Du er her
Hjem > Søkeresultat "lise Tjernshaugen"

Førskolelærer Lise Tjernshaugens modige stemme.

≡Av Gunhild Gjevjon≡ Mange har lest førskoleærer Lise Tjernshaugens innlegg i Nesoddposen den 10.11.2017. Og har blitt dypt rystet over det hun forteller om egen skolegang samt den mobbing hennes barn har opplevd og fortalt om. På spørsmål om hvorfor hun først nå skriver om dette er svaret: - "Først når den yngste av mine barn ikke lenger går på en av de skolene det her er snakk om, føler jeg det er riktig tidspunkt å la offentligheten få innsyn i det som har skjedd." Spørsmålet som Nesoddposten da reiser er: Vil den øverste politiske- og administrative ledelsen i kommunen lytte til de opplysninger Lise kommer med? Lage et system der de impliserte i mobbesaker,  barn,  foreldre og lærere sikres å bli hørt. Et opplegg der mobbingen ikke blir fornektet, tidd i hjel, usynliggjort og får lov til å fortsette. Eller vil den store stillheten senke seg ? 20978

Intervju med førskolelærer Lise Kristin Tjernshaugen: En forkjemper for gode forhold i alle Nesoddens barnehager.

≡Av Gunhild Gjevjon≡ Nesoddpostens utsendte ringer på Lise sin dør. Hun bor i et hyggelig lite hus med katt, hund, kaniner, høner og utsikt over Bunnefjorden. Forteller om daglig besøk av rådyr, ekorn og iblant rev pluss en og annen gaupe på gjennomfart. Hun spanderer eplekake og kaffe og intervjuet kan begynne. Lises budskap til politikerne: De private aktørene bidrar til nær halvparten av bhg tilbudet i kommunen. Og er en betydningsfull bidragsyter i å gi bygdas barn en god barndom. Dette viktige arbeidet blir ikke løftet fram og synliggjort på en likeverdig, rettferdig måte av kommunen. Her burde politikerne våre innhente fakta- kunnskap om og oppsøke de ulike tilbud for å få kunnskap og få adekvat informasjon om hva som leveres av tilbud i kommunen. Mange private føler seg nok glemt. -Jeg er født i 1959, er 58 år, sier Lise. - På Nesodden har jeg bodd hele mitt liv. Kan vel kalle meg en urinnboer. Har faktisk vært opptatt av barn helt fra jeg selv var ganske liten. Tjente gode penger på å sitte barnevakt gjennom hele oppveksten. Og i løpet av perioden 1982 til 2000 fikk jeg den gaven det er å få fem barn. Lise smiler stort nå.  -Fem barn, ingen dårlig innsats, sier intervjueren, - hva med utdannelse og arbeidslivserfaring? Lise setter seg godt bakover i stolen

Intervju med førskolelærer Lise Kristin Tjernshaugen: En forkjemper for gode forhold i alle Nesoddens barnehager.

≡Av Gunhild Gjevjon≡ Nesoddpostens utsendte ringer på Lise sin dør. Hun bor i et hyggelig lite hus med katt, hund, kaniner, høner og utsikt over Bunnefjorden. Forteller om daglig besøk av rådyr, ekorn og iblant rev pluss en og annen gaupe på gjennomfart. Hun spanderer eplekake og kaffe og intervjuet kan begynne. Lises budskap til politikerne: De private aktørene bidrar til nær halvparten av bhg tilbudet i kommunen. Og er en betydningsfull bidragsyter i å gi bygdas barn en god barndom. Dette viktige arbeidet blir ikke løftet fram og synliggjort på en likeverdig, rettferdig måte av kommunen. Her burde politikerne våre innhente fakta- kunnskap om og oppsøke de ulike tilbud for å få kunnskap og få adekvat informasjon om hva som leveres av tilbud i kommunen. Mange private føler seg nok glemt. -Jeg er født i 1959, er 58 år, sier Lise. - På Nesodden har jeg bodd hele mitt liv. Kan vel kalle meg en urinnboer. Har faktisk vært opptatt av barn helt fra jeg selv var ganske liten. Tjente gode penger på å sitte barnevakt gjennom hele oppveksten. Og i løpet av perioden 1982 til 2000 fikk jeg den gaven det er å få fem barn. Lise smiler stort nå.  -Fem barn, ingen dårlig innsats, sier intervjueren, - hva med utdannelse og arbeidslivserfaring? Lise setter seg godt bakover i stolen

