Du er her
Hjem > Fokus

Utbrudd, epidemi og pandemi

=Av Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt= Vi mennesker er flinke til å lage regler som skal bidra til at vi ikke utsetter oss for farer: Fjellvettregler, sjøvettregler og bålvettregler, og ikke minst – smittevernregler. I de siste ukene er det utvilsomt den siste som forståelig nok har fått mest oppmerksomhet. Det utrolige har skjedd at et ørlite virus har satt store deler av tilværelsen på vent over nesten hele kloden. En mager trøst er det imidlertid at det på ingen måte er første gang menneskeheten rammes av smittsomme sykdommer. Så lenge menneskeheten har eksistert, har den vært forfulgt av smitte og sykdom. Hva innebærer så forskjellige begreper som smitteutbrudd, epidemi og pandemi? Et utbrudd rammer bare et begrenset antall individer. Dersom dette utvikler seg til å ramme større grupper av mennesker, kalles det vanligvis epidemi. En epidemi som kommer ut av kontroll og blir verdensomspennende, får betegnelsen pandemi. Altså global smitte. I et globalt, historisk perspektiv har pandemier tatt livet av hundrevis av millioner mennesker opp gjennom historien. Lungesykdommen TUBERKULOSE er en av pandemiene som har flest liv på samvittigheten, og som har plaget menneskeheten i flere tusen år. Først i vår tid er den stort sett utryddet, takket være legevitenskaplige framskritt. Ikke desto mindre dukker det opp lokale utbrudd også i våre dager. En av de verste pandemiene man kjenner til

Operatisk smittespredning

=Av Tor Fagerland, redaktør av Foreningsnytt= Først og fremst – Korona-pandemien er jo egentlig ikke noe muntrasjonsobjekt. Det er definitivt ikke morsomt når dagligdagse aktiviteter plutselig blir potensielt livsfarlige. Jeg tillater meg likevel å drodle litt med noen «før og nå»-situasjoner. Som tidligere operasanger kan jeg ikke unngå å tenke på alle de millioner av dråpesmittevesener som er blitt unnfanget i min umiddelbare nærhet, under utføring av et tildels pesende pusteyrke. Til tider kunne det være slik at de vokale utåndingene kunne fremstå som duskregn i scenelyset, særlig når all legemskraft ble nedlagt i kraftfulle operatoner! Visstnok kunne man risikere å få en forkjølelse på nakken i kjølvannet av en slik bakteriell dusj, men det var jo til å leve med. Det er altså ikke bare av hensyn til tettsittende publikummere at teater- og konsertlokaler er stengt for tiden. Heller ikke den sceniske aktiviteten er blottet for smittefare, som dere forstår. At dagens smittevernregler ville ha komplisert kunstnerisk utøvelse, er det heller ingen tvil om. For mitt indre øye ser jeg for meg en heftig kjærlighetsduett avsluttet med et inderlig kyss innenfor rammen av to-meters regelen. Nå ja – spøk til side – livet blir vel normalisert etter hvert, selv om begrepet dråpesmitte sannsynligvis vil beholde et betydelig fokus blant folk flest i lang tid framover. Etter denne litt flåsete, sceniske fabuleringen håper

«Jeg savner krigen og samholdet»

