Du er her
Hjem > Aktuelt > Nå må vi velge demokrati og samarbeid, ikke overvåking og isolasjon

Nå må vi velge demokrati og samarbeid, ikke overvåking og isolasjon

Koronaviruset bringer med seg lidelser, død og elendighet. Hele verden kjemper for å redusere skadene mest mulig. Vi må sitte inne og får ikke være sammen med andre. Gatene er tomme og grensene stengt. Livet er satt på vent. – Nå må vi velge riktige løsninger, advarer forfatteren Harari. Totalitær overvåking og nasjonalistisk isolasjon vil skape samfunn vi ikke ønsker. Borgerne må ta velorienterte valg basert på åpen og god informasjon, og viruset må nedkjempes med globalt samarbeid og lojalitet.

På fem måneder har koronaviruset medført en global krise – kanskje den største krisen i vår generasjon. I slutten av april er ca 3 millioner personer blitt smittet og over 200 000 personer er døde. Folk må holde seg innendørs og jobbe hjemmefra. Barnehager, skoler og høyskoler er stengt. Butikker og kafeer er enten stengt eller sliter tungt. Arbeidsløsheten har vokst til himmels, og store og små bedrifter trues av konkurs. De fleste land har stengt grensene sine, ingen får reise verken ut eller inn. Og nasjonene slåss om å få fatt i smittevernutstyr og medisiner.

Viruset er en trussel både for helsen vår, økonomien, kulturen og politikken, men den truer også helt grunnleggende prinsipper.

To avgjørende valg
Den kjente forfatteren Yuval Noah Harari tar opp dette i en artikkel i The Financial Times:

Vi bør vi ikke bare spørre oss selv om hvordan vi skal overvinne den umiddelbare trusselen, men også om hva slags verden vi vil leve i når stormen har lagt seg,

Harari peker på at det vanligvis tar lang tid og krever grundige debatter for å få tatt avgjørelser som griper inn i våre liv. Men i alvorlige kriser kan slike avgjørelser bli tatt på svært kort tid. Han mener vi nå står foran to kritiske valg:

  • Ønsker vi totalitær overvåking eller styrking av borgernes innflytelse?
  • Vil vi ha nasjonalistisk isolasjon eller global solidaritet?

Total overvåking
Da krisen oppsto, var det mange land som var raskt ute med å fastsette regler som grep dypt inn i borgernes liv. Regelen om at vi skulle vaske hendene våre ofte, kunne nok de fleste følge opp. Men andre regler var mindre populære. Da er det naturlig å spørre om hva som skulle skje hvis noen ikke fulgte reglene? Myndighetene la vekt på at det skulle være en dugnad og at alle måtte delta.

Men det er alltid noen som sniker seg unna.

Over 10 000 personer dro på hytta i Hallingdal, – de fulgte ikke anmodningen om å bli hjemme. Mange andre dro til sine hytter i andre kommuner. Og i påsken ga 2 350 personer blaffen i forbudet mot å dra på harrytur til Sverige. – Folk med stor kjøpekraft og liten dømmekraft, mente en kommentator.

Ønsker vi at myndighetene skal overvåke oss og straffe den som bryter reglene?

Hvor er vi? Hvem er vi sammen med? Hva gjør vi?

Det finnes teknologi som kan registrere hvor vi er og hva vi gjør. Og nye verktøy er på vei. Her i landet lanserer nå myndighetene appen Smittestopp. Appen skal spore nordmenns bevegelser i kampen mot koronaviruset. Løsningen benytter GPS- og bluetoothsignaler for å avgjøre om folk har vært tett på hverandre. Dersom en person som har installert appen, får bekreftet koronasmitte, vil alle andre som har appen få et varsel dersom de har vært i nær kontakt, for eksempel tettere enn to meter, med denne personen i mer enn 15 minutter. (Kilde: NTB)

Kritikerne reagerer på at dataene skal lagres i en sentral database.

Harari forteller at i Israel skal man bruke overvåkningsteknologi som vanligvis er forbeholdt terrorbekjempelse, til å spore koronavirussmittede. Dette ble vedtatt med en «nødlov». Det har også Norge fått. De første tiltakene hadde hjemmel i smittevernloven. Men det var ikke nok. Regjeringen fikk derfor innført en koronalov med vide fullmakter.

Vil overvåke oss innvendig

Hvis vi ikke er forsiktige, kan epidemien komme til å utgjøre et viktig vendepunkt i overvåkingens historie, skriver Harari.

Trusselen fra viruset gjør at nye overvåkingsverktøy kan bli tatt i bruk i land som normalt ikke har villet bruke dem. Og verktøyene er mye sterkere enn før. Nå skal de ikke bare overvåke hva du gjør, men også hvordan du har det og hvilke reaksjoner du har. Hva er temperaturen din? Blodtrykket? Hjerterytmen? Dette kan overvåkes kontinuerlig.

Systemet vil avdekke at du er syk før du vet det selv, og det vil ha registrert hvor du har vært, og hvem du har truffet. Dette er skremmende, mener Harari:

Hvis selskaper og myndigheter begynner å samle de biometriske dataene våre i stor skala, kan de lære oss bedre å kjenne enn vi gjør selv, og da kan de ikke bare forutse følelsene våre, men også manipulere dem og selge oss akkurat hva de vil – enten det måtte være et produkt eller en politiker.

Midlertidige tiltak blir værende
Når vi er i en alvorlig krise, er det lett å ty til tiltak som man egentlig bare har behov for så lenge krisen varer. Men er systemet først innført, vil det ofte bli værende i lang tid.

Det er viktig å sette en stopper for koronavirusepidemien, men, sier han:

Det må ikke skje ved å innføre totalitære overvåkingsregimer, men ved å styrke borgernes innflytelse.