Etterlyser trygge varslingsrutiner i Nesodden kommune

Nesoddposten har ved flere anledninger skrevet om varslingssaker. Her er ett av dem. Ni personer som har jobbet i Nesodden kommune, gikk i 2016 til det skritt å klage Nesodden kommune inn for Arbeidstilsynet. Denne saken er avsluttet, men viser med all tydelighet at så lenge de var ansatt i Nesodden kommune valgte de å ikke varsle. Arbeidstilsynet beslutter å undersøke bekymringsmeldinger fra Nesodden Et annet eksempel på at varslingssystemet i Nesodden kommune ikke har fungert tilfredsstillende har førskolelærer Lise Tjernshaugen synliggjort i intervjuer med Nesoddposten. På spørsmål om hvorfor hun først nå, i 2017, forteller om sine opplevelser ved en av de Nesoddskolene det gjelder, svarer hun: – «Først når den yngste av mine barn ikke lenger går på en av de skolene det her er snakk om, føler jeg det er riktig tidspunkt å la offentligheten få innsyn i det som har skjedd.» Førskolelærer Lise Tjernshaugens modige stemme Politikerens rolle Det er viktig at kommunen har et varslingssystem som fungerer. For kutter politikerne i bevilgninger til viktige områder som helse, skole  og barnehage, får det konsekvenser for de som rammes. De ansatte på sykehjem og i hjemmesykepleien må løpe fortere og fortere, rekke mer på sine tildelte arbeidstimer. Feil kan da begås, som kan gå utover pasienten. De/den som da får skylden er de ansatte, ikke politikerne, som ikke har budsjettert

Hva er mål eller målestokk for kvalitet i barnehager?

Av Lise Tjernshaugen barnehagelærer, styrer og tidligere eier av barnehage HVA ER KVALITET FOR BARN? I Nina Sandbergs leserinnlegg (NS), tidligere ordfører for Ap; «Gode barnehager til alle barn», repeterer hun et splittende budskap. (Amta 04 desember 2018) Et budskap som inneholder så mange diskriminerende faktorer at det for leserne burde avklares om dette er forankret i Arbeiderpartiet politikk? Eller er uttrykk for NS egne fordommer, holdninger og privat synsing? «Arbeiderpartiet foreslo- sammen med Senterpartiet og SV - at kommunene skal ha adgang til å stille samme krav til private som til offentlige barnehager» (bhg) Med dette budskapet entret hun, Stortingets talerstol. Og ble heldigvis ikke hørt! I sin intense, insisterende iver etter å peke på andre, ser hun ut til å glemme de viktigste perspektivene. At det er politikere og kommunens administrasjon som legger premissene for kvalitet i bhg. Der politikernes verdimessige hensikter og kommunale investeringer har særlig, avgjørende betydning for hvilket, kvalitetsresultat, man ender opp med. Det virker som NS ikke har forstått dette, eller hva målestokken for kvalitet i bhg, egentlig er! KVALITET I BARNEHAGEN Dette er et komplekst begrep som handler om mye mer, og alt annet, enn åpningstider. Kvalitetsbegrepet kommer fra latin og kan kort skisseres som i hvilken grad en samling av egenskaper oppfyller behov, krav eller forventninger. Kvalitet kan illuderes som en ballong i fire lag der

Konstant sparebluss i Nesodd- barnehager/skoler!

