Du er her
Hjem > Author: Tormod Bjørnstad (Page 2)

Minnedagene omfatter Kåldag, sildefest og hårklipp

Den kommende uken skal vi minnes en svensk helgen og en romersk biskop. Nå skulle kålen lagres og håret klippes. Sildefisket ble avsluttet med en heidundrende fest der både sild og mennesker fløt i brennevin. Allerede i 1858 ble det forbudt å slå tjenerne, og tjenestejentene med. Tenk det. Den 7. oktober, Britemess, er til minne om den hellige Birgitta ( 1303–1373), en svensk kvinne som ble helgen et par tiår etter sin død. Birgitta grunnla Birgittinerordenen, en orden som også hadde kloster i Norge. Birgitta er spesielt kjent for sine visjoner. Hun skal ha hatt over 700 åpenbaringer som hun har skrevet om i fire store bøker. Dagen kalles også for kåldagen fordi all kål skulle skjæres og gjemmes i kjelleren. To dager senere, 9. oktober, feirer vi Dinesmesse. Det er til minne om Dionysius, Athens første biskop. Han ble halshugget i Paris i det første århundre etter Kristus. Legenden forteller at etter at bøddelen hadde hugget av ham hodet, tok Dionysius det i hendene og bar det til et sted der han ville begraves. Sildefesten Sildefisket skulle avsluttes denne dagen. Og det skulle skje med en durabelig fest. – Nå skal silden få svømme igjen, men denne gangen i brennevin, ble det sagt. Tre dager senere, 12. oktober, minnes vi den hellige Wilfrid, en engelsk biskop. Han brakte den engelske kirke opp

En sterk pedagogisk impuls, – steinerskolene, er 100 år og lever i beste velgående

I disse dager feires det bursdag på over 1100 steinerskoler og nesten 2000 steinerbarnehager over hele verden. Skolene, og pedagogikken har vokst seg sterk og har slått rot på alle kontinenter. På grunnlag av Rudolf Steiners filosofi, og gjennom hundreårig praksis, har skolen brukt metoder og løsninger som skaper en levende skole. Målet er å vekke og utvikle potensialet i hvert enkelt barn med en helhetlig undervisning der teoretiske, kunstneriske og praktiske fag får utfylle hverandre. Det begynte på en sigarettfabrikk Tidlig på nittenhundretallet ble det startet en tobakksfabrikk i Stuttgart, Waldorf-Astoria-Zigarettenfabrik. Fabrikken fikk en sterk vekst og hadde etter femten år over 1.000 ansatte. I 1919 tok fabrikkeieren kontakt med den tyske filosofen Rudolf Steiner og ba ham starte opp en skole for barna til arbeiderne på fabrikken. Den 7. september 1919 åpnet den første steinerskolen. På grunn av starten på fabrikken, ble senere skoler kalt både waldorfskoler og steinerskoler. Skolen ble formet etter Steiners filosofi om menneskets utvikling, behov og oppdragelse, og undervisningen fulgte hans pedagogiske prinsipper. Steinerskolen er ikke en livssynsskole. Målet er å ivareta elevene som individer, og at både tanke, følelse og vilje skal kunne få utvikle seg naturlig i sammenheng med barnets alder. Skoler i Oslo, Bergen og Trondheim I 1921 holdt Rudolf Steiner to pedagogiske foredrag i Oslo. De ga impuls til at den første

