Du er her
Hjem > Kommentar

Jubelbrus for badehus

Fredag 31. januar 2020 opphevet Fylkesmannen i Oslo og Akershus Nesodden kommunes vedtak om avslag på en søknad om dispensasjon for deling av en grunneiendom. Som indirekte part i saken, må jeg si at det har vært et langt og stressende løp, som ikke alle orker å begi seg ut på. Og som hadde vært helt umulig å få gjennomført uten ekstern hjelp. Bare det er seg selv er tankevekkende. Saken dreier seg om et badehus som ligger på en teig med eget gårds- og bruksnummer. Teigen ligger i tilknytning til hovedhuset. Tiltakshaver ønsket å få skilt ut badehus fra teigen med et nytt gårds- og bruksnummer, med mulighet for et fremtidig salg. Den lange og uforståelige saksbehandlingen Det hele startet 28. august 2018. Da badehuset ligger innenfor et LNF-område og innenfor 100 –meterssonen måtte det søkes om to dispensasjoner, og det måtte innhentes uttalelser både fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Ingen av dem hadde noe spesielt å bemerke. Men det hadde Nesodden kommune. De skulle diskutere faren for økt privatisering og allmennhetens tilgang til strandsonen, og da se om fordelene ved å gi dispensasjon var klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Og for den diskusjon det ble. Siden kommunen i utgangspunktet allerede hadde bestemt seg i saken, var det om å gjøre å finne flest mulig ulemper.

Hva går skattepengene dine til? Nesodden har et stort budsjett og store lån

Kommunebudsjettet er det viktigste verktøyet for mye av det som skjer på Nesodden. Er det bevilget nok penger, kan det utrettes rene undere. Men ofte mangler det penger, for de fleste klager over sparekniven og at de ikke får gjort alt som er nødvendig. I år har kommunen et budsjett på over 1,5 milliarder kroner. Pengene går til fem områder: skoler og barnehager, helse og omsorg, kultur og idrett, plan, teknikk og miljø, og styring og administrasjon. Nesten 1 600 ansatte står på for å gi de snart 20 000 innbyggerne et godt tjenestetilbud. Store kommune gir store inntekter Nesodden kommune har blitt en stor kommune. Det bodde 19 559 innbyggere i kommunen 1. juli 2019. Derfor har kommuneøkonomien vokst seg stor, man forventer at driftsinntektene i 2020 skal bli på nesten 1 425 millioner. Det er nesten 1,5 milliarder kroner. Mye penger. Noen av pengene kommer fra kommuneskatten, mye kommer fra statlige overføringer, der noen er frie, andre overføringer er øremerket, og må brukes til spesielle tiltak. Men utgiftene er nesten like store For å kunne levere alle de tjenestene som vi innbyggere ønsker oss, beregner kommunen å bruke 1 380 millioner kroner i løpet av inneværende år. Det betyr at kommunen i snitt kommer til å bruke 70 565 kroner på hver eneste av oss, – store som små. En familie på fire personer, to voksne og

Skyld ikke bare på oss (kundene), Nesodden kommune

Kommunen har et gebyr som heter ”Søknad med mangler”. Dette gebyret skal som det heter ha en skjepende virkning, spesielt for at ansvarlig søkere skal sørge for å sende inn komplett søknad. Det skal altså svi litt for å gjøre feil. Men i 2019 ble nok smertene litt for store for noen søkere. Da ble det beregnet et straffegebyr på 10 % av det totale gebyrbeløpet, uavhengig av gebyrets størrelse. Dette medførte at større prosjekter og andre saker med høyt gebyr betalte mer per mangelbrev enn andre. Derfor har kommunen i år innført to faste satser: Kroner 2.500,- for søknader uten en ansvarshavende og kroner 3.500,- med en ansvarshavende, som i følge kommunen tilsvarer under tre timers arbeid for en saksbehandler. For det tar tid å fortelle om de feil som er gjort og be om flere opplysninger i saken. Byggesøknader er ikke lett, selv for kommunen Nesodden har en kommunalsjef som dekker områdene plan, teknikk og miljø. Området ”Infrastuktur og vannmiljø” sendte i november 2019 en søknad til kollegaene i området ”Plan, bygg og geodato” om dispensasjon fra byggegrense i forbindelse med en midlertidig innfartsparkering i Vardenbakken. Nå har kommunen fått svar fra kommunen, som sier at de ved en gjennomgang av søknaden har funnet at den har fem mangler som må komplettes. Blant annet er det ikke

