Du er her
Hjem > Author: Gunhild Gjevjon

Kjærlighetens mange ansikter

Tiden går, et kort øyeblikk er vi her på jorden, men bøkene følger oss gjennom generasjoner, sorger og gleder. Jeg har valgt ut fire bøker som omhandler det forunderlige og fantastiske livet. Om det å være mennesket. >Gören Tunström: Ariel. En fortelling i novellesamlingen: Det sanne livet. 1992</span Når Anna, hovedpersonen i denne fortellingen, føder sitt første barn kjenner hun ”noe mykt og fremmed mot innsiden av lårene.” Barnet hun har født er en pike med vinger som er så tynne at bare solstrålene klarer å reflektere dem. Når jordmoren legger barnet til Annas bryst,  setter seg på sengekanten,  lar forfatteren henne stille spørsmålet: – Si meg barnet mitt, har du en god mann? Tunström lar oss møte en mors absolutte kjærlighet til sitt barn, men også hennes angst for barnets annerledeshet. En angst som spesielt retter seg mot Ariels far og hva hans reaksjon vil være når han oppdager vingene på barnets rygg. For å beskytte barnet stenger hun ham derfor ute fra det fellesskap som utvikler seg mellom henne og barnet. Men når så Ariel en dag ovenfor faren insisterer på at hun har vinger, skjer katastrofen. Han forlanger at hun skal kle av seg. Og her strekker ikke min gjenfortelling av historien til, så jeg overlater ordet til Tunström: ”Hjemme tvang han Ariel til å kle seg naken. Da så han det. Han

Christine Meyer og Victor Norman – Ikke for å konkurrere. Strategi for fellesskapets tjenere. Fagbokforlaget 2019

Om denne boken skriver Mimir Kristjánsson i Klassekampens bokmamagasin 30.november 2019 blant annet: "Det hører med til sjeldenhetene at en bok skrevet av to Høyre-ideologer omfavnes av LOs mangeårige sjeføkonom Stein Reegård." De to Høyre ideologene Mimir henviser til er, Christine Meyer og Victor Normann. Her er tre sitater: " Offentlig sektor må drives etter helt andre prinsipper enn dem som gjør seg gjeldende i det private". " Offentlig virksomheter er ikke der for å kapre kunder, spare kostnader eller drive effektivt, slår de fast og fortsetter: " Det ble nesten ble borte i begeistringen mange hadde for såkalt "new public management" (NPM) på 1990- tallet og utover (...) Opp til et punkt var dette utvilsomt fornuftig , men bare opp til et punkt. Jo likere offentlig virksomhet ble privat, markedsbasert ditto, desto fjernere kom den fra det som var selve begrunnelsen for dens eksistens" " Meyer og Normanns kongstanke er at offentlig sektor skal være noe kvalitativt annet enn privat sektor, og derfor må offentlige virksomheter ledes på en ganske annen måte enn private bedrifter. Samtidig må vi få en tydeligere avgrensning av hvilke oppgaver det offentlige skal ta seg av." Mimir avslutter sin anmeldelse med følgende råd: "Ikke for å konkurrere" er blant de viktigste bøkene som har kommet ut i år. Forhåpentligvis ligger den under mange blå juletrær". Noe denne

På litterær julelunch i Nesodden bibliotek 11. desember

Denne form for lunch har jeg gledet meg til. Og bibliotekar Sissel Bjerkelund skuffer ikke. Hun leste først fortellingen: «Barndommens kvite Alvdal» fra boken: Ludvigs jul av Kjell Aukrust. En fortelling som fikk de tilstedeværende til å le og kose seg sammen med humoristen Aukrust. Leste så en langt mer alvorstung fortelling: Lukasevangeliet av forfatter Simon Stranger. En fortelling som er hentet fra samlingen: I de dager. 24 julefortellinger av Brynjulf Jung Tjønn. En fortelling der det å få vite at du er adoptert, hvem dine biologiske foreldre er og hvor du kommer fra, blir lyssatt. En fortelling som gir leseren en forståelse og innsikt i hva det betyr. Etter opplesningen kom Nesoddpostens utsendte i prat med to av de fremmøtte og spurte om følgende: Om de er ofte på biblioteket, og hvorfor det å lese bøker er viktig? Liss Grasmo: Jeg er ofte på biblioteket, sier hun. -Første året jeg bodde her lånte jeg 300 bøker. Å lese bøker gir meg så mye. Liker å lese om andres liv. Greta Grøndahl: Jeg går også ofte på biblioteket. Har alltid gjort det. Må ha bøker, og må lese. Og har ikke plass til flere bøker hjemme. Og så sitter vi der og prater litt om bøkenes betydning for hver og en av oss. For så å gå hjem, og i åndelig sammenheng

Intervju med Nesoddens nye varaordfører, Eivind Hoff-Elimari (MDG)

Eivind kommer presis. Vi går opp til intervjuerens skrivestue der det er satt frem litt smågodt og kaffe. Intervjuet kan begynne. På spørsmål om alder, hvor etternavnet hans kommer fra, kommer svarene raskt.   -Jeg er 43 år, sier han. Slektsnavnet mitt er Hoff. Elimari er konas opprinnelige navn. Hun har marokkanske foreldre, og er selv født i Frankrike. Nå heter både kona, jeg og begge barna Hoff-Elimari til etternavn.   Utdannelse og arbeidslivserfaring?  -Jeg har studert ved Sciences-Po Bordeaux, har en mastergrad i EU-studier fra College of Europe og i folkerett fra University of London. Og har vært miljølobbyist i Brussel, først for WWF og deretter for Bellona. Før det har jeg jobbet i EFTA-sekretariatet, Nærings- og handelsdepartementet, konsulent-firmaet Brusselkontoret, og som journalist. Nå er jeg spesialrådgiver i Forskningsrådet og arbeider med samfunnsvitenskapelig og humanistisk klimaforskning. Noe som blant annet handler om hvordan vi skal klare å få ned klimagassutslippene. En av de største ulempene ved å være i kommunepolitikken er at jeg får lest så lite skjønnlitteratur. Din språkkompetanse?   -Jeg snakker flytende fransk. Har i voksenlivet bodd 15 år i Belgia og Frankrike. Og kan nok gjøre meg forstått på tysk og nederlandsk.  Og hva har så skjedd etter at jeg intervjuet deg i 2016? - Først og fremst har barna vokst. Og jeg har vært med på å starte et grønt politisk nettidsskrift, Pan, som for øvrig er helt gratis, og som jeg nå er redaktør for.   Basisen

Etiske retningslinjer finnes både for folkevalgte og kommunalt ansatte

I de etiske retningslinjene for kommunalt ansatte i Nesodden kommune,  står det at ...... " man må være oppmerksom på at man, også i private sammenhenger, kan bli oppfattet som Nesodden kommunes representant. Det er derfor viktig å være bevisst også på nonverbale handlinger og holdninger.» (Nonverbale handlinger er en kommunikasjon som vil være gjenstand for tolkninger) Etiske retningslinjer for ansatte i Nesodden kommune I de etiske retningslinjene for de folkevalgte i Nesodden kommune står det ingenting om at våre folkevalgte i private sammenhenger stiller de samme forventninger/krav til seg selv. Her retningslinjene for folkevalgte i fulltekst: Nesodden kommunes verdigrunnlag bygger på følgende menneskesyn: -  Jeg vil vise andre mennesker toleranse og respekt. -  Jeg vil møte andre mennesker med åpenhet, tillit og ærlighet. -  Jeg vil vise romslighet for andre menneskers egenart; Vi er alle likeverdige som mennesker.Når jeg står oppe i enkeltsituasjoner i hverdagen er det disse verdiene jeg aktivt vil forsøke å etterleve. 2. Likebehandling. Nesodden kommune legger vekt på likebehandling uavhengig av kjønn, religion, legning, etnisk tilhørighet eller funksjonsnivå. 3. Holdninger–lojalitet Nesodden kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. De folkevalgte har ansvar for å etterleve dette prinsippet. Som forvaltere av samfunnets fellesmidler stilles det høye krav til den enkeltes etiske holdninger i sin virksomhet for kommunen. Alle plikter lojalt å overholde de lover, forskrifter og reglementer som gjelder

Bjørn Westlie, Det norske jødehatet. Res Publica 2019 – Éric Vuillard, De fattiges krig, Solum Bokvennen 2019.

Det frie ord skal verken være styrt av politiske partier, kirke, stat eller pengemakt. Nedenforstående sitater er hentet fra Jonas Bals anmeldelse av Bjørn Weslies bok: Det norske jødehatet. Propaganda og presse under okkupasjonen. Res Publica 2019. (Klassekampens bokmagasin 2 november 2019) " I denne boken fremgår det at ....»norske aviser, som Aftenposten og Nationen, ble gjort om til propaganda organer for Det tredje riket , gjennom eget redaksjonelt innhold, selvsensur og gjennom å trykke- ofte uten å angi avsender- de rasistiske og antisemittiske bidragene forfattet av det NS-kontrollerte Norsk Artikkeltjeneste (NAT) fra og med 1941." "For Aftenpostens del konkluderer Weslie at avisen ble" en servil og protysk avis som kjempet aktivt for Tysklands sak." "Dagen etter krystallnatten i 1938, da tyske jøder ble utsatt for brutale angrep, hevdet sjefsredaktøren i Nationen at årsaken var å finne i deres manglende vilje til å la seg assimilere i det tyske samfunnet." Aftenposten skrev på lederplass noen uker senere – etter at titusner av jøder hadde flyktet fra Tyskland – "At også Norge – som de fleste siviliserte stater- uten hensyn til race yder en beskjeden håndsrekning til fremmede folk, bør ikke oppfattes som noget ønske om å importere jøder." Bjørn Weslies triste og alvorlige konklusjon er at han (foruten redaktøren som var avsatt og aviser som ble forbudt) ikke har funnet en eneste redaktør

Debatt i kommunestyret om fattigdom på Nesodden mellom Claudia Behrens (SV) og Erik Adland (H)

Hva synliggjør debatten mellom Erik Adland (H) og Claudia Behrens (SV) i kommunestyret 06.11.2019 i interpellasjonene: 19/51052- Interpellasjon fra Thomas Stangeby (V) - Frivillighetens hus 020/19- 19/51054 – Interpellasjon ad: - Gjenbrukslåve og ressurskafé (Det er et muntlig språk som siteres i artikkelen.) Erik Adland (H) sa dette (Ordrett sitat) «Så må jeg si at jeg må ta opp det som blir sagt, at ressurskafeen, som gjør en kjempejobb, sørger for at mennesker på Nesodden ikke sulter. Da må jeg si at da har velferdsstaten gjort noe dramatisk feil. Vi har et NAV-system, vi har et velferdssystem, som gir mennesker som har store utfordringer i økonomien, tilskudd, slik at de skaffer seg mat. Det må ikke være slik, at mat for å overleve, er avhengig av frivillige som samler inn mat fra butikker. Det må ikke feste seg den holdningen på Nesodden, at vi som kommune, ikke tar vare på de som er svakest og har dårlig økonomi og, vi med våre ordninger gjøre det slik at alle får mat. Mens ressurscafeen bidrar til at man kanskje får bedre mat og mye omfangsrik mat.  Det er sant. Men man må ikke si at uten de så begynner mennesker på Nesodden å sulte, kanskje ikke overlever. Det blir å dra den ressursen litt langt.» Claudia Behrens (SV) svar til Erik Adland (H): (Ordrett sitat) «Jeg er

Etiske retningslinjer for ansatte i Nesodden kommune

"Som ansatt må man være oppmerksom på at man, også i private sammenhenger, kan bli oppfattet som Nesodden kommunes representant. Det er derfor viktig å være bevisst også nonverbale handlinger og holdninger." Nonverbale handlinger er en kommunikasjon som vil være gjenstand for tolkninger: https://snl.no/nonverbal_kommunikasjon Oppdatert versjon av etiske retningslinjer for ansatte i Nesodden kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.05.2015 – sist administrativt endret 1.10.2019. Etiske retningslinjer for ansatte i Nesodden kommune Her er de etiske retningslinjene i fulltekst. (Det er journalisten som har merket enkelte ord/setninger med rød skrift.) 1. Formålet med de etiske retningslinjene er å sikre en god etisk praksis og definere felles standarder for ansatte i Nesodden kommunes virksomhet. Kommunedirektøren og ledere i Nesodden kommune har et overordnet ansvar for å påse at de etiske retningslinjene følges i alle kommunens virksomheter.  I Nesodden kommunes etiske retningslinjer for ansatte er ordet/begrepet lojalitet nevnt 6 ganger.  Nesodden kommune legger avgjørende vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet, og alle ansatte har ansvar for å etterleve dette prinsippet. Som forvaltere av samfunnets fellesmidler stilles det spesielt høye krav til den enkelte medarbeider med hensyn til etiske holdninger i sin virksomhet for kommunen. Retningslinjene skal gjelde for ansatte i kommunen og for ansatte i kommunens bedrifter, selskaper og kommunale og interkommunale foretak. Kommunen sørger for nødvendig opplæring som forutsetning for å overholde de lover og forskrifter som

Nesodden kommunes kontrollutvalg skal behandle varslersaken på Nesoddtunet

Det er Nesodden kommunes eget kontrollutvalg som skal behandle varslersaken på Nesoddtunet. Selv om det i denne saken også ble bestemt å gjennomføre en ekstern undersøkelse, som også skal komme med støtte og veiledning for ansatte og ledelse, vil det kunne hevdes at kommunen har valgt å granske seg selv. Forslaget om at det skulle gjøres en forvaltningsrevisjon ble nedstemt. Forvaltningsrevisjon er systematiske, uavhengige undersøkelser som skal framskaffe relevant informasjon til politiske organer om iverksetting og virkninger av offentlige tiltak. Kilde snl.no En forvaltningsrevisjon er en grundigere undersøkelse som gjennomføres av Follos interkommunale distrikstsrevisjon. Sagt med andre ord: En forvaltningsrevisjon er en undersøkelse som løfter granskingen ut av kommunens hender. Disse er valgt til å sitte i Kontrollutvalg for perioden 2019-2023: Parti Medlem Varamedlem Høyre Beate Fahre Trond Rusten AP Jan Balstad Sidsel Tjernshaugen SV Arnt Even Hustad Torhild Hellstrøm MdG Øyvind Solum Arne Thodok Eriksen Trude Blomseth Thy Susanne Olsrud Hotvedt Rødt/KrF/Sp Tellef Hansen Lilly Eikeland Wedøe May Liss Ananiassen Odd Edvardsen H har lederen av utvalget/ Ap har nestlederen. FOLLO INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALDSSEKRETARIAT Og her er retningslinjer for intern varsling av kritikkverdige forhold i Nesodden kommune. Vedtatt av Kommunestyret 23.05.2018 – sak 050/18. Spørsmålet som bør reises av hver og en av oss er: Er dette enkle, lett forståelige retningslinjer som gir trygghet for varsleren? Retningslinjer for intern varsling avkritikkverdige forhold i Nesodden kommune

Direktør i språkrådet Åse Wetås – Uklart språk truer lokaldemokratiet

Kommunale strategier, planer og politiske saksframlegg danner grunnlag for viktige politiske beslutninger. Slike dokumenter preges ofte av konsulentsjargong og abstrakt språk. Hva gjør det med lokaldemokratiet vårt? Kronikk i Kommunal Rapport 21/12 2018 Av Åse Wetås, direktør i Språkrådet Det er møte i oppvekststyret i Kristiansand kommune. En handlingsplan skal behandles. En yngre politiker tar ordet og sier at språket i planen gjør den umulig å forstå. Hele planen blir sendt tilbake til administrasjonen med krav om et enklere språk. Grunn til å reagere Kanskje var det uttrykk som «kompetansebeholdning», «horisontal samhandling» og «endringskraft» som gjorde innholdet i planen vanskelig å forstå. Slike uttrykk florerer i kommunale strategidokumenter, planer og politiske saksframlegg. Stavanger kommune har nylig kartlagt språket i slike kommunale beslutningstekster. Intervjuer med 20 personer – fra toppledere og mellomledere til politikere, tillitsvalgte, saksbehandlere og mediefolk – tyder på at ugjennomtrengelig språk i kommunale beslutningstekster kan gjøre det vanskelig å stilling til enkelte saker. Tradisjonelt byråkratspråk viker for konsulentsjargongen «Før var det nok ærlig, byråkratisk», sier en av informantene. «Nå har du fått et glatt reklamespråk som kanskje gjør vondt verre», fortsetter informanten. Det tyder på at tradisjonelle byråkratfavoritter som «nærværende sak» eller «i henhold til foreliggende plan» er på vei ut. Inn kommer abstrakte og luftige formuleringer. Tekstene er preget av næringslivsspråk, konsulentsjargong, reklamespråk og BI-pensum. Som en informant sier: «Teksten blir