Klimakrisen vokser, utslippene øker og vi gjør for lite. La oss ta tak nå

Hva venter vi på? Nå må noe skje, hvis vi skal klare å redde stumpene. Men vi gir full gass i feil retning, bokstavlig talt. Derfor vil vi neppe klare å unngå en katastrofal global oppvarming. Men skadene kan begrenses. Så la oss komme opp av godstolen og gjøre noe. Vi kan senke forbruket, ta tog istedenfor fly, reise kollektivt og la bilen stå. Og våre nye politikere kan innføre elektriske matebusser, strømproduksjon i alle hus og rask overgang til elektrisk bilpark. Hvis alle tar tak, kan miljøskadene reduseres. – Klimaproblemet vil forandre verden til det ugjenkjennelige, sier den svenske forfatteren Jonathan Franzen til Aftenposten. I boken Slutten på jordens ende skriver han at vi ikke kan unngå en katastrofal global oppvarming. – Løpet er allerede kjørt, mener han. Klimaspørsmålet er det største spørsmålet i menneskehetens historie. – Vi har snakket om klimaforandringer i flere tiår uten å klare å bremse veksten i klimagassutslipp, sier Franzen. Vi må forberede oss på de voldsomme forandringene. Planeten vil dø, det er forferdelig. Men en annen skremmende tanke er jo at vi alle skal dø en dag. Allikevel klarer vi å komme oss opp om morgenen og late som ingenting. Nå er tiden inne For alle frister er ikke ute. Forskerne peker på at det er mulig å redusere oppvarmingen, hvis vi gjør noe

Vi feirer erkeengel Mikael og den hellige Frans av Assisi

Det er to viktige personer vi skal feire i neste uke. Erkeengelen Sankt Mikael er de kristnes store beskytter. Han kjempet mot dragen, – det onde, og vant. Mikael har også vekten som veier våre sjeler ved dommedag. Den hellige Frans av Assisi er de fattige og sykes venn og dyrenes beskytter. Den store Mikaelsfesten Søndag 29. september feirer vi Mikaeli, Mikkelsmess eller Mikaelsfest. Det er en stor religiøs høytidsdag til minne om erkeengelen Mikael. Dagen blir også markert som høsttakkefest. Dagen ble avskaffet som helligdag i 1770. Den ble likevel feiret i lang tid etter nedleggelsen, fordi datoen markerte fristen for høstonna og innhenting av buskap. I tidlig middelalder var dagen likestilt med jul, påske og midtsommer, og de som ikke brygget til Mikkelsmess risikerte straff. I likhet med sankthans og olsok er mikkelsmesse en av de katolske festdager som ikke har gått helt i glemmeboken. Primstaven markerte dagen med en vekt. På dommens dag brukte St. Mikael vekten til å veie sjelens gode og onde gjerninger i livet på jorden. Dagen ble også regnet som første vinterdag. Mange steder kunne den første snøen komme på denne tiden. Den viktigste engelen Mikael er den viktigste blant erkeenglene. Mikael var lederengelen blant de av englene som var trofaste mot Gud. Han ledet engelen i den seierrike kampen mot Satan, dragen, og de falne englene hans.

Tre av valgets tapere vinner alt – tre vinnere taper det meste

Straks valgresultatet var klart, begynt partiene et nytt politisk spill. Nå skulle makten fordeles. I løpet av et par døgn forelå et resultat som var ganske forskjellig fra valget. En avtale mellom AP, MDG, SV og V gjør at de fire partiene kan fordele makten mellom seg. Valgets vinnere får ingenting. Det åpner for et politisk skifte på Nesodden, et grønt flertall som trolig vil endre retning i en rekke viktige saker. Tre partier gikk tilbake For AP var valget en katastrofe både nasjonalt og lokalt. På Nesodden gikk de tilbake med nesten 8 prosentpoeng og mistet en tredel av de ni mandatene de har hatt i siste periode. V fikk også en klar tilbakegang, helt likt med nasjonalt gjennomsnitt mistet de 1,6 pp. Men de beholdt sine to mandater. Nasjonalt fikk SV en god fremgang, men på Nesodden ble det en liten tilbakegang. De viktigste spørsmålene er kanskje: Vil kommunestyret lytte til innbyggerne? Vil de åpne for en god dialog med medborgerne? Fire partier gikk frem Nasjonalt fikk MDG en fremgang på 2,6 pp, men på Nesodden var fremgangen mindre og de beholdt bare sine fire mandater. H gjorde et elendig valg nasjonalt, men på Nesodden fikk de en liten fremgang og ble det største partiet. Men de mistet ett mandat. Rødt er en av valgets klare vinnere og fikk nesten dobbelt så mange stemmer

