor?

 -Jeg har alltid hatt en drøm om å studere ved Universitetet, sier Mari.- Få en utdannelse som førte til et yrke. Jeg valgte da, det 5-årige lektor programmet ved Universitetet i Oslo. En utdannelse jeg var ferdig med i 2015. I 2011 dro mannen min og jeg som utvekslingsstudenter til Cape Town i ½ år. Datteren vår, født i 2008, var også med på lasset. Og i 2012 fikk vi vårt andre barn.  Da jeg skulle i gang igjen med studiene etter foreldrepermisjonen var studielånet brukt opp, så jeg begynte å jobbe på Fyrstikkalleen skole. Fullførte utdannelsen samtidig med at jeg jobbet der. Jobber fortsatt der, men har gått over fra deltid- til heltidsstilling. 

Det er ikke mange pauser i livet ditt Mari, sier intervjueren, og byr på litt smågodt. 

 -Men, må bare si at jeg har valgt verdens beste jobb, fortsetter Mari. -Underviser i både norsk og samfunnsfag, og er like glad i begge fagene. Og siden Fyrstikkalleen skole er både ungdoms- og videregående skole har jeg gleden av å undervise på begge steder. 

Da går vi over til ditt politiske engasjement i SV. Når startet det?

-Faktisk allerede i barneårene. Det var mye diskusjon og samtale om politikk og samfunnsliv rundt middagsbordet med mamma og pappa, men også med besteforeldre. Min bestefar og jeg var veldig uenige, men han lærte meg å argumentere saklig for de meninger og standpunkter jeg serverte. Har vært medlem i SV i mange år, men ble ikke aktiv før jeg flyttet til Nesodden.

Med bakgrunn i din utdannelse som lærer har du valgt å ikke å være med i skole-og oppvekstutvalget, men å bli leder for helse-og omsorgsutvalget. Hvorfor? 

 -Skulle jeg, som lærer, være valgt til å være leder for skole-og oppvekstutvalget ville det blitt vanskelig for meg. For jeg ville da hatt for mange svar, og for få spørsmål pga mitt dype engasjement i skolen. Mens jeg, som leder av Helse -og omsorgsutvalget, går inn i et felt jeg er åpen for å få informasjon om og innsyn i. Vil lytte til administrasjonen, fagforeningene, de ansatte og mottakere av Helse- og omsorgs-tjenestene, dvs innbyggerne på Nesodden. 

Vil i denne sammenheng også nevne at jeg, av min mor, som har vært almen lege /fastlege /kommuneoverlege/fylkeslege, ofte fikk høre om de dumme avgjørelser helsepolitikere, som ikke hadde tilstrekkelig kunnskap, kunne ta. Så det er med stor ydmykhet jeg går inn i Helse-og omsorgsfeltet.

Ordet ydmykhet er mye brukt av politikere og andre maktpersoner, tenker journalisten. Tar seg litt peanøtter. Men ikke lett å praktisere når de tiltak man tror og brenner for, blir nedstemt. Går derfor over til å spørre Mari om hvilke tanker, hun som leder av Helse og Sosialutvalget, gjør seg, når det gjelder å utvikle en god eldreomsorg her på halvøyaOm hun går inn for nytt sykehjem på Fagerstrand? Og viser henne en tabell over hvor stor underdekning av sykehjemsplasser det er på Nesodden:

Aldersutvikling og Sykehjemsplasser Nesodden

2018: 115.
2019: 128.
2020: 138.
2021: 150.
2022: 162
2023: 172
2024: 185

Mari setter seg godt bakover i stolen. – I løpet av våren åpnes nye omsorgsboliger på Skoklefall, sier hun. – Det er demensboliger. Noen av demenspasientene på Nesoddtunet vil kunne få plass der. Det vil frigjøre plass for nye pasienter på Nesoddtunet. Det er også noen eldre som fortsatt bor hjemme som har behov for plass på institusjon. Så ønsker SV et nytt sykehjemsbygg på Nesoddtunet, og omsorgsboliger på Fagerstrand. Men jeg ser at budsjettet for hele omsorgs-og omsorgstjenesten er underbudsjettert. Det gjelder både Nesoddtunet, hjemmebaserte tjenester og omsorgstjenester. Tar seg litt kaffe før hun avslutter svaret sitt med å si: – Den budsjettprosessen som jeg, som ny i kommunestyret, var med på å vedta for budsjettet i 2020, var frustrerende for meg. Lærte der at politikk er beinharde prioriteringer. Men kan si at budsjettet innen Helse -og sosial for 2020 er bedre i 2019. 

 Om så kommer vi ikke unna at det om og om igjen dukker opp varslersaker i Nesodden kommune, sier intervjueren. – Den siste på Nesoddtunet sykehjem. SV stemte i kommunestyret for at kommunens eget kontrollutvalg skal granske den. Og imot, at det skulle gjøres en forvaltningsrevisjon. En forvaltnings-revisjon er en systematisk, uavhengig og grundig undersøkelse som gjennomføres av Follos interkommunale distriktsrevisjon. Sagt med andre ord: Det er en undersøkelse som løfter granskingen ut av kommunens hender. Og selv om det i denne saken også er bestemt å gjennomføre en ekstern undersøkelse, som også skal komme med støtte og veiledning for ansatte og ledelse, vil det kunne hevdes at kommunen igjen har valgt å granske seg selv. 

