Du er her
Hjem > Kommentar

Kultur-, Miljø- og Teknikk-utvalget: Viktige saker, liten makt

Kultur-, Miljø- og Teknikk-utvalget: Slunken pengepung til viktige planer og bredt saksområde. Nytt utvalg må drive godt politisk håndverk for å få noe gjort: Skal vedta viktige planer, men ikke bevilge pengene. Ansvarsområde KMT-utvalget skal ha ansvar for miljøsaker som ikke sorterer under Plan- og bygningsloven, for kultursaker og for teknikksaker som ikke binder opp kommunens økonomi. Det omfatter blant annet plan for klima og biomangfold, plan for kulturminner og bevaring og for gang- og sykkelstrategi. Les mer om ansvarsområde her: Politisk veiviser: Kultur- Miljø- og Teknikk-utvalgets oppgaver AP, MdG, SV og Venstre har fått vedtatt ny inndeling og ansvarsområder for utvalg. Kultur og miljø har fått bredere plass i nytt utvalg, det nyopprettede Kultur-, Miljø- og Teknikk(KMT)-utvalget. Grepet er godt. Nesodden er den kommunen med flest kunst- og kulturarbeidere pr innbygger i hele landet. Kunst og kultur er viktig som signalnæring for kommunen og som inntektskilde for kunst- og kulturarbeidere, samt at skatteinntekter genereres. Videre er det presserende å arbeide med miljøsaker, lage gode og helhetlige planer og gjennomføre dem. Slik sett er den nye utvalgsstrukturen et godt og viktig grep. Utvalget får ikke vedta å bruke penger. Plan for Klima og biomangfoldsloven, plan for kulturminner og bevaring og gang- og sykkelstrategi er eksempler på planer som skal behandles av utvalget. Det er politikerne i dette utvalget som skal bearbeide detaljer, legge strategier og definere

Er SV et lite misunnelsesparti?

Plan- og teknikkutvalget hadde 3. september sitt aller siste møte før valget og behandlet blant annet to saker som gjaldt badehus, en fasadeendring og en fradeling. For ordens skyld opplyser jeg om at jeg er indirekte part i en av sakene. Og det har lært meg mye, på flere områder, om en saks behandling i kommunen. Mange av sakene som behandles i det politisk, sammensatte Plan- og teknikkutvalget, nå Plan- og byggesaksutvalget, er klager på vedtak om avslag i administrasjonen. Og det var begge badehussakene. Jeg skal ikke ta for meg selve sakene, men trekke frem noen tankevekkende uttalelser, som ble fremført av SVs representant under saksbehandlingene. ”Badehusprofitører” Badehusene på Nesodden har i dag enten et eget gbnr. eller så er de en del av en større bolig-/fritidseiendom. Noen få kan være en del av en større strandteig. Så er det mange som eier en liten, ubebygd strandparsell, hvor de sikkert gjerne hadde ønsket å få bygge et badehus, men det vil nok aldri bli tillatt. De badehusene som vi av og til ser er til salgs, er altså badehus som har sitt eget gbnr. Hvem er det som selger sine badehus i dag. Er det som SVs representant antyder, folk som er på jakt etter en kjempefortjeneste eller er det vanlige folk som har en god grunn for

Uro – kan demokratiet revitaliseres?

Jeg er urolig fordi det lokale folkestyret stadig svekkes. Makten flyttes fra folkevalgte organer til lukkede styrerom, fra lokalt og regionalt ansvar til statlige beslutninger, og fra politiske organer til den byråkratiske forvaltningen. Gjennom lang tid har den folkelige deltakelsen i politiske prosesser vært synkende, det gjelder både for partier og ideelle organisasjoner I dag kan man delta i politikk gjennom andre kanaler enn i før, men norske myndigheter har hittil gjort lite eller ingenting for å ta i bruk de nye mulighetene. Demokrati handler om samspill, samhandling, deltagelse og dialog. Kanskje kunne vi lære av den katolske kirke når det gjelder subsidiaritet – altså prinsippet om at beslutninger skal tas på lavest mulige nivå. Så nær de som berøres av beslutningene som mulig. I dagens valgsystem går det fire år mellom hver gang velgerne kan la sin stemme bli hørt. Det er en svakhet ved dagens system at det er mangel på informasjon og dialog tidlig i de politiske prosessene, noe som fører til at befolkningen ikke får deltatt i diskusjonene, eller kan komme med innspill, før det er alt for sent. Dette fører til misnøye og skaper konflikter som kunne vært unngått. Press på politikerne sent i prosessene fører ofte til uryddige vedtak med uheldige konsekvenser for befolkningen. Befolkningen er opptatt av å ha innsyn i og kunne påvirke

