Du er her
Hjem > Author: Bidragsyter til Nesoddposten

Et historisk møte og en berømt julesang

11. september 1977, lenge før 11. september fikk en ny mening, skjedde det noe rart. Noen har kalt hendelsen for et av musikkhistoriens mest surrealistiske øyeblikk. Andre hevder at det er noe av det største som har skjedd på tv. Det var i hvert fall den dagen Bing Crosby og David Bowie møttes i et fjernsynsstudio og spilte inn ”Little Drummer Boy” og ”Peace on Earth” sammen. Bing Crosby var for lengst en legende og blant mange regnet som den største popstjernen i verden av sin generasjon. Bowie var også en legende blant sitt publikum, men Bing hadde visstnok aldri hørt om han før de møttes i studio den gangen. Det skjedde i London Bing Crosby hadde helt siden før krigen hatt sitt juleshow i amerikansk radio og senere fjernsyn. ”Jul med Bing” var like tradisjonsrikt som ”Grevinnen og hovmesteren”, og gjestene hans var hentet fra aller øverste hylle. På den tiden, i 1977, var Bing Crosby i London, hvor han hadde konserter og spilt inn deler av juleshowet sitt. Det var Bings egen ide at de skulle ha med en ung britisk artist til dette årets program, og da noen foreslo David Bowie, var det ikke nei i Bings munn. De to møttes i studio tidlig om morgenen 11. september. Før det hadde David Bowie sagt at han ikke ønsket

Årets nesodding!

Av Tor Fagerland, redaktør av Foreningsnytt Nesodden kommune og Nesodden Folkeopplysningsråd/Foreningsnytt, har nettopp kåret Årets Nesodding for 2019. Juryen samlet seg i år om en kvinne som i løpet av noen få år har betydd svært mye for unge, kvinnelige innbyggere med foreldreansvar. I juryens begrunnelse heter det: «Anne-Louise Pålsrud drifter med stort engasjement Facebook-gruppen og det digitale møtestedet MAMMAGRUPPEN NESODDEN. Pålsrud bidrar til at over tusen mødre daglig får en mer meningsfull hverdag. Hun tar initiativ til sosiale treff, motiverer og legger til rette for interessante diskusjoner. Pålsrud er åpen, raus og omsorgsfull mot mødre på Nesodden i alle livsfaser og situasjoner, og bidrar til å forebygge ensomhet og skape samhørighet.» Hva var mer selvfølgelig enn å invitere henne til en kaffeprat på Tangenten. Jeg oppdaget henne først – jeg forsto at det måtte være henne. Hun hadde en særdeles målbevisst og lynrask gange. «Hei, det er Tor – jeg tror du leter etter meg!» Det er lett å snakke med Anne-Louise – hun har den særegne egenskapen at hun klarer å balansere energisk pågåenhet med beskjeden ydmykhet. Kanskje er det nettopp derfor hun har klart å skape trygghet og optimisme i en gruppe disponert for det stikk motsatte? At hun selv også har fått seg noen nesestyvere underveis, er vel også noe av forklaringen på tryggheten og troverdigheten hun møter

HELSE- OG SOSIALPOLITIKKEN – HVOR ER SV?