Manguel, Alberto – En historie om lesning. Aschehoug 1999

Ikke visste jeg at  i Pinochets Chile var det forbudt å lese  ”Don Quiote” av Cervantes. Hvorfor? Fordi hovedpersonen oppfordrer til sivil ulydighet. Denne historien om lesing er en personlig, subjektiv fortelling gjennom de tusen årene lesingen har eksistert. Forfatteren tar oss med på en fascinerende, overraskende og  spennende reise. Som kvinne finner jeg spesielt historiene om kvinner og lesing interessante. F. eks at japanske kvinner på 900-tallet måtte skape  en spesiell kvinneskrift, en spesiell transkripsjon av talemålet, for å kunne skrive om livene sine. Og at man i mellomalderen ikke fant det passende for piker å lære å lese og skrive, med mindre de ønsket å gå i kloster, for de ville ellers, når de ble gamle nok, kunne skrive eller motta kjærlighetrsbrev. Alberto Manuel har med denne boken skapt en kunnskapsbrønn. En bok vi bibliofile vil elske, og som selvfølgelig ikke er ordnet som andre bøker. For første kapitel heter: Siste side. Under headdingene I: LESEPROSSER  og II: LESERENS MAKT kommer så følgene kapitler: I: Om å lese i skygger/De tause leserne/Minneboken/Om å lære å lese/Den manglende første side Om å lese bilder/Formen på boken/Privat lesing/Lesningens metaforer. II: Begynnelse/Universets organisator/ Om å lese fremtiden/Den symbolske leser/Lesning i lukkede rom/Om å stjele bøker/Forfatteren som leser/Oversetteren som leser/ Forbudt lesing/Boknarren/ Slutt-sider. Og han kommer også noen trøstens ord til de som er bekymret for bokens fremtid:

Behovet for sykehjemsplasser  på Nesodden – Planlegging og bygging av nytt sykehjem

Hva skjer hvis vi glemmer å behandle de eldre slik vi selv vil bli behandlet? Politikk er å prioritere. https://www.nesoddposten.no/2019/06/14/fakta-om-behov-for-sykehjemsplasser-pa-nesodden/ Hovedprognose omsorgs- og sykehjemsplasser. Fremskrevet folkemengde etter region, kjønn og alder, 0216 Nesodden(Hovedalternativ for vekst) Kilde: 2019 Statistisk Sentralbyrå.  https://statbank.ssb.no/statbank/table/11668 Aldersutvikling og Sykehemsplasser Nesodden Underdekning sykehjemsplasser i perioden 2018: 115. 2019: 128. 2020: 138. 2021: 150. 2022: 162 2023: 172 2024: 185 2025: 200 2026: 215 2027: 239 2028: 263 I denne statistikken fremgår det at underdekningen hittil er løst med omsorgsboliger med heldøgns pleie. Viser her også til intervju med Nesoddtunets nye virksomhetsleder ved Nesoddtunet sykehjem, Sølvi Bruflat, i Nesoddposten 7.6.2019: https://www.nesoddposten.no/2019/06/07/solvi-bruflat-ny-virksomhetsleder-ved-nesodden-sykehjem/ På spørsmål om hvor mange som er på venteliste til kortids/langtidsplass på Nesoddtunet sykehjem per dags dato, svarer S.B:   «-For tiden er det ingen hjemmeboende på venteliste for plass på Nesoddtunet. Mitt inntrykk er at hjemmesykepleien her på Nesodden strekker seg langt for at pasienter kan bo hjemme så lenge det er forsvarlig. Tre pasienter på korttidsavdelingen har fått innvilget langtidsplass, men de blir jo ivaretatt siden de er innenfor våre vegger.» På spørsmål om det har hendt at Nesoddtunet ikke har hatt noen plasser å tilby for de som blir utskrevet fra sykehuset, svarer hun:   "–Ja, det har hendt. I de tilfellene vi ikke har plass på sykehjemmet koster det kommunen nesten kr. 5000 kr per døgn. En annen viktig ting å tenke på er stresset for pasientene som blir liggende på sykehuset, så langt hjemmefra. Og de pårørende som får lang reisevei  når

Om og om igjen dukker det opp varslersaker i Nesodden kommune. Hvorfor?