Leder- og nestleder i Utdanningsforbundet påpeker, med rette, alarmerende mangler i den kommunale politiske- og administrative forvaltningen på Nesodden. «Spareblusset» angår ikke kun skoler. Men hele etaten! I den forbindelse ønsker jeg i all offentlighet å stille spørsmålstegn ved gjeldende praksis. Om kommunen; «holder seg innenfor landets lover og regler»? Egne personlige erfaringer med kommunen tilsier at dette spørsmålet er berettiget. Og bekreftes også av de tilfeller jeg kjenner gjennom mitt 30- år lange pedagogiske arbeide i etaten. Samt historiene til de som kontakter meg. Det er i «Lovverket», beskrevet hva som er «foreldreansvar». Og hva som er et «kommunalt»-, eller «statlig» ansvar. Lover, og regler burde være kjent, anvendt og brukt som en rettesnor, av alle med ansvar, i alle saker som angår bygdas barn. Der «barns beste» alltid skal ha det overordnede mål. Det burde derfor stilles spørsmål ved lovligheten, og det moralske og etiske motivet når rektorer (bhg-ledere?) henter inn barnevernet, i saker der de selv har påtatt seg ansvar. Som, ikke, går under foreldreansvaret. Men i saker der de sannsynligvis mangler økonomiske-, menneskelige eller andre ressurser. I saker som gjelder lovpålagte offentlige tjenester, f.eks til spesialpedagogisk hjelp tilgang på, og ressurser til, individuell oppfølging til å håndtere alvorlig mobbing. Faglig ekspertise, kompetanse og midler mangler også i hjelpeapparatet Til familier i krise. Inkludert rus-vold og traumer Barn med spesielle

Hva er mål eller målestokk for kvalitet i barnehager?

HVA ER KVALITET FOR BARN? I Nina Sandbergs leserinnlegg (NS), tidligere ordfører for Ap; «Gode barnehager til alle barn», repeterer hun et splittende budskap. (Amta 04 desember 2018) Et budskap som inneholder så mange diskriminerende faktorer at det for leserne burde avklares om dette er forankret i Arbeiderpartiet politikk? Eller er uttrykk for NS egne fordommer, holdninger og privat synsing? «Arbeiderpartiet foreslo- sammen med Senterpartiet og SV - at kommunene skal ha adgang til å stille samme krav til private som til offentlige barnehager» (bhg) Med dette budskapet entret hun, Stortingets talerstol. Og ble heldigvis ikke hørt! I sin intense, insisterende iver etter å peke på andre, ser hun ut til å glemme de viktigste perspektivene. At det er politikere og kommunens administrasjon som legger premissene for kvalitet i bhg. Der politikernes verdimessige hensikter og kommunale investeringer har særlig, avgjørende betydning for hvilket, kvalitetsresultat, man ender opp med. Det virker som NS ikke har forstått dette, eller hva målestokken for kvalitet i bhg, egentlig er! KVALITET I BARNEHAGEN Dette er et komplekst begrep som handler om mye mer, og alt annet, enn åpningstider. Kvalitetsbegrepet kommer fra latin og kan kort skisseres som i hvilken grad en samling av egenskaper oppfyller behov, krav eller forventninger. Kvalitet kan illuderes som en ballong i fire lag der den ytre kjernen handler om strukturell kvalitet, videre innover

«Velferdsstaten», tar livet av våre barn!

Helle Rudolph skriver i Amta onsdag 4 april; «Sosiale medier tar livet av ungene deres.» En flott, informativ artikkel som enhver foreldre bør merke seg! Jeg vil takke henne og Pål Mørk for denne viktige pekefingeren, der de ber foreldre våkne opp! Og støtter helhjertet forslaget om at det bør ansettes flere miljøterapeuter i skolen. Men; Det er også riktig, at endringer i samfunnsstrukturen er et, politisk, ansvar. Og at den forvaltningen politikerne vedtar , øker behovet for flere fagkompetente, kyndige voksne. I barnehagen, i skolen, i økt behov for individuell tilrettelegging og tilgang på spesialhelsetjenester. I tilgang på et utvidet støtteapparat som fanger opp det som foregår på alle arenaer der barn ferdes. Det er derfor med fortvilelse vi fagpersoner er vitne til beslutninger som tas over hodet på oss. Uten at dette er på plass. Der kommunens ledere og politikere, med stor motstand, fra en samlet fagekspertise, overkjører oss. Nå, blant annet i å utvide barnehagens åpningstider. (se artikkel i nesoddposten.no 23/03/2018 Fortvilelse blant barnehageansatte.) Der fire fagforbund (Utdanningsforbundet. Delta. Fagforbundet og bhg-ledere) mobiliserte mot vedtak om å utvide bhg sine åpningstider.  Der Amta slår fast at kommunen vedtar ny åpningstid. (Amta 01. April. 2018) Andre artikler  beskriver lignende prosesser; «Vi er forbanna!» skriver bla skolens lærere. Også tidligere politiker, og dyktig fagperson Constanse Elmenhorst roper et varsko om «Barnefabrikker!». (31.okt 2016  Da

«Velferdsstaten», tar livet av våre barn!

