Du er her
Hjem > Forsiden

To store begivenheter 15. september

Denne lørdagen var det mye kulturhistorie på Nesodden. Først, Nesodden historielags arrangement på Signalen, da klokketårnet ble innviet. Og så, de tradisjonelle ISI-lekene på flotte ISI-banen. Av Arild Drolsum Klokketårnet Rundt 150 glade personer var møtt frem for å overvære denne begivenhet. Klokketårnet på Signalen var ferdig restaurert og ført tilbake til opprinnelig sveitserstil. Før det hele startet, ble det ringt tre ganger i klokka som i gamle dager. Og Nesoddbåten tutet. Leder i Nesodden historielag, Eli Vinje, hadde mange ildsjeler å takke på denne spesielle dagen. For dette er en dag mange har ventet på veldig lenge. Flere styrer i historielaget har kjempet for å få det til, og de ble naturlig nok takket. Fra arbeidet kom ordentlig i gang i august i fjor, er det to personer som har fremhevet seg.. Først vår lokale tømrer, Eivind Borud, som fikk restaureringsoppdraget , og så historielagets nestleder, Erik Jacobsen, som ikke har tall på hvor mange frivillige timer han har brukt. Han ofret til og med årets hjortejakt. Eli Vinje fortalte i sin tale at under restaureringsarbeidet ble den flotte klokka gjemt bort på et hemmelig sted. Til slutt kom hun med en oppfordring til kommunen, som eier av eiendommen, at fremtidig vedlikehold av klokketårnet, må komme inn på budsjettet. Og ordfører Truls Wickholm sa i sin tale at klokketårnet var det nå

Boklyst

Mandag var det oppstart for den nye aktiviteten til Nesodden frivilligsentral, ”Boklyst”. Av Arild Drolsum Denne aktiviteten har kommet i gang med tanke på helt vanlige lesere. Og vanlige lesere er det mange av. Det er deg som kan lese en bok i uka og deg som leser et par tre bøker i året. Felles for alle vanlige lesere er at de helt sikkert har en eller flere bøker som har hatt en betydning for seg. En slik bok kan du ta med til Boklyst på mandager fremover og vise frem eller fortelle litt om. Og her er det åpent for bøker i alle sjangere. Mandag snakket de om en triologi til Roy Jacobsen, ”Hestegutten” av Rupert Isacson, ”Mitt gåtefulle hjerte” av Claire Sylvia og William Novak og ”Jenta som dykket inn i jordas indre” av Sabina Berman. Jeg kommer selv sikkert innom en mandag, og hva vil jeg da ta med meg? Som litt fjellgal, vil jeg nok ta med meg fjellklassikeren ”Tre i Norge ved to av dem”, om tre unge engelskmenns opplevelser i Jotunheimen i 1882. Dette er altså ingen boksirkel, men et sted hvor du kan få boktips, men også komme for å finne ut om lesing er noe for deg. Det er Birgitta Nilsson som fikk ideen til denne aktiviteten. Hun har arbeidet med litteratur- og

Festivalen KULTURISTEN

Kulturisten fyller 25 år! Vi gratulerer! Vel møtt til spennende opplevelser på Strandpromenaden og mange andre arenaer på Nesodden. Ta med deg vennene dine og møt opp! Like sikkert som at våren kommer og tiner frosne tær og trær, kommer også Kulturisten på tampen av sommeren. En kjærkommen og folkelig overgang fra fridager og eksotiske feriereiser, til hverdagens jobb og skole, buss- og båtturer. I år er det til og med jubileumsfestival - Kulturisten fyller 25 år! Vi stiller oss entusiastisk i gratulantkøen, og takker alle som hvert år muliggjør dette imponerende prosjektet. Ikke minst kultursjef Ellen Knutsen og hennes mannskap! Det finnes mange strandpromenader rundt omkring på kloden, noe de fleste sydenferierende sikkert har opplevd. Like sikkert er det imidlertid at de særegne badehusene på vår egen strandpromenade på Flaskebekk, glimrer med sitt fravær på de kilometerlange promenadene i Alicante eller Torremolinos. Nesoddposten og Foreningsnytt ved Nesodden Folkeopplysningsråd (NFOR), inngikk fra medio august 2018 et samarbeid med det formål å koordinere og styrke lokal informasjon til Nesoddens befolkning. Fokus-artiklene i den ikke-nettbaserte Foreningsnytt vil på denne måten kunne benytte seg av det digitale potensialet til Nesoddposten, samtidig som partene vil kunne utveksle erfaringer om formidling av aktuelle hendelser på halvøya. Både Nesoddposten og Foreningsnytt er livssynsnøytrale og politisk uavhengige, og drives redaksjonelt på ikke-kommersiell basis. Under Kulturisten i fjor ble de besøkt av mer enn

Demokrati og ytringsfrihet

FNs Menneskerettserklæring fra 1948 slår fast at alle individer har den samme rett til fritt å kunne formidle egne meninger uten å bli straffet for det. Unntakene er få, og gjelder blant annet rasistiske ytringer. Nå vet vi at ytringsfriheten praktiseres forskjellig fra land til land, blant annet når det gjelder lojalitet mot statsapparatet. At enkelte regimer straffer ulydige innbyggere, er velkjent. I vårt eget land skal det svært mye til før maktapparatet slår ned på misbruk av ytringsfrihet; vi kan alle i full åpenhet utbasunere våre meninger og holdninger om, og for, alle og enhver. De gamle grekerne har gitt vår egen kultur mange evige verdinormer med på ferden - mye omhandler etikk og moral: ETHOS - Hvordan det anbefales at vi skal oppføre oss mot hverandre. Etter et relativt langt liv i formidlingens tjeneste, står det klart for meg at det å kunne ytre seg på en måte som fungerer positivt, ofte har mer med FORM enn BUDSKAP å gjøre. Det er utrolig å kunne registrere hvilke usmakelige retter som kan fordøyes, dersom de serveres med overbevisende høflighet og eleganse. Noen har oppdaget dette potensialet og drevet det så langt inn i profesjonalismen, at de er blitt eksperter i å forføre og rundlure sine medmennesker. På begripelig norsk kalles de ofte for svindlere. Eller i litt mer

Sangeren på Svestad synger ut

I høst har Foreningsnytts redaktør, den tidligere operasangeren Tor Fagerland, inngått en samarbeidsavtale med Nesoddposten. – Det gir oss bedre plass og et digitalt vindu til både informasjon og debatt, sier Tor. – Nesodden er et unikt sted, vi må ta vare på vår vakre kommune og det rike kulturlivet. Av Tormod Bjørnstad Foreningslivets avis Alle på Nesodden kjenner Foreningsnytt. Hver uke, 40 ganger i året, dumper denne avisen ned i de ca 8 000 postkassene i kommunen. Som navnet sier, er Foreningsnytt foreningslivets avis. Der finner du annonser for lag og lagenes aktiviteter, informasjon om store og små arrangementer, småannonser, – og annonser fra lokalt næringsliv. Foreningsnytt eies og utgis av Nesodden folkeopplysningsråd, NFOR, som ble etablert allerede i 1950. I etterkrigstiden fantes det slike råd og ditto lokale tidsskrifter i de fleste kommuner, som et ledd i folkeopplysningen. Nå tror jeg det bare er dette på Nesodden som er igjen. Vi har ca 30 % av alle lag og foreninger som medlemmer, men vi vil gjerne ha flere, forteller Tor. Vi skal være den viktige informasjonskanalen for frivillig virksomhet. Vi vil bidra til å gjøre Nesodden til et godt sted å bo, og da er frivilligheten viktig, ikke minst for barn og ungdom. Samarbeid med Nesoddposten Tor har sittet i styret i NFOR i syv år, de siste fem som styreleder og

