Du er her
Hjem > Author: Tormod Bjørnstad

Er tiden som «stemmekveg» over? Regjeringen ønsker at aktive medborgere skal få medvirke i lokaldemokratiske ordninger

Stadig flere innbyggere er opptatt av politiske spørsmål. Mange protesterer på beslutninger som blir tredd nedover dem, og tilliten til politikerne blir mindre. I mange land arbeides det med demokratiske endringer, – det er ikke nok bare å slenge inn en stemmeseddel hvert annet år. Målet er å bygge levende lokalsamfunn med nærdemokratiske tiltak der folk får delta i beslutningene. Hva vil skje på Nesodden? Demokratiet ligger brakk Nesoddposten har i artikkelen Demokratiet ødelegges både innenfra og utenfra, nå må vi få mer dialog og medvirkning med innbyggerne, beskrevet det store behovet det er for bedre samarbeid mellom innbyggere og politikerne. Dialog og medvirkning er de viktigste stikkordene. Flere konflikter Det begynner å bli en lang liste av saker der det politiske flertallet har kommet i konflikt med innbyggerne: Ordførervalget i 2011 Avviklingen av ordningen med folkeavstemninger Beslutningene om døgnlegevakten Problemene med vedlikehold og brøyting av velveier Turstien i Skoklefallskogen Opprettingen av en Ad hoc-komite og beslutningene vedrørende Signalen Flere utbyggingsprosjekter, både plan- og byggesaker Flere saker som er blitt unndratt offentlighet uten tilfredsstillende begrunnelser Vedtak som er fattet i lukket rom og som bankes igjennom uten tilfredsstillende forklaring eller begrunnelser Mange føler seg overkjørt Vi påsto at politikerne var i utakt med folkeviljen. Det mener vi fremdeles. Hovedproblemet er at politikerne ikke snakker med oss innbyggere, men til oss. Mange føler seg

«Dette bør dere støtte», – på et spennende høringsmøte fikk innbyggerne snakke direkte til politikerne

Hva er og hvorfor holder kommunen en høring om forslaget til budsjett for 2020? Det ble et interessant møte. Flere lag og organisasjoner fikk legge frem sine ønsker for partiene i kommunestyret. De fikk snakke rett til beslutningstakerne, og de måtte svare på de spørsmålene politikerne hadde. Et nyttig og vellykket møte i god demokratisk ånd. Demokratisk tiltak Høringer er ett av tiltakene som brukes i gode lokaldemokratiske løsninger. Da kan innbyggere, lag og foreninger få legge frem sine synspunkter og ønsker direkte til de folkevalgte. Det kan bidra til en god dialog. Høringer kan også bidra til bedre forståelse og bakgrunn for gode avgjørelser. På dette møtet fikk politikerne høre om både store og små prosjekter, både fra frivilligheten og om kommunale tjenester. Enkelte saker kjente de til fra før, noen var allerede omtalt i budsjettet. Men andre tiltak var nye og ukjente for de fleste. Det dreide seg jo om penger, og beløpene varierte fra noen tusen kroner til mange millioner. Men uansett størrelse fortalte deltakerne om behov som de brenner for. Det er lærerikt å høre hva lag og foreninger driver med, og hvilke behov de har. Positivt inntrykk Møtet kan betegnes som vellykket. Høringer er en egnet metode for både store og små. Men det er mange aktiviteter, lag og foreninger på Nesodden, så hvorfor var det så få