-SV er ikke imot en forvaltningsrevisjon blant annet på Nesoddtunet, sier Mari.- Vi stemte for at saken skulle sendes kontrollutvalget, med beskjed om at kontrollutvalget selv skulle ta stilling til hva som er en hensiktsmessig framgangsmåte for granskingen av varslersaken. Mener at det må være opp til Kontrollutvalget å bestemme form på videre undersøkelser. For oss i SV er det selvfølgelig viktig at ansatte i Nesodden kommune kan føle seg trygge på at de kan si fra om kritikkverdige forhold. Vi har programfestet at dette er en sak vi vil sette høyt på agendaen i denne kommunestyreperioden. Men la det da også være sagt at i dette spørsmålet, er det uenighet i SV. F.eks. er tidligere leder av Kontrollutvalget, Arne Maus fra SV, lysende klar på at han er uenig i det valget SV her har tatt.  

Da går vi over fra helse- til skolespørsmål. Hvordan opplever du, som lærer, møtet med de unge?

-I jobben min møter jeg så mange ungdommer som har store ønsker og drømmer for livet sitt, som alle ønsker å mestre det. For noen er det enkelt, for andre vanskelig. Det viktigste spørsmålet for meg, som lærer, blir da: Hvordan møte de som synes det er vanskelig å mestre livet? Mari er ivrig nå, trekker pusten før hun fortsetter med å si: – Og jeg prøver, både som lærer og medmenneske, gjennom årene på ungdomsskolen eller videregående som jeg får være lærer for alle de fantastiske ungdommene, å gi de så mye positiv bagasje som jeg bare greier. En bagasje de forhåpentligvis tar med seg videre i livet. Og min erfaring er at det virker. Som lærer må du aldri miste troen på det.  Selv om de unge, mange ganger gjør alt de kan for at du skal gjøre nettopp det. Min læresetning er: Se dem, når de gjør noe bra. 

Mens vi er inne på skolespørsmål, hvilke synspunkter har du når det gjelder skolestrukturen på Nesodden?

-Svaret på det spørsmålet er ihvertfall ikke å kutte i antall ungdomsskoler, sier Mari. – For meg synes det å utvikle Berger skole til en skole fra 1-10 klasse som en god løsning, da vil vi få fire ungdomsskoler på Nesodden og virkelig ta grendestrukturen på alvor. Dette er ikke programfestet i Nesodden SV, og er ikke et forslag vi kommer til å fremme i diskusjonene om skolestruktur i denne omgang, men det er viktig for oss å iallfall beholde de tre ungdomsskolene vi har. Samtidig er det viktig å ha med seg i minnet at for veldig mange av elevene på Alværn er det ikke nærskolen deres, de blir busset dit. Det er ikke en optimal situasjon. 

SV har den beste kvinne-representasjonen av partiene på Nesodden. Fire av de øverste kandidatene på kommunevalgslisten til SV er kvinner. Hva er basisen i ditt kvinnepolitiske engasjement? 

-Mitt kvinnepolitiske engasjement er at alle skal ha like muligheter og rettigheter uavhengig av sitt kjønnsorgan. Vi er ikke der, verken i Norge eller i verden. Derfor må vi fortsette den kampen.

Vil du kalle deg feminist?

-Ja.

Ditt syn på den endring i abortloven som ble foretatt av statsminister Erna Solberg (H), V, Fr.p. og Krf.)?

-Som en reaksjon på den endringen, sto jeg foran Stortinget og demonstrerte, sammen med datteren min, som da var 10 år. Min kropp, mitt valg. Ferdig snakket.

Da er vi kommet frem til miljøspørsmålet. Hva kan vi gjøre lokalt?

-Det spørsmålet henger blant annet tett sammen med hva slags boligutvikling vi ønsker på Nesodden. Hvilke hensyn som skal prioriteres/må vike når vi planlegger boligbyggingen på halvøya vår. F.eks. ikke bygge så høye boligblokker at vi ødelegger bomiljøet i enkelte områder. Og så er Nesoddens naturmangfold og ivaretagelse av økosystemene viktige. Noen ganger er det motstridende hensyn som alle synes like viktige, da må vi politikere ta vanskelige valg. Jeg håper ikke noen tror at vi tar enkelt på det, vi forsøker å sette oss inn i alle sider av saken så godt det lar seg gjøre, og tar en avgjørelse vi mener er riktig basert på det.

Hvilke tanker har du gjort deg når det gjelder betydningen av religionens- og etikkens plass i politikken? 

