Du er her
Hjem > Kommentar

Behovet for sykehjemsplasser  på Nesodden – Planlegging og bygging av nytt sykehjem

Hva skjer hvis vi glemmer å behandle de eldre slik vi selv vil bli behandlet? Politikk er å prioritere. https://www.nesoddposten.no/2019/06/14/fakta-om-behov-for-sykehjemsplasser-pa-nesodden/ Hovedprognose omsorgs- og sykehjemsplasser. Fremskrevet folkemengde etter region, kjønn og alder, 0216 Nesodden(Hovedalternativ for vekst) Kilde: 2019 Statistisk Sentralbyrå.  https://statbank.ssb.no/statbank/table/11668 Aldersutvikling og Sykehemsplasser Nesodden Underdekning sykehjemsplasser i perioden 2018: 115. 2019: 128. 2020: 138. 2021: 150. 2022: 162 2023: 172 2024: 185 2025: 200 2026: 215 2027: 239 2028: 263 I denne statistikken fremgår det at underdekningen hittil er løst med omsorgsboliger med heldøgns pleie. Viser her også til intervju med Nesoddtunets nye virksomhetsleder ved Nesoddtunet sykehjem, Sølvi Bruflat, i Nesoddposten 7.6.2019: https://www.nesoddposten.no/2019/06/07/solvi-bruflat-ny-virksomhetsleder-ved-nesodden-sykehjem/ På spørsmål om hvor mange som er på venteliste til kortids/langtidsplass på Nesoddtunet sykehjem per dags dato, svarer S.B:   «-For tiden er det ingen hjemmeboende på venteliste for plass på Nesoddtunet. Mitt inntrykk er at hjemmesykepleien her på Nesodden strekker seg langt for at pasienter kan bo hjemme så lenge det er forsvarlig. Tre pasienter på korttidsavdelingen har fått innvilget langtidsplass, men de blir jo ivaretatt siden de er innenfor våre vegger.» På spørsmål om det har hendt at Nesoddtunet ikke har hatt noen plasser å tilby for de som blir utskrevet fra sykehuset, svarer hun:   "–Ja, det har hendt. I de tilfellene vi ikke har plass på sykehjemmet koster det kommunen nesten kr. 5000 kr per døgn. En annen viktig ting å tenke på er stresset for pasientene som blir liggende på sykehuset, så langt hjemmefra. Og de pårørende som får lang reisevei  når

Om og om igjen dukker det opp varslersaker i Nesodden kommune. Hvorfor?

I tiden som skribent i Nesoddposten har jeg kommet i berøring med to varslersaker: 27.6.2016 "Nesoddposten tok 27. juni 2016 kontakt med Arbeidstilsynet i Østfold og Akershus ad. et oppslag i Akershus Amtstidene. Oppslaget gjalt en bekymringsmelding ved hjemmebaserte tjenester, seksjon psykisk helse i Nesodden kommune.  Og den 17. oktober 2016 mottok Nesoddposten følgende svar: » Arbeidstilsynet i Østfold og Akershus mottok før sommeren  en bekymringsmelding om forholdene i hjemmebaserte tjenester, seksjon psykisk helse i Nesodden kommune. Bekymringsmeldingen kom fra tidligere ansatt som meldte fra på vegne av 6 tidligere ansatte. Bekymringen dreide seg i hovedsak  om påstander om kritikkverdige arbeidsforhold og mangel på faglig forsvarlige helsetjenester"  http://www.nesoddposten.no/arbeidstilsynet-beslutter-a-undersoke-bekymringsmeldinger-fra-nesodden/#more-9121 Ingen av de som meldte fra om forholdene var villig til å stå frem med navn selv om de hadde sluttet i Nesodden kommune. 11.10 2017 Mobbingen på Nesoddskolene har ødelagt og fortsetter å ødelegge barns liv.  På spørsmål om hvorfor hun først nå skriver om dette er svaret: - "Først når den yngste av mine barn ikke lenger går på en av de skolene det her er snakk om, føler jeg det er riktig tidspunkt å la offentligheten få innsyn i det som har skjedd." Nesoddposten, har, via en kilde, blitt kjente med at opplysninger i overnevnte artikkel har ført til forbedringer i behandlingen av saker av denne karakter. 20.4. 2018  Tormod Bjørnstad, også skribent i Nesoddposten, skriver et åpent brev til ordføreren, rådmannen, kommunalsjefen og utvalgslederen for helseutvalget i Nesodden kommune: Åpent brev: Skremmende,

Tangen brygge. Faller brikkene nå på plass?