=Av Tor Fagerland, redaktør av Foreningsnytt= Disse ordene stammer fra min onkel Andreas, en av dem som seilte i handelsflåten i utenriksfart under hele 2. verdenskrig. Jeg var bare en guttunge på 12–13 år da jeg overhørte dette, og syntes vel at det var litt vanskelig å forstå, i og med at alle andre voksne alltid sa mye negativt om krigen. I voksen alder har jeg jo fått mer forståelse for det han sa. Erkjennelsen av at vi mennesker endrer holdninger avhengig av hvilken situasjon vi er i, er jo noe vi alle opplever i livet. Litt ille er det jo imidlertid at vi ofte må oppleve livstruende situasjoner før vi søker samhold. Må vi virkelig se døden i øynene før vi ser nødvendigheten av solidaritet og nærhet? Dagens pandemi innebærer jo også en slags krigssituasjon. En krig mot virus-smitte. Vi ser jo stadig eksempler på at Korona-epidemien genererer behov for å yte hjelp til medmennesker som har fått det vanskelig. Solidaritet, omsorg og empati er jo også begreper som er relevante. Hvilken lærdom vi kommer til å trekke av denne situasjonen når forholdene igjen blir «normale», er ikke så enkelt å se i dag. At vi imidlertid bør forsøke å bevare empati og samhold når vår bekymringsløse hverdag vender tilbake, og vi i situasjoner står i fare for å vende

Den vonde reprisen

=Av Tor Fagerland, redaktør av Foreningsnytt= Denne artikkelen ble skrevet før Korona-pandemien slo til for alvor og sluttet seg til skremmende opplevelser som setter dype spor, ikke minst i følsomme barnesinn. Som far og bestefar er det naturlig at tankene både beveger seg bakover og framover i tid. Bakover for å minnes, framover for å drømme og håpe. Hvordan vil barnebarna mine leve når de er på min alder mot slutten av dette århundret? Hvilke gleder og sorger vil ha satt de dypeste spor i deres liv underveis? Som født i 1944, i verdenskrigens nest siste år, kan jeg neppe påstå å ha blitt direkte påvirket av den ondskapen. Angstfull påvirkning skulle først komme et par tiår senere, i begynnelsen av 60-årene gjennom frykten for klodens totale utslettelse gjennom en verdensomspennende atomkrig mellom USA og Sovjet. På russekortet mitt i 1963 hadde jeg følgende eplekjekke tekst: Bedre å være aktiv i dag enn radioaktiv i morgen. Den ungdommelige optimismen kjempet egentlig en livredd kamp mot angsten for å gå til grunne. Vi var jo klar over skjebnene til både Hiroshima og Nagasaki – bare 18 år tilbake i tid. Vi hadde sett grusomme bilder i avisene. Garantien for å få oppleve voksne liv var temmelig frynsete. – Ja, vi var redde. I dag har en annen verdensomspennende frykt erstattet atomfrykten – angsten for

Kjenn din besøkelsestid!

=Av Tor Fagerland, redaktør av Foreningsnytt= Som kjent er det uenighet mellom Staten/Fylkeskommunen og Nesodden kommune om hvordan Nesodden skal bygges ut. Det alle parter imidlertid synes å være enige om, er at området omkring Tangen sentrum skal utvikles ytterligere som Nesoddens lokale «hovedstad». Kommunen har informasjonsmessig gått bredt ut til befolkningen i løpet av de siste ukene ved blant annet å avholde to åpne møter om hvilke planer og prosedyrer som skal lede fram til et vellykket resultat til beste for innbyggerne. Kommunen fortjener honnør for å legge til rette for lokal innflytelse på denne måten. At vi trenger et område hvor de sentrale samfunnsfunksjonene er samlet, kan vel de fleste ha forståelse for. Utfordringen er vel heller hvordan dette skal løses planmessig og arkitektonisk. I og med at det nye kommunehuset Tangenten allerede er etablert i området, vil det være naturlig at dette bygget blir en slags kjerne i videre utvikling av nyetableringer. På ønskelisten finner vi blant annet boliger, nye skolebygg, flerbrukshall, svømmehall og en kulturarena. Putter man disse elementene i en ønskegryte og tilsetter ingredienser som økonomi, bærekraft, miljø og sosial og kulturell profil, forstår man jo at denne gryteretten skal krydres med kløkt og omhu. Utviklingen av Nesoddens sentrum blir en prøvestein på lokaldemokratiet; om hvordan Hvermansen skal kunne få medinnflytelse i et prosjekt som vil

Rekord på hjemmebane!