Høringsmøte om kommunens budsjett for 2020. Møt frem, lytt og lær

Kjenner du kommunebudsjettet? Hvis ikke, møt opp i Tangenten onsdag 13. november. Da inviteres kommunens foreninger, lag og organisasjoner til budsjetthøring. Alle de politiske partiene som er representert i kommunestyret vil være representert under høringen. Forslaget til budsjett er på ca 1,4 milliarder og med et resultat på kr 25 millioner. På kommunens nettsider står det: Kommunedirektørens forslag til Budsjett og økonomiplan 2020-2023 ble lagt frem for kommunestyret 25. oktober. Forslaget skal behandles i formannskapet 27. november og i kommunestyret 11. desember. Kommunedirektørens presentasjon av budsjettet er publisert på kommune-TV. Men først blir det altså høring, på Tangenten 13.11. kl 17.15. Kommunedirektørens oppsummering Kommunedirektør Wenche Folberg oppsummerer sitt budsjettforslag slik: Klima er et høyt prioritet område Nesoddens klimagassutslipp skal reduseres med 65 % innen 2030. Dette krever prioritering og innsats fra både kommunen og innbyggerne. … Det er innarbeidet 35 tiltak i klimabudsjettet. Ønskede tiltak som det ikke er funnet plass for innenfor budsjettets ramme er også synliggjort. Lavere befolkningsvekst Befolkningsveksten på Nesodden har, som for resten av landet, bremset opp i 2019, og i økonomiplanen har kommunedirektøren nedskrevet forventet befolkningsvekst til 1,2 % pr. år. Ingen kutt i tjenestene Beregnet inntekt fra skatt og ramme øker med 2,9 % fra 2019 til 2020. Dette er 0,2 prosentpoeng lavere enn beregnet pris- og lønnsvekst. Dette betyr at kommunedirektørens viktigste mål for budsjett og økonomiplanen 2020 – 2023 har vært å sikre tjenestene

Demokratiet ødelegges både innenfra og utenfra, nå må vi få mer dialog og medvirkning med innbyggerne

Demokratiet på Nesodden ligger brakk. Den offentlige samtalen er døende, vi får liten informasjon om hva som skjer, og vi hører sjelden noe fra partiene. Ingen spør deg eller meg om hva vi mener om en sak, – ikke før det er for sent. Innbyggernes demokratiske aktivitet består i å stemme hvert annet år. Og eventuelt delta i protestaksjoner hvis noen begynner å bygge i nabolaget eller hvis svigermor ikke får plass på sykehjemmet. Demokratiet forfaller raskt og det trenger fornyelse hvis det skal overleve. Stikkordene er dialog og medvirkning. Liten politisk interesse og aktivitet Det er ikke mange innbyggere som deltar aktivt i det politiske arbeidet på Nesodden. Trolig er det bare noen få hundre personer som er medlemmer i et av de 10-12 partiene som er aktive her ute. Og færre enn 200 er blitt valgt inn i styrer eller komiteer, som faste representanter og varamedlemmer. Politikere som vil arbeide i lukkede rom stoler vi ikke på. Vi må ha størst mulig åpenhet. Det går to år mellom hver gang de fleste av oss skal delta aktivt i demokratiet. Det er ved et av valgene, kommune- og fylkestingsvalget eller stortingsvalget. I løpet av noen få uker før valget, øker den politiske interessen litt. I år var valgdeltakelsen ganske god, 72,6 %, – det er over landsgjennomsnittet. Men det har vært

Slaktetid, helgemesse og stjernetegnet Skorpionen

November kalles både den siste høstmåneden og den første vintermåneden. Nå må man samle inn maten for vinteren. I høstmørket skal man minnes alle døde sjeler. Stjernetegnet er Skorpionen. Nå skal det slaktes November kommer fra latinsk novem som betyr ni; november var romernes niende måned. Gammelt norsk navn på november var Slaktemåned, eller Gormåned (gór betød innvoller etter slakt), skriver Wikipedia. Nå er sauene på sitt beste til å bli slaktet. Verset for dagen er: Hev du samla mat ihop   -  vinteren hev både gap og gop (djup) Natten til Helgemess Mange trodde at natten til 1. november var en spesiell natt: Alle er sanndrømte denne natten. Og ikke bare det, men den kvelden får de dødes ånder lov til å boltre seg før vinteren. Hvis du hører skritt bak deg, må du ikke snu deg, for det er et dødt menneske som følger deg. Hvis du ser vedkommende, vil du snart dø. Gammel tro forteller at den som denne dagen klarer å fange et løvblad i luften, vil ikke bli forkjølet den vinteren. Den 31. oktober 1517 slo Martin Luther opp sine 95 teser mot pavekirken. Helgamess – Alle helgens dag Dagen 1. november er til minne om alle helgener og alle de salige i himmelen. Mange tenner lys på gravene til sine kjære denne dagen. Dette er en gammel kirkefestdag som ble feiret med stor prakt i

