Du er her
Hjem > Fokus

Årets nesodding!

Av Tor Fagerland, redaktør av Foreningsnytt Nesodden kommune og Nesodden Folkeopplysningsråd/Foreningsnytt, har nettopp kåret Årets Nesodding for 2019. Juryen samlet seg i år om en kvinne som i løpet av noen få år har betydd svært mye for unge, kvinnelige innbyggere med foreldreansvar. I juryens begrunnelse heter det: «Anne-Louise Pålsrud drifter med stort engasjement Facebook-gruppen og det digitale møtestedet MAMMAGRUPPEN NESODDEN. Pålsrud bidrar til at over tusen mødre daglig får en mer meningsfull hverdag. Hun tar initiativ til sosiale treff, motiverer og legger til rette for interessante diskusjoner. Pålsrud er åpen, raus og omsorgsfull mot mødre på Nesodden i alle livsfaser og situasjoner, og bidrar til å forebygge ensomhet og skape samhørighet.» Hva var mer selvfølgelig enn å invitere henne til en kaffeprat på Tangenten. Jeg oppdaget henne først – jeg forsto at det måtte være henne. Hun hadde en særdeles målbevisst og lynrask gange. «Hei, det er Tor – jeg tror du leter etter meg!» Det er lett å snakke med Anne-Louise – hun har den særegne egenskapen at hun klarer å balansere energisk pågåenhet med beskjeden ydmykhet. Kanskje er det nettopp derfor hun har klart å skape trygghet og optimisme i en gruppe disponert for det stikk motsatte? At hun selv også har fått seg noen nesestyvere underveis, er vel også noe av forklaringen på tryggheten og troverdigheten hun møter

Framtidsønsker for Nesodden?

Av Tor Fagerland, redaktør for Foreningsnytt Eterlysningen nedenfor fant vi i et Foreningsnytt fra 1990. Det har ikke lykkes å fastslå om anmodningen ble bønnhørt. Uansett – nåværende redaktør ønsker å teste ut responsen på samme ”annonse” i 2020 – 30 år senere! Mye har skjedd på Nesodden i løpet av disse 30 årene. Bygda er inne i en fase som er preget av sterk utvikling, ikke minst når det gjelder innbyggerøkning og utbygging av boliger og infrastruktur. De demokratiske prosessene omkring disse problemstillingene bør jo i størst mulig grad være forankret i befolkningen. Vi er redd for at alt for mange holdninger og meninger blir værende innenfor hjemmets trygge vegger. Dermed forsvinner mye av fundamentet for demokratiet. Vanlige oppfatninger kan være slike: ”Spiller ingen rolle hva jeg mener, det er makta som rår.” ”Jeg stoler på at politikerne vet hva som er best.” ”Bryr meg egentlig ikke - har nok med egne bekymringer.” ”Jeg er ikke flink til å uttrykke hva jeg mener - er ikke flink til å skrive.” Dette siste, om manglende tro på egen evne til å formidle seg, er nok dessverre en ganske vanlig unnskyldning for å unnlate å kommunisere videre. Dette vil vi gjerne bidra til å gjøre noe med. Fra og med 2020 vil vi åpne denne spalten for innspill fra våre sambygdinger, både

På tvers av generasjonene!

Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt 1937 var året da den spanske borgerkrigen startet, og Kong Harald og Dronning Sonja ble født. 2003 var året da Irak-krigen pågikk for fullt, og miljøaktivisten Greta Thunberg ble født. 1937 var også året da lederen for Nesodden Arbeiderparti Jan Kristian Balstad så dagens lys. 2003 var også året da lederen for Nesodden AUF Fabian Kemi kom til verden. Neida, tro nå ikke at dette skal være en innavlet politisk artikkel om sosialdemokratiets fortreffelighet – Foreningsnytt er jo politisk nøytralt, må vite! Dette er ikke noe politisk vekkelsesmøte – det er et generasjonsmøte. Eller kanskje heller: et anti-generasjonsmøte? Jan er 82, Fabian er 16. 66 år skiller dem – nesten tre generasjoner. Bestefar og barnebarn uten slektskap, men med ideologisk samklang. Jans politiske gener ble trigget av at han hadde en far som var ihuga fagforeningsmann i de harde 1930-åra. Fabians politiske gener ble utfordret av at pappaen hans mista jobben på grunn av innskrenkninger på 2000-tallet. Den felles drivkraften var kanskje opplevelsen av urettferdighet og sosiale utfordringer? Havet av forskjellig livserfaring viser seg ikke å være noen barriere for felles engasjement – skolepolitikk, utbygging, ungdomsutfordringer. Visjonen om fremtidens Nesodden ... I løpet av to timer med heftig meningsutveksling går det opp for meg at det egentlig blir umulig å etterleve min opprinnelige plan om å intervjue om