= Av Tor Fagerland, redaktør av Foreningsnytt= De fleste nesoddinger har utvilsomt fått med seg at Nesodden Idrettsforening (NIF) fyller 100 år i år. Hva kanskje ikke alle vet, er at NIF er Nesoddens desidert største frivillige forening. Med mer enn 2500 medlemmer innebærer det at bortimot 13 % av halvøyas befolkning på nesten 20000, er medlemmer i NIF! Og – trekker man fra de yngste og de eldste, som ikke er sportslig aktive, kan nok deltakerprosenten nærme seg 20. NIF er en breddeidrettsorganisasjon som henvender seg til hele befolkningen med ikke mindre enn tolv forskjellige aktiviteter, fra bryting til bordtennis, via fotball og friidrett og mye annet. Kjent for de fleste er vel også at Nesodden er en kommune i sterk vekst, noe som naturlig nok vil innebære at NIF får sin andel av denne befolkningsøkningen – noe som igjen skaper behov for ytterligere utbygging av sportslig infrastruktur. Daglig leder Arild Andreassen legger ikke skjul på at noe av det som står øverst på ønskelista er en overdekket kunstgressbane, og haller for utøvelse av turn, bryting, taekwondo, basket og innebandy. I tillegg hadde det vært gøy å blåse ordentlig liv i skøyteinteressen på Nesodden med en kunstfrossen isflate. Det er vel lov å ha ønsker når man fyller 100! NIFs aktiviteter foregår i nært samarbeid med Nesodden kommune. Et samarbeid som i

Trygge liv

Av Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt Livet vårt er basert på tall og statistikker. Alt vi gjør blir analysert og satt inn i systemer. Det er imidlertid ikke alt som lar seg fortelle av en statistikk. Som det å være småbarnsforeldre på Nesodden? Alle vet at hverdagen med små barn kan være utfordrende. I en ideell verden har alle nære naboer, venner, nær familie, foreldre, tanter og onkler som kan trå til når det røyner på. Slik er det imidlertid ikke alltid for alle. Et særpreg ved Nesodden er at mange flytter hit uten å ha direkte tilknytning til kommunen, annet enn at de har funnet seg et nytt bosted. I en slik situasjon skal det ikke mye til før ensomheten og isolasjonen kommer krypende. Sykdom er jo en annen faktor som kan bidra til å skape problemer og fortvilelse. Det er så mye som kan skape situasjoner man ikke makter å løse alene. Ikke minst når man har småbarn. Det er i slike situasjoner man kan benytte lavterskeltilbudet HOME-START – et hjelpeprosjekt som styrer unna de tunge, offentlige tiltakene, men tar tak i problemene på en mer direkte og pragmatisk måte. Gjennom prosjektmodellen HOME-START har Nesodden kommune i disse dager ansatt en egen koordinator, Lydia Aass, som skal bidra til å kartlegge utfordringer blant barnefamilier, samt å finne relevante måter å

Foreldre som forbilder

Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt I løpet av de siste månedene har vi publisert en rekke artikler om ungdom i denne spalten. Ikke minst er det de nedslående resultatene av Ungdata-undersøkelsen som har vært faktagrunnlaget. At nesoddenungdommen skulle befinne seg på verstingtoppen når det gjelder rus, har vært en tung erkjennelse for mange. I ettertid har det da heller ikke manglet på reaksjoner i media, og det naturlige hovedspørsmålet har ikke uventet vært: HVORFOR? Spekulasjonene har vært mange – manglende politi, nærheten til Oslo og organisert narkokurertrafikk, en viss lokal historikk når det gjelder sniffing og manglende fritidstilbud til dem som faller utenfor organisert fritidsliv. I betydelig grad er det manglende offentlige tiltak som har vært utpekt som hovedforklaringen. Den virkelig store og varme poteten har imidlertid i stor grad fått ligge i fred: Unnfallenhet fra enkelte grupper foreldre. I en artikkel i Amta 29/1 tar ordføreren bladet fra munnen og setter søkelyset på det faktum at det finnes foreldre/foresatte som har en så liberal holdning til egen og barnas rusbruk, at nettopp dette er noe av årsaken til den nedslående statistikken. POLITIET «De var mer kritiske til at politiet blandet seg, enn at barnet deres ruset seg», «En slik liberal holdning blant foreldre er helt særegen for Nesodden.» ORDFØRER TRULS WICKHOLM «Foreldre som synes rus er greit utgjør et hull i bunnen av skipet og må tettes.» Vi

Hva er egentlig en «kunstnerkommune»?

=Av Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt= Å benytte begrepet «kunstnerkommunen» om Nesodden, er blitt svært så vanlig både i den private, og ikke minst i den offentlige retorikken når Nesoddens særegenheter står på agendaen. «Kunstnertetthet» er ofte et uttrykk som benyttes for å begrunne og rettferdiggjøre karakteristikken. For at vi én gang for alle skal få belyst kommunens kunstneriske identitet, har Nesodden Kulturråd tatt initiativ til en bredt anlagt undersøkelse som skal gi oss et statistisk underbygget faktagrunnlag. Undersøkelsen er digital og skal foregå i tidsrommet 20/1 - 20/3 i år. Altså nå! Prosjektet har fått tittelen: DEN STORE KUNSTNERUNDERSØKELSEN 2020 PÅ NESODDEN. Gjennom undersøkelsen ber Nesodden Kulturråd om tilbakemeldinger fra alle profesjonelle skapende og utøvende kunstnere bosatt i kommunen. Forståelig nok er det svært viktig at absolutt alle som befinner seg i denne gruppen melder tilbake ved å benytte de vedlagte referansene. Undersøkelsen er avhengig av 100% oppslutning! Nesodden Kulturråd har også en ambisjon om å kartlegge befolkningens bruk av profesjonelle, kunstneriske tilbud, samt en kartlegging av den frivillige aktiviteten blant amatører innenfor kunst– og kulturområdet. Så får resultatet av undersøkelsen vise sannhetsgehalten i «Kunstnerkommunen Nesodden»! https//no.surveymonkey.com/r/GZ3H773 og www.nesoddenkulturraad.no eventuelt også linnulvin@gmail.com

Til våre trofaste annonsører og lesere! Foreningsnytt er 70 år!

=Av Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt= Først og fremst et noe forsinket, men ikke desto mindre: ET RIKTIG GODT NYTT ÅR ØNSKES DERE ALLE! Det nye året – 2020 – blir et spesielt år for Foreningsnytt. For det første feirer vi 70 år. For det andre jobber vi med å foreta noen redaksjonelle endringer. Vi ønsker blant annet å utvikle og utvide vår delaktighet i boligformidlingen på Nesodden, ved å produsere historiske glimt fra bosettingshistorien så langt tilbake i tid vi kjenner til, i tilknytning til lokale boligannonser. Fokus-artiklene vil fortsette som før, ved å ta opp aktuelle, lokale hendelser. Planer om å starte en føljetong ligger også på beddingen ... Vi skal gjøre vårt ytterste for at utgivelsene skal være ukentlige, men vi kan ikke love at vi klarer å gjennomføre dette til enhver tid. Vi er også opptatt av å gjøre vår virksomhet så bærekraftig som mulig, noe som blant annet har med distribusjon å gjøre. I den forbindelse ber vi derfor om forståelse for at vi fra tid til annen må samdistribuere med andre trykksaker, for å spare miljøet for unødvendig ressursbruk. Det er faktisk 8500 postkasser som skal besøkes, noe som innebærer håndtering og ikke minst transport. Som de fleste kjenner til er det Nesodden Folkeopplysningsråd som eier og drifter Foreningsnytt. I forbindelse med jubiléet vil vi

Årets nesodding!