En morsom, spennende og varm bok om dramatikk på Nesodden under krigen

Carl Bach er på farten igjen. Stein Turtumøygard har skrevet en ny bok om mesterdetektiven fra Nesodden. Spionene på Skoklefald bygger på hendelser som faktisk skjedde under krigen. Det dreier seg om flyktninger og fluktruter, hemmelige radiomeldinger, tyske soldater, russiske fanger og spionasje. Ja selv en tungtvannsaksjon og eksplosjonen på Filipstad er med, og selve gulltransporten spiller hovedrollen i fortellingen. Var det krig på Nesodden? Den nye boken om Carl Bach og vennene hans er lagt til krigsårene, fra 9. april 1940 til 7. juni 1945. Her utnytter forfatteren muligheten til å fortelle om ukjent lokal krigshistorie. Nei, det er ikke sant alt som fortelles i boken, men det meste er basert på hendelser som virkelig fant sted. Boken åpner slik: Andre verdenskrig gled ganske rolig over Nesodden. Vi ble riktignok okkupert av et par hundre tyskere, men de fleste av dem holdt seg oppe i leiren på Varden. Derfra skjøt de mot engelske bombefly om natten. Kontakten mellom nesoddinger og tyskere var så liten som mulig. Tyskerne trodde sikkert at vi oppførte oss pent og reglementert. Der tok de selvfølgelig feil. Motstandskamp, flyktninger og spionasje Bokens første spennende fortelling handler om et par flyktninger som sendes med båt fra Oslo til Torvvik. Der blir de tatt i mot av Carl og skal gjemmes unna på Nesodden et par dager før de skal sendes via

5G kalles «et under», – andre mener strålingen er skadelig og at «Storebror» vil kunne se ALT vi gjør

Vi skal alle få tilgang til det nye supernettet, 5G, i løpet av få år. Nettet vil åpne for helt nye digitale løsninger. «Alt» vil kunne koples til Internett. Men forskere er uenige om strålingen kan være skadelig, mange rapporter tyder på stor helserisiko. Derfor har flere land innført restriksjoner, men i Norge har ikke myndighetene noen bekymringer. Nye digitale dingser vil samle alle mulige informasjoner om oss. De registrerer hvor vi er, hva vi gjør, hva vi lytter på, hva vi kjøper, hva vi googler, hva vi skriver og hva vi sier. Vil alt personvern gå tapt? Nå kan «Storebror» overvåke oss døgnet rundt. Ønsker vi det?   Telia ruller ut det nye nettet Nettleverandøren Telia har sendt ut e-post til alle sine bedriftskunder med informasjon om at 5G-nettet nå rulles ut over hele landet: Dette vil skape enda bedre brukeropplevelser og ikke minst skape mange nye muligheter. Telia skriver at: Hastigheten på 5G vil bli betydelig høyere enn 4G. Forsinkelsen vil bli merkbart lavere. 5G nettet vil gi støtte for et mye større antall enheter i nettet. Mer spektrum vil bli tatt i bruk og gir ulike fordeler: Lavbånd for god flatedekning (700 MHz), mid-band for god kapasitet (3,7 GHz), og på sikt "high band" for ekstrem kapasitet (26GHz). Hele landet vil ha 5G-dekning innen 2023. Nå kommer tingenes internett Med

Oktoberfest, Kvernknurr og Bots- og bededagen

Oktoberfesten er en gammel tradisjon som feires i mange land. Der flyter ølet, og folk synger, danser og koser seg. Så, – noen dager senere faller det hele til ro med Bots- og bededagen. På Bustedagen kan nygifte par gå fra gård til gård for å samle såkorn og lykke. Oktober er årets tiende måned og har 31 dager. Måneden har fått sitt navn etter sin plassering i den gamle romerske kalenderen. Octo betyr åtte. Oktober er også kalt sædemåned, for såing av vinterrug, og slaktemåneden. Oktoberfesten På høsten har vi fra gammel tid festet for å feire alt naturen har gitt oss: grønnsaker og frukt, korn, vin og øl, samt kjøtt og fisk. I Tyskland er Oktoberfesten en stor ølfestival som holdes i september-oktober hvert år i Bayern. Den regnes for å være verdens største folkefest. Festen oppsto 12. oktober 1810 da kronsprins Ludvig I av Bayern giftet seg med prinsesse Therese. Münchens borgere ble invitert til hesteløp, øl og andre fornøyelser. Det ble så populært at festen ble gjentatt året etter og har vært en tradisjon i nesten 210 år. Til festen brygges det et eget Oktoberfestøl. Det serveres ofte i store kanner og glass som rommer en hel liter. Festen holdes i store telt med plass til flere tusen personer. I de senere år har Oktoberfesten spredt seg til

Coro Misto synger verk av Bach og Mendelsohn på høstkonserten sin

Kammerkoret Coro Misto holder sin høstkonsert i Skoklefall kirke søndag 27. oktober kl 19.30. På programmet står blant annet Bachs berømte Air, Kantate nr. 150 og Christus oratorium og Salme 42 av Mendelsohn. Barokkens mester Den tyske komponisten Johann Sebastian Bach (1685 – 1750) er en av de mest kjente europeiske, klassiske komponistene våre. Bach representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han hadde en enorm produksjon og skrev musikk både for kor og orkester, orgel, klaver og både stryke- og blåseinstrumenter. Coro Mistos høstkonsert åpner med Bachs berømte Air. Og hvem har ikke hørt den? Det er et ganske kort verk. Hør hvordan den rytmiske, nedadgående basslinjen kombineres på genialt vis med en langsom melodilinje som strekker seg oppover. Ny musikk hver søndag Bach skrev mye musikk som skulle oppføres under gudstjenestene hver søndag, der teksten hadde sammenheng med søndagens bibeltekst. Ca 200 av disse kantatene er bevart, men han skrev sannsynligvis langt flere. Kantate nr. 150, Nach dir, Herr, verlanget mich er komponert for en ukjent anledning. Den er unik blant Bachs kantater for sin sparsomme orkestrering og for korets frie rolle i fire av syv satser. Man tror den er komponert i 1707, skriver Wikipedia. Barokken møter vår tid På høstkonserten blir det også fremført andre verk av Bach. Og Coro Misto vil synge Immortal Bach som er en hyllest til Bach skrevet av den norske

Taubanen på Spro ble en utrolig fiasko – den ble prøvekjørt, og lagt rett ned

For hundre år siden oppsto drømmen om en stor grisefarm på Nesodden. Spekulantene kjøpte Store Rud gård og bygget en taubane fra sjøkanten og opp til gården. Taubanen ble reist av en norsk ingeniør som senere ble en kjent forfatter, Arthur Omre. Men på grunn av en utrolig feil ble taubanen en katastrofe, og hele prosjektet falt i grus. Det finnes ennå rester av taubanen på Spro. Det er lett å gjøre feil, – spesielt når arbeidet haster. Skal det gjøres mange beregninger, kan man lett glemme noe viktig. Og store økonomiske drømmer kan gjøre at selv dyktige fagfolk mister oversikten. På Spro ble alt det tekniske korrekt utført, men løsningen som måtte til for å få effektiv stordrift, selve poenget med prosjektet, ble utrolig nok glemt. Dermed falt alt i grus. Store penger I årene fra 1916 til 1920 var det en økonomisk boom i Norge. Alle typer forretninger lønte seg, avkastningen var ofte eventyrlig. Oppgangstiden medførte også store prisstigninger på flere områder, det åpnet for feberhete spekulasjoner. Kjent, kriminell forfatter Denne historien utspiller seg for 100 år siden på Spro, litt nord for Fagerstrand. Spesielt morsomt er det at hovedpersonen er en ingeniør som endte opp som en kjent norsk forfatter. Han het Ole Arthur Antonisen og var født i 1887 i Horten. Antonisen utdannet seg til ingeniør. Han arbeidet mange

Nå blir det vinter, og vi må snu primstaven

Midt i oktober skal vi feire den første vinterdagen, derfor er merket på primstaven en vott. Nå gjelder det å få vinterveden klar, for den første snøen har allerede kommet. Et merkelig sagn forteller om at 11 000 jomfruer ble drept 21. oktober i år 230. Eller var det bare elleve? Vinteren er her Nå er sommeren over, fra 14. oktober skal vi være på vintersiden av primstaven. Denne dagen kalles første vinternatt. Primstavmerket er vanligvis en vott «so'ska verje for vinterkulda», det er merket til «kong Vinter». Av og til kan merket også være et tre uten løv. Denne dagen var i gammel tid den første kalenderdagen, året begynte. Dagen er til minne om paven Calixtus. Han ble tatt til fange i Roma i 222, og ble torturert før de kastet ham i en brønn og fylte den med stein. Ved disse tider holdt våre forfedre blot, en offerfest for norrøne guder. Nå må veden i hus Den 16. oktober kalles tredje dag vinter, vedhoggerdagen, eller vidadøgra. Hogg no opp din vintervid førenn snjøin legge ned. Primstaven kan ha et merke av et nedfalt tre. De mange jomfruer Den 21. oktober kalles jomfrudagen og er til minne om den britiske kongsdatteren Ursula. I følge sagnet skulle hun dra til Roma i år 230 og med seg hadde hun 11 000 jomfruer, fortelles det. Noen mener tallet er en misforståelse

Velkommen og adjø Viken – den nye fylkeskommunen vil legge seg ned, så fort som mulig

For første gang ble det valgt inn nesten nitti representanter til fylkestinget i det nye storfylket Viken. Et rødgrønt flertall, AP, MDG, SV og SP, har inngått en politisk avtale, og skal styre Viken i den første perioden. Den blir kanskje også den siste perioden, for de fire partiene vil søke om å oppløse det nye storfylket så snart som mulig. Ved årsskiftet opprettes Viken Det er det nye, store fylket som slår sammen Akershus, Østfold og Buskerud fylker. Viken vil strekke seg fra Hardangervidda til Halden. Langs E6 og Rv7 er det en avstand på ca 330 km. Det vil ta deg 4,5 timer å kjøre den strekningen med bil, ifølge Google Maps. Med tog vil det ta over 7 timer. Viken vil få et innbyggerantall på 1,2 millioner innbyggere. Det vil være nesten dobbelt så mange som i Oslo fylke. Oslo ligger geografisk midt i Viken, men er ikke med i det nye fylket. I fylkene Akershus, Østfold og Buskerud er det i dag til sammen 61 kommuner. Spørsmålet er om storfylket Viken er et område som har de samme problemstillingene fra nord til sør, og som er en naturlig region for samordning, administrativ og politisk styring. Mange er svært uenige i det. God valgdeltakelse Ved valget i september var det 59 % av de stemmeberettigede i de aktuelle kommunene som puttet

Minnedagene omfatter Kåldag, sildefest og hårklipp

Den kommende uken skal vi minnes en svensk helgen og en romersk biskop. Nå skulle kålen lagres og håret klippes. Sildefisket ble avsluttet med en heidundrende fest der både sild og mennesker fløt i brennevin. Allerede i 1858 ble det forbudt å slå tjenerne, og tjenestejentene med. Tenk det. Den 7. oktober, Britemess, er til minne om den hellige Birgitta ( 1303–1373), en svensk kvinne som ble helgen et par tiår etter sin død. Birgitta grunnla Birgittinerordenen, en orden som også hadde kloster i Norge. Birgitta er spesielt kjent for sine visjoner. Hun skal ha hatt over 700 åpenbaringer som hun har skrevet om i fire store bøker. Dagen kalles også for kåldagen fordi all kål skulle skjæres og gjemmes i kjelleren. To dager senere, 9. oktober, feirer vi Dinesmesse. Det er til minne om Dionysius, Athens første biskop. Han ble halshugget i Paris i det første århundre etter Kristus. Legenden forteller at etter at bøddelen hadde hugget av ham hodet, tok Dionysius det i hendene og bar det til et sted der han ville begraves. Sildefesten Sildefisket skulle avsluttes denne dagen. Og det skulle skje med en durabelig fest. – Nå skal silden få svømme igjen, men denne gangen i brennevin, ble det sagt. Tre dager senere, 12. oktober, minnes vi den hellige Wilfrid, en engelsk biskop. Han brakte den engelske kirke opp

En sterk pedagogisk impuls, – steinerskolene, er 100 år og lever i beste velgående

I disse dager feires det bursdag på over 1100 steinerskoler og nesten 2000 steinerbarnehager over hele verden. Skolene, og pedagogikken har vokst seg sterk og har slått rot på alle kontinenter. På grunnlag av Rudolf Steiners filosofi, og gjennom hundreårig praksis, har skolen brukt metoder og løsninger som skaper en levende skole. Målet er å vekke og utvikle potensialet i hvert enkelt barn med en helhetlig undervisning der teoretiske, kunstneriske og praktiske fag får utfylle hverandre. Det begynte på en sigarettfabrikk Tidlig på nittenhundretallet ble det startet en tobakksfabrikk i Stuttgart, Waldorf-Astoria-Zigarettenfabrik. Fabrikken fikk en sterk vekst og hadde etter femten år over 1.000 ansatte. I 1919 tok fabrikkeieren kontakt med den tyske filosofen Rudolf Steiner og ba ham starte opp en skole for barna til arbeiderne på fabrikken. Den 7. september 1919 åpnet den første steinerskolen. På grunn av starten på fabrikken, ble senere skoler kalt både waldorfskoler og steinerskoler. Skolen ble formet etter Steiners filosofi om menneskets utvikling, behov og oppdragelse, og undervisningen fulgte hans pedagogiske prinsipper. Steinerskolen er ikke en livssynsskole. Målet er å ivareta elevene som individer, og at både tanke, følelse og vilje skal kunne få utvikle seg naturlig i sammenheng med barnets alder. Skoler i Oslo, Bergen og Trondheim I 1921 holdt Rudolf Steiner to pedagogiske foredrag i Oslo. De ga impuls til at den første

Klimakrisen vokser, utslippene øker og vi gjør for lite. La oss ta tak nå

Hva venter vi på? Nå må noe skje, hvis vi skal klare å redde stumpene. Men vi gir full gass i feil retning, bokstavlig talt. Derfor vil vi neppe klare å unngå en katastrofal global oppvarming. Men skadene kan begrenses. Så la oss komme opp av godstolen og gjøre noe. Vi kan senke forbruket, ta tog istedenfor fly, reise kollektivt og la bilen stå. Og våre nye politikere kan innføre elektriske matebusser, strømproduksjon i alle hus og rask overgang til elektrisk bilpark. Hvis alle tar tak, kan miljøskadene reduseres. – Klimaproblemet vil forandre verden til det ugjenkjennelige, sier den svenske forfatteren Jonathan Franzen til Aftenposten. I boken Slutten på jordens ende skriver han at vi ikke kan unngå en katastrofal global oppvarming. – Løpet er allerede kjørt, mener han. Klimaspørsmålet er det største spørsmålet i menneskehetens historie. – Vi har snakket om klimaforandringer i flere tiår uten å klare å bremse veksten i klimagassutslipp, sier Franzen. Vi må forberede oss på de voldsomme forandringene. Planeten vil dø, det er forferdelig. Men en annen skremmende tanke er jo at vi alle skal dø en dag. Allikevel klarer vi å komme oss opp om morgenen og late som ingenting. Nå er tiden inne For alle frister er ikke ute. Forskerne peker på at det er mulig å redusere oppvarmingen, hvis vi gjør noe

Top