«Jeg har tro på fremtiden med så mye bra ungdom»

Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt For noen uker siden orienterte vi om Operasjon Dagsverk – skoleelevers årlige innsatsdag for å tjene penger til gode formål. I år fant OD-prosjektet sted den siste dagen i oktober, en høstdag da hutrende, unge bollebakere eller utemusikanter bød på seg selv. Dagen da man endelig fikk hjelp til å rydde ut av en overfylt garasje, eller sanere andre unnlatelsessynder. At hele 13 elever blir engasjert til et felles oppdrag hører til unntakene. Ikke desto mindre skjedde det på Øvre Glenne Gård, hvor Torgeir Koteng, lederen for Hagespesialisten og Nesodden Næringsråd, hadde engasjert 12 av datter Majas medelever fra Nesodden vgs til innsats på et flere hundre mål stort område i Nordre Frogn. Et område som med tiden skal bli et opplevelsessenter med fokus på økologi og naturopplevelser. Med uhemmet entusiasme gikk så 26 arbeidsvillige hender løs på enorme mengder kvist og kvast. Ikke bare tanken på en kommende lunsj i det fri, men sikkert også vissheten om at ryddingen skulle bidra til å hjelpe afrikanske ungdommer til et bedre liv, mobiliserte utvilsomt til ungdommelig arbeidsglede. Så benket de seg da etterhvert – Bjørnar, Ronja, Marte, Nora, Hulda, Mohammad, Julie, Sandy, Sebastian, Zivojin, Alvaro, Petrine og Maja. 13 nesoddenungdommer som var skjønt enige om at så mange kunne jobbe sammen om et felles prosjekt, både var

Snik-liberalisering

Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt Det har vært mye politisk polemikk om begrepet snik-islamisering i det siste, men tro nå ikke at denne snik-retorikken er av ny dato. I vedlagte møteannonse fra november 1990, benyttes begrepet snik-liberalisering i forbindelse med en antatt fare for snik-liberalisering av hasj i Nesoddensamfunnet. At det trommes sammen til et stort innbyggermøte om dette allerede for nesten 30 år siden skal man merke seg. Med tilstedeværelse av ordfører, sosialsjef og representanter for politiet, natteravnene og Folloklinikken, tyder jo alt på stor oppmerksomhet om problemet allerede den gang. Angsten for en generell, gradvis aksept av hasj som rusmiddel, er åpenbar. Det er jo også vel verd å legge merke til setningen: DETTE ANGÅR FOLK I ALLE ALDRE. Så får jo enhver tolke denne parolen etter egen oppfatning. I forrige Fokus poengterte vi foreldrenes rolle når det gjelder de unges forhold til rus. I denne sammenheng er det kanskje på sin plass å referere noen aktuelle råd fra politi og kommune: Snakk med ungdommene om bruk av rusmidler. Snakk med andre foreldre slik at ungdommene opplever felles rammer. Avtal tidspunkt for når ungdommene må være hjemme. Vær tydelig på at det ikke er greit å drikke alkohol eller ruse seg på annen måte, men vær også tydelig på at det er greit å ringe/komme hjem dersom noe skulle gå