Helle Rudolph skriver i Amta onsdag 4 april; «Sosiale medier tar livet av ungene deres.» En flott, informativ artikkel som enhver foreldre bør merke seg! Jeg vil takke henne og Pål Mørk for denne viktige pekefingeren, der de ber foreldre våkne opp! Og støtter helhjertet forslaget om at det bør ansettes flere miljøterapeuter i skolen. Men; Det er også riktig, at endringer i samfunnsstrukturen er et, politisk, ansvar. Og at den forvaltningen politikerne vedtar , øker behovet for flere fagkompetente, kyndige voksne. I barnehagen, i skolen, i økt behov for individuell tilrettelegging og tilgang på spesialhelsetjenester. I tilgang på et utvidet støtteapparat som fanger opp det som foregår på alle arenaer der barn ferdes. Det er derfor med fortvilelse vi fagpersoner er vitne til beslutninger som tas over hodet på oss. Uten at dette er på plass. Der kommunens ledere og politikere, med stor motstand, fra en samlet fagekspertise, overkjører oss. Nå, blant annet i å utvide barnehagens åpningstider. (se artikkel i nesoddposten.no 23/03/2018 Fortvilelse blant barnehageansatte.) Der fire fagforbund (Utdanningsforbundet. Delta. Fagforbundet og bhg-ledere) mobiliserte mot vedtak om å utvide bhg sine åpningstider.  Der Amta slår fast at kommunen vedtar ny åpningstid. (Amta 01. April. 2018) Andre artikler  beskriver lignende prosesser; «Vi er forbanna!» skriver bla skolens lærere. Også tidligere politiker, og dyktig fagperson Constanse Elmenhorst roper et varsko om «Barnefabrikker!». (31.okt 2016  Da

Det gode liv skapes i møte mellom mennesker.

Intervju med kommunestyrerepresentant Henning Korsmoe (Kr.F) ≡Av Gunhild Gjevjon≡ Vi møtes på Tangenten kafe og snakker først litt om utfordringer vi mennesker møter i livet. Henning sier at han i kommunepolitikken står ovenfor mange utfordringer, men at det er det som gjør det politiske engasjementet meningsfylt. - Akkurat som i privatlivet,  fortsetter han og smiler stort.  Og sier at det å være far til syv barn kan hende er den største utfordringen han har gitt seg ut på. For som far skal han både gi trygghet og være et forbilde. Tar så en liten pause for å avslutte med å si. - Jeg har som far selvfølgelig gjort ting jeg har måttet ta et oppgjør med, men siden mine voksne barn sier de gleder seg til å komme hjem - f. eks i julen, så tilsier vel det at de opplever en god tilhørighet. Vi går over til Nesoddpostens spørsmål. KrF er partiet, in between, som velger seg bort fra regjeringssamarbeid både her på Nesodden og på Stortinget. Hvorfor? -  Forskjellen er at KrF på regjeringsplan har blitt invitert med i regjeringsforhandlingene. På Nesodden ble vi aldri spurt om å sitte ved et felles bord. Uten at jeg kjenner detaljene i dette, må det nødvendigvis har vært en dialog mellom AP, H og MdG som førte fram til samarbeidsavtalen dem i mellom.