Er tiden som «stemmekveg» over? Regjeringen ønsker at aktive medborgere skal få medvirke i lokaldemokratiske ordninger

Stadig flere innbyggere er opptatt av politiske spørsmål. Mange protesterer på beslutninger som blir tredd nedover dem, og tilliten til politikerne blir mindre. I mange land arbeides det med demokratiske endringer, – det er ikke nok bare å slenge inn en stemmeseddel hvert annet år. Målet er å bygge levende lokalsamfunn med nærdemokratiske tiltak der folk får delta i beslutningene. Hva vil skje på Nesodden? Demokratiet ligger brakk Nesoddposten har i artikkelen Demokratiet ødelegges både innenfra og utenfra, nå må vi få mer dialog og medvirkning med innbyggerne, beskrevet det store behovet det er for bedre samarbeid mellom innbyggere og politikerne. Dialog og medvirkning er de viktigste stikkordene. Flere konflikter Det begynner å bli en lang liste av saker der det politiske flertallet har kommet i konflikt med innbyggerne: Ordførervalget i 2011 Avviklingen av ordningen med folkeavstemninger Beslutningene om døgnlegevakten Problemene med vedlikehold og brøyting av velveier Turstien i Skoklefallskogen Opprettingen av en Ad hoc-komite og beslutningene vedrørende Signalen Flere utbyggingsprosjekter, både plan- og byggesaker Flere saker som er blitt unndratt offentlighet uten tilfredsstillende begrunnelser Vedtak som er fattet i lukket rom og som bankes igjennom uten tilfredsstillende forklaring eller begrunnelser Mange føler seg overkjørt Vi påsto at politikerne var i utakt med folkeviljen. Det mener vi fremdeles. Hovedproblemet er at politikerne ikke snakker med oss innbyggere, men til oss. Mange føler seg

Debatt i kommunestyret om fattigdom på Nesodden mellom Claudia Behrens (SV) og Erik Adland (H)

Hva synliggjør debatten mellom Erik Adland (H) og Claudia Behrens (SV) i kommunestyret 06.11.2019 i interpellasjonene: 19/51052- Interpellasjon fra Thomas Stangeby (V) - Frivillighetens hus 020/19- 19/51054 – Interpellasjon ad: - Gjenbrukslåve og ressurskafé (Det er et muntlig språk som siteres i artikkelen.) Erik Adland (H) sa dette (Ordrett sitat) «Så må jeg si at jeg må ta opp det som blir sagt, at ressurskafeen, som gjør en kjempejobb, sørger for at mennesker på Nesodden ikke sulter. Da må jeg si at da har velferdsstaten gjort noe dramatisk feil. Vi har et NAV-system, vi har et velferdssystem, som gir mennesker som har store utfordringer i økonomien, tilskudd, slik at de skaffer seg mat. Det må ikke være slik, at mat for å overleve, er avhengig av frivillige som samler inn mat fra butikker. Det må ikke feste seg den holdningen på Nesodden, at vi som kommune, ikke tar vare på de som er svakest og har dårlig økonomi og, vi med våre ordninger gjøre det slik at alle får mat. Mens ressurscafeen bidrar til at man kanskje får bedre mat og mye omfangsrik mat.  Det er sant. Men man må ikke si at uten de så begynner mennesker på Nesodden å sulte, kanskje ikke overlever. Det blir å dra den ressursen litt langt.» Claudia Behrens (SV) svar til Erik Adland (H): (Ordrett sitat) «Jeg er

Logg inn, fyll ut, fall på kne

NAV: Først fikk jeg kreft og senskader. Så begynte kampen jeg ikke var forberedt på, mot et helt ugjennomtrengelig system. På biblioteket spør de: «Unnskyld, men jeg må bare spørre: får man ikke gjort sånn her på NAV?» Jeg hørte et intervju med den svenske dirigenten Herbert Blomstedt, som jobber verden rundt i en alder av 92. Han ble spurt om det var sin sunne livsførsel han kunne takke for god helse langt opp i alderdommen. Men Blomstedt takket genetisk flaks: Hans bror hadde samme oppvekst, høy utdannelse og plettfri livsførsel – og elendig helse. Livet kan spore av for oss alle. Og der, i fallet, møter du deg selv i dør etter dør. «Kan hun ikke bare ta seg sammen?» «Det har jo noe med innstilling å gjøre» «Er du egentlig så syk som du tror?» Jeg sier det til meg selv, jeg tenker det om andre, og andre tenker det om meg. NAV-skandalen var en bombe. At den norske stat har fengslet uskyldige folk i årevis, er rystende. Men Elin Ørjasæter og Geir Pollestad sier høyt det mange tenker: De visste jo ikke at loven ga dem rett til å reise. De visste at de gjorde noe galt og reiste til Syden likevel. For skattepengene mine. Nå blir det fritt frem for at langtidssykmeldte kan dra

Folkerettsstridig Helms-Burton-lov gjør det vanskelig for Cuba – Men Maria er glad boligen er ubetydelig

Maria er glad og det vi ikke vet om Helms-Burton-loven: USA vil overta Cubas institusjoner, påvirke valg, privatisere skole og helse. USAs politikk mot Cuba er mer enn en blokade. Det er politisk hovmod og i strid med folkeretten. Maria er glad Maria er glad er en liten historie om et stort spørsmål. Det store spørsmålet dreier seg om Helms-Burton-loven. Loven er i virkeligheten en plan for hvordan USA vil overta Cubas institusjoner, påvirke valg, privatisere skole og helse. Helms-Burton-blokaden er mer enn en sanksjonslov og en økonomisk blokade av Cuba. Helms-Burton kapittel III President Trumps signerte det hittil sovende kapittel III den 2. mai i år. "Title III", er den delen av loven hvor USA krever rett til cubanske eiendommer. Det er eiendommer USA frasa seg erstatning for i 1959 og 1960, etter revolusjonen. Ingen amerikansk president har villet signere kapittel III hittil. 60 år etter at USA avviste erstatninger, har Trump ombestemt tidligere presidenter. President Trump signerte i år kapittel III hvor USAs rett til eiendommene stadfestes. Helms-Burton-loven er en amerikansk lov vedtatt i USA i 12. mars 1996. Loven skal, fantastisk nok, gjelde på cubansk territorium. Hvordan vil tanken om en amerikansk lov som skal gjelde i Norge bli mottatt her? Det er nyttig å lese ordentlig denne såkalte loven. Den lille, glade Den lille historien handler om min venninne

«Dette bør dere støtte», – på et spennende høringsmøte fikk innbyggerne snakke direkte til politikerne

Hva er og hvorfor holder kommunen en høring om forslaget til budsjett for 2020? Det ble et interessant møte. Flere lag og organisasjoner fikk legge frem sine ønsker for partiene i kommunestyret. De fikk snakke rett til beslutningstakerne, og de måtte svare på de spørsmålene politikerne hadde. Et nyttig og vellykket møte i god demokratisk ånd. Demokratisk tiltak Høringer er ett av tiltakene som brukes i gode lokaldemokratiske løsninger. Da kan innbyggere, lag og foreninger få legge frem sine synspunkter og ønsker direkte til de folkevalgte. Det kan bidra til en god dialog. Høringer kan også bidra til bedre forståelse og bakgrunn for gode avgjørelser. På dette møtet fikk politikerne høre om både store og små prosjekter, både fra frivilligheten og om kommunale tjenester. Enkelte saker kjente de til fra før, noen var allerede omtalt i budsjettet. Men andre tiltak var nye og ukjente for de fleste. Det dreide seg jo om penger, og beløpene varierte fra noen tusen kroner til mange millioner. Men uansett størrelse fortalte deltakerne om behov som de brenner for. Det er lærerikt å høre hva lag og foreninger driver med, og hvilke behov de har. Positivt inntrykk Møtet kan betegnes som vellykket. Høringer er en egnet metode for både store og små. Men det er mange aktiviteter, lag og foreninger på Nesodden, så hvorfor var det så få

Behovet for sykehjemsplasser  på Nesodden – Planlegging og bygging av nytt sykehjem

Hva skjer hvis vi glemmer å behandle de eldre slik vi selv vil bli behandlet? Politikk er å prioritere. https://www.nesoddposten.no/2019/06/14/fakta-om-behov-for-sykehjemsplasser-pa-nesodden/ Hovedprognose omsorgs- og sykehjemsplasser. Fremskrevet folkemengde etter region, kjønn og alder, 0216 Nesodden(Hovedalternativ for vekst) Kilde: 2019 Statistisk Sentralbyrå.  https://statbank.ssb.no/statbank/table/11668 Aldersutvikling og Sykehemsplasser Nesodden Underdekning sykehjemsplasser i perioden 2018: 115. 2019: 128. 2020: 138. 2021: 150. 2022: 162 2023: 172 2024: 185 2025: 200 2026: 215 2027: 239 2028: 263 I denne statistikken fremgår det at underdekningen hittil er løst med omsorgsboliger med heldøgns pleie. Viser her også til intervju med Nesoddtunets nye virksomhetsleder ved Nesoddtunet sykehjem, Sølvi Bruflat, i Nesoddposten 7.6.2019: https://www.nesoddposten.no/2019/06/07/solvi-bruflat-ny-virksomhetsleder-ved-nesodden-sykehjem/ På spørsmål om hvor mange som er på venteliste til kortids/langtidsplass på Nesoddtunet sykehjem per dags dato, svarer S.B:   «-For tiden er det ingen hjemmeboende på venteliste for plass på Nesoddtunet. Mitt inntrykk er at hjemmesykepleien her på Nesodden strekker seg langt for at pasienter kan bo hjemme så lenge det er forsvarlig. Tre pasienter på korttidsavdelingen har fått innvilget langtidsplass, men de blir jo ivaretatt siden de er innenfor våre vegger.» På spørsmål om det har hendt at Nesoddtunet ikke har hatt noen plasser å tilby for de som blir utskrevet fra sykehuset, svarer hun:   "–Ja, det har hendt. I de tilfellene vi ikke har plass på sykehjemmet koster det kommunen nesten kr. 5000 kr per døgn. En annen viktig ting å tenke på er stresset for pasientene som blir liggende på sykehuset, så langt hjemmefra. Og de pårørende som får lang reisevei  når

Om og om igjen dukker det opp varslersaker i Nesodden kommune. Hvorfor?

I tiden som skribent i Nesoddposten har jeg kommet i berøring med to varslersaker: 27.6.2016 "Nesoddposten tok 27. juni 2016 kontakt med Arbeidstilsynet i Østfold og Akershus ad. et oppslag i Akershus Amtstidene. Oppslaget gjalt en bekymringsmelding ved hjemmebaserte tjenester, seksjon psykisk helse i Nesodden kommune.  Og den 17. oktober 2016 mottok Nesoddposten følgende svar: » Arbeidstilsynet i Østfold og Akershus mottok før sommeren  en bekymringsmelding om forholdene i hjemmebaserte tjenester, seksjon psykisk helse i Nesodden kommune. Bekymringsmeldingen kom fra tidligere ansatt som meldte fra på vegne av 6 tidligere ansatte. Bekymringen dreide seg i hovedsak  om påstander om kritikkverdige arbeidsforhold og mangel på faglig forsvarlige helsetjenester"  http://www.nesoddposten.no/arbeidstilsynet-beslutter-a-undersoke-bekymringsmeldinger-fra-nesodden/#more-9121 Ingen av de som meldte fra om forholdene var villig til å stå frem med navn selv om de hadde sluttet i Nesodden kommune. 11.10 2017 Mobbingen på Nesoddskolene har ødelagt og fortsetter å ødelegge barns liv.  På spørsmål om hvorfor hun først nå skriver om dette er svaret: - "Først når den yngste av mine barn ikke lenger går på en av de skolene det her er snakk om, føler jeg det er riktig tidspunkt å la offentligheten få innsyn i det som har skjedd." Nesoddposten, har, via en kilde, blitt kjente med at opplysninger i overnevnte artikkel har ført til forbedringer i behandlingen av saker av denne karakter. 20.4. 2018  Tormod Bjørnstad, også skribent i Nesoddposten, skriver et åpent brev til ordføreren, rådmannen, kommunalsjefen og utvalgslederen for helseutvalget i Nesodden kommune: Åpent brev: Skremmende,

Tangen brygge. Faller brikkene nå på plass?

Det kom inn 17 forslag til politikernes ønske om å lage en skissekonkurranse for Nesoddtangen brygge. Mandag 4. november kl. 18.30 blir de presentert på Tangenten. Ikke alle politikerne var like entusiastiske over forslaget som ble kastet frem på formannskapsmøtet i februar. Der ble det vedtatt at administrasjonen skulle lage en sak som skulle skissere et opplegg for en arkitekt-/skissekonkurranse for hvordan arealet ”gamlebrygga” og parkeringsplassen kunne brukes til næring og skape leieinntekter til kommunen, for eksempel ved konferansefasiliteter og kontorlokaler/fellesskap. Litt mer bakkekontakt, men mange krav Ideen om kontorlokaler på brygge fikk naturlig nok stor oppmerksomhet og ble fort trukket ut av opplegget. Og arkitekt-/skissekonkurranse ble omgjort til bare skissekonkurranse, da man ønsket en helt åpen konkurranse hvor et mangfold av ideer kunne komme frem. Forslagsstillerne skulle også se bort fra eksisterende reguleringsformål, og det skulle ikke stilles krav til finansiering og drift. Under formannskapsmøtet i april var det mange som hadde spesielle innspill om hva som burde være med som krav for å delta i konkurransen. Og det ble ikke få ting som skulle tilfredsstilles . Her er noen av dem: Forslaget skal støtte opp under kommunens ambisjoner om å være en foregangskommune innen klima og miljø. Området skal gjøres åpent for allmenheten. Trafikkbelastningen ned til brygga skal ikke økes. Myke trafikanter skal kunne ferdes trygt uten å være

Min vei fra Ja til Nei

Jeg stemte ja til EF 1972, og til EU i 94. I 72 var jeg skuffet over folkets nei, etter avstemningen i 94 var jeg lettet. Hogne Hongset, nå EØS-motstander EU har «løst» oppgaven å hindre ny krig mellom Tyskland og Frankrike. Men EUs utvikling har vært så mye mer. Nasjonalstatenes frihet i indre saker blir stadig mer redusert. Men makten glir ikke bare over til EUs byråkrati, det er verre enn som så. For dette medvirker til at internasjonal kapital får stadig sterkere grep om utviklingen i samfunnet, på bekostning av politisk styring. Nå vaker EØS-avtalen i den politiske vannskorpa. I tillegg til å sikre markedsadgang, som den nå hvilende handelsavtalen også gjorde, binder EØS-avtalen oss til «de fire friheter»: fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. Markedsadgang er grunnleggende viktig for et land som Norge. Men EØS-avtalen har også ulemper. Ikke minst på arbeidslivsområdet, stikkord sosial dumping. Og når NHO kunne bruke ESA til å overkjøre norsk høyesterett, var min grense nådd. Det er likevel en annen del av den politikken som har bygd opp til at jeg har skiftet mening om EØS: energipolitikken. Det moderne Norge er bygd på den unike vannkraften. Men norske myndigheter har i realiteten gitt fra seg styringen av energipolitikken. Det skjedde gjennom etableringen av energiloven i 1990, en lov som er blitt

5G kalles «et under», – andre mener strålingen er skadelig og at «Storebror» vil kunne se ALT vi gjør

Vi skal alle få tilgang til det nye supernettet, 5G, i løpet av få år. Nettet vil åpne for helt nye digitale løsninger. «Alt» vil kunne koples til Internett. Men forskere er uenige om strålingen kan være skadelig, mange rapporter tyder på stor helserisiko. Derfor har flere land innført restriksjoner, men i Norge har ikke myndighetene noen bekymringer. Nye digitale dingser vil samle alle mulige informasjoner om oss. De registrerer hvor vi er, hva vi gjør, hva vi lytter på, hva vi kjøper, hva vi googler, hva vi skriver og hva vi sier. Vil alt personvern gå tapt? Nå kan «Storebror» overvåke oss døgnet rundt. Ønsker vi det?   Telia ruller ut det nye nettet Nettleverandøren Telia har sendt ut e-post til alle sine bedriftskunder med informasjon om at 5G-nettet nå rulles ut over hele landet: Dette vil skape enda bedre brukeropplevelser og ikke minst skape mange nye muligheter. Telia skriver at: Hastigheten på 5G vil bli betydelig høyere enn 4G. Forsinkelsen vil bli merkbart lavere. 5G nettet vil gi støtte for et mye større antall enheter i nettet. Mer spektrum vil bli tatt i bruk og gir ulike fordeler: Lavbånd for god flatedekning (700 MHz), mid-band for god kapasitet (3,7 GHz), og på sikt "high band" for ekstrem kapasitet (26GHz). Hele landet vil ha 5G-dekning innen 2023. Nå kommer tingenes internett Med

Lokal elite med reell makt også over stedsutvikling

Lokale eliter med reell makt også over stedsutvikling bærer navn som jaktselskapet, bordet, juleselskapet, klubben, foreningen og misjonen. I Norge har vi mange slike nettverk som sjeldent omtales i offentlige sammenhenger, men som alle lokalt kjenner til. Det er de som bestemmer i mange saker i by og bygd. Dette er en utfordring ikke bare for politikere, men også i medvirkningssammenheng.  Hvem er det som bestemmer her i bygda? Proffe nettverksbyggere er vant med at det ikke bare er politisk valgte organer. Derfor er dette det første spørsmålet de stiller seg i tilnærmingen til et nytt sted. «Noen har snakket sammen». Beslutningen er tatt, uten innsikt og demokratiske prosesser. «Jeg skal ta en prat og høre litt, så skal vi se om det ikke ordner seg». Innenfor eller utenfor? Et eksempel kan være bygden hvor store gårdeiere inviterer til jaktselskap. De som er tilstede er de som bestemmer. Jaktselskapets medlemmer opererer ikke politisk, de holder seg i sjiktet under dette. Men, de kjenner alle, og de sitter på eiendom og nettverk som gir dem makt. Kanskje har de til og med en gang finansiert utdannelse for noen, og hvor tilbakebetalingen skjer ved at de kommer tilbake til bygda, får nøkkelposisjoner og jobber uformelt i sin velgjørers tjeneste. Det er gruppen du vil holde deg inne med. Du vil være innenfor, ikke utenfor.

Velkommen og adjø Viken – den nye fylkeskommunen vil legge seg ned, så fort som mulig

For første gang ble det valgt inn nesten nitti representanter til fylkestinget i det nye storfylket Viken. Et rødgrønt flertall, AP, MDG, SV og SP, har inngått en politisk avtale, og skal styre Viken i den første perioden. Den blir kanskje også den siste perioden, for de fire partiene vil søke om å oppløse det nye storfylket så snart som mulig. Ved årsskiftet opprettes Viken Det er det nye, store fylket som slår sammen Akershus, Østfold og Buskerud fylker. Viken vil strekke seg fra Hardangervidda til Halden. Langs E6 og Rv7 er det en avstand på ca 330 km. Det vil ta deg 4,5 timer å kjøre den strekningen med bil, ifølge Google Maps. Med tog vil det ta over 7 timer. Viken vil få et innbyggerantall på 1,2 millioner innbyggere. Det vil være nesten dobbelt så mange som i Oslo fylke. Oslo ligger geografisk midt i Viken, men er ikke med i det nye fylket. I fylkene Akershus, Østfold og Buskerud er det i dag til sammen 61 kommuner. Spørsmålet er om storfylket Viken er et område som har de samme problemstillingene fra nord til sør, og som er en naturlig region for samordning, administrativ og politisk styring. Mange er svært uenige i det. God valgdeltakelse Ved valget i september var det 59 % av de stemmeberettigede i de aktuelle kommunene som puttet

Top