Det utfordrende og nødvendige samspillet

Av Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt Det er ingen tilfeldighet at vi har fokus på ungdommen denne høsten. Nesodden er kommet i en situasjon hvor altfor mange av våre unge tester ut rusformer som kan føre galt av sted ... Vi viser til de negative resultatene fra Ungdata-undersøkelsen tidligere i år, som dessverre dokumenterer denne situasjonen. Vi som er foreldre vil jo alltid tenke det beste om våre barn, og selvsagt også ønske å fremstå som gode oppdragere og rollemodeller. Det finnes dessverre ingen standardoppskrift for å nå disse målene – mange veier kan benyttes og lede til det målet man ønsker. Det finnes imidlertid noen nærgående og alltid tilstedeværende oppdragerkonkurrenter i våre dager; mobiler og sosiale medier av ymse slag har blandet seg inn i oppdragergjerningen på en måte som var utenkelig for bare noen år tilbake. Dagens ungdommer lever med langt flere utfordrende veivalg enn da foreldregenerasjonen var på samme alder. Noe som selvsagt speiler foreldrenes virkelighetsoppfatning. Man kan ikke forvente at det offentlige skal være hovedoppdrager for våre barn – den rollen påhviler foreldrene. At det offentlige er en sentral medspiller er imidlertid hevet over tvil. En av de sentrale offentlige aktørene utenfor skolen er utvilsomt organisasjonen Ungdom og Fritid. «Ungdom og Fritid skal drive bredt, forebyggende ungdomsarbeid i nært samarbeid med andre aktører, både internt og eksternt.

«Alt henger sammen med alt»

Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt I forrige uke (14/10) fant jeg disse artiklene i AMTA. Tilsynelatende svært så forskjellige hva angår budskap, men etter nærmere vurdering, med klar relevans til hverandre.For – som vår tidligere «landsmoder» Gro Harlem Brundtland uttrykte det: ALT HENGER SAMMEN MED ALT! I løpet av høsten har vi i denne spalten i stor grad tatt opp problemstillinger i forhold til barn og unge – i forrige utgave om barnearbeid i Kongo ifm Operasjon Dagsverk. På vår hjemlige arena er vel ikke utnytting av barn i farlige gruver noen agenda, det går vel heller på utfordringer i forbindelse med at enkelte ungdommer velger voldelige væremåter. Noe absolutt ingen er tjent med. Hvilken sammenheng kan det så være mellom en artikkel som omhandler ungdomsvold og en annen om at et musikkteaterprosjekt med Nesodden-ungdom må flytte ut av kommunen fordi vi mangler en tidsmessig framføringsarena på hjemmebane? Hvordan henger så «alt sammen med alt» når det gjelder ungdomsvold kontra en manglende kulturarena? – Hadde ungdomsutfordringene vært mindre dersom fritidstilbudene hadde vært mer attraktive og mangfoldige? La oss dvele litt ved fritidstilbud til de unge. Vi er alle opptatt av hvordan det framtidige Nesodden skal utformes og fungere. Spesielt interessant er kanskje utformingen av det framtidige Tangenten, som vårt senter for politisk, sosial og kulturell aktivitet. Mye av infrastrukturen er allerede

Unge forsørgere

Av Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnyt Nesodden Frivilligsentral organiserer mange gode prosjekter til beste for kommunens befolkning; sorgstøttegrupper, norskkurs, leksehjelp, datahjelp, allsang, møter for mat og prat, transportassistanse, integreringsvirksomhet – og mye mer. Virksomheten retter seg mot alle aldersgrupper, og det er svært mange nesoddinger som hvert år får glede av denne hjelpen. Nå har sentralens driftige leder, Hege Emilsen, gjort oss oppmerksom på et nytt prosjekt, rettet mot en av de mest sårbare gruppene – unge småbarnsforsørgere, som er kommet i en vanskelig livssituasjon og trenger hjelp og støtte for å takle hverdagen. I 1973 erfarte en ung, engelsk småbarnmor, Margaret Harrison, behovet for, og verdien av, å støtte unge mødre som var kommet opp i vanskelige livssituasjoner. Gjennom denne erfaringen unnfanget hun ideen om å etablere et nettverk av frivillige familiekontakter, rekruttert fra vanlige, motiverte medmennesker. Gjennom organiserte hjemmebesøk ble HOME-START-prosjektet startet, og ble etterhvert et kjærkomment bidrag til sosial omsorg rettet mot unge forsørgere. Først 20 år senere, i 1993, slo prosjektet rot i vårt eget land og ble så gradvis spredt til flere distrikter og byer. I 2018 var i alt 37 lokale prosjekter i virksomhet. Nå er turen kommet til vår egen kommune. Gjennom en øremerket bevilgning på kr. 400 000,– per år i fire år fra Barne-, Ungdoms- og Familiedirektoratet, starter Nesodden-prosjektet i løpet av høsten,

Kompromissets store øvelse

Av Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt Med en valgdeltakelse på 73%, felte Nesoddens befolkning sin dom over lokalpolitikken sist mandag. Å kalle valgresultatet for et politisk jordskjelv, er kanskje å ta for hardt i. Men at resultatet har medført politiske maktendringer, er det liten tvil om. Til tross for at Høyre fikk flest stemmer (2288/21.2%) tett fulgt av AP (2130/19.7%), er det AP som beholder ordføreren og danner kommunestyret, i samarbeid med MDG, SV og Venstre. Det er altså ikke lenger en politisk koalisjon mellom de to største partiene som skal styre Nesodden, men en langt mer differensiert samarbeidsmodell mellom fire partier med varierende politiske agendaer. Men uansett valgutfallet er det innbyggerne som skal betjenes og tilgodeses! Hver enkelt av dem; barn, ungdom, voksne og eldre. La oss virkelig håpe at den store nasjonale protesten mot sentralisering og tvangssammenslåinger også kommer til å prege det nye kommunestyret. Det er en farlig øvelse å overse enkeltindividet ved å bedrive maktarrogant behandling av disse. I siste Fokus presenterte vi en bekymringsmelding som vi adresserte til det nye kommune-styret. Vi finner det betimelig å repeterer den også i denne utgaven, og henleder spesielt oppmerksomheten på de ungdommene som faller utenfor. At denne utfordringen krever offentlig satsing gjennom HELHETSPERSPEKTIVET på det fysiske og sosiale miljøet de unge skal vokse opp i, er innlysende. Like innlysende er det

Rus & politikk

Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnyt Når denne artikkelen skrives er valgresultatet fremdeles ukjent. Utfallet er absolutt ikke gitt – det er bevegelse i velgermassen på Nesodden. La oss håpe på stor valgdeltakelse, også blant de yngste velgerne. De siste ukene har vi hatt fokus på ungdomsproblemer, med utgangspunkt i resultatene fra Ungdata-undersøkelsen. I og med at undersøkelsen også tar opp utfordringene tilknyttet bruk av rusmidler som f.eks. hasj blant ungdom, gir vi litt informasjon om dette stoffet: Hasj utvinnes av Cannabis-planten og benyttes oftest som inhalerende røyk. Stoffet kan ha forskjellig styrke, og effekten vil variere fra person til person. Et fellestrekk er imidlertid at jo hyppigere man bruker stoffet, desto større er muligheten for at man utvikler et avhengighetsforhold, og derpåfølgende mulighet for at man etterhvert går over til sterkere, narkotiske stoffer. I likhet med andre rusmidler, som for eksempel alkohol, gir også dop-rusen en forbigående mestrings– og lykkefølelse. Medaljens bakside er imidlertid også dokumentert: Faren for å utvikle hjerneskader og nedsatt fysisk og sosial mestringsevne er påvist. Man kan også risikere å forringe forplantningsevnen og å utvikle kreftsykdommer. Yngre mennesker rammes vanligvis hardest. Forskningen omkring skadevirkninger forbundet med bruk av cannabis-relaterte stoffer, pågår kontinuerlig. Legalisering av stoffene varierer fra land til land. I vårt land er bruk forbudt. At engasjementet omkring ungdom og rusmidler er betydelig, er det liten tvil om. Også vår

Alværn + Tangenåsen = sant?

Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt Da Alværn skole ble åpnet i 1970, hadde Nesodden bare 9000 innbyggere. Under halvparten av dagens innbyggertall. Mye har skjedd på halvøya i løpet av disse 50 årene. Alværn Ungdomsskole er en av tre offentlige ungdomsskoler på Nesodden, ved siden av Tangenåsen og Bakkeløkka. I tillegg er det ungdomstrinn på Steinerskolen. På grunn av negative resultater blant ungdomsskolelevene på Nesodden i forbindelse med en landsomfattenede kartleggingsundersøkelse blant ungdomsskoleelever, har oppmerksomheten omkring skoleungdom vært stor i sommer. At ungdommene på Nesodden skulle være landsledende når det gjelder depresjon, alkohol og dop, vold og regelbrudd, har det vært problematisk for mange å akseptere. I to tidligere Fokus-artikler har vi forsøkt å finne noen av årsakene bak denne lite hyggelige statistikken. I denne forbindelse har vi avlagt rektor ved Alværn Ungdomsskole, Ingrid Hamnes, et besøk. Ingrid har vært rektor ved skolen siden 2012 og har 20 års erfaring som lærer. Skolen var selv med på undersøkelsen tidligere i år, og hun synes selvsagt at resultatene er beklagelige. Hun er langt på vei enig med ungdomsskolelevene som uttalte seg om depresjon i forrige ukes artikkel, hvor det ble påpekt at enkelte kan ha gitt seg selv en diagnose, som en slags trendy greie. Dette kan selvsagt ha påvirket resultatene negativt. (Hele undersøkelsen ligger på nettet: Ungdata 2019). Trender kan være smittsomme.

Lyver statistikken?

Av Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt Forrige Fokus handlet om Ungdata-undersøkelsen om ungdomsskolelelever, en undersøkelse som viser resultater for Nesoddens del som kan gi grunn til bekymring. At ungdomsskoleelevene på Nesodden skal ha langt dårligere resultater enn landsgjennomsnittet når det gjelder depresjon, angst, ensomhet, alkohol, stoff og regelbrudd, er vanskelig å forstå. I et forsøk på å komme bak den dystre statistikken har vi med foreldrenes godkjennelse intervjuet elever som selv var med på undersøkelsen tidligere i år. Her kommer noen av uttalelsene. OM ALKOHOL OG RUS ”Noen ungdommer røyker og drikker for å føle seg inkludert i et miljø. Det er egentlig skremmende å være ungdom – vi er flokkdyr som vil være akseptert i grupper; være godt likt. Noen unge bryr seg egentlig ikke, men vil leve sine egne liv uansett hva foreldre eller andre mener.” Redaksjonens bemerkning: Vi er klar over at tilgang på dop på Nesodden er godt organisert, og distribueres mer eller mindre åpent. Dette er jo skremmende og må stanses – hvor er politiet i dette bildet? DEPRESJON OG ANGST ”Skikkelig slitsomt tema! Det er blitt en slags mote å være opptatt av det. Hos enkelte kan det rett og slett være ”in” å snakke om selvmordstanker, eller vise fram arr på håndleddene. For noen kan det bety prestisje/betydningsfullhet å kunne snakke om så alvorlige ting. Mange stiller

