Du er her
Hjem > Aktuelt

Nesoddposten tar pause på ubestemt tid

Nesoddposten ble startet som et resultat av samtaler om det manglende demokratiet på Nesodden. Vi ville lage et reelt folkestyre, men det ble en nettavis. Arbeidet med avisen har vært lærerikt og spennende. Vi er stolte av de gode resultatene vi har oppnådd og takker våre mange lesere for interessen. Men vi har ikke klart å skape en engasjert samfunnsdebatt, dessverre. Avisjobben har vært tøff og vi i redaksjonen er slitne. Derfor tar vi en pause. Men vi kommer til å kjempe videre på andre måter. Politikerne og byråkratene svarer ikke For snart ti år siden møttes 15–20 personer for å snakke om demokratiet på Nesodden. Naturlig nok tok vi navnet Nesodden demokrati. Mange av oss var lite tilfredse med den politiske situasjonen. For administrasjonen og politikerne svarte ikke alltid på henvendelser fra innbyggerne. Derfor var det startet opp en telefon og et nettsted med navnet «Nesodden, fikk du svar?». For mange innbyggere fikk aldri svar når de henvendte seg til kommunen. Selv ikke når det bare var enkle spørsmål. Hva var årsaken til tausheten? Ignoranse? Mangel på ressurser, tid og kapasitet? Eller ga de ansvarlige bare blanke blaffen i innbyggerne? Etter hvert så vi at både politikere og administrasjonen av og til ga totalt blaffen. Man inviterer ikke til en folkeavstemning, selv om den var rådgivende, for deretter å gi blaffen

Nå må vi velge demokrati og samarbeid, ikke overvåking og isolasjon

Koronaviruset bringer med seg lidelser, død og elendighet. Hele verden kjemper for å redusere skadene mest mulig. Vi må sitte inne og får ikke være sammen med andre. Gatene er tomme og grensene stengt. Livet er satt på vent. – Nå må vi velge riktige løsninger, advarer forfatteren Harari. Totalitær overvåking og nasjonalistisk isolasjon vil skape samfunn vi ikke ønsker. Borgerne må ta velorienterte valg basert på åpen og god informasjon, og viruset må nedkjempes med globalt samarbeid og lojalitet. På fem måneder har koronaviruset medført en global krise – kanskje den største krisen i vår generasjon. I slutten av april er ca 3 millioner personer blitt smittet og over 200 000 personer er døde. Folk må holde seg innendørs og jobbe hjemmefra. Barnehager, skoler og høyskoler er stengt. Butikker og kafeer er enten stengt eller sliter tungt. Arbeidsløsheten har vokst til himmels, og store og små bedrifter trues av konkurs. De fleste land har stengt grensene sine, ingen får reise verken ut eller inn. Og nasjonene slåss om å få fatt i smittevernutstyr og medisiner. Viruset er en trussel både for helsen vår, økonomien, kulturen og politikken, men den truer også helt grunnleggende prinsipper. To avgjørende valg Den kjente forfatteren Yuval Noah Harari tar opp dette i en artikkel i The Financial Times: Vi bør vi ikke bare spørre oss selv

Intervju med kommunestyremedlem Mari Björnsdotter Vinjar (SV). Leder for Helse- og omsorgsutvalget

Mari kommer presis, og kjører med sikker hånd ned den relativt smale nedkjørselen til garasjen. Bilen er ikke av de minste, og intervjueren tenker at dette er en erfaren bilkjører. Går så ut for å ta imot henne. På trappen opp til skrivestuen stopper hun opp for å se på maleriene som henger der. Så fint at dere har kunst på veggen, sier hun. Intervjueren forteller da at bildene er malt av datteren vår, men at det å leve som billedkunstner, på det økonomiske plan, nærmest er umulig, hvis du ikke tilhører de med penger, mye penger. Noe Mari er enig i, da hun selv har erfart det som utøvende kunstner innen dans. Plassert i en god lenestol, og med kaffe og smågodt foran seg, kan intervjuet med Mari begynne. Du har et etternavn som høres islandsk ut, sier intervjueren, stemmer det? -Nei, det gjør nok ikke det, sier Mari. - Historien er, kort fortalt, at min mor beholdt sitt etternavn da mine foreldre giftet seg. Noe som var helt greit for faren min, men han ville også ha med sitt navn på deres felles barn. Og siden han heter Bjørn så ble jeg hetende Mari Bjørnsdotter Vinjar. Vi må begge smile. Og tenker nok begge at dette var en kreativ løsning, da fedre ikke hadde mange rettigheter i 1982.   Intervjueren ber så Mari si litt om sin utdannelse

Miljøkriminalitet og brudd på regler i strandsonen

Sjokk!!! Spro er fullstendig ødelagt, det er utrolig tragisk! Miljøkriminalitet og brudd på regler i strandsonen - dette er MOT nasjonale føringer og MOT ny kommuneplan som gjelder foran gammel. Kommunedirektøren sa på møte i plan og bygg den 17.12.2019 etter at det var kommet inn varslinger om oppstart, at de IKKE var aktuelt å innvilge dispensasjonssøknader fra utbygger - Merkantil bygg. Kommunen har lang saksbehandlingstid, dersom du ikke har mottatt svar fra oss innen 3 uker, så kan du sette igang på eget ansvar. Rekkefølgebestemmelsene skulle IKKE fravikes da disse gir trygghet i prosessen(gang og sykkelvei først, samt løse kravet om vanntilknytning, som skulle legges inn i veitraseen). Kommunen meldte stans i påbegynte arbeider med øyeblikkelig virkning den 19 desember. Nå drøye 3 måneder etter er området total-rasert. Hvordan er dette mulig??? Vi ser at kommunens saksbehandlere har besvart søknad om dispensasjoner på måter som - "Kommunen har lang saksbehandlingstid, dersom du ikke har mottatt svar fra oss innen 3 uker, så kan du sette igang på eget ansvar." På denne måten ser det ut til at administrasjonen har gitt tillatelse. Og hva med våre nyvalgte politikere -de (og administrasjonen) har uttalt at de skulle ha en gjennomgang av utbyggingsplaner som var i strid med ny kommuneplan og ta ut/reversere/minimere boligprosjekter. Hva skjedde med dette arbeidet? Med Spro strandpark (450

Alle skal hjem – Da sykehussengene forsvant

Da spesialisthelsetjenesten i 2012 ble bedt om å skrive ut pasienter for videre behandling hjemme var ikke kommunene klare. Det er de fortsatt ikke En sykepleier søker på «pleuratapping» på you tube. Hun har fått en pasient fra sykehuset med et dren fra lungen, men ingen i hennes avdeling har vært borte i dette før. Hun må bare finne ut av det. En annen skal ta imot et sykt spedbarn som skal få dø hjemme. Hun har ingen erfaring i å jobbe med barn, og bare en kortfattet beskrivelse fra sykehuset å støtte seg på. En tredje må gå ifra en nyoperert pasient med demens og bare håpe at hun husker at hun ikke skal belaste det opererte beinet. En fjerde står hos en kreftpasient med kraftige smerter. Det foreligger verken ordinasjoner eller resepter på smertestillende medikamenter. Mangel på samsvar mellom kompetanse og oppgaver Alle eksemplene er hentet fra en spørreundersøkelse tidsskriftet Sykepleien gjorde som forarbeid til utgivelsen «Alle skal hjem». 1400 sykepleiere som jobber i hjemmetjenesten, svarte på hvordan arbeidshverdagen deres har endret seg etter samhandlingsreformen. Fortellingene i innledningen er dessverre ikke unntak. Hele ni av ti respondenter svarer bekreftende på at de har opplevd å ta imot pasienter som har vist seg å ha problemstillinger som deres enhet ikke har hatt kompetanse til å håndtere. Færre senger - Flere

Bemanningen på Nesoddtunet. Ansatte og administrasjon med forskjellig beskrivelse

Bemanningen på Nesoddtunet har vært debattert i media og i kommunestyret. Tallene er fremdeles usikre. Temaet aktualiseres med koronaepidemien. Finnes det en pedagogisk brist i framstillinga? Forskjellige tall En revisjonsrapport fra 2017 viser en sykepleietetthet på 0,27, altså i overkant av en kvart sykepleier pr pasient eller enkelt sagt: -33 sykepleierstillinger. Dette er tall som ble framlagt i kommunstyret 28. august 2019. Framlegget fra administrasjonen kom på bakgrunn av oppslag i media med påfølgende interpellasjoner fra AP og Rødt. Selve behandlingen ble ført bak lukkede dører og svart web-TV-skjerm. Interpellasjonene ble aldri ferdigbehandlet da flertallet av kommunestyrerepresentantene valgte å gå hjem fordi de syntes det ble sent. Ansatte sier at det for tiden er 15.8 faste ansatte sykepleiere regnet i hele stillinger, på Nesoddtunet. 15,9 faste sykepleiere gir en pleiefaktor på 0,11 sykepleier stilling pr pasient. Virksomhetsleder Sølvi Bruflat forteller i Amta nett 23. april 2020 at det for tiden er 26,83 årsverk for sykepleiere på sykehjemmet. Det betyr 0,22 årsverk sykepleier pr pasient. Hvor mye sykepleie pr pasient? Tallene over viser ikke hvor mange sykepleierstillinger som brukes til administrasjon og hvor mange stillinger som brukes til praktisk sykepleie. Spørsmålet er omdet finnes det en pedagogisk brist i framstillinga Bruflat forteller at i tillegg har hun 1,70 årsverk for fagledere som jobber sykepleierfaglig. Utover det er fem avdelings- og virksomhetsledere sykepleiere. Dette gir 33,53

Svak beredskap ved utbrudd av covid-19 på Nesodddtunet – Ansatte på jobb gjør en formidabel innsats

Sendrektig kommunikasjon om smittesituasjon. Nyutdannet sykepleier uten rutiner og erfaring fikk ansvar for 90 pasienter. Smitte på Tunet "vårt" Fredag 17. april ble det konstatert en smittet pasient med covid-19 på Nesoddtunet. Smitten ble konstatert på C 1, korttidsavdelingen, avdelingen for de sykeste pasientene. Kommunikasjonen til ansatte ble av noen opplevd som sendrektig. Organisering av bemanning 17. april og ble opplevd som dårlig planlagt. Beredskapen med hensyn til bemanning oppleves som usikker. Alle ansatte fikk beskjed etter 4,5 timer I Amtaoppslag forteller Ordføreren at han fikk informasjon om smitten fredag den 17. april kl. 08:00. Amta publiserte nyheten om smitte kl 11:37, mens sykehjemmets ansatte fikk sms kl 12:45. Virksomhetsleder Sølvi Bruflat henviser til Amtaartikkel for svar på spørsmål og forklarer der at prioriterte oppgaver var å sørge for at alle ansatte som hadde vært i kontakt med pasienten ble varslet, at smittesporing ble igangsatt sammen med karantene og isolasjon av pasienter. Og at alle ansatte på Nesoddtunet ble varselt senere på dagen. Vanskelig bemanning Ansatte fra korttidsavdelingen var satt i karantene for å begrense smitte. Nyutdannet og ukjent sykepleier eventuellt helsepersonell fikk ansvaret for 90 pasienter, uten å kunne rutiner og uten erfaring og kjennskap til gjeldende rutiner og teknisk utstyr som veneflon, kateter, urinprøvetaking og andre sykepleieroppgaver. De ansatte gjorde en formidabel innsats ved å dele og omorganisere seg i mellom. En sykepleier assisterte den nyutdannede. En ansatt

Utbrudd, epidemi og pandemi

=Av Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt= Vi mennesker er flinke til å lage regler som skal bidra til at vi ikke utsetter oss for farer: Fjellvettregler, sjøvettregler og bålvettregler, og ikke minst – smittevernregler. I de siste ukene er det utvilsomt den siste som forståelig nok har fått mest oppmerksomhet. Det utrolige har skjedd at et ørlite virus har satt store deler av tilværelsen på vent over nesten hele kloden. En mager trøst er det imidlertid at det på ingen måte er første gang menneskeheten rammes av smittsomme sykdommer. Så lenge menneskeheten har eksistert, har den vært forfulgt av smitte og sykdom. Hva innebærer så forskjellige begreper som smitteutbrudd, epidemi og pandemi? Et utbrudd rammer bare et begrenset antall individer. Dersom dette utvikler seg til å ramme større grupper av mennesker, kalles det vanligvis epidemi. En epidemi som kommer ut av kontroll og blir verdensomspennende, får betegnelsen pandemi. Altså global smitte. I et globalt, historisk perspektiv har pandemier tatt livet av hundrevis av millioner mennesker opp gjennom historien. Lungesykdommen TUBERKULOSE er en av pandemiene som har flest liv på samvittigheten, og som har plaget menneskeheten i flere tusen år. Først i vår tid er den stort sett utryddet, takket være legevitenskaplige framskritt. Ikke desto mindre dukker det opp lokale utbrudd også i våre dager. En av de verste pandemiene man kjenner til

Budsjettmøte med stor ståhei for ingenting. Ordføreren brøt reglementet og fikk flertallet til å stemme i mot sine politiske mål

Kommunestyrets møte om budsjett og økonomiplan kalles årets viktigste møte, men det ble en rar forestilling. Debatten ble preget av at de fire flertallspartiene hadde avgjort alt på forhånd. De andre partiene kritiserte den udemokratiske prosessen. Men budsjettforslaget fra kommunedirektøren var alle godt fornøyd med, det ble bare flyttet på noen små beløp. Allikevel ble det brukt store ord, og Høyre og Arbeiderpartiet kranglet høylytt. Ordføreren brøt alle regler for hvordan demokratiske avstemninger skal skje og fikk sine samarbeidsvenner til å stemme mot videre prosjektering av gang- og sykkelveier. Den 11. desember 2019 skulle kommunestyret vedta budsjett og økonomiplan 2020 – 2023. Budsjettarbeidet er en stor oppgave for politikerne, og partiene legger ned mye tid og engasjement i tall og formuleringer. Selv kaller politikerne det for «årets viktigste sak». Har du interesse og tid kan du se møtet på KommuneTV, men det vil ta litt over fire timer. Ordføreren misbrukte makten sin Men tempoet ble nok for høyt, ordføreren mistet hodet og presterte et grovt udemokratisk overtramp Mye arbeid på kort tid Budsjettet for Nesodden kommune er blitt stort. Totalt omhandler det 1,4 milliarder kroner, – kr 1 400 000 000. Mange penger. Det er kommunedirektøren, tidligere kalt rådmannen, som utarbeider et budsjettforslag som politikerne skal ta stilling til. Beslutningsprosessen er slik: Rådmannen legger frem sitt forslag for politikerne i slutten av oktober, se KommuneTV. Det

Jubelbrus for badehus

Fredag 31. januar 2020 opphevet Fylkesmannen i Oslo og Akershus Nesodden kommunes vedtak om avslag på en søknad om dispensasjon for deling av en grunneiendom. Som indirekte part i saken, må jeg si at det har vært et langt og stressende løp, som ikke alle orker å begi seg ut på. Og som hadde vært helt umulig å få gjennomført uten ekstern hjelp. Bare det er seg selv er tankevekkende. Saken dreier seg om et badehus som ligger på en teig med eget gårds- og bruksnummer. Teigen ligger i tilknytning til hovedhuset. Tiltakshaver ønsket å få skilt ut badehus fra teigen med et nytt gårds- og bruksnummer, med mulighet for et fremtidig salg. Den lange og uforståelige saksbehandlingen Det hele startet 28. august 2018. Da badehuset ligger innenfor et LNF-område og innenfor 100 –meterssonen måtte det søkes om to dispensasjoner, og det måtte innhentes uttalelser både fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Ingen av dem hadde noe spesielt å bemerke. Men det hadde Nesodden kommune. De skulle diskutere faren for økt privatisering og allmennhetens tilgang til strandsonen, og da se om fordelene ved å gi dispensasjon var klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Og for den diskusjon det ble. Siden kommunen i utgangspunktet allerede hadde bestemt seg i saken, var det om å gjøre å finne flest mulig ulemper.

Viktige og nyttige kommunale råd

Stortinget vedtok i fjor en bestemmelse i ny kommunelov at alle kommuner og fylkeskommuner plikter å opprette råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom. På bakgrunn av dette vil et ungdomsråd bli etablert på Nesodden i tillegg til de to allerede eksisterende rådene. Eldre, personer med funksjonsnedsettelse og unge bruker mange av kommunens tjenester og er ofte underrepresentert i demokratiske fora. Derfor er det viktig at lokale myndigheter lytter til hvilke ønsker og behov disse innbyggerne har i alle saker som gjelder dem. Dette var noe av bakgrunnen for at Stortinget i fjor vedtok den nye bestemmelsen i kommuneloven. Departementet fikk over 400 høringssvar i forbindelse med det nye lovutkastet. Rådenes oppgaver Rådene skal bidra til at henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom blir sikret bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i alle saker som gjelder dem. Rådene skal ha en reel mulighet til å påvirke. Departementet har derfor lagt vekt på å understreke betydningen av at kommunene etablerer rutiner som sikrer at rådene får sakene på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen at uttalelsene deres kan påvirke utfallet av saken. De kan også få møte- og talerett i folkevalgte organer, og kommunestyre kan gi rådene myndighet til å fordele bevilgninger. Rådene kan også ta opp saker på eget initiativ. Uttalelser fra rådene skal følge saksdokumentene til

Intervju med kommunestyremedlem Marie Lund Alveberg (SV). Nestleder i skole- og oppvekstutvalget

Det er med spenning jeg venter på Marie. En av de nye, meget velutdannede kommunestyre-representantene. Og der kommer hun, tydelig litt usikker på hvilket hus hun skal inn i, men så ser hun meg. Vi går inn og forbi biblioteket til intervjueren, som da erfarer at vi deler interessen for bøker. Og registrerer at Marie er lett å begeistre og har en god utstråling. Kaffen er varm, litt smågodt er satt frem og intervjuet kan begynne. -Jeg er 37 år, og vi flyttet fra Groruddalen til Nesodden i 2011, sier Marie. Og forteller at rekke-husene på Nesodden den gang var billigere enn i Oslo. På spørsmål om hvorfor hun har valgt å bli lærer, om utdannelse og arbeidslivserfaring, er svarene imponerende. Hør bare her: - Jeg visste ganske tidlig at jeg ville bli lærer. Så gleden som småsøsknene mine hadde av å lære. Det var stort. Og så var både mamma og mormor lærere. De var begge gode rollemodeller. I tillegg kom, at jeg likte skolen veldig godt. Mestret utfordringene der i motsetning til andre utfordringer i livet. Vokste opp i Groruddalen  og overgangen fra Haugerud ungdomsskole i Groruddalen til Oslo Katedralskole var stor. Etter videregående skole var jeg lærervikar i 2 år, på Rommen skole, innerst i Groruddalen. Det var formende år som gjorde meg enda mer sikker på at det var

Ungdommens frie tid: Tilsidesatt av press og sosiale medier?

Ungdom omtales, men får i liten grad uttale seg. Nesoddposten har spurt fire unge og unge voksne. Hva trenger ungdommen og hvilke ønsker har de om fritidsmuligheter? Det kan se ut som om den frie tiden forsvinner fordi presset er for stort og ingen møtesteder er tilpasset behovet for det spontane møtet. "De aller fleste ungdommene er fantastiske", "det er ikke noe å gjøre på Nesodden" "kommunen er relativt øde", "tilbringer mer tid på skolen enn sine foreldre" "sosiale medier tar 50 % av ledig tid" og "ungdommen trenger et sted å være" "en app er en god idé" "trenger et sted å henge" "Ungdom har det utrolig hardt med mye karakterpress" "de trenger et møtepunkt" Dette er utsagn på bakgrunn av Nesoddpostens (NP) spørsmål. Spørsmålene vi ønsket besvart er: Hva trenger ungdommen? Hva ønsker ungdom seg av fritidsmuligheter på Nesodden? Et knippe unge mennesker svarte: Joey Kolltvet: Et møtepunkt NP: -Hva trenger ungdommen, din mening? " -Jeg tror kanskje ungdommen trenger et sted å være. Men det stedet kan ikke bli for kommunalt og drevet av folk 40+, men jeg vet ikke. Dette er et problem folk har prøvd å løse siden begrepet ungdom kom." NP: .Hva ønsker ungdom seg av fritidsmuligheter på Nesodden, ditt inntrykk? Jeg tror ikke de ønsker seg en aktivitet, men heller et møtepunkt. Veldig mange ønsker seg studio-tid, men de vet ikke at det er et kjempe bra studio i det

Tiltroen til stortingspolitikerne er nedadgående. Hva med tilliten til våre kommunepolitikere? Heving av egne lønninger/ dyre juleavslutninger mm

Tilliten til stortingspolitikerne er nedadgående: Tilliten til norske topp-politikere er på et bunnivå. Hva med tilliten til våre kommunepolitikere? Før kommunevalget snakket denne journalisten med politikere som sa det var vanskelig å få folk til å stille på listene. Hva det kan skyldes kan det være mange svar på. Her er noen spørsmål: Er avstanden mellom de som styrer og de som blir styrt blitt for stor? de politiske beslutninger som har funnet sted, ikke festet i folkeviljen? det å bli politiker blitt en ren karrierevei? Har det utviklet seg en politikerklasse som ikke er lyttende, men er seg selv nok? et verdivakum i politikken? At det er greit å gjøre som f.eks. tidligere varaordfører Erik Adland (H), tidligere ordfører Nina Sandberg (A)  og Kjell Gudmundsen (H) gjorde ved ordførervalget på Nesodden i 2011. Servere en åpenbar usannhet for befolkningen? Her er linken til den saken: https://www.nesoddposten.no/2017/09/01/ordforervalget-2011-historietime-2-2/ Hvor er det blitt av det gode gamle rådet om at våre folkevalgte bør gå foran med et godt eksempel. Har det rådet godt ut på dato? For det skaper ikke tillit når kommunepolitikerne på Nesodden i det ene øyeblikket sier de ikke har penger til å styrke styrreressursene ved Fagerstrand barnehage, ikke å ansette tilstrekkelig med sykepleiere på Nesoddtunet osv. For så i neste øyeblikk finne det helt nødvendig og naturlig å heve ordførerlønnen til nærmere 1. million

Trygge liv

Av Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt Livet vårt er basert på tall og statistikker. Alt vi gjør blir analysert og satt inn i systemer. Det er imidlertid ikke alt som lar seg fortelle av en statistikk. Som det å være småbarnsforeldre på Nesodden? Alle vet at hverdagen med små barn kan være utfordrende. I en ideell verden har alle nære naboer, venner, nær familie, foreldre, tanter og onkler som kan trå til når det røyner på. Slik er det imidlertid ikke alltid for alle. Et særpreg ved Nesodden er at mange flytter hit uten å ha direkte tilknytning til kommunen, annet enn at de har funnet seg et nytt bosted. I en slik situasjon skal det ikke mye til før ensomheten og isolasjonen kommer krypende. Sykdom er jo en annen faktor som kan bidra til å skape problemer og fortvilelse. Det er så mye som kan skape situasjoner man ikke makter å løse alene. Ikke minst når man har småbarn. Det er i slike situasjoner man kan benytte lavterskeltilbudet HOME-START – et hjelpeprosjekt som styrer unna de tunge, offentlige tiltakene, men tar tak i problemene på en mer direkte og pragmatisk måte. Gjennom prosjektmodellen HOME-START har Nesodden kommune i disse dager ansatt en egen koordinator, Lydia Aass, som skal bidra til å kartlegge utfordringer blant barnefamilier, samt å finne relevante måter å

Top