De tre samarbeidspartiene fikk flertall med Venstre på laget

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de Grønne og Sosialistisk Venstreparti inngikk den samarbeidsavtalen som de hadde varslet om i slutten av juli. Men for å sikre flertall i kommunestyret fikk de med seg Venstre. Avtalen omfatter fordeling av utvalgsledere og budsjettsamarbeid. Truls Wikholm, AP, fortsetter som ordfører i fire år til. Øyvind Solum, MDG, blir ny varaordfører. Valgresultatet medførte at de tre partiene AP, MDG og SV bare fikk til sammen 14 mandater i kommunestyret. For å ha flertall må minst 16 mandater stemme likt, derfor måtte de få med ett parti til. Både Rødt med sine fire representanter og Senterpartiet med to kunne være aktuelle. Men det ble Venstre med sine to mandater som fikk være med i kvartetten. Slik lyder avtalen: De fire partiene er enige om å inngå et valgteknisk samarbeid og et budsjettsamarbeid. Partiene forplikter seg til å forsøke å få en budsjettavtale med hverandre. Utvalgsledere får talerett i kommunestyret ved framleggelse av utvalgets saker. Det er avtale om at gruppelederne inviteres ved jevne mellomrom til et koordineringsutvalg for å diskutere større saker og overordnet strategi. Partiene er enig om disse målene for arbeidet i perioden: Nesodden kommune skal være en spydspiss i arbeidet for klima, miljø og bærekraft. Nesodden skal ha en mer moderat boligvekst som tar vare på Nesoddens egenart, og med en sterkere sosial profil. Nesodden kommune skal jobbe for et seriøst arbeidsliv

Mattismesse og høstjevndøgn – nå er sommeren over

I den kommende uken skal vi minnes evangelisten Matteus, han skrev Matteusevangeliet. Og så inntreffer høstjevndøgn. Den dagen er dagslyset og nattemørket like lange. Det er en viktig astronomisk hendelse, – en av fire hendelser som markerer skiftene i årstidene. Den 21. september feirer vi Mattismesse. Dagen er til minne om tolleren Matteus som senere ble apostel og fikk navnet Levi. Matteus skrev det første evangeliet. Matteusevangeliet inneholder fem store taler holdt av Jesus: Bergprekenen (kap. 5–7) Utsendelsestalen (kap. 10) Lignelsestalen (kap. 13) Disippeltalen (kap. 18) Talen med de skriftlærde om endetiden (kap. 23–25) Matteusevangeliet ble antakelig skrevet mellom 75-90 e.Kr. og med jødekristne som målgruppe. Matteus står først av evangeliene i Det nye testamentet, trolig fordi det i den tidlige kristendom ble regnet som det eldste, samtidig som det også var det som ble mest brukt i kirkene. På primstaven ser man ofte en øks. Den forteller kanskje om hvordan Matteus døde, for man tror han led martyrdøden i Etiopia. Natt og dag er like lange Høstjevndøgn faller i 2019 på den 23. september – klokken 09.50 norsk tid. Nå kan vi ta farvel med sommeren. Høstjevndøgn varsler høst og at vinteren er på vei. Dette er en viktig astronomisk hendelse, for på denne datoen står solen helt loddrett over ekvator. Dermed er sommeren offisielt på hell, høsten er astronomisk sett varslet, og den varer