Til ungdommen

=Av Tor Fagerland, redaktør for Foreningsnytt= For noen uker siden markerte vi det ufattelige som skjedde 22. juli 2011. Også her på Nesodden ble dette tragiske 8-årsminnet markert. Vi mistet jo to av våre egne unge, Bano og Didrik. Med dette bakteppet er det naturlig at man gjør seg sine refleksjoner; ikke bare i forhold til at en forvirret og livsfarlig person dreper mange uskyldige mennesker, men også på hvilken måte vi voksne som foreldre, rollemodeller og omsorgspersoner, ivaretar våre barn og unge i dagliglivet. Er vi våkne nok? Kjenner vi faresignalene? Våger vi de vanskelige samtalene?   I vinter ble det gjennomført en landsomfattende undersøkelse om ungdomskoleelevenes vurdering av egen tilværelse. Resultatene forelå rett før sommerferien. Undersøkelsen ble gjennomført av Ungdata, og finansiert av Helsedirektoratet. Hver enkelt kommunes resultater er dokumentert. For Nesoddens del er dette tankevekkende, ja nærmest ganske alarmerende lesning: 611 ungdomsskoleelever deltok og svarprosenten var 88. Stort sett avviker ikke Nesoddens resultater nevneverdig fra landsgjennomsnittet, bortsett fra når det gjelder så alvorlige tilstander som depresjon, ensomhet, alkohol- og stoffbruk, voldstrusler og regelbrudd. Når det gjelder bruk av narkotiske stoffer, vet vi at denne type rusmidler omsettes mer eller mindre åpent flere steder på Nesodden. Undersøkelsen viser også at skolemotiveringen synker år for år, for begge kjønn. Statistiske undersøkelser vil jo alltid kunne inneholde feil, men det er ingen tvil

Après nous le déluge

Av Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt Dette franske ordtaket er blitt benyttet i mange sammenhenger opp gjennom historien, men skal visstnok for første gang ha blitt uttalt gjennom de velformede leppene til Ludvig den fjortendes elskerinne Madame le Pompadur: «Etter oss kommer syndefloden». Mange vil nok synes at uttrykket er høyst relevant også i dag, ikke minst når det gjelder økologisk ansvarsfraskrivelse. I forrige Fokus lovet vi at denne spalten utover høsten i stor grad kommer til å dreie seg om de unge og deres bekymring for at de skal arve en klode som i deres levetid rammes av «syndefloden», gjennom forgjengernes økologiske misbruk. At de unges rettigheter i større og større grad blir satt på dagsorden er både gledelig og naturlig – ikke minst når det gjelder framtiden, burde jo det være en selvfølge. De voksnes dominans over sine etterkommere, kan vel kanskje illustreres best ved et begrep som jeg husker godt fra egen barndom: «Dere er jo BARE unger!» Natur og ungdom er en organisasjon vi skal komme tilbake til i løpet av høsten. I tillegg skal vi utforske Ungt Entreprenørskap, prosjektet SunBlock fra elever ved Nesodden vgs, samt en rekke andre grupperinger av unge mennesker som er aktive i forhold til å tenke nytt. Nesodden kommune og Nesodden Næringsråd arrangerte sitt årlige frokostmøte i Ungdomsarenaen på Tangenten 4. juni.

Unge stemmer

Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnyt Det har ikke vært vanskelig å høre unge stemmer i det siste. Utålmodige og sinte unge stemmer som ønsker å påvirke utviklingen av den kloden de skal arve. En arv det er knyttet stor utrygghet til, blant annet gjennom tidligere generasjoners ressursbrukende livsstil. At kloden har nådd en tålegrense hvor den begynner å slå tilbake, er det stor enighet om. Skjønt ikke alle er enige om at dette skyldes menneskelig aktivitet, men at klimamessige endringer skyldes naturgitte forhold utenfor menneskelig kontroll. Umulig er det imidlertid å hevde at årsaken til at deler av næringskjeden årlig fores med millioner av tonn med plastavfall også skyldes forhold utenfor menneskelig kontroll. Ikke alt er på stell på Moder Jord. Natur og Ungdom er Norges største miljøorganisasjon med 8000 medlemmer fordelt på 70 lokale lag. Også Nesodden har sitt eget lag, tilsluttet hovedlaget i Akershus fylke. At lederen både for fylkeslaget og lokallaget heter Aksel Bødtker, er det sikkert mange som vet. Likeledes at han er en ung mann på 17 som har bodd på Nesodden siden han var 4. Over en kaffekopp på Tangenten nøler han ikke med å prise Nesoddens mange kvaliteter, samtidig som han heller ikke nøler med å beklage seg over at bygda mangler møtesteder for ungdom. Visstnok har vi et flott og stort bibliotek som også kunne

Top