I tiden som skribent i Nesoddposten har jeg kommet i berøring med to varslersaker: 27.6.2016 "Nesoddposten tok 27. juni 2016 kontakt med Arbeidstilsynet i Østfold og Akershus ad. et oppslag i Akershus Amtstidene. Oppslaget gjalt en bekymringsmelding ved hjemmebaserte tjenester, seksjon psykisk helse i Nesodden kommune.  Og den 17. oktober 2016 mottok Nesoddposten følgende svar: » Arbeidstilsynet i Østfold og Akershus mottok før sommeren  en bekymringsmelding om forholdene i hjemmebaserte tjenester, seksjon psykisk helse i Nesodden kommune. Bekymringsmeldingen kom fra tidligere ansatt som meldte fra på vegne av 6 tidligere ansatte. Bekymringen dreide seg i hovedsak  om påstander om kritikkverdige arbeidsforhold og mangel på faglig forsvarlige helsetjenester"  http://www.nesoddposten.no/arbeidstilsynet-beslutter-a-undersoke-bekymringsmeldinger-fra-nesodden/#more-9121 Ingen av de som meldte fra om forholdene var villig til å stå frem med navn selv om de hadde sluttet i Nesodden kommune. 11.10 2017 Mobbingen på Nesoddskolene har ødelagt og fortsetter å ødelegge barns liv.  På spørsmål om hvorfor hun først nå skriver om dette er svaret: - "Først når den yngste av mine barn ikke lenger går på en av de skolene det her er snakk om, føler jeg det er riktig tidspunkt å la offentligheten få innsyn i det som har skjedd." Nesoddposten, har, via en kilde, blitt kjente med at opplysninger i overnevnte artikkel har ført til forbedringer i behandlingen av saker av denne karakter. 20.4. 2018  Tormod Bjørnstad, også skribent i Nesoddposten, skriver et åpent brev til ordføreren, rådmannen, kommunalsjefen og utvalgslederen for helseutvalget i Nesodden kommune: Åpent brev: Skremmende,

Klart råd til Nesodden kommunestyre fra tidligere leder for kontrollutvalget Arne Maus, vedrørende håndteringen av varslersaken på Nesoddtunet.

Etter kommunestyrets behandling av varslersaken på Nesoddtunet den 16.10.2019, treffer Nesoddpostens utsendte, tidligere leder for kontrollutvalget på Nesodden, Arne Maus. Han sier følgende: » Når Nesodden kommunestyre diskuterer problemer på Nesoddtunet sykehjem er det viktig at det blir sendt et klart oppdrag til Kontrollutvalget. Som bør være en bred anonymisert undersøkelse der alle kan få sagt sitt/komme med sin mening, uten å risikere noe. For dessverre, ser det nå slik ut, at de som var kilder i Amtas oppslag «Ansatte raser mot arbeidsforholdene på Nesoddtunet», har fått store problemer på arbeidsplassen sin. Jeg har snakket med mange av dem. Her er  én oppsagt, på etter min mening, et klart feilaktig grunnlag. »

Intervju med fritidsfisker Anneli W. Harlem. En spennende og kunnskapsrik ung kvinne som fisker mye ved Bomansvik brygga

På tur langs kyststien fra Blylaget og til Bomansvik blir jeg som alltid glad over all skjønnheten som omgir halvøya vår. Tar en hvil når jeg kommer til Bomansvik brygga. Setter meg på benken som står der og ser på den unge kvinnen som står og fisker. Hun har allerede fått en makrell som ligger på bordet foran meg. Tenker hun ser avslappet ut der hun står og kaster med stanga. Jeg presenterer meg og forteller at jeg jobber i Nesoddposten, en nettavis på Nesodden. Spør om hun er interessert i å bli intervjuet. Noe hun umiddelbart sier ja til. Navnet mitt er Anneli Harlem, sier hun. – Jeg er veterinær og fritidsfisker. Nesodden er favorittfiskeplassen min. - Er ofte her og fisker. Det er mest fisk på morgenen. Fisker hele året rundt på de forskjellige bryggene. Det er mye sei og makrell her. Men har også fått fjesing som er Norges eneste giftige fisk. Den har en pigg på ryggen. Og så har jeg også fått knurr og rødknurr. Det er to fisker som er alt for pene til å spise så de slipper jeg ut igjen. - Du slipper de ut igjen fordi de er pene? -Ja. - Akkurat, sier intervjueren og så må vi begge smile. Anneli skifter tema. – Før var det mye torsk her, sier hun. - Men så raste en del av brygga

Top