Det kom inn 17 forslag til politikernes ønske om å lage en skissekonkurranse for Nesoddtangen brygge. Mandag 4. november kl. 18.30 blir de presentert på Tangenten. Ikke alle politikerne var like entusiastiske over forslaget som ble kastet frem på formannskapsmøtet i februar. Der ble det vedtatt at administrasjonen skulle lage en sak som skulle skissere et opplegg for en arkitekt-/skissekonkurranse for hvordan arealet ”gamlebrygga” og parkeringsplassen kunne brukes til næring og skape leieinntekter til kommunen, for eksempel ved konferansefasiliteter og kontorlokaler/fellesskap. Litt mer bakkekontakt, men mange krav Ideen om kontorlokaler på brygge fikk naturlig nok stor oppmerksomhet og ble fort trukket ut av opplegget. Og arkitekt-/skissekonkurranse ble omgjort til bare skissekonkurranse, da man ønsket en helt åpen konkurranse hvor et mangfold av ideer kunne komme frem. Forslagsstillerne skulle også se bort fra eksisterende reguleringsformål, og det skulle ikke stilles krav til finansiering og drift. Under formannskapsmøtet i april var det mange som hadde spesielle innspill om hva som burde være med som krav for å delta i konkurransen. Og det ble ikke få ting som skulle tilfredsstilles . Her er noen av dem: Forslaget skal støtte opp under kommunens ambisjoner om å være en foregangskommune innen klima og miljø. Området skal gjøres åpent for allmenheten. Trafikkbelastningen ned til brygga skal ikke økes. Myke trafikanter skal kunne ferdes trygt uten å være

Min vei fra Ja til Nei

Jeg stemte ja til EF 1972, og til EU i 94. I 72 var jeg skuffet over folkets nei, etter avstemningen i 94 var jeg lettet. Hogne Hongset, nå EØS-motstander EU har «løst» oppgaven å hindre ny krig mellom Tyskland og Frankrike. Men EUs utvikling har vært så mye mer. Nasjonalstatenes frihet i indre saker blir stadig mer redusert. Men makten glir ikke bare over til EUs byråkrati, det er verre enn som så. For dette medvirker til at internasjonal kapital får stadig sterkere grep om utviklingen i samfunnet, på bekostning av politisk styring. Nå vaker EØS-avtalen i den politiske vannskorpa. I tillegg til å sikre markedsadgang, som den nå hvilende handelsavtalen også gjorde, binder EØS-avtalen oss til «de fire friheter»: fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. Markedsadgang er grunnleggende viktig for et land som Norge. Men EØS-avtalen har også ulemper. Ikke minst på arbeidslivsområdet, stikkord sosial dumping. Og når NHO kunne bruke ESA til å overkjøre norsk høyesterett, var min grense nådd. Det er likevel en annen del av den politikken som har bygd opp til at jeg har skiftet mening om EØS: energipolitikken. Det moderne Norge er bygd på den unike vannkraften. Men norske myndigheter har i realiteten gitt fra seg styringen av energipolitikken. Det skjedde gjennom etableringen av energiloven i 1990, en lov som er blitt

5G kalles «et under», – andre mener strålingen er skadelig og at «Storebror» vil kunne se ALT vi gjør