Rådmannens budsjett for 2020 på helse- og sosialområdet innebærer økt belastning for de ansatte og dermed dårligere tilbud for brukerne. Budsjettet tar ikke høyde for at antall eldre øker og at belastningen på de ansatte har økt dramatisk. På ett år har antall vedtak om hjemmesykepleie økt fra 363 til 419, mens vedtak om praktisk bistand har økt fra 234 til 258. Rødt har derfor i sitt budsjettforslag gått inn for å styrke disse tjenestene ved å legge til ny stilling, 100 000 til praktisk bistand og en ekstrapott på 2 millioner til reserve der det blir kritisk. I tillegg har Rødt i et eget verbalforslag bedte rådmannen om bl.a. å kartlegge det reelle behovet for ressurser på området. I fellesforslaget fra AP/SV/Mdg/V er det dessverre ingen tiltak for å styrke de hjemmebaserte tjenestene. SV har programfestet å styrke «de hjemmebaserte tjenester, særlig hjemmesykepleie og det psykiatriske dagtilbudet». Vi oppfordrer derfor SV med utgangspunkt i eget program om å støtte forslagene fra Rødt om å styrke disse tjenestene. SV har også programfestet at barnetrygden skal holds utenfor foreldrenes inntekt når sosialhjelp beregnes. Dette har SV heller ikke fulgt opp gjennom det felles budsjettforslaget. Kostnadene ved en slik endring er på ca.1,2 millioner som Rødt har funnet finansiering for innafor sitt budsjett. SV har tidligere sammen Rødt alltid hatt en klar

Paradigmeskifte – er det mulig å endre vårt økonomiske system?

Spørsmålet om hvorfor systemdebatten blir viet så liten plass innen politikk og samfunnsdebatt ser ut til å oppta stadig flere av oss. Mange og lange samtaler med et bredt utvalg av mennesker ga meg en bekreftelse på at fremtidens utfordringer ikke kan løses uten et paradigmeskifte. Business as usual is no longer an option. En systemendring er nødvendig for å bringe oss inn i fremtiden. Jeg tok derfor et initiativ for å bringe diskusjonen frem i lyset igjen i sommer. De siste årene har vi hørt mye om klimakriser og finanskriser, men vi har hatt altfor lite debatt om det økonomiske systemet som styrer oss. Erkjennelsen av at dette systemet ikke er egnet for å løse de utfordringer vi står overfor på sikt må få plass i vår bevissthet. På tross av at de fleste etterhvert forstår at vekstøkonomisystemet medfører stadig større belastninger og overforbruk av ressurser er ikke motkreftene mobilisert i stor nok grad. Er det fordi det er lettere å fortrenge realitetene, eller er det fordi vi er redde for å gi avkall på noe? Vi vet jo egentlig at vi må redusere produksjon og forbruk. Vi vet også at vi som har satt størst spor etter oss må redusere mest. Ville det ikke vært smartere å debattere løsninger for å finne den beste overgangen til et

Rimelige boliger?

«Vi må få bygget flere rimelige boliger og  sosiale boliger», sa Claudia Behrens på SV sitt møte om boligpolitikk og la til: «Det er politikerne som skal styre utviklingen».  Dette er positive signaler sett fra Rødt sin side. Vi har følt oss nokså alene om å fremme forslag om å få fram kommunalt engasjement for  billige boliger. I budsjettforslaget fra SV, MDG,AP og Venstre finner vi ikke forslag som følger opp Behrens ønsker.  Vi vil derfor utfordre SV og øvrige partier i kommunestyret på følgende: Vil SV gå mot kommunedirektørens forslag om å selge Løesboligene? Kommunen har ikke flust med boliger og tomter. Vil SV støtte følgende to forslag fra Rødt: Utvikle boligsektor utenfor markedet: Kommunen tar initiativ til bygging av lavprisboliger beregnet på ungdom, enslige forsørgere osv som ikke kan klare kjøp av bolig i markedet. Gratis/billig tomt, bygging styrt av boligsøkere og husbankstøtte søkes for å få kostnadene ned mot byggekostnader.   Boligene må husleiereguleres slik at de også neste kjøper får lavprisbolig. Kommunale boliger. Kommunale boliger behandles som et sosialpolitisk  virkemiddel.  Kommunen fraviker markedsleie på kommunale utleieleiligheter og  begrenser husleie til dekning av reelle utgifter.  Kommunen lager eget regnskap over kostnader til vedlikehold og renter på lån til boliger. Geir Christensen Rødt