Av Tor Fagerland, redaktør av Foreningsnytt Nesodden kommune og Nesodden Folkeopplysningsråd/Foreningsnytt, har nettopp kåret Årets Nesodding for 2019. Juryen samlet seg i år om en kvinne som i løpet av noen få år har betydd svært mye for unge, kvinnelige innbyggere med foreldreansvar. I juryens begrunnelse heter det: «Anne-Louise Pålsrud drifter med stort engasjement Facebook-gruppen og det digitale møtestedet MAMMAGRUPPEN NESODDEN. Pålsrud bidrar til at over tusen mødre daglig får en mer meningsfull hverdag. Hun tar initiativ til sosiale treff, motiverer og legger til rette for interessante diskusjoner. Pålsrud er åpen, raus og omsorgsfull mot mødre på Nesodden i alle livsfaser og situasjoner, og bidrar til å forebygge ensomhet og skape samhørighet.» Hva var mer selvfølgelig enn å invitere henne til en kaffeprat på Tangenten. Jeg oppdaget henne først – jeg forsto at det måtte være henne. Hun hadde en særdeles målbevisst og lynrask gange. «Hei, det er Tor – jeg tror du leter etter meg!» Det er lett å snakke med Anne-Louise – hun har den særegne egenskapen at hun klarer å balansere energisk pågåenhet med beskjeden ydmykhet. Kanskje er det nettopp derfor hun har klart å skape trygghet og optimisme i en gruppe disponert for det stikk motsatte? At hun selv også har fått seg noen nesestyvere underveis, er vel også noe av forklaringen på tryggheten og troverdigheten hun møter

Framtidsønsker for Nesodden?

Av Tor Fagerland, redaktør for Foreningsnytt Eterlysningen nedenfor fant vi i et Foreningsnytt fra 1990. Det har ikke lykkes å fastslå om anmodningen ble bønnhørt. Uansett – nåværende redaktør ønsker å teste ut responsen på samme ”annonse” i 2020 – 30 år senere! Mye har skjedd på Nesodden i løpet av disse 30 årene. Bygda er inne i en fase som er preget av sterk utvikling, ikke minst når det gjelder innbyggerøkning og utbygging av boliger og infrastruktur. De demokratiske prosessene omkring disse problemstillingene bør jo i størst mulig grad være forankret i befolkningen. Vi er redd for at alt for mange holdninger og meninger blir værende innenfor hjemmets trygge vegger. Dermed forsvinner mye av fundamentet for demokratiet. Vanlige oppfatninger kan være slike: ”Spiller ingen rolle hva jeg mener, det er makta som rår.” ”Jeg stoler på at politikerne vet hva som er best.” ”Bryr meg egentlig ikke - har nok med egne bekymringer.” ”Jeg er ikke flink til å uttrykke hva jeg mener - er ikke flink til å skrive.” Dette siste, om manglende tro på egen evne til å formidle seg, er nok dessverre en ganske vanlig unnskyldning for å unnlate å kommunisere videre. Dette vil vi gjerne bidra til å gjøre noe med. Fra og med 2020 vil vi åpne denne spalten for innspill fra våre sambygdinger, både

På tvers av generasjonene!

Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt 1937 var året da den spanske borgerkrigen startet, og Kong Harald og Dronning Sonja ble født. 2003 var året da Irak-krigen pågikk for fullt, og miljøaktivisten Greta Thunberg ble født. 1937 var også året da lederen for Nesodden Arbeiderparti Jan Kristian Balstad så dagens lys. 2003 var også året da lederen for Nesodden AUF Fabian Kemi kom til verden. Neida, tro nå ikke at dette skal være en innavlet politisk artikkel om sosialdemokratiets fortreffelighet – Foreningsnytt er jo politisk nøytralt, må vite! Dette er ikke noe politisk vekkelsesmøte – det er et generasjonsmøte. Eller kanskje heller: et anti-generasjonsmøte? Jan er 82, Fabian er 16. 66 år skiller dem – nesten tre generasjoner. Bestefar og barnebarn uten slektskap, men med ideologisk samklang. Jans politiske gener ble trigget av at han hadde en far som var ihuga fagforeningsmann i de harde 1930-åra. Fabians politiske gener ble utfordret av at pappaen hans mista jobben på grunn av innskrenkninger på 2000-tallet. Den felles drivkraften var kanskje opplevelsen av urettferdighet og sosiale utfordringer? Havet av forskjellig livserfaring viser seg ikke å være noen barriere for felles engasjement – skolepolitikk, utbygging, ungdomsutfordringer. Visjonen om fremtidens Nesodden ... I løpet av to timer med heftig meningsutveksling går det opp for meg at det egentlig blir umulig å etterleve min opprinnelige plan om å intervjue om

