Du er her
Hjem > Author: Gunhild Gjevjon

Intervju med kommunestyremedlem Marie Lund Alveberg (SV). Nestleder i skole- og oppvekstutvalget

Det er med spenning jeg venter på Marie. En av de nye, meget velutdannede kommunestyre-representantene. Og der kommer hun, tydelig litt usikker på hvilket hus hun skal inn i, men så ser hun meg. Vi går inn og forbi biblioteket til intervjueren, som da erfarer at vi deler interessen for bøker. Og registrerer at Marie er lett å begeistre og har en god utstråling. Kaffen er varm, litt smågodt er satt frem og intervjuet kan begynne. -Jeg er 37 år, og vi flyttet fra Groruddalen til Nesodden i 2011, sier Marie. Og forteller at rekke-husene på Nesodden den gang var billigere enn i Oslo. På spørsmål om hvorfor hun har valgt å bli lærer, om utdannelse og arbeidslivserfaring, er svarene imponerende. Hør bare her: - Jeg visste ganske tidlig at jeg ville bli lærer. Så gleden som småsøsknene mine hadde av å lære. Det var stort. Og så var både mamma og mormor lærere. De var begge gode rollemodeller. I tillegg kom, at jeg likte skolen veldig godt. Mestret utfordringene der i motsetning til andre utfordringer i livet. Vokste opp i Groruddalen  og overgangen fra Haugerud ungdomsskole i Groruddalen til Oslo Katedralskole var stor. Etter videregående skole var jeg lærervikar i 2 år, på Rommen skole, innerst i Groruddalen. Det var formende år som gjorde meg enda mer sikker på at det var

Reglement for godtgjørelser til folkevalgte oppdatert med endring 19.10.2019

Reglement for godtgjørelser til folkevalgte. ( Vedtatt av kommunestyret 19.06.2019 som sak 072/19. Gjeldene fra 02.10.2019.) https://www.nesodden.kommune.no/_f/p1/i6ffe1c95-05c7-4bf7-bca6-f58264cc7a64/reglement-for-godtgjoring-av-folkevalgte-vedtatt-juni-2019.pdf Reglementet gjelder godtgjørelse til politisk valgte medlemmer av faste utvalg, komiteer, styrer og råd. Møtegodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste er innberetningspliktig og skattepliktig. Reglementet er basert på at folkevalgte godtgjøres for hvert enkelt delverv vedkommende er valgt til. Godtgjørelsen for hvert enkelt verv regnes som en prosentandel av ordførerens godtgjørelse. Fast årlig godtgjørelse kommer enten i stedet for møtegodtgjørelse eller i tillegg til møtegodtgjørelse. De til en hver tid gjeldende godtgjøringssatsene, oppgitt i norske kroner per verv, publiseres på kommunens nettside. 1. Ordfører Ordførers godtgjørelse tilsvarer 95 % av godtgjørelsen for en stortingsrepresentant. Ordfører gis ikke møtegodtgjørelse i tillegg til sin faste godtgjørelse. 2. Varaordfører Varaordførers godtgjørelse tilsvarer 40% av ordførerens godtgjørelse. Dette betinger 1,5 dager i uken i funksjon. Varaordfører gis ikke møtegodtgjørelse i tillegg til sin faste godtgjørelse. Varaordføreren får ordførergodtgjørelse når han/hun inntrer i ordførerfunksjonen ved permisjon eller sykefravær ut over én uke. Godtgjøringen avkortes ved fravær i møter tilsvarende godtgjørelsen til et kommunestyremedlem. 3. Feriepenger Det utbetales ikke feriepenger av godtgjørelse til ordfører og varaordfører. Godtgjørelsen fordeles likt over 12 måneder. I ferieåret etter en ordfører/varaordførers avgang utbetales feriepenger etter gjeldende satser på grunnlag av foregående års godtgjørelse. 4. Pensjon Folkevalgte i stilling på 30% eller mer meldes inn i pensjonsordning opprettet for dette formål. 5. Formannskapets medlemmer Medlemmene får en fast årlig godtgjørelse tilsvarende 10

Tiltroen til stortingspolitikerne er nedadgående. Hva med tilliten til våre kommunepolitikere? Heving av egne lønninger/ dyre juleavslutninger mm