Marimess, saueklipp, engelsk syke og hogst

Marimess og fingergullmesse var to viktige dager i middelalderen. Nå er høstarbeidet i full gang, – sauene skal klippes og skogsarbeidet starter. Et gammelt ritual skulle hindre at barn ble hjulbente fordi de manglet D-vitamin. Viktig helligdag Vi feiret Marimess siare, Morsmesse, den 8. september. Det er jomfru Marias fødselsdag som blir feiret. Det var en av de 16 viktigste helligdagene i Frostatingsloven og hadde krav om nonshelg før. Det vil si at det skulle ikke arbeides fra non (klokka 15) lørdagen før til det lysnet mandagen.  På latin blir dagen omtalt som Festum nativitatis. Primastavmerket er enten en kronblomst eller en sauesaks. Nå skal sauene klippes. Denne dagen samlet svalene seg for å fly sørover. Litt av Kristi blod Fingergullmesse, den 12. september, er til minne om at noe av Kristi blod kom til kirken i Nidaros i året 1165. Blodet kom i en kapsel som hadde form av en fingerring (fingergull). Etter sigende ble relikvien brakt til kirken av erkebiskop Eystein på en av hans reiser, kanskje da han som nyvalgt erkebiskop dro til Italia for å bli bispeviet av paven. Fingergullmesse ble til en av de største kirkefestene i Nidaros i middelalderen ved siden av jul og olsok. Primstavmerket er en halv sol, men tegnet finnes ikke på alle primstaver. Skogsarbeidet begynner Den 20. september er til minne om profeten Tobias. Det var en fastedag

Senterpartiet og Rødt ble valgets store vinnere på Nesodden. Arbeiderpartiet gikk på en kjempesmell

Arbeiderpartiet ble valgets store taper og fikk en tilbakegang på hele 7,8 prosentpoeng. Høyre ble det største partiet på Nesodden etter en liten fremgang. Senterpartiet gjorde et brakvalg og kommer inn i kommunestyret med to mandater. Rødt gjorde også et svært godt valg og doblet antall mandater fra to til fire. Valgresultatene rangert etter partienes oppslutning. Endringer i prosentpoeng i parentes: H: 2262 stemmer, 21,4 % (+1,2 pp) AP: 2100 stemmer, 19,8 % (-7,8 pp) MDG: 1533 stemmer, 14,5 % (+1,3 pp) SV: 1301 stemmer, 12,3 % (-0,7 pp) R: 1248 stemmer, 11,8 % (+4,7 pp) FRP: 636 stemmer, 6,0 % (-0,8 pp) SP: 632 stemmer, 6,0 % (+5,1 pp) V: 598 stemmer, 5,6 % (-1,6 pp) KRF: 282 stemmer, 2,7 % (-1,1 pp) Slik blir kommunestyret. Endringer i antall mandater i parentes: H: 6 mandater (-1) AP: 6 mandater (-3) MDG: 4 mandater (0) SV: 4 mandater (0) R: 4 mandater (+2) FRP: 2 mandater (0) SP: 2 mandater (+2) V: 2 mandater (0) KRF: 1 mandat (0) Valgdeltakelsen var på 71,2 %

Høyre og Arbeiderpartiet mistet fire mandater til Rødt og Senterpartiet. Tøffe forhandlinger venter

Det er duket for endringer i det politiske livet på Nesodden. De to største partiene har mistet sitt flertall. Valget vil medføre en rød-grønn dreining og Senterpartiets inntog i kommunestyret blir spennende. Nå er to store, tre mellomstore og fire små partier på jakt etter avtaler, posisjoner og makt. Stort nederlag AP fikk tidens dårligste valgresultat på landsbasis. Den store tilbakegangen kom også på Nesodden med nesten åtte prosentpoeng. AP mistet derfor tre mandater i kommunestyret. H fikk en klar tilbakegang på landsbasis, men på Nesodden overrasket partiet med en liten fremgang. Allikevel mistet de ett mandat. H og AP får seks mandater hver. Rød-grønn seier Valgets store vinner er SP. De overrasker også på Nesodden og kommer inn med to nye mandater. Dermed er de like store som FRP og V. Rødt gjør også et brakvalg og dobler antall mandater fra to til fire. De er dermed like store som MDG og SV. KRF beholder sitt ene mandat. Nye avtaler? I siste periode har avtalen mellom AP, H og MDG gitt de tre partiene et klart flertall. Valgresultatet viser at de tre kan inngå en ny avtale og få flertall med ett mandat. Men før valget erklærte AP at de ønsket skilsmisse fra H og ønsker å samarbeide med SV og MDG. En slik avtale vil ikke gi et flertall fordi de tre partiene til sammen bare

Det blir da ingen klimakrise her hos oss, – for vi plukker plast og kildesorterer søppel

Vi kan ikke unngå klimakrisen. Vi står midt i den. Alt vi kan gjøre er å forsøke å begrense skadene mest mulig. Det kommende tiåret blir svært viktig. La oss håpe vi får ansvarlige politikere som kan iverksette sterke og gode tiltak. Vi trenger ikke bare bevissthet, – vi trenger handling. Hvis ikke vi lykkes, vil våre barn og barnebarn rammes av store naturkatastrofer. Er det en krise som truer? Vi står midt i en rar situasjon der noen roper høyt om krise. Dette opprører andre som mener at å snakke om krise er alt for sterkt. En stor gruppe mennesker går motvillig med på at det ser truende ut, men at vi, du og jeg på Nesodden, ikke kan gjøre så mye. Dette må løses internasjonalt, mener de. Politikere har reist rundt i verden i flere tiår for å bli enige om hvordan verden skal kunne unngå krisen. Mange taler er holdt, mange dokumenter er skrevet. Avtaler er inngått, og avtaler er brutt. Noen enkeltpersoner forsøker å gjøre en del, andre gjør litt, men de fleste gjør ingenting. Hva er en krise? Ordet krise stammer fra det greske ordet krisis, som kan oversettes med plutselig forandring, avgjørende vending eller skjebnesvanger forstyrrelse, ifølge Wikipedia. Noen snakker om at jorden står i brann. Det må vel kunne kalles en skjebnesvanger forstyrrelse? Altså en krise. Den

Partiene vil redusere utslippene og bekjempe global oppvarming med lokale tiltak

Elektriske biler, båter og busser inngår i flere av partienes programforslag for klima og miljø. Parkeringsplasser og ladestasjoner nevnes også. MDG vil at FNs bærekraftmål skal være førende for kommunen. Vern av nesoddmarka, matsvinn, søppel og plastforurensning programfestes også av flere partier. Her følger de viktigste punktene partiene har om klima- og miljøspørsmål i sine valgprogrammer for perioden 2019–2023. Arbeiderpartiet AP har et konkret program med flere tiltak for å redusere utslippet av klimagasser. De vil bl.a. skifte ut kommunens bilpark til elektriske biler, gi støtte til montering av solceller på eksisterende bolighus: Alle vet at vi slipper ut for mye klimagass og at vi ikke klarer å ivareta miljøet på en god nok måte. Vi vil i samarbeid med de beste fagmiljøene og Nesoddens befolkning forsøke å skape nye fellesskapsløsninger som faktisk reduserer klimagassutslippene og skaper et bedre miljø. Klima og miljø. Arbeiderpartiet vil delta aktivt i det nasjonale og internasjonale klimaarbeidet og i bestrebelsene på å begrense den globale oppvarmingen til to grader. Vi vil utvikle Nesodden til å bli en foregangskommune innenfor klima og miljø. Vår livskvalitet i framtiden er avhengig av at vi sammen tar ansvar for å redusere utslippet av klimagasser og forsøplingen av naturen og havet. For å få til dette må vi redusere bilkjøringen, bruke i større grad utslippsfri kollektivtransport, ta bedre vare på avfall

Stemmen din går til et parti, – du kan også gi ekstrastemmer til personene

Når du legger en stemmeseddel i urnen velger du både et parti og hvilke personer som skal utføre det politiske arbeidet for partiet. Disse personene er satt opp i en rekkefølge der de som står øverst får det største ansvaret. Du kan påvirke denne rekkefølgen ved å gi kandidatene personlige ekstrastemmer. Når du har bestemt deg for hvilket parti du vil stemme på, bør du også se nærmere på hvilke navn som står på stemmeseddelen. Kanskje kjenner du noen av personene? Er det en person du mener er en bedre kandidat enn de andre? Rekkefølgen avgjør Personene er satt opp i en rekkefølge som avgjør hvilket ansvar og hvilke oppgaver de vil få etter valget. Hvem skal få sitte i kommunestyret, formannskapet, komiteer og utvalg? Og hvem skal innkalles som vararepresentanter når det noen av de andre i partiet ikke kan møte? Denne rekkefølgen kan du forsøke å endre på ved å gi en ekstra personstemme. Det gjør du ved å sette et kryss foran navnet. De øverste får stemmer automatisk Noen av de personene som står øverst på listen er trykket med fet skrift. Vanligvis er det 2 til 6 navn. Disse kandidatene vil få et personlig stemmetillegg på 25 % av det antall stemmer partiet får. Setter du et kryss foran en av disse navnene gir du ennå et personlig tillegg