Vi skal alle få tilgang til det nye supernettet, 5G, i løpet av få år. Nettet vil åpne for helt nye digitale løsninger. «Alt» vil kunne koples til Internett. Men forskere er uenige om strålingen kan være skadelig, mange rapporter tyder på stor helserisiko. Derfor har flere land innført restriksjoner, men i Norge har ikke myndighetene noen bekymringer. Nye digitale dingser vil samle alle mulige informasjoner om oss. De registrerer hvor vi er, hva vi gjør, hva vi lytter på, hva vi kjøper, hva vi googler, hva vi skriver og hva vi sier. Vil alt personvern gå tapt? Nå kan «Storebror» overvåke oss døgnet rundt. Ønsker vi det?   Telia ruller ut det nye nettet Nettleverandøren Telia har sendt ut e-post til alle sine bedriftskunder med informasjon om at 5G-nettet nå rulles ut over hele landet: Dette vil skape enda bedre brukeropplevelser og ikke minst skape mange nye muligheter. Telia skriver at: Hastigheten på 5G vil bli betydelig høyere enn 4G. Forsinkelsen vil bli merkbart lavere. 5G nettet vil gi støtte for et mye større antall enheter i nettet. Mer spektrum vil bli tatt i bruk og gir ulike fordeler: Lavbånd for god flatedekning (700 MHz), mid-band for god kapasitet (3,7 GHz), og på sikt "high band" for ekstrem kapasitet (26GHz). Hele landet vil ha 5G-dekning innen 2023. Nå kommer tingenes internett Med

Lokal elite med reell makt også over stedsutvikling

Lokale eliter med reell makt også over stedsutvikling bærer navn som jaktselskapet, bordet, juleselskapet, klubben, foreningen og misjonen. I Norge har vi mange slike nettverk som sjeldent omtales i offentlige sammenhenger, men som alle lokalt kjenner til. Det er de som bestemmer i mange saker i by og bygd. Dette er en utfordring ikke bare for politikere, men også i medvirkningssammenheng.  Hvem er det som bestemmer her i bygda? Proffe nettverksbyggere er vant med at det ikke bare er politisk valgte organer. Derfor er dette det første spørsmålet de stiller seg i tilnærmingen til et nytt sted. «Noen har snakket sammen». Beslutningen er tatt, uten innsikt og demokratiske prosesser. «Jeg skal ta en prat og høre litt, så skal vi se om det ikke ordner seg». Innenfor eller utenfor? Et eksempel kan være bygden hvor store gårdeiere inviterer til jaktselskap. De som er tilstede er de som bestemmer. Jaktselskapets medlemmer opererer ikke politisk, de holder seg i sjiktet under dette. Men, de kjenner alle, og de sitter på eiendom og nettverk som gir dem makt. Kanskje har de til og med en gang finansiert utdannelse for noen, og hvor tilbakebetalingen skjer ved at de kommer tilbake til bygda, får nøkkelposisjoner og jobber uformelt i sin velgjørers tjeneste. Det er gruppen du vil holde deg inne med. Du vil være innenfor, ikke utenfor.

Velkommen og adjø Viken – den nye fylkeskommunen vil legge seg ned, så fort som mulig

For første gang ble det valgt inn nesten nitti representanter til fylkestinget i det nye storfylket Viken. Et rødgrønt flertall, AP, MDG, SV og SP, har inngått en politisk avtale, og skal styre Viken i den første perioden. Den blir kanskje også den siste perioden, for de fire partiene vil søke om å oppløse det nye storfylket så snart som mulig. Ved årsskiftet opprettes Viken Det er det nye, store fylket som slår sammen Akershus, Østfold og Buskerud fylker. Viken vil strekke seg fra Hardangervidda til Halden. Langs E6 og Rv7 er det en avstand på ca 330 km. Det vil ta deg 4,5 timer å kjøre den strekningen med bil, ifølge Google Maps. Med tog vil det ta over 7 timer. Viken vil få et innbyggerantall på 1,2 millioner innbyggere. Det vil være nesten dobbelt så mange som i Oslo fylke. Oslo ligger geografisk midt i Viken, men er ikke med i det nye fylket. I fylkene Akershus, Østfold og Buskerud er det i dag til sammen 61 kommuner. Spørsmålet er om storfylket Viken er et område som har de samme problemstillingene fra nord til sør, og som er en naturlig region for samordning, administrativ og politisk styring. Mange er svært uenige i det. God valgdeltakelse Ved valget i september var det 59 % av de stemmeberettigede i de aktuelle kommunene som puttet

Tre av valgets tapere vinner alt – tre vinnere taper det meste

Straks valgresultatet var klart, begynt partiene et nytt politisk spill. Nå skulle makten fordeles. I løpet av et par døgn forelå et resultat som var ganske forskjellig fra valget. En avtale mellom AP, MDG, SV og V gjør at de fire partiene kan fordele makten mellom seg. Valgets vinnere får ingenting. Det åpner for et politisk skifte på Nesodden, et grønt flertall som trolig vil endre retning i en rekke viktige saker. Tre partier gikk tilbake For AP var valget en katastrofe både nasjonalt og lokalt. På Nesodden gikk de tilbake med nesten 8 prosentpoeng og mistet en tredel av de ni mandatene de har hatt i siste periode. V fikk også en klar tilbakegang, helt likt med nasjonalt gjennomsnitt mistet de 1,6 pp. Men de beholdt sine to mandater. Nasjonalt fikk SV en god fremgang, men på Nesodden ble det en liten tilbakegang. De viktigste spørsmålene er kanskje: Vil kommunestyret lytte til innbyggerne? Vil de åpne for en god dialog med medborgerne? Fire partier gikk frem Nasjonalt fikk MDG en fremgang på 2,6 pp, men på Nesodden var fremgangen mindre og de beholdt bare sine fire mandater. H gjorde et elendig valg nasjonalt, men på Nesodden fikk de en liten fremgang og ble det største partiet. Men de mistet ett mandat. Rødt er en av valgets klare vinnere og fikk nesten dobbelt så mange stemmer

Naturlig ordførervalg, men……..

Arbeiderpartiet fikk flest stemmer i den nye alliansen med Ap, MDG, SV og V, og da var det naturlig at Truls Wickholm fikk fortsette som Nesoddens ordfører. Men hva skjedde etter kommunevalget i 2011? Jo, da mente svært mange at det var helt naturlig at SVs Christian Hintze Holm skulle fortsette som ordfører etter at det ble gjennomført et rådgivende ordførervalg på Nesodden. Før dette spesielle valget var både Høyre og Arbeiderpartiet klare på at de ville følge rådet fra folket. Riktignok sa Aps kandidat at de ville følge resultatet av ordføreravstemningen, hvis det var klart. Og klart ble det. SVs ordførerkandidat Christian Hintze Holm fikk 41,2 % av stemmene. Aps kandidat Nina Sandberg fikk 25,0 %, Høyres kandidat Kjell Gudmundsen fikk 21,4 % og Venstres kandidat Anne-Berit Smørås fikk 2,3 % av stemmene. Men folkets ønske ble ikke tatt til følge av det nye kommunestyre. AP, Høyre, Venstre og Frp innsatte Nina Sandberg (Ap) som ordfører og Kjell Gudmundsen (H) som varaordfører. Håpet var lysegrønt Et av argumentene for ikke å velge Hintze Holm som ordfører var at SV gikk tilbake hele 7,5 prosent og dermed mistet to mandater. Men hva har skjedd ved årets valg? Jo, Ap har gått tilbake 7,8 prosent og mistet tre mandater, så avstanden til de andre samarbeidspartiene har blitt langt, langt mindre enn

Slik blir det god bemanning i eldreomsorgen

=Av Ebba Wergeland= Det er ingen naturlov som sier at eldreomsorgen må være underbemannet. Det finnes sykehjem og hjemmetjenester der pasientene får god omsorg uten at de ansatte sliter seg ut. God bemanning er altså mulig. Men hvordan? Tilstrekkelige bevilgninger for å dekke behovene Jevnlig er det nyhetsoppslag om bemanningsproblemer i eldreomsorgen. De ansvarlige politikerne svarer alltid det samme. De har bevilget x millioner til nye stillinger og det har aldri har vært så bra som nå. Men politikersvaret er meningsløst. Det som betyr noe, er om bevilgningene er tilstrekkelige til å dekke behovene. Ellers går det utover pasienter og ansatte. "Typisk kvinnearbeidsplass - Mindre ressurser" Kommunene er den største arbeidsgiveren i sektoren. De setter i praksis også standarden for private arbeidsgivere. Jeg har tidligere (LO-Aktuelt nr.4 2019) skrevet om den svenske regjeringen som ba Arbetarskyddsverket (arbeidstilsynet) finne ut hvorfor kvinner hadde mer arbeidsrelatert sykdom enn menn. De fant at «typiske kvinnearbeidsplasser» systematisk fikk mindre ressurser og dermed dårligere arbeidsforhold enn «typiske mannsarbeidsplasser». Det gjaldt både privat og offentlig sektor. I kommunene hadde for eksempel lederne for hjemmetjeneste og sykehjem systematisk mindre økonomisk handlefrihet enn lederne for teknisk sektor. Politisk ledelse kan sette standard Konklusjonen var at forandringene måtte skje i toppen av pyramiden: toppledelsen i private bedrifter og politisk ledelse i offentlig sektor. Det er de som fordeler midlene og diskriminerer kvinnearbeidsplassene. Ikke

Høyre og Arbeiderpartiet mistet fire mandater til Rødt og Senterpartiet. Tøffe forhandlinger venter

Det er duket for endringer i det politiske livet på Nesodden. De to største partiene har mistet sitt flertall. Valget vil medføre en rød-grønn dreining og Senterpartiets inntog i kommunestyret blir spennende. Nå er to store, tre mellomstore og fire små partier på jakt etter avtaler, posisjoner og makt. Stort nederlag AP fikk tidens dårligste valgresultat på landsbasis. Den store tilbakegangen kom også på Nesodden med nesten åtte prosentpoeng. AP mistet derfor tre mandater i kommunestyret. H fikk en klar tilbakegang på landsbasis, men på Nesodden overrasket partiet med en liten fremgang. Allikevel mistet de ett mandat. H og AP får seks mandater hver. Rød-grønn seier Valgets store vinner er SP. De overrasker også på Nesodden og kommer inn med to nye mandater. Dermed er de like store som FRP og V. Rødt gjør også et brakvalg og dobler antall mandater fra to til fire. De er dermed like store som MDG og SV. KRF beholder sitt ene mandat. Nye avtaler? I siste periode har avtalen mellom AP, H og MDG gitt de tre partiene et klart flertall. Valgresultatet viser at de tre kan inngå en ny avtale og få flertall med ett mandat. Men før valget erklærte AP at de ønsket skilsmisse fra H og ønsker å samarbeide med SV og MDG. En slik avtale vil ikke gi et flertall fordi de tre partiene til sammen bare

Det blir da ingen klimakrise her hos oss, – for vi plukker plast og kildesorterer søppel

Vi kan ikke unngå klimakrisen. Vi står midt i den. Alt vi kan gjøre er å forsøke å begrense skadene mest mulig. Det kommende tiåret blir svært viktig. La oss håpe vi får ansvarlige politikere som kan iverksette sterke og gode tiltak. Vi trenger ikke bare bevissthet, – vi trenger handling. Hvis ikke vi lykkes, vil våre barn og barnebarn rammes av store naturkatastrofer. Er det en krise som truer? Vi står midt i en rar situasjon der noen roper høyt om krise. Dette opprører andre som mener at å snakke om krise er alt for sterkt. En stor gruppe mennesker går motvillig med på at det ser truende ut, men at vi, du og jeg på Nesodden, ikke kan gjøre så mye. Dette må løses internasjonalt, mener de. Politikere har reist rundt i verden i flere tiår for å bli enige om hvordan verden skal kunne unngå krisen. Mange taler er holdt, mange dokumenter er skrevet. Avtaler er inngått, og avtaler er brutt. Noen enkeltpersoner forsøker å gjøre en del, andre gjør litt, men de fleste gjør ingenting. Hva er en krise? Ordet krise stammer fra det greske ordet krisis, som kan oversettes med plutselig forandring, avgjørende vending eller skjebnesvanger forstyrrelse, ifølge Wikipedia. Noen snakker om at jorden står i brann. Det må vel kunne kalles en skjebnesvanger forstyrrelse? Altså en krise. Den

Arbeiderpartiet vil splitte lag med Høyre og heller samarbeide med SV og MDG

Er åtte års rødblått samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Høyre i ferd med å rakne? Nå har Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Miljøpartiet de grønne inngått en avtale om å samarbeide etter valget. Er dette bare valgflesk? Politikerne lover så mye før valget, men maktkampene som foregår etter valget er avgjørende for hvem som vil samarbeide med hvem. Avtale inngått før valget Siste dag i juli skriver Amta: «Nesodden Arbeiderparti (AP), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Miljøpartiet De Grønne (MDG) går til valg med et ønske om et rødgrønt skifte og om å kunne samarbeide kommende fireårsperiode». Hvis dette skjer, vil kanskje den politiske debatten bli både bedre og mer åpen? I åtte år har mange viktige debatter og avgjørelser foregått på bakrommet. Og med et klart flertall er debattene bortkastet tid, så selv ikke de viktigste argumentene er alltid lagt frem. Blårødt samarbeid i åtte år Etter valget i 2011 brøt kommunestyrets flertall alle løfter om ordførervalget. AP, H og FRP, – som fikk navnet «betongkameratene», forkastet innbyggernes valg av Christian Hintze Holm og satte Nina Sandberg i ordførerstolen. Deretter styrte de tre partiene med hard hånd. I 2015 inngikk AP, H og MDG en samarbeidsavtale som befestet at ren flertallsmakt er viktigere enn de politiske partienes svært ulike ideologiske grunnlag. Denne situasjonen er altså kanskje over? Nå vil partiene få bedre muligheter til å følge

Ingen rasister i vårt kommunestyre

Søndag 11. August publiserte Filter nyheter en artikkel som viste at FrPs ordførerkandidat på Nesodden er aktiv medlem av SIAN (Stopp Islamisering av Norge). Artikkelen viste eksempler på hva kandidaten står for og hvordan andre FrP kandidater forsvarer hans tilknytninger til den rasistiske organisasjonen. Samme dagen skjedde to ting. Den ene, ble det startet en tråd på Nesodden debattgruppe hvor flere kommunale politikere uttrykte sin overraskelse og avsky på John Brungots tilknytning. Hovedpersonen virket helt fornøyd og forsvarte ideologien sin, mens det kom fram at det var interne splittelser innad FrPs lokallag om hans aktiv tilknytning til SIAN. Under samtalen kom det også frem at FrP sentralt ønsker å fjerne ham som medlem, uten at dette gjør noe forskjell med hans kandidatur eller til sin støttespillere. Nå sitter vi en del innbyggere og er redd for konsekvensene om disse avsløringene. Tydeligvis får vi ikke endret kandidatlistene, men det er viktig at alle forstår alvoret av hva mange hos FrP støtter ideologisk. Dette kan ikke være overraskende om en ser litt bak i tid og ser hva slags saker og politiske styringer FrP har støttet opp gjennom årene. Det er heller ikke overraskende at de bruker politisk korrekt retorikk for å gjemme sin rasisme, muslimhat og fremmedfiendtlighet. Det viktigste nå er å ikke la oss villede under valgkampen. Personlig er det

LO sin EØS-utfordring

Er Arbeiderpartiet enig i at norske tariffavtaler skal ha forrang framfor EU-regler? Det er i fagbevegelsen EØS-debatten foregår. For tida er den på det mest intense i Fellesforbundet, det store industriforbundet med 160 000 medlemmer som har landsmøte i oktober. Forbundsledelsen prøver å vri seg unna en kampvotering for eller mot EØS ved å skyve fram spørsmålet om å utrede hva som fins av alternativ til EØS-avtalen. En foreløpig konklusjon fra EØS-debatten i LO er kravet om at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler. Dette ble vedtatt enstemmig på de to siste LO-kongressene, både den i 2013 og den i 2017. I 2013 stritta LO-ledelsen imot i det lengste. Men i 2017 var det LO-ledelsen som fremma forslaget om at tariffavtaler og norske lover for arbeidslivet måtte få forrang foran EU-regler. Ved de siste valga har LO stilt en rekke spørsmål for å avklare hva partiene går til valg på når det gjelder utviklingen i arbeidslivet. Denne gang er det stilt 45 spørsmål til partiene, alle godt forankra i vedtak på LO-kongressen. Da er det påfallende at LO ikke stiller det spørsmålet: Er partiet enig med LO-kongressen om at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning skal ha forrang foran EU-regler? Spørsmålet er nødvendig fordi de fleste velgere ikke er klar over at i EØS er det den motsatte forrangen som

Top