«Jeg har tro på fremtiden med så mye bra ungdom»

Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt For noen uker siden orienterte vi om Operasjon Dagsverk – skoleelevers årlige innsatsdag for å tjene penger til gode formål. I år fant OD-prosjektet sted den siste dagen i oktober, en høstdag da hutrende, unge bollebakere eller utemusikanter bød på seg selv. Dagen da man endelig fikk hjelp til å rydde ut av en overfylt garasje, eller sanere andre unnlatelsessynder. At hele 13 elever blir engasjert til et felles oppdrag hører til unntakene. Ikke desto mindre skjedde det på Øvre Glenne Gård, hvor Torgeir Koteng, lederen for Hagespesialisten og Nesodden Næringsråd, hadde engasjert 12 av datter Majas medelever fra Nesodden vgs til innsats på et flere hundre mål stort område i Nordre Frogn. Et område som med tiden skal bli et opplevelsessenter med fokus på økologi og naturopplevelser. Med uhemmet entusiasme gikk så 26 arbeidsvillige hender løs på enorme mengder kvist og kvast. Ikke bare tanken på en kommende lunsj i det fri, men sikkert også vissheten om at ryddingen skulle bidra til å hjelpe afrikanske ungdommer til et bedre liv, mobiliserte utvilsomt til ungdommelig arbeidsglede. Så benket de seg da etterhvert – Bjørnar, Ronja, Marte, Nora, Hulda, Mohammad, Julie, Sandy, Sebastian, Zivojin, Alvaro, Petrine og Maja. 13 nesoddenungdommer som var skjønt enige om at så mange kunne jobbe sammen om et felles prosjekt, både var

Snik-liberalisering

Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt Det har vært mye politisk polemikk om begrepet snik-islamisering i det siste, men tro nå ikke at denne snik-retorikken er av ny dato. I vedlagte møteannonse fra november 1990, benyttes begrepet snik-liberalisering i forbindelse med en antatt fare for snik-liberalisering av hasj i Nesoddensamfunnet. At det trommes sammen til et stort innbyggermøte om dette allerede for nesten 30 år siden skal man merke seg. Med tilstedeværelse av ordfører, sosialsjef og representanter for politiet, natteravnene og Folloklinikken, tyder jo alt på stor oppmerksomhet om problemet allerede den gang. Angsten for en generell, gradvis aksept av hasj som rusmiddel, er åpenbar. Det er jo også vel verd å legge merke til setningen: DETTE ANGÅR FOLK I ALLE ALDRE. Så får jo enhver tolke denne parolen etter egen oppfatning. I forrige Fokus poengterte vi foreldrenes rolle når det gjelder de unges forhold til rus. I denne sammenheng er det kanskje på sin plass å referere noen aktuelle råd fra politi og kommune: Snakk med ungdommene om bruk av rusmidler. Snakk med andre foreldre slik at ungdommene opplever felles rammer. Avtal tidspunkt for når ungdommene må være hjemme. Vær tydelig på at det ikke er greit å drikke alkohol eller ruse seg på annen måte, men vær også tydelig på at det er greit å ringe/komme hjem dersom noe skulle gå

Top