I flere tiår har kaloritelling vært sett på som nøkkelen til å holde vekta i sjakk. Det er mange – faktisk milliarder – grunner til at dette ikke fungerer. For mer enn 120 år siden lanserte forskeren Wilbur Atwater teorien som skulle bli en varig trend i rådgivning rundt kosthold og kroppsvekt: Han begynte å telle kalorier, som er et mål på energi. Han gjorde flere eksperimenter for å måle hvor mye energi hundrevis av matvarer frigjør og tilfører kroppen. Antall kalorier er også i dag oppgitt på merkelappen til de fleste matvarer. Og han målte hvor mye kalorier vi forbrenner når vi er i aktivitet. Mikrober styrer kroppsvekten Vi har lært at kroppsvekten vår styres av hvor mange kalorier du inntar og hvor mange du forbrenner. Cola Zero har null kalorier og vil derfor ifølge reklamen ikke påvirke din kroppsvekt. Men langvarig forskning har svekket denne teorien, og den nyeste forskningen legger den død, for godt. Teorien bygger på en forestilling om kroppen som en enkel maskin, som produserer en viss mengde energi fra en viss mengde drivstoff. Men: våre mager inneholder mange ulike «maskiner» som spiller sammen på kompliserte måter, og vi har bare så vidt begynt å forstå hvordan. Nyere forskning viser hvordan vårt mage-mikrobiom – de milliardene av mikrober som lever inni oss – former vår
Skribent Gro Ladegård
Er bidragsyter, fungerende styreleder for Nesoddposten og professor på Markedshøyskolen i Oslo. Badstuebader på Oksval brygge. Yndlingstur er Nesodden på langs på søndager.
Avvik i helse og omsorgssektoren: Ingen vet hva
KOMMENTAR Av Gro Ladegård Det totale antall avvik som er meldt i helse og sosialsektoren i kommunen er ukjent, også for politikerne Ingen vet hva avvikene dreier seg om Politikerne får ikke skriftlig informasjon om avvikene Ingen får informasjon om oppfølging av avvikene Arne Maus, leder av kontrollutvalget, opplyser til Nesoddposten at informasjon blir gitt muntlig Av fem møter i helse- og omsorgsutvalget i vårsemesteret 2018 er tre avlyst på grunn av manglende saker Nesoddposten har bedt Arne Maus om kommentarer til denne artikkelen, se egen sak.
Ryddejobben starter nå
≡Av Gro Ladegård≡ Professor i ledelse Dekan ved NMBU Handelshøyskolen≡ Personer som trakasserer andre kan ikke ha tillitsverv i organisasjonslivet. De må ut. Men problemet er ikke løst selv om de verste trakassererne trer av. Det er jo nettopp det som er så bra med den norske varianten av #metoo-kampanjen: den fokuserer i hovedsak ikke på enkelttilfeller, men på en omfattende kultur der seksuell trakassering av kvinner har blitt godtatt og sett igjennom fingrene med, i alle år. Som kvinne med lang karriere i mannsdominerte miljøer har jeg ofte møtt på denne kulturen, og jeg har vært utsatt for seksuell trakassering ved flere anledninger selv. Det var «business as usual», og det var mitt eget ansvar å takle det uten å fornærme trakassereren. Alle kvinner vet dette. Men forutsetningene for å gjøre noe med det har ikke vært tilstede. Når ting ikke kan sies høyt, er man alene. Nå har et vindu for handling åpnet seg: vi er ikke alene lengre. Ikke bare har det blitt åpenbart hvor omfattende dette problemet er, men det blir også for første gang tatt alvorlig. Men hvor lenge vil dette vinduet være åpent, og hva vil skje før det lukkes igjen? Å lage diskusjonsnotater og rutiner for varsling om seksuell trakassering er fint og viktig. Men varslingsrutiner endrer ikke det fundamentale problemet: at å
Norsk kylling – med eller uten antibiotika?
Av Gro Ladegård Det er lite antibiotika i norske kyllinger. I økologisk kyllingproduksjon brukes ikke antibiotika i det hele tatt. Bruk av de sterkeste antibiotiske medisinene på dyr i matproduksjon har nådd rekordhøye tall i Europa, melder The Guardian 17. oktober. Det er grunn til å slå alarm, fordi antibiotikaen overføres fra dyrene til menneskene som spiser kjøttet, og bakteriefloraen vår utvikler resistens mot medisiner som er helt nødvendige for å redde liv. Generelt har bruk av antibiotika gått ned, men bruken av de sterkeste, som også er kritiske i behandling av mennesker, har økt. Det er stor forskjell mellom land, viser rapporten fra European Medicines Agency, som overvåker salg av disse medisinene. Spania bruker for eksempel 100 ganger mer antibiotika til sine husdyrbesetninger enn Norge. Dette er blant annet fordi Spania tillater at hele besetninger rutinemessig blir medisinert, mens dette ikke er tillatt i de nordiske landene. Antibiotika i kylling Bruk av antibiotika i kyllingproduksjon har en lang historie. På 60-tallet fant forskere i USA ut at små mengder av antibiotika – f.eks. tilstede i vitamin B12 som kyllingene fikk i foret – gjorde at kyllingene vokste mye fortere. Altså kortere slaktetid, og mer penger til produsentene. Dette gjorde at på slutten av 70-tallet fikk 100% av alle kyllingbesetninger i USA antibiotika i foret, på tross av advarsler fra medisinske miljøer.