-Alle mennesker skal ha rett til å utøve sin religion fritt. Samtidig synes jeg ikke at religionen har noe å gjøre i politikken. Når det gjelder spørsmål om etikkens plass i politikken så tar vi jo avgjørelser i kommunestyret som får direkte konsekvenser for folks hverdag på Nesodden. Det må vi huske på og ha respekt for. Som representant for SV mener jeg at det viktigste er at vi utformer politikk som fanger opp de som trenger at storsamfunnet passer på dem. De sterkeste, rikeste, de med størst sikkerhetsnett osv., vil stort sett greie seg uansett. Vi må lage politikk for de som ikke gjør det. På et nasjonalt og internasjonalt plan mener jeg at SV må være en sterk stemme for de aller svakeste i verden, bl.a. flyktninger. Det som skjer i leirene i Hellas nå gjør meg så sint! En partikollega på Nesodden, Frøydis Skaug Andersen, har gjort en kjempejobb med å dokumentere forholdene for flyktninger i Hellas. Den umenneskelige situasjonen flyktningene i Hellas er i, er et resultat av en villet politikk fra Norge og Europa. Der mener jeg at vi, som en nasjon med 10,3 milliarder norske kroner på bok, må være en mye sterkere stemme for å bidra til å snu denne situasjonen.

Ditt forhold til den norske kirke/til kristendommen?

-Jeg er ikke døpt i kirken og har aldri vært medlem i Den Norske Kirke. Jeg konfirmerte meg borgerlig (som det het den gangen i 1996 – nå humanistisk) og har også vært kursleder for humanistisk konfirmasjon i Oslo i noen år, fra jeg flyttet dit i 2002. Min identitet hører til i Human-Etisk Forbund, men jeg kan si jeg forstår mennesker som har sterke religiøse opplevelser. De gangene jeg opplever det er jeg ute i naturen og kjenner på sterke naturopplevelser. 

I «Økonomisk sosialhjelp og sosial boligplan for Nesodden kommune» står følgende setning: «Brukere som er i full jobb, samtidig som de blir avhengige av økonomisk sosialhjelp, blir anmodet om å flytte til kommuner med rimeligere boutgifter, slik at de har mulighet til å bli økonomisk selvhjulpne.» Vil SV fortsatt jobbe for at den setningen blir fjernet fra «Økonomisk sosialhjelp og sosial boligplan ?»

Ja. 

Kulturens betydning. Går f.eks. du/ SV inn for bevaring av det gamle sveitserhuset Linnaro rett nord for Blylaget brygge? Kyststien går forbi denne vakre eiendommen med alt den innehar av historie og bruksmuligheter.

 -Ja.

Hvordan ser du for deg Nesodden når denne 4-års perioden i kommunestyret er over? Tror du vi har fått:
* En lokal døgnlegevakt.
* Nytt kjøkken på Nesodddtunet.
* Nytt sykehjem på Fagerstrand.
* Fått orden på skolesituasjonen.
* Og sist, men ikke minst har varslersaken på Nesoddtunet blitt løst?

-Tror vi har fått en lokal døgnlegevakt og nytt kjøkken. Usikker nå det gjelder nytt sykehjem. Når det gjelde skolesituasjonen, så håper jeg at vi i fellesskap har kommet lenger. Å få en økt forståelse hos alle politikerne, involvering av ansatte, elever og foreldre, er basis i prosesser som omfatter skoleevaluering. Og at vi som politikere må gi skolene gode nok rammevilkår. Varslersaken tror jeg vi har fått ryddet opp i.

Vi er da kommet til kosespørsmålene. Hvilke bok, film, teater og musikkopplevelser vil du anbefale for Nesoddpostens lesere? 

-Jeg er veldig glad i bøker, så det er vanskelig å velge. Men må jeg velge så velger jeg en bok skrevet av den franske forfatteren Anna Gavalda: Lukka er ein sjeldan fugl. En bok som forteller om hvor vanskelig livet kan være, men at det finnes håpBlant de filmene jeg har sett velger jeg Ponyo. En japansk animasjonsfilm.  

Jeg ser mye film sammen med ungene mine, og da må vi finne noe som passer alle. Av animasjonsfilmene til Studio Ghibli er det flere som kommer høyt opp på lista. Blandingen av eventyr og fantasi, med følelser og vanskeligheter som jeg tror alle kan kjenne seg igjen i, uavhengig av alder, er nydelig. Filmene handler ofte om å utforske hva mot er, hva det betyr å være modig, og det er noe som er viktig for meg. Som de sier i Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren (forøvrig også en av mine favorittforfattere): Noen ganger må man gjøre det som er farlig, ellers er man bare en liten lort.

-Min teateranbefaling er: Charlie og sjokoladefabrikken, som nå er satt opp på Det Norske Teatret.

Mitt musikkvalg er Lars Vaular sin siste plate: Flere steder alltid. Jeg er glad i rap. 

Hva setter du mest pris på ved Nesodden?

-Marka og sjøen. Mao naturen. 

Hobbyer?

-Politikk. Det er et engasjement som fyller nesten all min fritid, samt at hunden min og jeg elsker å gå på tur

Tror du på TRUE LOVE?

-Ja.

Og så er det tid for fotografering. Og Mari står der i lyset fra hagen. En folkevalgt politiker full av energi og gode tanker for utviklingen av Nesoddsamfunnet.

 

 

 

 

 

 

 

 

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: