Du er her
Hjem > En bok – underveis

‘En reise til India’ av Edward Morgan Forster:

Lest av Øystein Rakkenes En NRK-serie akkurat nå, Indiske somre. Så et glimt av den og kom på en bok jeg leste for lenge siden: En reise til India av E.M. Forster Jeg kan ikke huske hva som tente min interesse for India. Kanskje var det hørespillet 'Veien til Agra' i radiobarnetimen. Det var noe med India. Derfor ble jeg også tidlig oppmerksom på E.M. Forsters 'En reise til India'. Med Forsters tette, gode dialoger og et bilderikt språk kommer India rett imot deg. Lydene, luktene, spenningen mellom briter og indere. Plutseligen stor elefant. Og en moské der den nyankomne Mrs. Moore og landsbylegen Aziz overraskende blir venner. Mest overraskende for dr. Aziz, som knapt kan tenke seg et vennskapelig forhold til en brite. For det vil briter flest ikke tillate. Mrs. Moore er så fersk i India at hun ikke har  oppfattet at hun skal snakke nedsettende til indere, slik alle andre briter gjør. Dermed er vi inne på den virkelige reisen. Den som går mellom et forsteinet, britisk kolonimiljø og det India som er på randen av opprør. To hundre års britisk kolonivelde går mot slutten. Inderne vil ikke lenger finne seg i å bli behandlet som et annenrangs tjenerskap i eget land. Og til tross for den velmenende Mrs. Moore og den gjestfrie dr. Aziz, konflikten er ikke

Dammanns testamente: En grønn verdirevolusjon sett fra fremtiden

Lest av Øyvind Solum, kommunestyrerepresentant og leder for Miljøpartiet De Grønne på Nesodden Erik Dammann er nesodding og initiativtaker til Framtiden i våre hender, Prosjekt Alternativ Framtid, Forum for systemdebatt og mye annet. Han er også forfatter av en rekke bøker som omhandler miljø, global solidaritet og en ny livsstil – foruten mer filosofisk orienterte bøker, som ”Bak tid og rom”. I fjor høst kom han med en bok kalt ”Verdirevolusjon”, og med en relativt tydelig undertittel, om noen skulle være i tvil om hva som var hovedsaken: ”Planten må reddes fra uhemmet økonomisk vekstkonkurranse”. Boken er kort og lettlest. Hoveddelen er som dialoger mellom en student og noen lærere noen hundreår inn i fremtiden – etter den store krisen. Studenten er nysgjerrig på tiden etter år 2000 og prøver å forstå hvordan det var mulig at vi i vår tid kunne fortsette vekstpolitikken, enda det var åpenbart at det var urealistisk at man kunne fortsette å øke det materielle forbruket videre og videre, uten at det før eller siden ville si stopp. Dammann har altså lagd et enkelt litterært grep for å legge frem en oppsummering av det han nå anser som kjernen av det han vil formidle. Dermed har også denne boken blitt omtalt som hans testamente, noe som ikke sier så lite når det gjelder en

Hver morgen kryper jeg opp fra havet, av Frøydis Sollid Simonsen

Lest av Nina Sandberg I 2013 kom det ut en tynn liten bok på et tungt norsk forlag. En ung forfatter debuterte på gamle Gyldendal. Boken kom i et rent, hvitt og glatt omslag, med en litt urovekkende mørk, organisk/mekanisk, slyngende plante utenpå. Bak illustrasjonen på omslaget stod forfatteren selv. For Frøydis Sollid Simonsen skriver og tegner. Og hun har talent for begge deler. Debutromanen ble meget godt tatt i mot. Kritikkene var gode og opprømte. Nylig ble hun utgitt i Danmark. Og det hele er så fortjent. For boken er virkelig noe helt eget. Dette er nyskapende litteratur som ikke er bare en roman, men også sakprosa, også diktlinjer. Boken tar opp de store sammenhengene i menneskets utvikling, og er betraktende, logisk og naturvitenskapelig. Og den tar opp det uforståelige, emosjonelle, usammenhengende livet vi mennesker lever. Verdensrommet. Kjærlighetssorg. Side om side. På beskjedne 86 sider og med få ord sier denne forfatteren mye. For meg spiller tittelen «Hver morgen kryper jeg opp fra havet» på det som gjentar seg og gjentar seg. Forfatteren får fram at vi som mennesker står i en lang, lang linje bakover i tid, gjennom en utviklingshistorie Darwin ville avdekke og forfatteren har latt seg fascinere av. Men tross artenes opprinnelse og evolusjon, tross vitenskapens framskritt siden tidenes morgen, tross vår kjennskap til naturlovene og vår erkjennelse av

”Den største forbrytelsen – Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust” av Marte Michelet – utgitt i 2014.

Lest av Johanne Eidsvold Takk til min kjære venninne Lara Rashid for stafettpinnen. Jeg trodde jeg kjente til historien. Hvordan tyskerne invaderte Norge i 1940, hvor det var matrasjonering og fengsling, og vi var i krig. Jeg visste det var jødeforfølgelse i hele Europa, jeg har til og med vært i Auschwitz og sett fysiske bevis på noe av det som har foregått for 70 år siden. Men ikke før jeg hadde lest Den Største Forbrytelsen, kjente jeg det treffe meg på en så kald, hard og vond måte. Jeg skammet meg til siste side. Hva får mennesket til å begå sånne grusomheter? Jeg har alltid lurt på hva som gjorde at akkurat jødene ble, og fortsatt blir, forfulgt. Etter å ha lest den 320 siders boka, vet jeg fortsatt ikke svaret. Men jeg vet at for 70 korte år siden, kom det bestialske frem i mennesket. Her, på norsk jord. I Oslo, i gater og bygninger jeg passerer hver dag. Her satt diverse mennesker og planla deportasjon. Noen skrev lister og samlet informasjon om særlig jødiske familier. Andre korresponderte med Tyskland om hvordan de skulle løse ”jødeproblemet” på en diskret nok måte. Nordmenn torturerte, kjeppjaget og drepte mennesker på grunn av deres opphav, tro eller politiske mening. ”Den største forbrytelsen” er en sakprosa. Vi følger den jødiske familien Braude,

Günter Grass: Blikktrommen. Utgitt for første gang i 1959

Lest av Gunhild Gjevjon Hovedpersonen i boken er Oskar Mazzerat. I protest mot de voksne, som allerede ved hans fødsel har planlagt at han skal overta familiens dagligvareforretning, beslutter Oskar på sin 3.års dag for å stoppe sin vekst. Han vil ikke bli voksen, vil ikke bli offer for andres vilje, vil bestemme over seg, over sitt eget liv. Etter å ha kastet seg ned kjellertrappen lykkes han i sin plan. Som outsider i en dvergs skikkelse tar så Oskar avstand fra alt han opplever som falskt i de voksnes verden, tar avstand fra alle ideologier og verdisystemer. Og som om dette ikke er nok lykkes han i sitt mål og ønske om å dominere de voksne. Oskar Mazzerat er som 3.åring, ferdig utviklet både i det indre og ytre. I tillegg til denne overmodenhet utstyrer forfatteren ham med en rød og hvit barnetromme og evnen til å skrike glass i stykker. Grass måte å skrive på er både absurd og grotesk En uforglemmelig scene i boken er der Oskar forstyrrer og skaper det totale kaos i et nazistisk propagandamøte. Godt skjult under tribunebenkene trommer han sine egne rytmer som ikke beveger seg i marsjtakt, men i en vals- og charleston takt. En allegorisk skildring av en vanvittig tid i Tyskland der de friske ble innesperret og de gale satt ved makten. En

‘To Kill A Mockingbird’ av Harper Lee. Utgitt i 1960

Lest av Lara Rashid Først og fremst vil jeg takke Jørgen Lorentzen for stafettpinnen. Jeg tok den imot med stor leseglede. Det var ikke noe tvil om hvilken bok jeg skulle velge, ’To Kill a Mockingbird’ som har ligget på skrivebordet mitt og ventet litt for lenge. Nå skulle jeg endelig begynne på den. Boken er skrevet av Harper Lee og ble utgitt i 1960 av J.B. Lipincott & Co. Denne fortellingen finner sted i Alabama, USA på 30-tallet, og hender over flere år. Historien blir fortalt i fortid, hvor det er Scout som ser tilbake på den. Vi blir kjent med karakterene Scout som er en ung seks år gammel jente. Hun bor med sin far, Atticus, som er kjent for å være en moralsk og dyktig advokat, og sin eldre bror Jem som er eventyrlysten. Scout er uskyldig og naiv jente før hennes far blir forsvareren til en svart mann som har blitt anklaget for å ha voldtatt en hvit kvinne. Når vi blir kjent med Scout i boken er hun bare en seks år gammel jente som er selvsikker på seg selv. Hun utvikler seg enormt i løpet av fortellingen. I begynnelsen er hun meget uskyldig og naiv, men når faren hennes bestemmer seg for å forsvare Tom Robinson sin sak, går hun gjennom tøffe tider hvor hun ser

Fra de grønne ånders land

Lest av Jørgen Lorentzen Jeg sitter på biblioteket og skriver, både fordi det gir en behagelig atmosfære og bakgrunn til skrivingen, men også fordi på biblioteket finnes Nesoddens absolutt beste lunsjsted og hyggeligste serveringspersonale. Jeg følger i Pascal Khoo Thwe sine fotspor; skriving og mat passer godt sammen. Boka jeg tenkte å skrive om er nemlig skrevet av den myamarske forfatteren og motstandsmannen Pascal Khoo Thwe. From the Land of Green Ghosts: A Burmese Odyssey som kom ut første gang i 2002, er Pascals odyssé fra et fascinerende stammesamfunn i østre del av Myanmar, via studieliv og motstandskamp etter militærets grusomme raid mot studenter i 1988, masterstudier i de greske tragedier, Shakespeare, Ibsen, Joyce, Orwell, fram til tilbakevendelse til Myanmar og sin egen landsby, hvor han nå er skribent og spesialist på engelsk litteratur, lokale urter og planter og en fantastisk kokk. Pascals reise er nesten like fantastisk som Odyssevs’, men den er sann. Han vokste opp i en liten landsby kalt Phekon på grensa mellom Shan state og Karenni state i østre del av Myanmar, et område av utrolig fruktbarhet hvor alt gror – en jungel full av mystikk og mat, men også farer og gode gjemmesteder for både nasjonalistiske og kommunistiske mostandsgrupper. Padaung-folket, som Pascal tilhører, er imidlertid mest kjent for kvinnenes bruk av halsringer. I vår del

Allikevel si ja til livet: en psykolog opplever konsentrasjonsleiren

Lest av Patrick Verde Viktor Emil Frankl, M.D. Ph.D., født 26.3.1905 døde 2.9.1997,Østerisk Nevrolog og Psykiater. Dette gjelder en meget liten bok utgitt i 1946 med tittelen «Allikevel si ja til livet: en psykolog opplever konsentrasjonsleiren» (oversatt fra den tyske tittelen av undertegnede). Boken er senere utgitt under tittelen «Man’s search for meaning» og i 1959 under tittelen «From Death-Camp to Existentialism». Denne boken kan leses på flere plan. Jeg leser den som en fortelling over ting Viktor opplevde etter at han og familien ble deportert til Auschwitz fra Theresienstadt sensommeren 1944, som en serie fortellinger om mennesker han møter og hans beundring for dem og som en anekdotisk utvikling av et filosofisk terapeutisk ståsted. Slik jeg leser boken er det avgjørende å ha et konkret bilde av hva en konsentrasjonsleir er og ikke minst variasjonene i det vi kaller konsentrasjonsleirer – som omfatter steder med en dødelighet på 10% og steder med en dødelighet på 95%. For de som er interessert, men ikke vet så mye om dette, vil jeg anbefale et besøk i Auschwitz (gamle leiren) eller Dachau – ikke fordi de var de verste leirene, men fordi de er så gode museer i dag – og ikke minst fordi Viktor Frankl’s bok baserer seg på opplevelser i disse to leirene. Theresienstadt var en by i Tsjekkia med to borger. Den

Top