Timeglasstoppet på Hellvik

Ja, for det er det den tekniske betegnelsen er i følge Statens vegvesens håndbok V123. Av Arild Drolsum Mandag fikk jeg tilfeldigvis vite at det skulle være et møte ned på Hellvik om de problemene som det nye busstoppet har ført med seg. Etter at både Statens vegvesen og busselskapet har fått mange klager på det nye, uforståelige kjøremønsteret, er det positivt at det blir handlet raskt for å finne en fornuftig løsning. For slik det nå har blitt, kan vi ikke ha det. La vi som bor på Hellvik og Hellvikskog slippe en lengre busstur fra brygga, og la bussene slippe å kjøre over en kilometer ekstra på hver tur. Jeg kom meg på sykkelen og kjørte trygt til Hellvik busstopp på den nye, sikre gang- og sykkelveien. Fikk litt informasjon, men måtte naturlig nok holde meg i bakgrunnen da møtet begynte. Fikk vite av vegvesenet at det ikke var timeglasstoppet som var problemet, men svingen inn mot stoppestedet. Busselskapet stilte med to prøvebusser, og det ble siktet og målt. Og jeg dro der i fra med en følelse av at dette ville de komme til å løse. For det er viktig at de riktige aktørene møtes og snakker sammen, og da bedre sent enn aldri. Og når vil vi få tilbake det normale kjøremønsteret? Det kunne ingen svare på. Frem

Knusende dom over ugressmiddel

En amerikansk vaktmester er tilkjent en erstatning på 289 millioner dollar, tilsvarende over 2,5 milliarder kroner, fordi han har fått lymfekreft etter å ha brukt ugressmiddelet Roundup. Kjennelsen kan være ødeleggende for produsenten, det tyske konsernet Bayer. Av Tormod Bjørnstad I tre år hadde vaktmesteren Dewayne Johnson sprøytet skolens uteområder med det kjente ugressmiddelet Roundup som er produsert av det amerikanske konsernet Monsanto. Så ble han dødelig syk av lymfekreft. En jury i California mener Roundup er en hovedårsak til kreften og at Monsanto har kjent til risikoen uten å advare. Det foreligger en «klar og overbevisende dokumentasjon» for at konsernet har handlet «med ond vilje eller har tiet om kritisk kunnskap», heter det i den oppsiktsvekkende dommen. Nesoddposten har tidligere skrevet om fusjonen mellom Bayer og Monsanto. Kjennelsen var svært negativ for Bayer, og aksjekursen falt med 12 prosent. Det uhyggelige er at det venter rettssaker fra 4.000 andre personer ved andre domstoler i USA. De mener de har blitt syke eller har mistet pårørende på grunn av sprøytegiften. Dersom dommen i California vil danne presedens, kan sakene bli livstruende for Bayer. Dommen vil også være viktig for EU som i fjor godkjente bruk av innholdsstoffet glyfosat i fem år til. Mange land vil stoppe bruken av sprøytemiddelet og Frankrike innfører forbud i 2021. Dommen kan derfor fremskynde forbudet mot all bruk av Roundup

Spektakulært og nært

Av Tor Fagerland, redaktør Teatergruppa De Utvalgte skal gjennomføre et grensesprengende og spennende prosjekt i steinbruddet på Nordstrand. Kulturisten Scene og Kunst braker løs uken etter. Vi tror på samme fantastiske publikumsinteresse som Kulturisten Junior fikk. Og mens naturens egen avblomstring går sin høstlige gang, eksploderer den menneskeskapte kulturblomstringen her på Nesodden. Etter at Kulturisten Junior nylig er lykkelig gjennomført med 10% av befolkningen som besøkere, lades det i disse dager opp til en rekke prosjekter som er målrettet den mer voksne delen av befolkningen. I dagene 21-23. september kommer den etter hvert svært så veletablerte Kulturisten Scene og Kunst. Nesoddposten og Foreningsnytt ved Nesodden Folkeopplysningsråd (NFOR), inngikk fra medio august 2018 et samarbeid med det formål å koordinere og styrke lokal informasjon til Nesoddens befolkning. Fokus-artiklene i den ikke-nettbaserte Foreningsnytt vil på denne måten kunne benytte seg av det digitale potensialet til Nesoddposten, samtidig som partene vil kunne utveksle erfaringer om formidling av aktuelle hendelser på halvøya. Både Nesoddposten og Foreningsnytt er livssynsnøytrale og politisk uavhengige, og drives redaksjonelt på ikke-kommersiell basis. Men allerede 15.september kommer et grensesprengende prosjekt med den kjente Nesodden-baserte teatergruppa De Utvalgte – ”Skipet - vol.5 Short cuts”. Prosjektet er ikke bare grensesprengende, men også nærmest fjellsprengende, i den forstand at det foregår i det nedlagte steinbruddet på Nordstrand. En virksomhet som pågikk i store deler av 1900-tallet, og helt fram til 1969. Tallrike er de byggeprosjektene som er fundamentert

15 timers arbeidsuke!

Eller Slaver av bokført tid Av Espen Munch I 1930 forutså den britiske økonomen John Maynard Keynes at ved det 19nde århundrets slutt, altså for 18 år siden, ville teknologien ha kommet så langt at vi alle ville ha 15 timers arbeidsuke. Den amerikanske sosialantropologen David Graeber siterer Keynes på dette i ‘On the phenomenon of bullshit jobs’ .(https://strikemag.org/bullshit-jobs/). Hvor nær er vi 15 timers arbeidsuke i dag? Vi er der at de fleste politiske partiene ikke engang går inn for 6-timers-dagen, og at regjeringen har innført en knallhard fraværsgrense i videregående skole. Hva har skjedd – eller ikke skjedd? Hvorfor er de fleste av oss ennå slaver av bokført tid? Graeber går hardt ut og hevder at mange jobber i vårt moderne samfunn er helt bortkastete, og stiller spørsmål om hvorfor et kapitalistisk system på jakt etter profitt, fortsetter å produsere meningsløse jobber, som ikke gir profitt. Det skaper slitne og passive borgere, og dette gagner de som styrer. ‘Bullshit jobs’ definerer han som de jobbene vi ikke vil merke om ble borte, i motsetning til nødvendige  jobber, som vi fort vil savne om arbeiderne slutter å jobbe. Eksempler på slike nødvendige arbeidere er helsepersonell og søppeltømmere. Han påpeker også det underlige og ubehagelige fenomenet at nødvendige jobber ofte blir sett ned på av de som har lite nødvendige jobber, og at nødvendige jobber ofte er dårlig

Signalen: Tjersland og Nilsen fikk forlenget kontrakt.

Utleievtale på Signalen-tomta til mars 2024. Lovet åpning 1. mars 2019. Kontrakt avsluttes hvis bygging ikke er påbegynt senest 17. september. Ved for sen oppstart kan det være "grunnlag for å heve kontrakten alt etter som hvor langt byggearbeidet er kommet". Av Inger Johanne Norberg Ny avtale Ordfører Truls Wickholm (AP) hadde innkalt Dag Einar Tjersland og Rolf Erik Nilsen i Signalen sjøbad til møte 27. august. Formannskapet vedtok 29. august at "Ordfører får fullmakt til å formalisere de tre punktene i brevet fra Signalen Sjøbad A/S. Dette medfører at kontrakten avsluttes 17/9-18 eller bygging har startet sammen dato. Dersom bygging ikke har startet 17/9 legges det frem en ny sak." De tre punktene som ble lagt fram i brev av Tjersland og Nilsen etter møtet med Ordføreren lyder: "Forslag: Leieperiode settes til 5 år fra åpningen av restauranten, senest 1. mars 2019 Byggestart 17. september Om bygging ikke er påbegynt den 17. september ansees kontrakten som opphørt." Lovet åpning før påske 2019 Åpning er satt til senest 1. mars 2019 og skal være et helhetlig serveringstilbud med kulturaktiviteter. Hvis bygging er påbegynt 17. september består leieavtalen. Avtale om fem års leiekontrakt fra åpning. Nesoddposten spør om det finnes punkter i avtalen som omtaler eventuell overskridelse av frist for åpning? I tilfelle, hvilke? Ordfører forteller: " -Ved åpning etter 1. mars gjelder vanlige kontraktsrettslige forhold. Er bygget ikke oppført

JAZZKONSERT MED JAZZDUOEN

postkassen fant jeg en innbydelse - gå på jazzkonsert søndag 2/9 i Ekelund Seniorsenter, kl. 13:30. Jeg tok på meg jakke og ruslet noen meter bortover for å se hva Jazzduoen kunne finne på med bare en sangerinne og en pianist. Bortsett fra at pianoet var litt ustemt, så ble jeg overrasket - til det positive. Pianospilleren var Asbjørn Johansen, og han og sangerinnen (datteren) hadde valgt ut et repertoire fra Oscar Peterson's og Ella Fitzgerald rikholdisge album. De to; (Oscar og Ella) dro jo på reiser sannen med buss over hele USA. Av og til tok de en liten pause i konsertene sine, og da kom det av og til en yngre pianist som også skulle opptre . Da satte den 4-oktavers brede Oscar seg ned ved siden av den unge håpefulle pianist og ytret "Nå spiller du så godt du kan, ellers kommer jeg og tar deg!" Konserten på Ekelund fungerte bra den, selv om Oscar ikke var tilstede. Kristhild Rønning sang dypt og rent, med jazzfeeling igjennom 16 låter, alt fra "What a Difference a Day Makes", til "I cant't give you Anything but Love, baby", mens pianist-pappa Dag Asbjørn Johansen brukte Ekelunds noe astmatiske piano som et helt orkester, med jazzrytmer og ben-trampende trommer. Om noen ønsker kontakt med musikantene, der pianisten dessuten er

Handlekraftig EU-direktiv

Til alle plastprodusenter: betal både for innsamling og sluttbehandling av plastavfall! Av Dag Seierstad Det er ingen tvil om at vi drukner i plast. Noe plast gjenbrukes, noe forbrennes, men det meste deponeres eller havner i naturen, til lands eller til havs, der det kan ta århundrer før plastavfallet er brutt ned så mye at det kan ende som sterkt miljø- og helseskadelig mikroplast. Seierstad er utdannet fysiker og har undervist i samfunnspolitikk ved Høgskolen i Lillehammer. Seierstad har vært en sentral politiker i SF og SV. Mest kjent er han for sitt utrettelige arbeid for å opplyse norske lesere om (EEC / EF) EU og EØS. Pax forlag har gitt ut festskrift til ære for ham, han har mottatt Neshornet, Klassekampens kulturpris og han er Nei til EUs første æresmedlem. Dag Seierstad har drevet et utrettelig, uegennyttig og solidarisk opplysningsarbeid i to mannsaldre. Han skriver ukentlig om EU / EØS i Klassekampen og er SVs rådgiver i EU / EØS-spørsmål på Stortinget. Nesoddposten ønsker Dag velkommen og takker for at han har sagt ja til å være gjesteskribent. EU-kommisjonen la i januar 2017 fram et såkalt «veikart» for hva en skulle gjøre med plastavfallet. Plastindustrien i Europa satte da inn en omfattende lobbykampanje for å påvirke plaststrategien til EU-kommisjonen. Plastprodusentene har til nå vært mest opptatt av å få plastavfallet ut av syne, ikke av

