Du er her
Hjem > Aktuelt > Utbrudd, epidemi og pandemi

Utbrudd, epidemi og pandemi

=Av Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt=

Vi mennesker er flinke til å lage regler som skal bidra til at vi ikke utsetter oss for farer: Fjellvettregler, sjøvettregler og bålvettregler, og ikke minst – smittevernregler. I de siste ukene er det utvilsomt den siste som forståelig nok har fått mest oppmerksomhet.

Det utrolige har skjedd at et ørlite virus har satt store deler av tilværelsen på vent over nesten hele kloden. En mager trøst er det imidlertid at det på ingen måte er første gang menneskeheten rammes av smittsomme sykdommer. Så lenge menneskeheten har eksistert, har den vært forfulgt av smitte og sykdom.

Hva innebærer så forskjellige begreper som smitteutbrudd, epidemi og pandemi? Et utbrudd rammer bare et begrenset antall individer. Dersom dette utvikler seg til å ramme større grupper av mennesker, kalles det vanligvis epidemi. En epidemi som kommer ut av kontroll og blir verdensomspennende, får betegnelsen pandemi. Altså global smitte.

I et globalt, historisk perspektiv har pandemier tatt livet av hundrevis av millioner mennesker opp gjennom historien. Lungesykdommen TUBERKULOSE er en av pandemiene som har flest liv på samvittigheten, og som har plaget menneskeheten i flere tusen år. Først i vår tid er den stort sett utryddet, takket være legevitenskaplige framskritt. Ikke desto mindre dukker det opp lokale utbrudd også i våre dager.

Selvportrett av en spanskesyk Edvard Munch.

En av de verste pandemiene man kjenner til er KOPPER. Man regner med at bortimot 500 millioner mennesker er blitt rammet av denne avskyelige og dødelige byllepesten i løpet av 4-500 år. Først på 1900-tallet klarte man å stanse de store utbruddene, selv om sykdommen sporadisk kan dukke opp også i vår tid.

SVARTEDAUDEN er vel kanskje den pandemien som er best kjent blant folk flest. I perioden 1300 –1700 tok den livet av nesten en tredjedel av Europas befolkning – omkring 200 millioner mennesker. Denne bakterien ble overført via lopper og ødela kroppens immunforsvar, med døden som uunngåelig resultat.

En annen infeksjonssykdom som også slo ut immunforsvaret var SPANSKESYKEN, som oppsto i kjølvannet av første verdenskrig (1914–18). Det spesielle med denne sykdommen var at den i første rekke rammet unge, voksne med velfungerende immunforsvar! Den kostet bortimot 100 millioner mennesker livet. I vårt eget land tok den livet av ca. 15 000 personer. En av samtidens profilerte innbyggere som ble rammet var maleren Edvard Munch. Han overlevde, og var ikke snauere enn at han malte flere selvportretter for å anskueliggjøre eget sykdomsforløp.

At SPANSKESYKEN i stor grad rammet yngre, friske personer, står jo i kontrast til våre dagers Korona-pandemi, som i vesentlig grad tar livet av eldre mennesker med nedsatt immunforsvar. Uforutsigbare greier!

Så får vi da bare prise oss lykkelige over at legevitenskapen gjør stadige nyvinninger i kampen mot verdensomspennende smitte, noe som virkelig er på sin plass i en verden hvor smitte kan spres fra en verdensdel til enn annen i løpet av noen flytimer. Et tankekors er det utvilsomt at teknologiske nyvinninger både bidrar til å drepe og helbrede!

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: