Du er her
Hjem > Aktuelt

Budsjettmøte med stor ståhei for ingenting. Ordføreren brøt reglementet og fikk flertallet til å stemme i mot sine politiske mål

Kommunestyrets møte om budsjett og økonomiplan kalles årets viktigste møte, men det ble en rar forestilling. Debatten ble preget av at de fire flertallspartiene hadde avgjort alt på forhånd. De andre partiene kritiserte den udemokratiske prosessen. Men budsjettforslaget fra kommunedirektøren var alle godt fornøyd med, det ble bare flyttet på noen små beløp. Allikevel ble det brukt store ord, og Høyre og Arbeiderpartiet kranglet høylytt. Ordføreren brøt alle regler for hvordan demokratiske avstemninger skal skje og fikk sine samarbeidsvenner til å stemme mot videre prosjektering av gang- og sykkelveier. Den 11. desember 2019 skulle kommunestyret vedta budsjett og økonomiplan 2020 – 2023. Budsjettarbeidet er en stor oppgave for politikerne, og partiene legger ned mye tid og engasjement i tall og formuleringer. Selv kaller politikerne det for «årets viktigste sak». Har du interesse og tid kan du se møtet på KommuneTV, men det vil ta litt over fire timer. Ordføreren misbrukte makten sin Men tempoet ble nok for høyt, ordføreren mistet hodet og presterte et grovt udemokratisk overtramp Mye arbeid på kort tid Budsjettet for Nesodden kommune er blitt stort. Totalt omhandler det 1,4 milliarder kroner, – kr 1 400 000 000. Mange penger. Det er kommunedirektøren, tidligere kalt rådmannen, som utarbeider et budsjettforslag som politikerne skal ta stilling til. Beslutningsprosessen er slik: Rådmannen legger frem sitt forslag for politikerne i slutten av oktober, se KommuneTV. Det

Jubelbrus for badehus

Fredag 31. januar 2020 opphevet Fylkesmannen i Oslo og Akershus Nesodden kommunes vedtak om avslag på en søknad om dispensasjon for deling av en grunneiendom. Som indirekte part i saken, må jeg si at det har vært et langt og stressende løp, som ikke alle orker å begi seg ut på. Og som hadde vært helt umulig å få gjennomført uten ekstern hjelp. Bare det er seg selv er tankevekkende. Saken dreier seg om et badehus som ligger på en teig med eget gårds- og bruksnummer. Teigen ligger i tilknytning til hovedhuset. Tiltakshaver ønsket å få skilt ut badehus fra teigen med et nytt gårds- og bruksnummer, med mulighet for et fremtidig salg. Den lange og uforståelige saksbehandlingen Det hele startet 28. august 2018. Da badehuset ligger innenfor et LNF-område og innenfor 100 –meterssonen måtte det søkes om to dispensasjoner, og det måtte innhentes uttalelser både fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Ingen av dem hadde noe spesielt å bemerke. Men det hadde Nesodden kommune. De skulle diskutere faren for økt privatisering og allmennhetens tilgang til strandsonen, og da se om fordelene ved å gi dispensasjon var klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Og for den diskusjon det ble. Siden kommunen i utgangspunktet allerede hadde bestemt seg i saken, var det om å gjøre å finne flest mulig ulemper.

Viktige og nyttige kommunale råd

Stortinget vedtok i fjor en bestemmelse i ny kommunelov at alle kommuner og fylkeskommuner plikter å opprette råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom. På bakgrunn av dette vil et ungdomsråd bli etablert på Nesodden i tillegg til de to allerede eksisterende rådene. Eldre, personer med funksjonsnedsettelse og unge bruker mange av kommunens tjenester og er ofte underrepresentert i demokratiske fora. Derfor er det viktig at lokale myndigheter lytter til hvilke ønsker og behov disse innbyggerne har i alle saker som gjelder dem. Dette var noe av bakgrunnen for at Stortinget i fjor vedtok den nye bestemmelsen i kommuneloven. Departementet fikk over 400 høringssvar i forbindelse med det nye lovutkastet. Rådenes oppgaver Rådene skal bidra til at henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom blir sikret bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i alle saker som gjelder dem. Rådene skal ha en reel mulighet til å påvirke. Departementet har derfor lagt vekt på å understreke betydningen av at kommunene etablerer rutiner som sikrer at rådene får sakene på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen at uttalelsene deres kan påvirke utfallet av saken. De kan også få møte- og talerett i folkevalgte organer, og kommunestyre kan gi rådene myndighet til å fordele bevilgninger. Rådene kan også ta opp saker på eget initiativ. Uttalelser fra rådene skal følge saksdokumentene til

Intervju med kommunestyremedlem Marie Lund Alveberg (SV). Nestleder i skole- og oppvekstutvalget

Det er med spenning jeg venter på Marie. En av de nye, meget velutdannede kommunestyre-representantene. Og der kommer hun, tydelig litt usikker på hvilket hus hun skal inn i, men så ser hun meg. Vi går inn og forbi biblioteket til intervjueren, som da erfarer at vi deler interessen for bøker. Og registrerer at Marie er lett å begeistre og har en god utstråling. Kaffen er varm, litt smågodt er satt frem og intervjuet kan begynne. -Jeg er 37 år, og vi flyttet fra Groruddalen til Nesodden i 2011, sier Marie. Og forteller at rekke-husene på Nesodden den gang var billigere enn i Oslo. På spørsmål om hvorfor hun har valgt å bli lærer, om utdannelse og arbeidslivserfaring, er svarene imponerende. Hør bare her: - Jeg visste ganske tidlig at jeg ville bli lærer. Så gleden som småsøsknene mine hadde av å lære. Det var stort. Og så var både mamma og mormor lærere. De var begge gode rollemodeller. I tillegg kom, at jeg likte skolen veldig godt. Mestret utfordringene der i motsetning til andre utfordringer i livet. Vokste opp i Groruddalen  og overgangen fra Haugerud ungdomsskole i Groruddalen til Oslo Katedralskole var stor. Etter videregående skole var jeg lærervikar i 2 år, på Rommen skole, innerst i Groruddalen. Det var formende år som gjorde meg enda mer sikker på at det var

Ungdommens frie tid: Tilsidesatt av press og sosiale medier?

Ungdom omtales, men får i liten grad uttale seg. Nesoddposten har spurt fire unge og unge voksne. Hva trenger ungdommen og hvilke ønsker har de om fritidsmuligheter? Det kan se ut som om den frie tiden forsvinner fordi presset er for stort og ingen møtesteder er tilpasset behovet for det spontane møtet. "De aller fleste ungdommene er fantastiske", "det er ikke noe å gjøre på Nesodden" "kommunen er relativt øde", "tilbringer mer tid på skolen enn sine foreldre" "sosiale medier tar 50 % av ledig tid" og "ungdommen trenger et sted å være" "en app er en god idé" "trenger et sted å henge" "Ungdom har det utrolig hardt med mye karakterpress" "de trenger et møtepunkt" Dette er utsagn på bakgrunn av Nesoddpostens (NP) spørsmål. Spørsmålene vi ønsket besvart er: Hva trenger ungdommen? Hva ønsker ungdom seg av fritidsmuligheter på Nesodden? Et knippe unge mennesker svarte: Joey Kolltvet: Et møtepunkt NP: -Hva trenger ungdommen, din mening? " -Jeg tror kanskje ungdommen trenger et sted å være. Men det stedet kan ikke bli for kommunalt og drevet av folk 40+, men jeg vet ikke. Dette er et problem folk har prøvd å løse siden begrepet ungdom kom." NP: .Hva ønsker ungdom seg av fritidsmuligheter på Nesodden, ditt inntrykk? Jeg tror ikke de ønsker seg en aktivitet, men heller et møtepunkt. Veldig mange ønsker seg studio-tid, men de vet ikke at det er et kjempe bra studio i det

Tiltroen til stortingspolitikerne er nedadgående. Hva med tilliten til våre kommunepolitikere? Heving av egne lønninger/ dyre juleavslutninger mm

Tilliten til stortingspolitikerne er nedadgående: Tilliten til norske topp-politikere er på et bunnivå. Hva med tilliten til våre kommunepolitikere? Før kommunevalget snakket denne journalisten med politikere som sa det var vanskelig å få folk til å stille på listene. Hva det kan skyldes kan det være mange svar på. Her er noen spørsmål: Er avstanden mellom de som styrer og de som blir styrt blitt for stor? de politiske beslutninger som har funnet sted, ikke festet i folkeviljen? det å bli politiker blitt en ren karrierevei? Har det utviklet seg en politikerklasse som ikke er lyttende, men er seg selv nok? et verdivakum i politikken? At det er greit å gjøre som f.eks. tidligere varaordfører Erik Adland (H), tidligere ordfører Nina Sandberg (A)  og Kjell Gudmundsen (H) gjorde ved ordførervalget på Nesodden i 2011. Servere en åpenbar usannhet for befolkningen? Her er linken til den saken: https://www.nesoddposten.no/2017/09/01/ordforervalget-2011-historietime-2-2/ Hvor er det blitt av det gode gamle rådet om at våre folkevalgte bør gå foran med et godt eksempel. Har det rådet godt ut på dato? For det skaper ikke tillit når kommunepolitikerne på Nesodden i det ene øyeblikket sier de ikke har penger til å styrke styrreressursene ved Fagerstrand barnehage, ikke å ansette tilstrekkelig med sykepleiere på Nesoddtunet osv. For så i neste øyeblikk finne det helt nødvendig og naturlig å heve ordførerlønnen til nærmere 1. million

Trygge liv

Av Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt Livet vårt er basert på tall og statistikker. Alt vi gjør blir analysert og satt inn i systemer. Det er imidlertid ikke alt som lar seg fortelle av en statistikk. Som det å være småbarnsforeldre på Nesodden? Alle vet at hverdagen med små barn kan være utfordrende. I en ideell verden har alle nære naboer, venner, nær familie, foreldre, tanter og onkler som kan trå til når det røyner på. Slik er det imidlertid ikke alltid for alle. Et særpreg ved Nesodden er at mange flytter hit uten å ha direkte tilknytning til kommunen, annet enn at de har funnet seg et nytt bosted. I en slik situasjon skal det ikke mye til før ensomheten og isolasjonen kommer krypende. Sykdom er jo en annen faktor som kan bidra til å skape problemer og fortvilelse. Det er så mye som kan skape situasjoner man ikke makter å løse alene. Ikke minst når man har småbarn. Det er i slike situasjoner man kan benytte lavterskeltilbudet HOME-START – et hjelpeprosjekt som styrer unna de tunge, offentlige tiltakene, men tar tak i problemene på en mer direkte og pragmatisk måte. Gjennom prosjektmodellen HOME-START har Nesodden kommune i disse dager ansatt en egen koordinator, Lydia Aass, som skal bidra til å kartlegge utfordringer blant barnefamilier, samt å finne relevante måter å

Foreldre som forbilder

Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt I løpet av de siste månedene har vi publisert en rekke artikler om ungdom i denne spalten. Ikke minst er det de nedslående resultatene av Ungdata-undersøkelsen som har vært faktagrunnlaget. At nesoddenungdommen skulle befinne seg på verstingtoppen når det gjelder rus, har vært en tung erkjennelse for mange. I ettertid har det da heller ikke manglet på reaksjoner i media, og det naturlige hovedspørsmålet har ikke uventet vært: HVORFOR? Spekulasjonene har vært mange – manglende politi, nærheten til Oslo og organisert narkokurertrafikk, en viss lokal historikk når det gjelder sniffing og manglende fritidstilbud til dem som faller utenfor organisert fritidsliv. I betydelig grad er det manglende offentlige tiltak som har vært utpekt som hovedforklaringen. Den virkelig store og varme poteten har imidlertid i stor grad fått ligge i fred: Unnfallenhet fra enkelte grupper foreldre. I en artikkel i Amta 29/1 tar ordføreren bladet fra munnen og setter søkelyset på det faktum at det finnes foreldre/foresatte som har en så liberal holdning til egen og barnas rusbruk, at nettopp dette er noe av årsaken til den nedslående statistikken. POLITIET «De var mer kritiske til at politiet blandet seg, enn at barnet deres ruset seg», «En slik liberal holdning blant foreldre er helt særegen for Nesodden.» ORDFØRER TRULS WICKHOLM «Foreldre som synes rus er greit utgjør et hull i bunnen av skipet og må tettes.» Vi

Festaften på Nesoddtunet sykehjem

Denne hyggelige invitasjonen fra virksomhetsleder Sølvi Bruflat ved Nesoddtunet sykehjem, kom inn på min e-post: «Jeg ønsker å invitere deg til festaften med skrei og tilbehør, enten 10. eller 12. februar kl.17. Da dekker vi opp til fest i kantinen med hvite duker, underholdning og noe godt i glasset. Pasientene får invitere med seg en pårørende eller venn til en helaften, der lederteamet på sykehjemmet er servitører for kvelden. Dette gjør vi to ganger i året. I desember serverer vi lutefisk og i februar er det skrei. I tillegg har vi sommerfest i juni, og fårikålfest i september.» En invitasjon jeg, som skribent i Nesoddposten, selvfølgelig takker ja til. Valget av den personen jeg tar med meg er like selvfølgelig. Det er Reidar Gunder, født i 1923. En tidligere skribent i Nesoddposten, som nå er pasient på Nesoddtunet. Før middagen tar vi en prat på rommet hans. Der det er hengt opp noen fine malerier, og ligger flere bøker til lesing. -Det er meget hyggelig betjening/pleiere her, sier Reidar. - Jeg kommer godt ut av det med dem alle sammen. De er flinke med folk som kommer i min situasjon. Må jo ha hjelp til alt. Det eneste stedet jeg er helt selvstendig, er i sengen min. Der har jeg full kontroll, sier han, og ler godt. Og jeg ler med. Humoren

Hva går skattepengene dine til? Nesodden har et stort budsjett og store lån

Kommunebudsjettet er det viktigste verktøyet for mye av det som skjer på Nesodden. Er det bevilget nok penger, kan det utrettes rene undere. Men ofte mangler det penger, for de fleste klager over sparekniven og at de ikke får gjort alt som er nødvendig. I år har kommunen et budsjett på over 1,5 milliarder kroner. Pengene går til fem områder: skoler og barnehager, helse og omsorg, kultur og idrett, plan, teknikk og miljø, og styring og administrasjon. Nesten 1 600 ansatte står på for å gi de snart 20 000 innbyggerne et godt tjenestetilbud. Store kommune gir store inntekter Nesodden kommune har blitt en stor kommune. Det bodde 19 559 innbyggere i kommunen 1. juli 2019. Derfor har kommuneøkonomien vokst seg stor, man forventer at driftsinntektene i 2020 skal bli på nesten 1 425 millioner. Det er nesten 1,5 milliarder kroner. Mye penger. Noen av pengene kommer fra kommuneskatten, mye kommer fra statlige overføringer, der noen er frie, andre overføringer er øremerket, og må brukes til spesielle tiltak. Men utgiftene er nesten like store For å kunne levere alle de tjenestene som vi innbyggere ønsker oss, beregner kommunen å bruke 1 380 millioner kroner i løpet av inneværende år. Det betyr at kommunen i snitt kommer til å bruke 70 565 kroner på hver eneste av oss, – store som små. En familie på fire personer, to voksne og

Feilaktig nektet fast ansettelse etter Arbeidsmiljøloven – Nå må kommunen etterbetale lønn

Har du vært ansatt i over tre år og utført ordinært arbeid kan du ha krav på fast stilling. En ansatt i Nesodden kommun hadde hatt løpende, ordinære oppgaver på arbeidsplassen i tre år og fire måneder. Fikk beskjed om at arbeidsforholdet opphørte. Arbeidstakeren fremmet krav om fast stilling i kommunen etter Arbeidsmiljøloven (aml) § 14.9 (2) bokstav b. Kommunen feiltolket loven og avviste kravet. Ansatte må sjekke nøye Tips fra fremdeles ansatt: Folk må bruke fagforeningen og sjekke lovverket. Den ansatte framsatte krav om stilling tre ganger uten at kommunen reagerte. Kommunen hevdet feilaktig at man måtte være ansatt ii minst fire år for å fremme krav om fast stilling. Etter et halvt år og mye korrespondanse, stort tidsbruk og mange parter involvert, er kravet innfridd. Kontaktet fagforeningen Den ansatte kontaktet sin fagforening. Ikke alle i fagforeningen følte seg sikre på at den ansattes krav var rettmessig. Etter samtaler med hovedtillitsvalgt ble det juridiske drøftet medfagforeningens kompetansesenter på fylkesnivå. Deretter ble kravet fremmet gjennom fagforeningen lokalt. Fagforbundet og den ansatte fikk medhold. Nesodden kommune er den største arbeidsgiveren på Nesodden med rundt 1.200 ansatte. Til sammenligning har Sunnaas ca 750 ansatte. Det er alvorlig når en så stor arbeidsgiver bommer på sentrale paragrafer i arbeidsmiljøloven. Så gjenstår spørsmålet om kommunen har lært av feilen. Bakgrunn Nesodden kommune har i 2018 og 2019 lagt ned to bofelleskap

Avskjedsfest med Deichmanske Bibliotek/Hammersborg: I bøkenes rike er alt mulig  

Først kommer et forsøk på referat fra det lesende folkets avskjed med det som for mange ble opplevd som et Soria Moria slott.   Deretter kommer Oslos ordfører, Marianne Borgens avskjedstale til Hammersborg. Det er med glede og undring denne skribenten står foran det hun for lenge, lenge siden, i likhet med de mange fremmøtte, opplevde som en inngang til det nærmeste vi opplevde som et Soria Moria slott. Et slott  som henger der i luften østenfor sol og vestenfor måne. Forskjellen var at dette slottet hadde trapper, mange trapper, og dører som kunne åpnes. Lot oss komme inn i en barneavdeling der det ikke var enorme skatter av gull som kunne hentes ut, men bøker i hylle etter hylle. Bøker som kunne lånes, som ikke kostet noe. Og kan hende det beste av alt, en bibliotekar du kunne be finne frem de bøkene du søkte etter. Bøker fulle av ord, kunnskap og fantasi. Og nå skal alle bøkene i dette skattkammeret flyttes. Alle barnebøkene har allerede tatt turen til det nye biblioteket i Bjørvika, båret dit av barnehender. En mer vakker og symbolsk måte å flytte bøker og ord på, er det vanskelig å tenke seg. Og vi bokelskere, skal ta avskjed med dette vårt Soria Moria. Og for en eventyrlig avskjed. Det tidligere store utlånsrommet (nå kalt midtskipet) er

Skremselsgebyrer i Nesodden kommune?

I desember behandlet det nye kommunestyret budsjett og økonomiplan for 2020-2023. I den sammenheng ble priser og gebyrsatser for 2020 godkjent uten noen diskusjon. På gebyrsiden fikk området ”Dispensasjoner” seg virkelig en trøkk, med en økning på opptil nesten 94 %. 4 millioner i gebyrunderskudd Kommunalsjef Anne Dybevold informerte under budsjettbehandlingen om at gebyrinntektene på bygge- og delesaker i 2019 ble lavere enn anslått. Dette til tross for at de i 2019 hadde lagt opp til en inntektssøkning på ca. 30 %, med en stor gebyrøkning også det året. I et nytt forsøk på å unngå underskudd blir gebyrøkningen i gjennomsnitt 21,2 % i 2020 og rundt 3 % de neste tre årene. Det er helt tydelig dispensasjonssøknadene som er den store synderen, og i stor grad ansvarlig for underskuddet på 4 millioner kroner. Så regnestykket er mer innviklet enn det kommunalsjefen bruker som begrunnelse for gebyrøkningene i 2020. Det er lett å glemme at det også må være orden i eget hus. Ikke populært å klage Dispensasjonssøknader som gjelder tiltak som er i strid med gjeldende kommuneplan, byggeforbud i strandsonen eller tiltak i LNF- områder får en gebyrøkning på 25 %. Søknader fra bestemmelser i gjeldende reguleringsplan, fra formål i kommuneplanen og fra krav om opparbeidelse av vei/vann/avløp får en økning på 50 %. Og så får dispensasjonssøknader som er i

Er du mann, kan du synge, lyst til å være med til Serbia?

Nesodden Sangkor -Er det noen som vil bli med oss på tur? Invitasjonen kommer fra Nesodden Sangkors Karoline Olsen, og går i første rekke til sangglade menn på Nesodden. Koret har nettopp lagt en strålende julekonsert i en stappfull Skoklefall kirke bak seg. Men de er allerede i full gang med å forberede vårens store begivenhet. -Vi drar til Serbia 22. -25. april, forteller en opprømt Karoline Olsen. -Det blir fire dager med både sang, sightseeing og sosiale aktiviteter. -Men den invitasjonen du kommer med - er dere ikke mange nok? -Joda, vi har hatt god rekruttering det siste året. Men det er alltid litt snaut med mannestemmer i et blandakor. Det hadde vært fint om vi kunne fått med et par, tre menn ekstra. Vi vil jo gjerne framstå så bra som mulig når vi skal vise oss fram i utlandet, forklarer Olsen. Videre uttaler hun at dersom du nå kjenner du er nysgjerrig på dette, men tenker at du ikke har tid til å begynne i et kor, så kan du være med fra nå og frem til etter turen. Som et slags «prosjektkor», sier hun muntert – og får du lyst til å fortsette etter turen til Serbia er ingenting bedre enn det! Bakgrunnen for at koret har valgt å reise til Serbia, er at de for tida har serbiske Milica

Nesodden turlag hadde frivilligsamling på Breivoll

Nesten 30 frivillige og to fra kommunen var 13. januar samlet på DNT Oslo og Omegns nye friluftsarena på Breivoll, like ved Nesset. Ås kommune og DNT Oslo og Omegn inngikk i 2018 en intensjonsavtale om drift av Breivoll gård. Nytt aktivt år for dugnadsgruppa Leder for dugnadsgruppa, Ragnar Storhaug, kunne fortelle at det i Nesodden turlag var utført 1.141 dugnadstimer i 2019. I tillegg kom 200 timer i Barnas turlag. Mye av arbeidet i fjor gikk med til å forbedre de fire populære rundløypene på nordre Nesodden. Det er blant annet lagt ut syv klopper, og det har blitt flotte ganger ved Totjern. Turlaget fikk i fjor 50.000 kroner fra Sparebankstiftelsen, som skal gå til en rundløype på 6,7 km på Fagerstrand. Dette arbeidet er godt i gang og vil bli videreført i år, blant annet med skilter og infotavler. Av annet arbeid som står på programmet kan nevnes muligheten for å lage en stiforbindelse inn i Frognmarka og planlegging av løyper på Fjellstrand. At mange setter pris på det arbeidet som Nesodden turlag utfører, fikk en dugnadsgjeng bevis på da de drev med kloppearbeid. En dame møtte opp og fortalte han hun ikke var i stand til å hjelpe med dugnadsarbeid, men håpet at den medbrakte sjokoladekaken ville smake. Og det gjorde den. Spennende turprogram også i år Det har vært

Top