Coro Misto fra Nesodden deltar også i år i Oslos største kulturfestival

Oslos største kulturfestival, – Kulturnatten, arrangeres fredag 13. september. Marilena Zlatanou fra Nesodden tar med seg sitt kammerkor Coro Misto til en konsert i Gamle Aker kirke kl 19.30. Koret framfører en svensk folkemusikkmesse. Oslo kulturnatt 2019 Oslo kulturnatt er Norges største endagsfestival med hundrevis av arrangement. Det er en årlig mulighet til å bli kjent med kulturlivet i Oslo - helt gratis. Kulturnatten har blitt en hyllest til og en synliggjøring av mange som arbeider med kultur i Oslo, «Kulturens 17.mai». Kammerkoret fra Nesodden deltar Også i år har musikeren Marilena Zlatanou blitt invitert til å lage en konsert i nydelige Gamle Aker kirke. Hun tar med seg Arkadiakoret, middelaldermusikkensemblet Vox Antiqua, – og kammerkoret Coro Misto. Synger svensk messe Coro Misto skal fremføre en svensk folkemusikkmesse av Alf Hambe og Hans Kennemark, I välsignan och fröjd. Dette er vakker musikk som alle vil ha glede av å høre. Greske hymner Arkadiakoret skal fremføre vakre Englehymner i menneskerytmer av den greske komponisten S. Koujioymtzis. Gammel musikk Vox Antiqua skal fremføre musikk av Gautier de Coincy som levde fra 1177 til 1236. Coincy var en fransk abbed, poet og musikalsk arrangør som satte dikt til populære melodier og sanger. Ærbødig, men humoristisk musikk. Marilena Zlatanou dirigerer korene og synger i Vox Antiqua. Stefan Ibsen Zlatanous spiller klaver og orgel. Stor festival Kulturnatten arrangeres fredag 13. september 2019. Festivalen tilbyr hundrevis av

Ungdom på Nesodden ruser seg mye mer enn andre

En undersøkelse viser at ungdom på Nesodden sliter med psykiske plager. De er depressive, føler seg ensomme og har søvnproblemer. Og tallene for rusmisbruket er sjokkerende. På Nesodden er det tre ganger flere ungdommer som bruker hasj og marihuana. Og det er dobbelt så mange som drikker alkohol som i resten av landet. Skremmende tall Undersøkelsen Ungdata.no fra 2019 avdekker at det er en urovekkende situasjon for elvene på ungdomsskolene og den videregående skolen på Nesodden. Elevene er spurt om hvordan de har det, hva de driver med og hvor mye de ruser seg. Over 900 elever har svart på undersøkelsen. Tallene er sjokkerende. Psykiske plager i ungdomsskolen Elevene på ungdomsskolen på Nesodden sier de er mye plaget med depressive tanker og ensomhet. De føler seg slitne og sover dårlig. Mye plaget av ensomhet Nesodden: 23 % Norge: 20 % Mye plaget av depressive symptomer Nesodden: 17 % Norge: 14 % Nesten halvparten av elevene, 44 %, er bekymret. Én av tre, 35 %, sier de føler at alt er et slit, og nesten like mange, 34 % forteller at de har søvnproblemer. Store plager også for de eldre elevene På videregående skole er tallene like ille: Mye plaget av ensomhet Nesodden: 28 % Norge: 26 % Mye plaget av depressive symptomer Nesodden: 27 % Norge: 20 % Stort rusmisbruk i ungdomsskolen Det er oppsiktsvekkende tall for det store rusmisbruket blant skoleelevene på Nesodden. Har du brukt hasj eller marihuana

Top