By og land, hand i hand

Er det slik at by og land kommer til å gå hand i hand framover? Av Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt Under stortingsvalget i 1933 ble dette slagordet benyttet av Arbeiderpartiet i et forsøk på å solidarisere by og bygd. Eller, for å polarisere problemstillingen - å bygge bro mellom «lærde byfolk» og «dumme bønder», som Ludvig Holberg formulerte det i komedien Erasmus Montanus fra 1722. Nesoddposten og Foreningsnytt ved Nesodden Folkeopplysningsråd (NFOR), inngår fra medio august 2018 et samarbeid med det formål å koordinere og styrke lokal informasjon til Nesoddens befolkning. Fokus-artiklene i den ikke-nettbaserte Foreningsnytt vil på denne måten kunne benytte seg av det digitale potensialet til Nesoddposten, samtidig som partene vil kunne utveksle erfaringer om formidling av aktuelle hendelser på halvøya. Både Nesoddposten og Foreningsnytt er livssynsnøytrale og politisk uavhengige, og drives redaksjonelt på ikke-kommersiell basis. At det helt siden bysamfunnenes framvekst også utviklet seg en tendens der byfolk vurderte bønder som en pariakaste, er jo et kjent fenomen. En tendens som kan eksistere den dag i dag. Bosettingen i Norge startet naturlig nok ikke som bysamfunn. Det norrøne begrepet GREND, beslektet med GRANNE (nabo) forteller oss at de første bosettingene besto av en samling av gårder som dannet et eget, lite samfunn. Når flere grender slo seg sammen til større enheter, ble de vanligvis kalt bygder. Begrepet grendehus er jo heller ikke et

Mangelfull kommuneplan

Av Arild Drolsum, Bjarne Nordbeck og Tormod Bjørnstad Forslaget til kommuneplan er et eksempel på mangelfullt lokaldemokrati. Myndighetene har fastsatt trange rammer for kommunens utvikling og kommunestyret legger planen ut til høring i sommerferien. Det omveltende planforslaget er fullt av generelle formuleringer og mangler konkretisering av virkemidler og konsekvenser. På Tangen vil fortettingen medføre store endringer, Fagerstrand kan få god vekst, dersom planen godkjennes, men grendene vil bli liggende nede. Vi mener dette burde vært bedre konkretisert og omtalt, slik som i dokumentet På vei mot ATP. Temaer som eldrebølge, utvikling av næringsliv og transport er for dårlig omtalt. Vi mener dette bør omtales i egne kapitler i planen. Planen bør ikke gjelde lenger enn til 2030 da dette ellers vil ha stor innvirkning på detaljnivået i planen. Ingen demokratisk behandling Forslaget til ny kommuneplan inneholder forslag som vil medføre store endringer i kommunens utvikling i årene frem til 2040. Rammene er fastsatt av et regionalt planforum for Oslo og alle kommunene i Akershus. I regionplanen, ATP, er det tre hovedmål: konkurransedyktighet, flerkjernet utvikling og effektive transportsystemer. – Overordnede myndigheter vektlegger ikke hensynet til lokaldemokratiet, står det i kommuneplanens planbeskrivelse, side 12. Det sier mye om de problemene vi nå står overfor. Hvorfor får ikke vi, – innbyggerne, være med å bestemme hva, hvor og når det skal bygges i vår egen kommune? Når så

I sommer trengte jeg virkelig hjelp

Jeg synes jeg har satt meg godt inn i den fremlagte kommuneplanen for Nesodden, som hadde høringsfrist 1. august. Av Arild Drolsum Jeg var på ett av informasjonsmøtene, har vært på gjestebud og kommet med et innspill sammen med to andre. Men det jeg opplevde, var at jo mer jeg leste og snakket med folk desto mer ville jeg gjerne sette meg inn i. Jeg har i sommer lest om bærekraft i utallige sammenhenger, transformasjon, vedlikeholdsvekst, urbant nabolag, levende lokalsamfunn, grønne kvaliteter, stabilt bomiljø, sosial- og teknisk infrastruktur, shared space, smartsamfunn og mange andre uttrykk som jeg ikke alltid helt skjønner betydningen av i det store og kompliserte bildet. Det har heller ikke hjulpet meg så mye å lese om alt som skal styrkes, økes, utvikles, prioriteres, reduseres og skapes. Og ikke å glemme hvor mye vi skal involveres. Kjære Nesodden kommune. De fleste av oss trengte for det første en del tid til å sette oss inn i denne viktige planen. Så trengte vi tid til å fordøye, tenke og reflektere. Og når den prosessen var over, satt man ganske sikkert igjen med ett eller flere spørsmål, som en gjerne skulle snakket med en i kommunen om. Så tenk om kommunen hadde hatt møteplasser hvor innbyggerne kunne få avklart eller utdypet forkjellige usikkerheter. Men det var jo sommerferie og

Top