Fakta om Nesodden i perioden 2015 – 2017

KOMMENTAR ≡Av Gunhild Gjevjon≡ I kommunens årsberetning 2015 står det følgende under heddingen: "Tursti Skoklefald Tangen, plan for fysisk aktivitet": ”Skoklefaldstien ble oppgradert med grusdekke, belysning og trebro over et ulendt og fuktig område. Den endelige utformingen ble gjort i samråd med Historielaget, slik at man tok bedre hensyn til den historiske isveien.” Lederen for historielaget, Åste Eggen, skriver følgende om administrasjonens forslag til årsberetning: ”Historielaget kan ikke slutte seg til denne formuleringen.» I tillegg kommer at Fylkesmannen har opphevet kommunestyrets vedtak. Utbyggingen er således ulovlig. Skoklefaldstien Vardenutbyggingen ble 2-4 meter høyere enn planlagt 2016: http://www.nesoddposten.no/varden-2-til-4-meter-vi-ikke-sa/   Brudd på norsk lov i 2017 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, KOFA, har konkludert med at «Nesodden kommune har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse». KOFA peker på at kontrakts-dokumentene for omsorgsboligene på Fjellstrand ble vesentlig endret etter at avtalen med Norsk Helsehus AS var inngått. Derved ble andre tilbydere hindret fra å delta i konkurransen om de 40 omsorgsboligene. Sitatet er hentet fra: http://www.nesoddposten.no/nesodden-kommune-felt-i-kofa/   Signalsaken Her henvises det til to artikler som reiser spørsmål ad den politiske håndteringen i denne saken. Tormod Bjørnstads artikkler: http://www.nesoddposten.no/signal-om-manglende-demokrati/ http://www.nesoddposten.no/grunnstoter-signalen-allerede/ Og Tonje Gjevjons artikkel: http://www.nesoddposten.no/nesodden-halvoya-uten-kompetanse-pa-apne-prosesser/   Kommunen har ikke svart innbyggerne og måtte svare for Sivil-ombudsmannen Kommunen må nå svare for gjentagende brudd på fvl § 11, og uriktige svar til Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen følger opp med rapport. Sivil-ombudsmannen hadde møte med kommunen 7. november om kommunens lovbrudd og manglende svar til befolkningen. Nesoddposten spør Sivilombudsmannen om forvaltningsloven og om hva som kom ut

En stor honnør til Nesodden vgs!

LESERINNLEGG ≡Av Lise Tjernshaugen≡ Utdanning Et impulsivt leserinnlegg fra en glad mamma! Mine mange leserinnlegg den senere tid har hatt et nokså kritiserende fokus. Det er ikke slik jeg har til vane å være, eller å gjøre. Det er derfor jeg anser det for viktig også å komme med det som er bra. Endog veldig bra! I skolegang er jeg iferd med å følge opp nr seks i rekken av skolebarn. På videregående skole er de fleste selvgående, og trenger lite oppfølging fra foreldre. Mitt blikk kommer derfor fra sidelinjen. Tidligere har jeg erfart å følge med på idrettslinje, musikk-dans-drama,- på tømrer-fag + Hvam internat (som har bla tilbud i bla dyrehold og anleggsgartner-fag). Alle med sine særpreg. Og innholdsrike, spennende opplærings tilbud.Denne gangen får jeg et innblikk i yrkesfag, barn- og unge. For et tilbud! Som mangeårig yrkesutøver innen pedagogikk er jeg imponert over et mangfold av viktige tema som ligger på et særdeles høyt nivå. Det handler om væremåter, og hvordan man fremstår som yrkesutøver. Hvordan vi snakker til hverandre, taushetsplikt og om yrkes utøvelse i praksis. Om å vise respekt for andre mennesker. Dvs. sosial kompetanse på høyt nivå! Det handler også om personlig hygiene, ernæring, fysisk og psykisk helse. Et granskende blikk i vårt mat- og kjøleskap (fra mitt skolebarn,) fortalte meg om karbohydrater, om mettet- og flerumettet fett, om vitaminer i frukt

Nesodden kommunes slagord: «Sammen skaper vi det gode livet», er et slagord som forplikter!