Ordførerens seksualitet

Ansvarlighet er sexy, erklærer Wickholm i leserbrev om kommunebudsjettet. Ansvarlighet er for ham å støtte nesten alle de nedskjæringsforslagene som kommunedirektøren la inn. Det er altså ansvarlig/sexy å: Ikke sette av en krone til kantinedrift på Nesoddtunet Ikke skaffe elevene på Bakkeløkka (bl.a.) nok lærere til å kunne følge opp de mange elevene med rett til spesialundervisning. Ikke sette av penger til rekrutteringstiltak der vi er i stor mangel på fagfolk. (Barnevern, sykepleiere og lærere) redusere på kulturskolen stoppe prosjektering av gang- og sykkelveier når Kirkeveien er ferdig planlagt la skoler, barnehager og helseinstitusjoner forfalle mot revisjonens råd om økte vedlikeholdsmidler. Fremdeles trekke de som har krav på sosialhjelp for mesteparten av barnetrygden Ikke skaffe helseområdet de ressursene som trengs for å opprettholde kvaliteten i tjenestene nå som antallet eldre og behovene øker sterkt Bare for å nevne litt. Hvordan han kan erklære at «tjenestene til befolkningen allikevel kan opprettholdes» må han forklare. Hva er ansvarlig med dette?.  Kommunene har blitt overført flere og flere oppgaver de siste 20 årene, mens andelen av skatteinntektene vi får beholde har sunket i forhold. Dette setter velferden under press.   Rødt har i denne perioden sloss for at kommunen skal stille krav om fullfinansiering av statlige reformer som påfører kommunen utgifter og at kommunene får beholde mer av skatteinntektene. AP har sjelden støttet dette. Nå kutter

Budsjettforslaget til samarbeidspartiene vitner ikke om politisk endring mot venstre

Drøye ti dager til budsjettbehandlingen i kommunestyret og forventningene om en ny politisk kurs ser ikke ut til å bli innfridd. Kommunedirektørens budsjettforslag er en konsekvens av reduserte statlige overføringer i forhold til oppgavene kommunene blir pålagt til å utføre. Det kuttes litt på de fleste områder. De Rød/Grønn/Blå samarbeidspartiene (AP, V, MDG og SV) evner ikke å utfordre i særlig grad denne trenden. De foreslår å flytte på knappe 2 millioner av et budsjett på nesten 1400 millioner. Eller under 2 promille. Men hvor har det blitt av SVs tiltak for å utjevne økonomiske forskjeller? Hva med MdGs ambisjoner om en grønn skifte på Nesodden, eller Venstres iver for skolesatsing? MDG er fornøyd med å ha fått 300 000 kroner til et pilotprosjekt for dyrking av mat i tilknytting til skolene. Vel og bra – men hva gjøres for å få ned klimautslippene – spesielt fra pendling på Nesodden? Hva gjøres for å verne det biologiske mangfoldet og det «grønne Nesodden»? SV er opptatt av to halve stillinger innen psykisk helse for barn og unge. Også vel og bra – men hva med de store sosiale forskjellene? Hvorfor klarte de ikke å få inn i budsjettet tiltak som: -  sosial boligbygging - å stoppe salget av de kommunale boliger ved Løesfeltet? - å holde barnetrygden utenfor ved beregning av sosialhjelpen - gå i

Er SV et lite misunnelsesparti?

Plan- og teknikkutvalget hadde 3. september sitt aller siste møte før valget og behandlet blant annet to saker som gjaldt badehus, en fasadeendring og en fradeling. For ordens skyld opplyser jeg om at jeg er indirekte part i en av sakene. Og det har lært meg mye, på flere områder, om en saks behandling i kommunen. Mange av sakene som behandles i det politisk, sammensatte Plan- og teknikkutvalget, nå Plan- og byggesaksutvalget, er klager på vedtak om avslag i administrasjonen. Og det var begge badehussakene. Jeg skal ikke ta for meg selve sakene, men trekke frem noen tankevekkende uttalelser, som ble fremført av SVs representant under saksbehandlingene. ”Badehusprofitører” Badehusene på Nesodden har i dag enten et eget gbnr. eller så er de en del av en større bolig-/fritidseiendom. Noen få kan være en del av en større strandteig. Så er det mange som eier en liten, ubebygd strandparsell, hvor de sikkert gjerne hadde ønsket å få bygge et badehus, men det vil nok aldri bli tillatt. De badehusene som vi av og til ser er til salgs, er altså badehus som har sitt eget gbnr. Hvem er det som selger sine badehus i dag. Er det som SVs representant antyder, folk som er på jakt etter en kjempefortjeneste eller er det vanlige folk som har en god grunn for

Framtidsønsker for Nesodden?

Av Tor Fagerland, redaktør for Foreningsnytt Eterlysningen nedenfor fant vi i et Foreningsnytt fra 1990. Det har ikke lykkes å fastslå om anmodningen ble bønnhørt. Uansett – nåværende redaktør ønsker å teste ut responsen på samme ”annonse” i 2020 – 30 år senere! Mye har skjedd på Nesodden i løpet av disse 30 årene. Bygda er inne i en fase som er preget av sterk utvikling, ikke minst når det gjelder innbyggerøkning og utbygging av boliger og infrastruktur. De demokratiske prosessene omkring disse problemstillingene bør jo i størst mulig grad være forankret i befolkningen. Vi er redd for at alt for mange holdninger og meninger blir værende innenfor hjemmets trygge vegger. Dermed forsvinner mye av fundamentet for demokratiet. Vanlige oppfatninger kan være slike: ”Spiller ingen rolle hva jeg mener, det er makta som rår.” ”Jeg stoler på at politikerne vet hva som er best.” ”Bryr meg egentlig ikke - har nok med egne bekymringer.” ”Jeg er ikke flink til å uttrykke hva jeg mener - er ikke flink til å skrive.” Dette siste, om manglende tro på egen evne til å formidle seg, er nok dessverre en ganske vanlig unnskyldning for å unnlate å kommunisere videre. Dette vil vi gjerne bidra til å gjøre noe med. Fra og med 2020 vil vi åpne denne spalten for innspill fra våre sambygdinger, både

Logg inn, fyll ut, fall på kne

NAV: Først fikk jeg kreft og senskader. Så begynte kampen jeg ikke var forberedt på, mot et helt ugjennomtrengelig system. På biblioteket spør de: «Unnskyld, men jeg må bare spørre: får man ikke gjort sånn her på NAV?» Jeg hørte et intervju med den svenske dirigenten Herbert Blomstedt, som jobber verden rundt i en alder av 92. Han ble spurt om det var sin sunne livsførsel han kunne takke for god helse langt opp i alderdommen. Men Blomstedt takket genetisk flaks: Hans bror hadde samme oppvekst, høy utdannelse og plettfri livsførsel – og elendig helse. Livet kan spore av for oss alle. Og der, i fallet, møter du deg selv i dør etter dør. «Kan hun ikke bare ta seg sammen?» «Det har jo noe med innstilling å gjøre» «Er du egentlig så syk som du tror?» Jeg sier det til meg selv, jeg tenker det om andre, og andre tenker det om meg. NAV-skandalen var en bombe. At den norske stat har fengslet uskyldige folk i årevis, er rystende. Men Elin Ørjasæter og Geir Pollestad sier høyt det mange tenker: De visste jo ikke at loven ga dem rett til å reise. De visste at de gjorde noe galt og reiste til Syden likevel. For skattepengene mine. Nå blir det fritt frem for at langtidssykmeldte kan dra

På tvers av generasjonene!

Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt 1937 var året da den spanske borgerkrigen startet, og Kong Harald og Dronning Sonja ble født. 2003 var året da Irak-krigen pågikk for fullt, og miljøaktivisten Greta Thunberg ble født. 1937 var også året da lederen for Nesodden Arbeiderparti Jan Kristian Balstad så dagens lys. 2003 var også året da lederen for Nesodden AUF Fabian Kemi kom til verden. Neida, tro nå ikke at dette skal være en innavlet politisk artikkel om sosialdemokratiets fortreffelighet – Foreningsnytt er jo politisk nøytralt, må vite! Dette er ikke noe politisk vekkelsesmøte – det er et generasjonsmøte. Eller kanskje heller: et anti-generasjonsmøte? Jan er 82, Fabian er 16. 66 år skiller dem – nesten tre generasjoner. Bestefar og barnebarn uten slektskap, men med ideologisk samklang. Jans politiske gener ble trigget av at han hadde en far som var ihuga fagforeningsmann i de harde 1930-åra. Fabians politiske gener ble utfordret av at pappaen hans mista jobben på grunn av innskrenkninger på 2000-tallet. Den felles drivkraften var kanskje opplevelsen av urettferdighet og sosiale utfordringer? Havet av forskjellig livserfaring viser seg ikke å være noen barriere for felles engasjement – skolepolitikk, utbygging, ungdomsutfordringer. Visjonen om fremtidens Nesodden ... I løpet av to timer med heftig meningsutveksling går det opp for meg at det egentlig blir umulig å etterleve min opprinnelige plan om å intervjue om

«Jeg har tro på fremtiden med så mye bra ungdom»

Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt For noen uker siden orienterte vi om Operasjon Dagsverk – skoleelevers årlige innsatsdag for å tjene penger til gode formål. I år fant OD-prosjektet sted den siste dagen i oktober, en høstdag da hutrende, unge bollebakere eller utemusikanter bød på seg selv. Dagen da man endelig fikk hjelp til å rydde ut av en overfylt garasje, eller sanere andre unnlatelsessynder. At hele 13 elever blir engasjert til et felles oppdrag hører til unntakene. Ikke desto mindre skjedde det på Øvre Glenne Gård, hvor Torgeir Koteng, lederen for Hagespesialisten og Nesodden Næringsråd, hadde engasjert 12 av datter Majas medelever fra Nesodden vgs til innsats på et flere hundre mål stort område i Nordre Frogn. Et område som med tiden skal bli et opplevelsessenter med fokus på økologi og naturopplevelser. Med uhemmet entusiasme gikk så 26 arbeidsvillige hender løs på enorme mengder kvist og kvast. Ikke bare tanken på en kommende lunsj i det fri, men sikkert også vissheten om at ryddingen skulle bidra til å hjelpe afrikanske ungdommer til et bedre liv, mobiliserte utvilsomt til ungdommelig arbeidsglede. Så benket de seg da etterhvert – Bjørnar, Ronja, Marte, Nora, Hulda, Mohammad, Julie, Sandy, Sebastian, Zivojin, Alvaro, Petrine og Maja. 13 nesoddenungdommer som var skjønt enige om at så mange kunne jobbe sammen om et felles prosjekt, både var

”Vi tar ikke imot kontanter”

Loven fastslår at kontanter er lovlig betalingsmiddel, at betalingsmottaker er forpliktet til å ta imot kontanter som betaling og at den som betaler har rett til å betale med kontanter. I den senere tid har det stadig blitt introdusert nye betalingsmuligheter. Digitale transaksjoner øker mens kontantoppgjør minker. Utviklingsorienterte politikere, byråkrater og spesialister ser for seg at det kontantløse samfunnet ikke ligger langt unna. Tenker disse personene i det hele tatt på de 400.000 som fortsatt er ikke-digitale, og den tredelen av befolkningen som henger etter i forhold til den teknologiske utviklingen generelt? Dette gjelder i hovedsak målgruppen, de eldre. Kontantnekten har startet El-kjøp var blant de første store som innførte kontantnekt. Bussjåførene i Østfold ville gå til streik mot kontanter, reisebyråer har innført kontantnekt, og det siste er at VY også er på vei til å innføre kontantnekt. En passasjer opplevde nylig på en av VY sine busser til Oslo at sjåføren ikke ville ta imot kontanter. Beskjeden var at de som ikke kan betale med kort eller annen digital metode, kommer ikke med bussen. Passasjeren kunne selvsagt ikke forstå at en bedrift hvor staten er hovedaksjonær, kan diskriminere folk på den måte. Hva mener så myndigheten? Justisministeren unnlater å svare på om VY sin kontantnekt er ulovlig, og sier at loven er åpen for tolkning. Det samme skulle gjelde alminnelige

Ukulturens høye beskytter

I kommunestyret prøvde jeg å ta opp utfordringene ved Nesoddtunet. Både arbeidsforholdene og de mange tilfellene av forfølgelse av varslere. Avisoppslagene fikk tilsvar fra Helse- og omsorgssjefen til kommunestyret hvor alle påstander blir benektet. Jeg spurte ordfører i kommunestyret om:  Hvor mange avviksmeldinger om arbeidsforhold foreligger  Hvor mange saker har hovedverneombudet fått?  Hvor mange saker har varslingsutvalget fått?  Hvor mange saker har kontrollutvalget fått?  Hvor mange henvendelser har ordfører fått? Til det svarer ordfører at han ikke vil gi slike opplysninger - av hensyn til varslerne! Nå er det selvfølgelig ingen risiko for varslerne om antallet varsler blir kjent. Tvert imot betyr slike opplysninger at de som står for ukulturen, og benekter at den finnes, taper ansikt. Her står ordfører for en ekstrem lukkethetskultur. I Oslo kommunene ligger alle avviksmeldinger åpent tilgjengelig på nett. På Nesodden holdes antallet avviksmeldinger hemmelig. Nesodden kommune er i annen sak akkurat dømt for gjengjeldelse og urettmessig oppsigelse av varsler. Dommen kostet kommunen over en million. Det er i kommunens og innbyggernes interesse at det ryddes opp i ukulturen. Den lever bare i lukkede rom. Åpenhet og utlufting er en forutsetning for å få til varige endringer. Når ordfører prøver å holde fakta hemmelig, bidrar han til at ukulturen får forlenget levetid. Hvorfor ? Geir Christensen Rødt

Nasjonal miljøkrise Erklæring av unntakstilstand?

Et bakteppe til Rødts budsjettarbeid høsten 2019 og tanker for videre politikk. Folket roper høyt i gatene og flere land i verden og kommunestyrer i Norge har erklært klimakrise på bakgrunn av veldokumentert forskning. Jeg mener det er bedre med ordet miljøkrise, det favner bredere i fagfeltet og jeg vil fortsette å bruke den benevnelsen. Det haster med politisk handling for å kutte drastisk i utslippene i atmosfæren og naturmiljøet generelt. Forskerne som har skrevet FNs klimarapport ber oss samlet om at verdenssamfunnet holder oss under 1,5 graders økning de nærmeste år. Dette skriver de samtidig som utslippene på verdensbasis viser at vi er på full fart mot og over 2 grader. En slik økning i temperaturen vil føre til alvorlig ødeleggelse av naturmiljøet og dermed også våre levevilkår som vi kjenner det. Ekstremværet kjenner vi på kroppen. Det vil bare bli mer og mer av slikt vær. Dyre- og plantemangfold utryddes i rasende fart. Tåler vi det? Forskerne sier nei, men også at vi kan snu om vi tar naturmiljøets tilstand på alvor! En miljøkrise er hva vi er inne i nå. Dette har flere land erklært, og det bør Norge også gjøre. I Storbritannia oppretter de borger-råd for å håndtere krisen. Hva innebærer en erklæring av nasjonal miljøkrise i praksis? Jeg tenker at det som ligger nærmest i sammenlikning

Top