Tilliten til stortingspolitikerne er nedadgående: Tilliten til norske topp-politikere er på et bunnivå. Hva med tilliten til våre kommunepolitikere? Før kommunevalget snakket denne journalisten med politikere som sa det var vanskelig å få folk til å stille på listene. Hva det kan skyldes kan det være mange svar på. Her er noen spørsmål: Er avstanden mellom de som styrer og de som blir styrt blitt for stor? de politiske beslutninger som har funnet sted, ikke festet i folkeviljen? det å bli politiker blitt en ren karrierevei? Har det utviklet seg en politikerklasse som ikke er lyttende, men er seg selv nok? et verdivakum i politikken? At det er greit å gjøre som f.eks. tidligere varaordfører Erik Adland (H), tidligere ordfører Nina Sandberg (A)  og Kjell Gudmundsen (H) gjorde ved ordførervalget på Nesodden i 2011. Servere en åpenbar usannhet for befolkningen? Her er linken til den saken: https://www.nesoddposten.no/2017/09/01/ordforervalget-2011-historietime-2-2/ Hvor er det blitt av det gode gamle rådet om at våre folkevalgte bør gå foran med et godt eksempel. Har det rådet godt ut på dato? For det skaper ikke tillit når kommunepolitikerne på Nesodden i det ene øyeblikket sier de ikke har penger til å styrke styrreressursene ved Fagerstrand barnehage, ikke å ansette tilstrekkelig med sykepleiere på Nesoddtunet osv. For så i neste øyeblikk finne det helt nødvendig og naturlig å heve ordførerlønnen til nærmere 1. million

Politikerlønninger i Nesodden kommune – historiske fakta

Den tidligere ordningen (før valget i 2011) når det gjelder politikerlønninger fungerte slik at kommunal ordførerens lønn kun skulle være 2.7 ganger minstelønn. En kobling til kommunal minstelønn som innebar at ordføreren ikke fikk høyere lønn uten at kommunens lavest lønnede også fikk mer. I denne ordning lå en solidaritet med de som tjener minst, ikke med de som tjener mest. 10.3.2012: Politikerlønningene ble da knyttet opp mot 87 % av stortingslønn. Noe som vil medføre at lønningene til politikerne, i årene fremover vil utgjøre en høy og jevn stigning. Mao flertallspolitikernes (Ap, H, V og Fr.p) vedtak om at de skal ha 87 % av stortingslønn medfører at lønnsreserven tappes. Det er skattepenger som kunne blitt brukt til bedre formål enn å heve politikernes lønninger. I 2019, på siste kommuenstyremøte før sommeren, ble følgende politikerlønninger vedtatt: Ordfører skal lønnes med 95% av stortingslønn ca. kr 939 000 kroner årlig (Opp drøyt 100 000). Varaordførerjobben med  kr. 375 000 (Opp ca 200 000). Øvrige godtgjørelser skal justeres etter ordførerlønn. Godtgjørelsene (inkl. pensjon og arbeidsgiveravgift) til de folkevalgte på Nesodden var i 2012 på i underkant av 3,1 millioner kroner. I 2019 har det blitt utbetalt totalt 3,5 millioner kroner. Rødt og Kr.F var de eneste partiene som stemte mot denne lønns-økningen. Partiene Ap, MDG, SV, V, Senterpartiet, H og Fr.p stemte for å øke egne lønninger. Minner

Festaften på Nesoddtunet sykehjem

Denne hyggelige invitasjonen fra virksomhetsleder Sølvi Bruflat ved Nesoddtunet sykehjem, kom inn på min e-post: «Jeg ønsker å invitere deg til festaften med skrei og tilbehør, enten 10. eller 12. februar kl.17. Da dekker vi opp til fest i kantinen med hvite duker, underholdning og noe godt i glasset. Pasientene får invitere med seg en pårørende eller venn til en helaften, der lederteamet på sykehjemmet er servitører for kvelden. Dette gjør vi to ganger i året. I desember serverer vi lutefisk og i februar er det skrei. I tillegg har vi sommerfest i juni, og fårikålfest i september.» En invitasjon jeg, som skribent i Nesoddposten, selvfølgelig takker ja til. Valget av den personen jeg tar med meg er like selvfølgelig. Det er Reidar Gunder, født i 1923. En tidligere skribent i Nesoddposten, som nå er pasient på Nesoddtunet. Før middagen tar vi en prat på rommet hans. Der det er hengt opp noen fine malerier, og ligger flere bøker til lesing. -Det er meget hyggelig betjening/pleiere her, sier Reidar. - Jeg kommer godt ut av det med dem alle sammen. De er flinke med folk som kommer i min situasjon. Må jo ha hjelp til alt. Det eneste stedet jeg er helt selvstendig, er i sengen min. Der har jeg full kontroll, sier han, og ler godt. Og jeg ler med. Humoren