Vi vasker hendene frivillig for å unngå smitte.

I dag vasker milliarder av mennesker hendene daglig, ikke fordi de er redde for såpepolitiet, men fordi de forstår fakta. – Vi vet at såpe kan fjerne viruset, skriver Harari. Derfor må vi sikre at de nye teknologiene kan styrke borgernes innflytelse. Jeg vil gjerne følge med på kroppstemperaturen min og blodtrykket mitt, men dataene bør ikke brukes til å skape allmektige myndigheter, skriver han:

Dataene bør snarere gjøre meg i stand til å ta mer velorienterte personlige valg, og til å holde myndighetene ansvarlig for avgjørelsene de tar.

Det kan være en god løsning at borgerne kan følge sin egen helsetilstand 24 timer i døgnet. Det vil gi oss grunnlag til å forstå om vi er blitt syke og hva vi da må gjøre for ikke å smitte andre.

Harari mener pandemien setter oss på en stor prøve:

Vi kan risikere å gi fra oss de mest verdifulle frihetene vi har fordi vi tror at det er det eneste vi kan gjøre for å beskytte helsen.

Vi trenger å samarbeide
Harari peker på at vi også står foran valget mellom nasjonalistisk isolasjon og global solidaritet. – Både epidemien i seg selv og den økonomiske krisen den vil resultere i, er globale problemer. De kan kun løses effektivt gjennom globalt samarbeid, mener han:

Først og fremst trenger vi å dele informasjon globalt for å kunne bekjempe viruset.

Hvis myndighetene i et land er usikre på hvilken politikk de skal føre, kan de få råd fra et annet land, som sto overfor det samme dilemmaet tidligere. – Land bør være villige til å dele informasjon åpent og være ydmyke nok til å søke råd, og de bør kunne stole på dataene og kunnskapene de får.

Global innsats i kampen
Dessverre har det oppstått en kamp mellom nasjonene, der hvert enkelt land hamstrer det utstyret det kan få tak i. Men med en koordinert global innsats kan produksjonen økes og livreddende utstyr kan bli rettferdig fordelt.

– Et rikt land med få koronavirustilfeller bør være villig til å sende dyrebart utstyr til et fattigere land med mange tilfeller, i tillit til at andre land vil komme det rike landet til utsetning hvis det skulle trenge hjelp senere, skriver Harari.

Vi trenger en global handlingsplan, og den trenger vi raskt.

Også medisinsk personell må kunne fordeles. Norges regjering besluttet å sende et kriseteam med helsepersonell, bestående av 22 personer til Lombardia-regionen i Italia.

– Dette gjør vi fordi Italia har et veldig stort behov, mens Norge nå er i en annen situasjon, hvor vi har muligheten til å hjelpe. Det er ingen land i verden som klarer dette alene, vi er nødt til å hjelpe hverandre, sa helse- og omsorgsminister Høie. Han påpeker videre at Norge allerede har fått hjelp fra leger i Lombardia-regionen:

– De har brukt noen av timene av den korte fritiden de har, til å dele sine erfaringer med norske leger og helsemyndigheter. Dette er europeisk solidaritet i praksis, sa Høie. (Kilde: nrk.no)

Uten ledelse
Men Harari skriver at:

Verdenssamfunnet er rammet av en kollektiv lammelse. Det ser ikke ut til å være noen voksne til stede.

 – Man skulle forvente at verdensledere allerede for mange uker siden hadde samlet seg til et krisemøte for å finne frem til en felles handlingsplan. G7-lederne klarte ikke å organisere en videokonferanse før nå helt nylig, og det resulterte ikke i noen slik plan, skriver han.

Ingen vil følge en leder som bare setter Amerika first.

Tidligere var det USA som tok rollen som global leder. – Men den nåværende amerikanske administrasjonen har gjort det helt klart at den er langt mer opptatt av USAs «greatness» enn av menneskehetens fremtid. Harari tror ikke president Trump kan bli noen global leder:

Det er ingen som vil følge en leder som aldri tar ansvar, aldri innrømmer feil og har for vane å ta all æren selv og legge all skyld på andre.

Harari spør: Skal vi fortsette å la være å holde sammen, eller skal vi velge global solidaritet?

Vi må velge global solidaritet
Hvis ikke noen tar ledelsen i et globalt samarbeid, blir det mye vanskeligere å stoppe epidemien. Dessuten vil de internasjonale forholdene være skadet for mange år fremover.

– Vi må håpe at den nåværende epidemien vil hjelpe menneskeheten med å bli klar over den alvorlige faren ved manglende globalt samhold, skriver Harari:

Hvis vi velger global solidaritet, vil det ikke bare føre til en seier over koronaviruset, men også over alle fremtidige epidemier og kriser som kan angripe menneskeheten i det 21. århundre.

Det er mye å være redd for, men frykten må ikke få oss til å velge dårlige løsninger. Ingen ønsker at krisen skal medføre et kaldt overvåkingssamfunn, og heller ikke en egenrådig nasjonalstat som kjemper alene mot alle andre land.

Denne artikkelen har tatt utgangspunkt i en tekst som er skrevet av Yuval Noah Harari. Den sto først på trykk i The Financial Times. Teksten er oversatt til norsk av Lene Stokseth og er publisert på Cappelen Damms Boktips.
Yuval Noah Harari er forfatter og har skrevet bøkene Sapiens, Homo Deus og 21 tanker for det 21. århundre.
Tormod BjørnstadTormod Bjørnstad
Tormod Bjørnstad
Bakgrunn som lærer, forlagsredaktør, daglig leder og konsulent. Opptatt av medvirkning og nye demokratiske modeller i lokalpolitikken. Lang erfaring som amatørmusiker.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: