Du er her
Hjem > Demokrati

Budsjettmøte med stor ståhei for ingenting. Ordføreren brøt reglementet og fikk flertallet til å stemme i mot sine politiske mål

Kommunestyrets møte om budsjett og økonomiplan kalles årets viktigste møte, men det ble en rar forestilling. Debatten ble preget av at de fire flertallspartiene hadde avgjort alt på forhånd. De andre partiene kritiserte den udemokratiske prosessen. Men budsjettforslaget fra kommunedirektøren var alle godt fornøyd med, det ble bare flyttet på noen små beløp. Allikevel ble det brukt store ord, og Høyre og Arbeiderpartiet kranglet høylytt. Ordføreren brøt alle regler for hvordan demokratiske avstemninger skal skje og fikk sine samarbeidsvenner til å stemme mot videre prosjektering av gang- og sykkelveier. Den 11. desember 2019 skulle kommunestyret vedta budsjett og økonomiplan 2020 – 2023. Budsjettarbeidet er en stor oppgave for politikerne, og partiene legger ned mye tid og engasjement i tall og formuleringer. Selv kaller politikerne det for «årets viktigste sak». Har du interesse og tid kan du se møtet på KommuneTV, men det vil ta litt over fire timer. Ordføreren misbrukte makten sin Men tempoet ble nok for høyt, ordføreren mistet hodet og presterte et grovt udemokratisk overtramp Mye arbeid på kort tid Budsjettet for Nesodden kommune er blitt stort. Totalt omhandler det 1,4 milliarder kroner, – kr 1 400 000 000. Mange penger. Det er kommunedirektøren, tidligere kalt rådmannen, som utarbeider et budsjettforslag som politikerne skal ta stilling til. Beslutningsprosessen er slik: Rådmannen legger frem sitt forslag for politikerne i slutten av oktober, se KommuneTV. Det

Jubelbrus for badehus

Fredag 31. januar 2020 opphevet Fylkesmannen i Oslo og Akershus Nesodden kommunes vedtak om avslag på en søknad om dispensasjon for deling av en grunneiendom. Som indirekte part i saken, må jeg si at det har vært et langt og stressende løp, som ikke alle orker å begi seg ut på. Og som hadde vært helt umulig å få gjennomført uten ekstern hjelp. Bare det er seg selv er tankevekkende. Saken dreier seg om et badehus som ligger på en teig med eget gårds- og bruksnummer. Teigen ligger i tilknytning til hovedhuset. Tiltakshaver ønsket å få skilt ut badehus fra teigen med et nytt gårds- og bruksnummer, med mulighet for et fremtidig salg. Den lange og uforståelige saksbehandlingen Det hele startet 28. august 2018. Da badehuset ligger innenfor et LNF-område og innenfor 100 –meterssonen måtte det søkes om to dispensasjoner, og det måtte innhentes uttalelser både fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Ingen av dem hadde noe spesielt å bemerke. Men det hadde Nesodden kommune. De skulle diskutere faren for økt privatisering og allmennhetens tilgang til strandsonen, og da se om fordelene ved å gi dispensasjon var klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Og for den diskusjon det ble. Siden kommunen i utgangspunktet allerede hadde bestemt seg i saken, var det om å gjøre å finne flest mulig ulemper.

Tiltroen til stortingspolitikerne er nedadgående. Hva med tilliten til våre kommunepolitikere? Heving av egne lønninger/ dyre juleavslutninger mm

Tilliten til stortingspolitikerne er nedadgående: Tilliten til norske topp-politikere er på et bunnivå. Hva med tilliten til våre kommunepolitikere? Før kommunevalget snakket denne journalisten med politikere som sa det var vanskelig å få folk til å stille på listene. Hva det kan skyldes kan det være mange svar på. Her er noen spørsmål: Er avstanden mellom de som styrer og de som blir styrt blitt for stor? de politiske beslutninger som har funnet sted, ikke festet i folkeviljen? det å bli politiker blitt en ren karrierevei? Har det utviklet seg en politikerklasse som ikke er lyttende, men er seg selv nok? et verdivakum i politikken? At det er greit å gjøre som f.eks. tidligere varaordfører Erik Adland (H), tidligere ordfører Nina Sandberg (A)  og Kjell Gudmundsen (H) gjorde ved ordførervalget på Nesodden i 2011. Servere en åpenbar usannhet for befolkningen? Her er linken til den saken: https://www.nesoddposten.no/2017/09/01/ordforervalget-2011-historietime-2-2/ Hvor er det blitt av det gode gamle rådet om at våre folkevalgte bør gå foran med et godt eksempel. Har det rådet godt ut på dato? For det skaper ikke tillit når kommunepolitikerne på Nesodden i det ene øyeblikket sier de ikke har penger til å styrke styrreressursene ved Fagerstrand barnehage, ikke å ansette tilstrekkelig med sykepleiere på Nesoddtunet osv. For så i neste øyeblikk finne det helt nødvendig og naturlig å heve ordførerlønnen til nærmere 1. million

Uro – kan demokratiet revitaliseres?

Jeg er urolig fordi det lokale folkestyret stadig svekkes. Makten flyttes fra folkevalgte organer til lukkede styrerom, fra lokalt og regionalt ansvar til statlige beslutninger, og fra politiske organer til den byråkratiske forvaltningen. Gjennom lang tid har den folkelige deltakelsen i politiske prosesser vært synkende, det gjelder både for partier og ideelle organisasjoner I dag kan man delta i politikk gjennom andre kanaler enn i før, men norske myndigheter har hittil gjort lite eller ingenting for å ta i bruk de nye mulighetene. Demokrati handler om samspill, samhandling, deltagelse og dialog. Kanskje kunne vi lære av den katolske kirke når det gjelder subsidiaritet – altså prinsippet om at beslutninger skal tas på lavest mulige nivå. Så nær de som berøres av beslutningene som mulig. I dagens valgsystem går det fire år mellom hver gang velgerne kan la sin stemme bli hørt. Det er en svakhet ved dagens system at det er mangel på informasjon og dialog tidlig i de politiske prosessene, noe som fører til at befolkningen ikke får deltatt i diskusjonene, eller kan komme med innspill, før det er alt for sent. Dette fører til misnøye og skaper konflikter som kunne vært unngått. Press på politikerne sent i prosessene fører ofte til uryddige vedtak med uheldige konsekvenser for befolkningen. Befolkningen er opptatt av å ha innsyn i og kunne påvirke

Er tiden som «stemmekveg» over? Regjeringen ønsker at aktive medborgere skal få medvirke i lokaldemokratiske ordninger

Stadig flere innbyggere er opptatt av politiske spørsmål. Mange protesterer på beslutninger som blir tredd nedover dem, og tilliten til politikerne blir mindre. I mange land arbeides det med demokratiske endringer, – det er ikke nok bare å slenge inn en stemmeseddel hvert annet år. Målet er å bygge levende lokalsamfunn med nærdemokratiske tiltak der folk får delta i beslutningene. Hva vil skje på Nesodden? Demokratiet ligger brakk Nesoddposten har i artikkelen Demokratiet ødelegges både innenfra og utenfra, nå må vi få mer dialog og medvirkning med innbyggerne, beskrevet det store behovet det er for bedre samarbeid mellom innbyggere og politikerne. Dialog og medvirkning er de viktigste stikkordene. Flere konflikter Det begynner å bli en lang liste av saker der det politiske flertallet har kommet i konflikt med innbyggerne: Ordførervalget i 2011 Avviklingen av ordningen med folkeavstemninger Beslutningene om døgnlegevakten Problemene med vedlikehold og brøyting av velveier Turstien i Skoklefallskogen Opprettingen av en Ad hoc-komite og beslutningene vedrørende Signalen Flere utbyggingsprosjekter, både plan- og byggesaker Flere saker som er blitt unndratt offentlighet uten tilfredsstillende begrunnelser Vedtak som er fattet i lukket rom og som bankes igjennom uten tilfredsstillende forklaring eller begrunnelser Mange føler seg overkjørt Vi påsto at politikerne var i utakt med folkeviljen. Det mener vi fremdeles. Hovedproblemet er at politikerne ikke snakker med oss innbyggere, men til oss. Mange føler seg

«Dette bør dere støtte», – på et spennende høringsmøte fikk innbyggerne snakke direkte til politikerne

Hva er og hvorfor holder kommunen en høring om forslaget til budsjett for 2020? Det ble et interessant møte. Flere lag og organisasjoner fikk legge frem sine ønsker for partiene i kommunestyret. De fikk snakke rett til beslutningstakerne, og de måtte svare på de spørsmålene politikerne hadde. Et nyttig og vellykket møte i god demokratisk ånd. Demokratisk tiltak Høringer er ett av tiltakene som brukes i gode lokaldemokratiske løsninger. Da kan innbyggere, lag og foreninger få legge frem sine synspunkter og ønsker direkte til de folkevalgte. Det kan bidra til en god dialog. Høringer kan også bidra til bedre forståelse og bakgrunn for gode avgjørelser. På dette møtet fikk politikerne høre om både store og små prosjekter, både fra frivilligheten og om kommunale tjenester. Enkelte saker kjente de til fra før, noen var allerede omtalt i budsjettet. Men andre tiltak var nye og ukjente for de fleste. Det dreide seg jo om penger, og beløpene varierte fra noen tusen kroner til mange millioner. Men uansett størrelse fortalte deltakerne om behov som de brenner for. Det er lærerikt å høre hva lag og foreninger driver med, og hvilke behov de har. Positivt inntrykk Møtet kan betegnes som vellykket. Høringer er en egnet metode for både store og små. Men det er mange aktiviteter, lag og foreninger på Nesodden, så hvorfor var det så få

Direktør i språkrådet Åse Wetås – Uklart språk truer lokaldemokratiet

Kommunale strategier, planer og politiske saksframlegg danner grunnlag for viktige politiske beslutninger. Slike dokumenter preges ofte av konsulentsjargong og abstrakt språk. Hva gjør det med lokaldemokratiet vårt? Kronikk i Kommunal Rapport 21/12 2018 Av Åse Wetås, direktør i Språkrådet Det er møte i oppvekststyret i Kristiansand kommune. En handlingsplan skal behandles. En yngre politiker tar ordet og sier at språket i planen gjør den umulig å forstå. Hele planen blir sendt tilbake til administrasjonen med krav om et enklere språk. Grunn til å reagere Kanskje var det uttrykk som «kompetansebeholdning», «horisontal samhandling» og «endringskraft» som gjorde innholdet i planen vanskelig å forstå. Slike uttrykk florerer i kommunale strategidokumenter, planer og politiske saksframlegg. Stavanger kommune har nylig kartlagt språket i slike kommunale beslutningstekster. Intervjuer med 20 personer – fra toppledere og mellomledere til politikere, tillitsvalgte, saksbehandlere og mediefolk – tyder på at ugjennomtrengelig språk i kommunale beslutningstekster kan gjøre det vanskelig å stilling til enkelte saker. Tradisjonelt byråkratspråk viker for konsulentsjargongen «Før var det nok ærlig, byråkratisk», sier en av informantene. «Nå har du fått et glatt reklamespråk som kanskje gjør vondt verre», fortsetter informanten. Det tyder på at tradisjonelle byråkratfavoritter som «nærværende sak» eller «i henhold til foreliggende plan» er på vei ut. Inn kommer abstrakte og luftige formuleringer. Tekstene er preget av næringslivsspråk, konsulentsjargong, reklamespråk og BI-pensum. Som en informant sier: «Teksten blir

Demokratiet ødelegges både innenfra og utenfra, nå må vi få mer dialog og medvirkning med innbyggerne

Demokratiet på Nesodden ligger brakk. Den offentlige samtalen er døende, vi får liten informasjon om hva som skjer, og vi hører sjelden noe fra partiene. Ingen spør deg eller meg om hva vi mener om en sak, – ikke før det er for sent. Innbyggernes demokratiske aktivitet består i å stemme hvert annet år. Og eventuelt delta i protestaksjoner hvis noen begynner å bygge i nabolaget eller hvis svigermor ikke får plass på sykehjemmet. Demokratiet forfaller raskt og det trenger fornyelse hvis det skal overleve. Stikkordene er dialog og medvirkning. Liten politisk interesse og aktivitet Det er ikke mange innbyggere som deltar aktivt i det politiske arbeidet på Nesodden. Trolig er det bare noen få hundre personer som er medlemmer i et av de 10-12 partiene som er aktive her ute. Og færre enn 200 er blitt valgt inn i styrer eller komiteer, som faste representanter og varamedlemmer. Politikere som vil arbeide i lukkede rom stoler vi ikke på. Vi må ha størst mulig åpenhet. Det går to år mellom hver gang de fleste av oss skal delta aktivt i demokratiet. Det er ved et av valgene, kommune- og fylkestingsvalget eller stortingsvalget. I løpet av noen få uker før valget, øker den politiske interessen litt. I år var valgdeltakelsen ganske god, 72,6 %, – det er over landsgjennomsnittet. Men det har vært

Politisk veiviser. Hva skjer i nesoddpolitikken – Nesoddposten med ny serie

Politisk veiviser i lokalpolitikken. Hvordan finne opplysninger, hvilke politiske møter, hvilke saker, hvordan stemte mitt parti og mye mer kan du få svar på gjennom Nesoddpostens politiske veiviser som begynner i dag med kommunestyret. Ny politisk veiviser for deg Når har kommunestyret møter? Kan jeg høre på? Hva har kommunestyret bestemt? Kan jeg snakke med representantene i kommunestyret? Befolkningen blir i liten grad informert om demokratiske avvik fordi informasjon og kunnskap ikke når ut i tilstrekkelig grad. Spørsmålene stilles med jevne mellomrom. Kontakten med våre folkevalgte er en viktig del for at demokratiet skal fungere. Kommunestyret er kommunens øverste organ. Kommunestyret er tema i dagens utgave av politisk veiviser. Nesoddpostens artikler om kommunestyre, formannskap, råd, utvalg og andre kommunale organer vil gi informasjon om hvordan vi kan finne informasjon om kommunen og det politiske arbeidet i vår egen kommune. Åpenhet og representativt eller direkte demokrati Demokrati betyr folkestyre og kan organiseres på flere måter. Vi snakker gjerne om direkte demokrati eller representativt demokrati. I direkte demokrati blir beslutninger tatt av befolkningen direkte gjennom systemer for medvirkning og beslutning, folkeavstemninger eller allmøter. All kunnskap om saken må være åpen og lett tilgjengelig for alle for at direkte demokrati skal fungere. Den dagen noen vil skjule kunnskap og informasjon vil det bli kjent og mangelen på demokratisk praksis blir avslørt. Da blir vi oppmerksomme på avvik og

Top