Varslingssaken ved Nesoddtunet sykehjem

I fem år har det med jevne mellomrom dukket opp varslersaker. Denne gang var det Amta som kom med et dobbeltsidig oppslag med tittelen: https://www.amta.no/arbeidsliv/nesoddtunet/helse/ansatte-raser-mot-arbeidsforholdene-ved-nesoddtunet den 26. juli 2019. Etter det har både Amta og Nesoddposten fulgt opp saken. Leder for Kontrollutvalget Beate Fahret (H) sier i Amta den 20.12 2019 at ...»for å sette i gang en ekstern granskning, så bør det foreligge straffbare forhold». Og at « det er ikke begått, slik vi ser det med vårt innsyn i saken» Mao man kan sette i gang en ekstern granskning, men har valgt å ikke gjøre det, med basis i Kontrollutvalgets innsyn i saken. Tidligere leder for kontrollutvalget Arne Maus sier i et intervju i Nesoddposten den 25.10 2019 at: » Når Nesodden kommunestyre diskuterer problemer på Nesoddtunet sykehjem er det viktig at det blir sendt et klart oppdrag til Kontrollutvalget. Som bør være en bred anonymisert undersøkelse der alle kan få sagt sitt/komme med sin mening, uten å risikere noe. For dessverre, ser det nå slik ut, at de som var kilder i Amtas oppslag «Ansatte raser mot arbeidsforholdene på Nesoddtunet», har fått store problemer på arbeidsplassen sin. Jeg har snakket med mange av dem. Her er én oppsagt, på etter min mening, et klart feilaktig grunnlag. » (Understrekningene er foretatt av journalisten) Nesoddposten spørsmål blir da: Er det å bli oppsagt på feilaktig grunnlag,

Avskjedsfest med Deichmanske Bibliotek/Hammersborg: I bøkenes rike er alt mulig  

Først kommer et forsøk på referat fra det lesende folkets avskjed med det som for mange ble opplevd som et Soria Moria slott.   Deretter kommer Oslos ordfører, Marianne Borgens avskjedstale til Hammersborg. Det er med glede og undring denne skribenten står foran det hun for lenge, lenge siden, i likhet med de mange fremmøtte, opplevde som en inngang til det nærmeste vi opplevde som et Soria Moria slott. Et slott  som henger der i luften østenfor sol og vestenfor måne. Forskjellen var at dette slottet hadde trapper, mange trapper, og dører som kunne åpnes. Lot oss komme inn i en barneavdeling der det ikke var enorme skatter av gull som kunne hentes ut, men bøker i hylle etter hylle. Bøker som kunne lånes, som ikke kostet noe. Og kan hende det beste av alt, en bibliotekar du kunne be finne frem de bøkene du søkte etter. Bøker fulle av ord, kunnskap og fantasi. Og nå skal alle bøkene i dette skattkammeret flyttes. Alle barnebøkene har allerede tatt turen til det nye biblioteket i Bjørvika, båret dit av barnehender. En mer vakker og symbolsk måte å flytte bøker og ord på, er det vanskelig å tenke seg. Og vi bokelskere, skal ta avskjed med dette vårt Soria Moria. Og for en eventyrlig avskjed. Det tidligere store utlånsrommet (nå kalt midtskipet) er

Kommunestyrerepresentant Torbjørn Sætres og Høyres syn på varslingssaken ved Nesoddtunet sykehjem

Her er ordrett det Torbjørn Sætre sa i kommunestyremøtet den 16.10.2019 i forbindelse med varslingssaken: (Det er et muntlig språk som siteres i artikkelen) «Jeg har lyst til å begynne med å prøve å nyansere et bilde som har vært forsøkt tegnet basert på enkelthendelser, enkelthistorier og anekdoter. Det blir fremstilt allerede, eller det ble fremstilt allerede, under Amtas behandling av dette, at dette skulle være et gjennomgående problem, at  arbeidsmiljøet på Nesoddtunet var pill råttent. Det var liksom det inntrykket, vi skulle sitte igjen med. Og det er også det som har vært agendaen, også hos politiske aktører. Man bruker enkelthendelser, anekdotiske bevis, for å begrunne eller bevise at et helt arbeidsmiljø er råttent. Ansatte i Nesoddtunet i opprør det var liksom den type innfallsvinkel man hadde. Og poenget mitt er at den type historiefortelling og den type behandling av anekdotiske bevis kan ikke bli retningsgivende for hvordan vi, som et politisk organ, som skal forholde oss til det prinsipielle, skal behandle denne type saker. Når det er sagt, så skal man selvfølgelig ta bekymringer om forhold knyttet til arbeidsmiljø på alvor. Det at det kan være utfordringer i arbeidsmiljø, store eller små, kan påvirke kvaliteten på de tjenester som ytes og det er viktig for oss, som politisk organ å ta tak i. Når det er mer enn 1000 ansatte i en bedrift som Nesodden kommune så vil det

Det er viktig å ikke vise politikerforakt

Det er viktig, men også riktig i vårt demokrati å ikke vise politikerforakt. Men det er et utsagn, som betinger at de politikere som er valgt til å styre landet vårt, oppfører seg på en måte, som gjør at vi velgere får respekt for dem. På regjeringshold ser vi nå, dessverre, venstres kulturminister og likestillingsminister Abid Q. Raja og kunnskapsminister Trine Skei Grande utvise en oppførsel som hører hjemme på teaterscenen. Samt at statsminister Erna Solbergs drøm om at de fire borgerlige partiene H, V,  KrF og FrP skulle klare å styre landet sammen, har mislykkes. Når det er sagt, vil denne skribenten, til tross for det som til nå er skrevet, være enig med Erling Borgen som gratulerer Abid Raja med kulturminister-posten. Som skriver at « A.R. vokste opp i en kommunal bolig i Iladalen. Med en mor som var analfabet og far jobbet på en spikerfabrikk. En vanskelig oppvekst med mobbing, vold og opphold på barnehjem.» Så tilbake til statsminister Erna Solberg. Hvor mye hennes drøm og stivsinn til nå har kostet landet vites ikke, men det er ikke småpenger. Hvor mange justisministre, opprettelse av nye ministerstillinger og etterlønninger det har vært, har vel de fleste av oss mistet tellingen på. Tror vel at regjeringen med Høyre i førersete nå har en jobb å gjøre med å bygge opp tilliten til dette borgerlige

Kjærlighetens mange ansikter

Tiden går, et kort øyeblikk er vi her på jorden, men bøkene følger oss gjennom generasjoner, sorger og gleder. Jeg har valgt ut fire bøker som omhandler det forunderlige og fantastiske livet. Om det å være mennesket. >Gören Tunström: Ariel. En fortelling i novellesamlingen: Det sanne livet. 1992</span Når Anna, hovedpersonen i denne fortellingen, føder sitt første barn kjenner hun ”noe mykt og fremmed mot innsiden av lårene.” Barnet hun har født er en pike med vinger som er så tynne at bare solstrålene klarer å reflektere dem. Når jordmoren legger barnet til Annas bryst,  setter seg på sengekanten,  lar forfatteren henne stille spørsmålet: – Si meg barnet mitt, har du en god mann? Tunström lar oss møte en mors absolutte kjærlighet til sitt barn, men også hennes angst for barnets annerledeshet. En angst som spesielt retter seg mot Ariels far og hva hans reaksjon vil være når han oppdager vingene på barnets rygg. For å beskytte barnet stenger hun ham derfor ute fra det fellesskap som utvikler seg mellom henne og barnet. Men når så Ariel en dag ovenfor faren insisterer på at hun har vinger, skjer katastrofen. Han forlanger at hun skal kle av seg. Og her strekker ikke min gjenfortelling av historien til, så jeg overlater ordet til Tunström: ”Hjemme tvang han Ariel til å kle seg naken. Da så han det. Han

Christine Meyer og Victor Norman – Ikke for å konkurrere. Strategi for fellesskapets tjenere. Fagbokforlaget 2019

Om denne boken skriver Mimir Kristjánsson i Klassekampens bokmamagasin 30.november 2019 blant annet: "Det hører med til sjeldenhetene at en bok skrevet av to Høyre-ideologer omfavnes av LOs mangeårige sjeføkonom Stein Reegård." De to Høyre ideologene Mimir henviser til er, Christine Meyer og Victor Normann. Her er tre sitater: " Offentlig sektor må drives etter helt andre prinsipper enn dem som gjør seg gjeldende i det private". " Offentlig virksomheter er ikke der for å kapre kunder, spare kostnader eller drive effektivt, slår de fast og fortsetter: " Det ble nesten ble borte i begeistringen mange hadde for såkalt "new public management" (NPM) på 1990- tallet og utover (...) Opp til et punkt var dette utvilsomt fornuftig , men bare opp til et punkt. Jo likere offentlig virksomhet ble privat, markedsbasert ditto, desto fjernere kom den fra det som var selve begrunnelsen for dens eksistens" " Meyer og Normanns kongstanke er at offentlig sektor skal være noe kvalitativt annet enn privat sektor, og derfor må offentlige virksomheter ledes på en ganske annen måte enn private bedrifter. Samtidig må vi få en tydeligere avgrensning av hvilke oppgaver det offentlige skal ta seg av." Mimir avslutter sin anmeldelse med følgende råd: "Ikke for å konkurrere" er blant de viktigste bøkene som har kommet ut i år. Forhåpentligvis ligger den under mange blå juletrær". Noe denne

På litterær julelunch i Nesodden bibliotek 11. desember

Denne form for lunch har jeg gledet meg til. Og bibliotekar Sissel Bjerkelund skuffer ikke. Hun leste først fortellingen: «Barndommens kvite Alvdal» fra boken: Ludvigs jul av Kjell Aukrust. En fortelling som fikk de tilstedeværende til å le og kose seg sammen med humoristen Aukrust. Leste så en langt mer alvorstung fortelling: Lukasevangeliet av forfatter Simon Stranger. En fortelling som er hentet fra samlingen: I de dager. 24 julefortellinger av Brynjulf Jung Tjønn. En fortelling der det å få vite at du er adoptert, hvem dine biologiske foreldre er og hvor du kommer fra, blir lyssatt. En fortelling som gir leseren en forståelse og innsikt i hva det betyr. Etter opplesningen kom Nesoddpostens utsendte i prat med to av de fremmøtte og spurte om følgende: Om de er ofte på biblioteket, og hvorfor det å lese bøker er viktig? Liss Grasmo: Jeg er ofte på biblioteket, sier hun. -Første året jeg bodde her lånte jeg 300 bøker. Å lese bøker gir meg så mye. Liker å lese om andres liv. Greta Grøndahl: Jeg går også ofte på biblioteket. Har alltid gjort det. Må ha bøker, og må lese. Og har ikke plass til flere bøker hjemme. Og så sitter vi der og prater litt om bøkenes betydning for hver og en av oss. For så å gå hjem, og i åndelig sammenheng

Intervju med Nesoddens nye varaordfører, Eivind Hoff-Elimari (MDG)

Eivind kommer presis. Vi går opp til intervjuerens skrivestue der det er satt frem litt smågodt og kaffe. Intervjuet kan begynne. På spørsmål om alder, hvor etternavnet hans kommer fra, kommer svarene raskt.   -Jeg er 43 år, sier han. Slektsnavnet mitt er Hoff. Elimari er konas opprinnelige navn. Hun har marokkanske foreldre, og er selv født i Frankrike. Nå heter både kona, jeg og begge barna Hoff-Elimari til etternavn.   Utdannelse og arbeidslivserfaring?  -Jeg har studert ved Sciences-Po Bordeaux, har en mastergrad i EU-studier fra College of Europe og i folkerett fra University of London. Og har vært miljølobbyist i Brussel, først for WWF og deretter for Bellona. Før det har jeg jobbet i EFTA-sekretariatet, Nærings- og handelsdepartementet, konsulent-firmaet Brusselkontoret, og som journalist. Nå er jeg spesialrådgiver i Forskningsrådet og arbeider med samfunnsvitenskapelig og humanistisk klimaforskning. Noe som blant annet handler om hvordan vi skal klare å få ned klimagassutslippene. En av de største ulempene ved å være i kommunepolitikken er at jeg får lest så lite skjønnlitteratur. Din språkkompetanse?   -Jeg snakker flytende fransk. Har i voksenlivet bodd 15 år i Belgia og Frankrike. Og kan nok gjøre meg forstått på tysk og nederlandsk.  Og hva har så skjedd etter at jeg intervjuet deg i 2016? - Først og fremst har barna vokst. Og jeg har vært med på å starte et grønt politisk nettidsskrift, Pan, som for øvrig er helt gratis, og som jeg nå er redaktør for.   Basisen

Etiske retningslinjer finnes både for folkevalgte og kommunalt ansatte

I de etiske retningslinjene for kommunalt ansatte i Nesodden kommune,  står det at ...... " man må være oppmerksom på at man, også i private sammenhenger, kan bli oppfattet som Nesodden kommunes representant. Det er derfor viktig å være bevisst også på nonverbale handlinger og holdninger.» (Nonverbale handlinger er en kommunikasjon som vil være gjenstand for tolkninger) Etiske retningslinjer for ansatte i Nesodden kommune I de etiske retningslinjene for de folkevalgte i Nesodden kommune står det ingenting om at våre folkevalgte i private sammenhenger stiller de samme forventninger/krav til seg selv. Her retningslinjene for folkevalgte i fulltekst: Nesodden kommunes verdigrunnlag bygger på følgende menneskesyn: -  Jeg vil vise andre mennesker toleranse og respekt. -  Jeg vil møte andre mennesker med åpenhet, tillit og ærlighet. -  Jeg vil vise romslighet for andre menneskers egenart; Vi er alle likeverdige som mennesker.Når jeg står oppe i enkeltsituasjoner i hverdagen er det disse verdiene jeg aktivt vil forsøke å etterleve. 2. Likebehandling. Nesodden kommune legger vekt på likebehandling uavhengig av kjønn, religion, legning, etnisk tilhørighet eller funksjonsnivå. 3. Holdninger–lojalitet Nesodden kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. De folkevalgte har ansvar for å etterleve dette prinsippet. Som forvaltere av samfunnets fellesmidler stilles det høye krav til den enkeltes etiske holdninger i sin virksomhet for kommunen. Alle plikter lojalt å overholde de lover, forskrifter og reglementer som gjelder

Bjørn Westlie, Det norske jødehatet. Res Publica 2019 – Éric Vuillard, De fattiges krig, Solum Bokvennen 2019.

Det frie ord skal verken være styrt av politiske partier, kirke, stat eller pengemakt. Nedenforstående sitater er hentet fra Jonas Bals anmeldelse av Bjørn Weslies bok: Det norske jødehatet. Propaganda og presse under okkupasjonen. Res Publica 2019. (Klassekampens bokmagasin 2 november 2019) " I denne boken fremgår det at ....»norske aviser, som Aftenposten og Nationen, ble gjort om til propaganda organer for Det tredje riket , gjennom eget redaksjonelt innhold, selvsensur og gjennom å trykke- ofte uten å angi avsender- de rasistiske og antisemittiske bidragene forfattet av det NS-kontrollerte Norsk Artikkeltjeneste (NAT) fra og med 1941." "For Aftenpostens del konkluderer Weslie at avisen ble" en servil og protysk avis som kjempet aktivt for Tysklands sak." "Dagen etter krystallnatten i 1938, da tyske jøder ble utsatt for brutale angrep, hevdet sjefsredaktøren i Nationen at årsaken var å finne i deres manglende vilje til å la seg assimilere i det tyske samfunnet." Aftenposten skrev på lederplass noen uker senere – etter at titusner av jøder hadde flyktet fra Tyskland – "At også Norge – som de fleste siviliserte stater- uten hensyn til race yder en beskjeden håndsrekning til fremmede folk, bør ikke oppfattes som noget ønske om å importere jøder." Bjørn Weslies triste og alvorlige konklusjon er at han (foruten redaktøren som var avsatt og aviser som ble forbudt) ikke har funnet en eneste redaktør

Top