LESERINNLEGG ≡Av Lise Tjernshaugen≡ Det er med en viss undring jeg leser Jorun Lunde Jensen (JLJ), kommunalsjef for barnehage- skole og oppvekst, sitt leserinnlegg i nesoddposten.no 15.12.2017 «Et godt skolemiljø på Nesodden.» Innlegget forstår jeg som et tilsvar på mitt leserinnlegg i nesoddposten: «Alvorlig mobbing har ødelagt og fortsetter å ødelegge barns liv.» (11.12.2017) Siden også omtalt i nytt innlegg: «Dere er mobbere og ser...»(15.12.2017) Langsiktig og systematisk, forebyggende arbeid er en forutsetning for å skape gode liv for bygdas barn. Med et godt psykososialt miljø i alle bygdas skoler. Alle former for mobbing, krenkelser, trakassering og diskriminering trenger god håndtering. Det har jeg etterlyst, over tid. I det faktum at JLJ, ikke på noe vis forsøker å fornekte eller bortforklare det som beskrives, opplever jeg det som bekreftet at kommunen ved øverste leder i etaten, kjenner til det jeg beskriver. Hvor store mørketall er det snakk om? Hvor mange «barn dyttes inn i vegger av andre elever, slås i ansiktet, jages rundt i skolens korridorer» mv.? Hvor mange lærere ser på, uten å gripe inn? Viser kommunen til handlekraft? Når skadde elever må hentes av Parametric ansatte? Når, et urovekkende stort antall elever og foresatte må møtes (i skolens regi), i meklingsmøter og i møter med politi? Det hele oppleves av undertegnede som svik og svikt, i å ha og ta ansvar for bygdas mange barn. Likeså

Nesodden kommunes slagord: «Sammen skaper vi det gode livet», er et slagord som forplikter!

LESERINNLEGG ≡Av Lise Tjernshaugen≡ Det er med en viss undring jeg leser Jorun Lunde Jensen (JLJ), kommunalsjef for barnehage- skole og oppvekst, sitt leserinnlegg i nesoddposten.no 15.12.2017 «Et godt skolemiljø på Nesodden.» Innlegget forstår jeg som et tilsvar på mitt leserinnlegg i nesoddposten: «Alvorlig mobbing har ødelagt og fortsetter å ødelegge barns liv.» (11.12.2017) Siden også omtalt i nytt innlegg: «Dere er mobbere og ser...»(15.12.2017) Langsiktig og systematisk, forebyggende arbeid er en forutsetning for å skape gode liv for bygdas barn. Med et godt psykososialt miljø i alle bygdas skoler. Alle former for mobbing, krenkelser, trakassering og diskriminering trenger god håndtering. Det har jeg etterlyst, over tid. I det faktum at JLJ, ikke på noe vis forsøker å fornekte eller bortforklare det som beskrives, opplever jeg det som bekreftet at kommunen ved øverste leder i etaten, kjenner til det jeg beskriver. Hvor store mørketall er det snakk om? Hvor mange «barn dyttes inn i vegger av andre elever, slås i ansiktet, jages rundt i skolens korridorer» mv.? Hvor mange lærere ser på, uten å gripe inn? Viser kommunen til handlekraft? Når skadde elever må hentes av Parametric ansatte? Når, et urovekkende stort antall elever og foresatte må møtes (i skolens regi), i meklingsmøter og i møter med politi? Det hele oppleves av undertegnede som svik og svikt, i å ha og ta ansvar for bygdas mange barn. Likeså

Det er kun med et slikt menneskesyn vi kan tømme alle hardbrukshus

Nesodden har mye, spennende og interessant historikk, som har satt spor etter seg. Forfatterne Torborg Nedreaas, Arnulf Øverland og Aksel Sandemose er tre av dem. Aksel Sandemose bodde på Blylaget og er kjent som "Jantelovens far". Kanskje hans mest kjente spor? Det er ikke alltid forutsigbart hvilke spor vi setter etter oss. Sandemose sine spor henger likevel i stor grad sammen med de vilkår han levde under. Der penger (og rus) var et evig problem i hele hans liv. Barna hans ble sågar satt i pant, fordi han ikke klarte å gjøre opp for seg. Hvordan vi som lever i dag forvalter vårt ansvar, vil også sette spor. Lik de som er voksne i dag har fått spor, etter det liv de har levd. Jeg tenker i dette helt konkret på de menneskene som i dag er "den varme poteten" som ingen vil ha. Mennesker vi kanskje kjenner, vi som begynner å nå en viss alder. Det er ikke slik mange ser ut til å tro, at vi velger vår skjebne selv. Mange faktorer spiller inn i dette. Mitt engasjement i barnehage- og skole saker henger direkte sammen med det mitt liv har gitt meg av erfaringer, kunnskaper og min egen skjebne. Mange av de jeg delte skjebne med i skolegang på Nesodden har tatt sine liv, flere er alkoholisert og

Top