Varslervernet blir styrket
Av Gro Ladegård Det er risikofylt å varsle. Mange tør ikke. Mange blir straffet. Anonymitet er en rettighet for varslere i flere kommuner. Mange store saker som involverer varsling har vært i mediene de siste årene. Flere av dem har blitt grundig omtalte i media, og har avdekket alvorlige forhold i alle sektorer av arbeidslivet. I 2015 gikk Fritt Ords pris til Robin Shaefer og Jan Erik Skog, som varslet om henholdsvis alvorlige mangler i politiets etterforskning i Monica-saken og alvorlig korrupsjon i offentlig sektor. Varslingssaker i kommunene: varslere når ikke frem Varslere har også avdekket kritikkverdige forhold i flere kommuner. Men varsling når ofte ikke frem. I Tromsø kommune rapporterte kommunerevisjonen i 2015 at Tromsø kommune i perioden 2003-2014 – i tre av fire saker – ikke har oppfylt egne regler og rutiner ved meldinger om kritikkverdige forhold. Kommunerevisjonen konkluderte med at ledelsen i kommunen hadde mottatt en lang rekker varsler over en periode av 10-12 år, uten at sakene ble tatt tak i. I 2016 gikk kommunaldirektøren i Trondheim av, etter en rapport med utgangspunkt i at flere ansatte har varslet om kritikkverdige forhold i arbeidsmiljøet for oppvekst og utdanning. Kommunen hadde ikke tatt tak i sakene det ble varslet om. I Fredrikstad kommune har flere varslere tatt opp kritikkverdige forhold, blant annet mobbing, trakassering og manglende konflikthåndtering. Men de
Sånn blir hjernen din av luftforurensing
Forskere finner at forurensing fra trafikk ikke bare påvirker luftveier og sur nedbør, den bidrar med stor sannsynlighet også til Alzheimer og Parkinson. Tidigere trodde man at aluminium bidro til Alzheimer. Moderne hjerneforsking har derimot utviklet kunnskap og metoder som gjør at man kan kartlegge nøyaktig hva som skjer i hjernen når den blir utsatt for sterk luftforurensning. Og det er ikke lystig lesning. Utslipp fra biler - særlig dieselbiler - gir luftbårne mikropartikler som er 26 ganger finere enn sand. Partiklene består blant annet av sulfat, nitrat, hydrokarboner og tungmetaller. Vanligvis vil støv fanges opp øverst i lungene og hostes opp eller snytes ut. Problemet med mikropartiklene er at de fanges opp av hårene i nesens luktsystem, og dette systemet er direkte forbundet med hjernen via nevrologiske baner. Man vet at et tidlig symptom på Alzheimer er nedsatt luktesans. Forskningen kartlegger hva som skjer i hjernen når disse partiklene fraktes fra nesen. Den degenereres. 4818
Fra Fjellstrand til Flaskebekk – eller omvendt!
Dette er en fantastisk flott søndagstur, over Gaupefjell og Tomåsan. Den er på i underkant av 10 km. Om du bor i Flaskebekk-området tar du bussen til Fjellstrand og går hjem. Om du bor på Fjellstrand tar du bussen til Flaskebekk og går hjem. Enkelt! Jeg tar bussen til Fjellstrand, går derfra og opp til krysset ved Midtveien. Når du kommer gående fra Fjellstrand begynner stien på venstre side av veien akkurat der Midtveien starter. 2787
En ettermiddag på Hornstranda
For de late livsnyterne! Denne utflukten er den beste måten å utnytte en sommerdag maksimalt på når ferien er over. Den består av en lat ettermiddag i solen på Hornstranda (eller Gråbeinsberget som noen kaller det), med medbrakt niste, solbad og sjøbad, avrundet med et glass (eller et måltid) på Signalen. Passer godt til å invitere venner fra byen til en opplevelse ved sjøen de sent vil glemme. 2742
Ja-siden i brøytesaken vokser
Både Høyre og Venstre har nå klart gitt uttrykk for at de vil støtte vedtak om kommunalt ansvar for brøyting av Nesoddens velveier. Nesoddposten har hatt mange artikler og intervjuer om kommunens ansvar for velveiene på Nesodden. Nå ser det ut til at ja-siden for kommunalt ansvar vokser. Både Venstre og Høyre har sagt klart ifra at de vil at kommunen skal overta ansvaret for vintervedlikeholdet på våre mange velveier. Venstre hadde et innlegg i Amta i mai, der de skriver: «Nesodden Venstre vil arbeide for at kommunen skal ha ansvaret for vinterveivedlikeholdet, både på kommunale og private veier (velveier). Det kan ikke forsvares at mange Nesoddinger avskjæres fra fellesskapsgodet fremkommelige og opplyste veier. Om en vei har status som privat eller offentlig er ofte 2054
FRIVILLIGHETEN I ARBEID
Den offentlige stranda på Oksval trenger ny badeflåte. Det fins ikke penger. Hva gjør du? Mobiliserer spleiselag og dugnad! Nå ligger den der, klar for sommeren. Både næringslivet på Nesodden, Nesodden kommune og frivillige ildsjeler har bidratt i en fantastisk kollektivt prosjekt. Badeflåten på Oksvalstranda har gledet hundrevis av badende i mange år, der den ligger fristende og flyter som en øy, 50 meter fra stranda. Ifjor brøt den sammen. Materialtretthet. 1640
TRANG FREMTID FOR SKOLENE PÅ NESODDEN
Ny skole på nordre Nesodden ble nedstemt nok en gang i kommunestyret. Kommunen legger opp til trange skoler framover. Skolebruksplanen skal nå ut på høring. Et forslag fra Rødt om å bygge ny skole på nordre Nesodden ble nedstemt av Høyre, AP, Frp og Venstre i kommunestyremøtet 12. mars. Kommunen mener at Samfunnshuset fortsatt skal brukes til skole. Rådmannen tok i sitt fremlegg utgangspunkt i at alle skoler kan fylles til nesten hundre prosent av kapasiteten. Tiltak skulle vurderes dersom skolen har 90% av maksimalbelegg. I praksis er det imidlertid variasjoner mellom årskullene, og blir det for mange elever så må klasser deles. Asker regner derfor at det i praksis er mulig å fylle en skole med 80% av maksimalt antall plasser. Oslo har flytende skolegrenser og opererer derfor med 85%. Det kan bli trangt på Nesoddens skoler i årene fremover. 1068
Debatten om sammenslåing av kommuner er i gang
40 nesoddinger møtte fram i Tangenten 3. mars for å debattere forslaget til ny kommunereform. - Dette er kanskje en av de viktigste sakene for oss som bor på Nesodden, og vi må komme i gang med debatten nå, slo Eivind Reiersen fast i sin innledning. Han gikk gjennom de siste 15-20 års reformer, som alle har som mål å effektivisere, skape større enheter og åpne opp for ytterligere privat inntreden i kommunenes oppgaver. Sykehusreformen, NAV-reformen, samhandlingsreformen, politireformen har ført og fører til store endringer i samfunnsstrukturen vår, og 938
Kommunereformen: Plan for en demokratisk prosess
Medvirkning fra innbyggerne er en sentral forutsetning i kommunereformen. Dette skal skje i løpet av 2015. Nesoddposten foreslår folkemøter i alle skolekretser våren 2015, og rådgivende folkeavstemning i samband med kommunevalget høsten 2015. Regjeringen har planlagt å gjennomføre kommunereformen i tre faser, som vist i figuren. Vi er allerede inne i fase to, som omfatter hele 2015. I fase II skal informasjon innhentes, utredninger gjøres, og medvirkning fra innbyggerne sikres. Vi siterer fra fylkesmannens nettsider: 696
Kommunereformen: Å beholde Nesodden som egen kommune er et reelt alternativ
Av Gro Ladegård. Både regjering og storting har flere ganger uttrykkelig uttalt at det å slå seg sammen med andre kommuner skal være frivillig. Nesodden har i dag en størrelse som er godt innenfor det som anbefales at kommunene skal være etter reformen. Utredninger og drøftinger må derfor baseres i at Nesodden som egen kommune er et reelt alternativ i kommunereformen. Sammenslåing er frivillig Regjeringens proposisjon 96S (2013-2015) til stortinget omhandler kommunereformen. I denne proposisjonen står det: ” Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner hvor kommunestyret, eller innbyggerne i en folkeavstemning, har gått imot kommunesammenslåing”. Videre har kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget i sin innstilling til denne proposisjonen, gitt tydelig beskjed om at sammenslåing skal være frivillig. Vi siterer: ”Medlemmene i komiteen fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre registrerer at det blir hevdet at regjeringen i kommunereformen vil bruke tvang. Disse medlemmene vil understreke at tvang ikke er 614