Varslingssaken ved Nesoddtunet sykehjem

I fem år har det med jevne mellomrom dukket opp varslersaker. Denne gang var det Amta som kom med et dobbeltsidig oppslag med tittelen: https://www.amta.no/arbeidsliv/nesoddtunet/helse/ansatte-raser-mot-arbeidsforholdene-ved-nesoddtunet den 26. juli 2019. Etter det har både Amta og Nesoddposten fulgt opp saken. Leder for Kontrollutvalget Beate Fahret (H) sier i Amta den 20.12 2019 at ...»for å sette i gang en ekstern granskning, så bør det foreligge straffbare forhold». Og at « det er ikke begått, slik vi ser det med vårt innsyn i saken» Mao man kan sette i gang en ekstern granskning, men har valgt å ikke gjøre det, med basis i Kontrollutvalgets innsyn i saken. Tidligere leder for kontrollutvalget Arne Maus sier i et intervju i Nesoddposten den 25.10 2019 at: » Når Nesodden kommunestyre diskuterer problemer på Nesoddtunet sykehjem er det viktig at det blir sendt et klart oppdrag til Kontrollutvalget. Som bør være en bred anonymisert undersøkelse der alle kan få sagt sitt/komme med sin mening, uten å risikere noe. For dessverre, ser det nå slik ut, at de som var kilder i Amtas oppslag «Ansatte raser mot arbeidsforholdene på Nesoddtunet», har fått store problemer på arbeidsplassen sin. Jeg har snakket med mange av dem. Her er én oppsagt, på etter min mening, et klart feilaktig grunnlag. » (Understrekningene er foretatt av journalisten) Nesoddposten spørsmål blir da: Er det å bli oppsagt på feilaktig grunnlag,

Det er viktig å ikke vise politikerforakt

Det er viktig, men også riktig i vårt demokrati å ikke vise politikerforakt. Men det er et utsagn, som betinger at de politikere som er valgt til å styre landet vårt, oppfører seg på en måte, som gjør at vi velgere får respekt for dem. På regjeringshold ser vi nå, dessverre, venstres kulturminister og likestillingsminister Abid Q. Raja og kunnskapsminister Trine Skei Grande utvise en oppførsel som hører hjemme på teaterscenen. Samt at statsminister Erna Solbergs drøm om at de fire borgerlige partiene H, V,  KrF og FrP skulle klare å styre landet sammen, har mislykkes. Når det er sagt, vil denne skribenten, til tross for det som til nå er skrevet, være enig med Erling Borgen som gratulerer Abid Raja med kulturminister-posten. Som skriver at « A.R. vokste opp i en kommunal bolig i Iladalen. Med en mor som var analfabet og far jobbet på en spikerfabrikk. En vanskelig oppvekst med mobbing, vold og opphold på barnehjem.» Så tilbake til statsminister Erna Solberg. Hvor mye hennes drøm og stivsinn til nå har kostet landet vites ikke, men det er ikke småpenger. Hvor mange justisministre, opprettelse av nye ministerstillinger og etterlønninger det har vært, har vel de fleste av oss mistet tellingen på. Tror vel at regjeringen med Høyre i førersete nå har en jobb å gjøre med å bygge opp tilliten til dette borgerlige

Skremselsgebyrer i Nesodden kommune?

I desember behandlet det nye kommunestyret budsjett og økonomiplan for 2020-2023. I den sammenheng ble priser og gebyrsatser for 2020 godkjent uten noen diskusjon. På gebyrsiden fikk området ”Dispensasjoner” seg virkelig en trøkk, med en økning på opptil nesten 94 %. 4 millioner i gebyrunderskudd Kommunalsjef Anne Dybevold informerte under budsjettbehandlingen om at gebyrinntektene på bygge- og delesaker i 2019 ble lavere enn anslått. Dette til tross for at de i 2019 hadde lagt opp til en inntektssøkning på ca. 30 %, med en stor gebyrøkning også det året. I et nytt forsøk på å unngå underskudd blir gebyrøkningen i gjennomsnitt 21,2 % i 2020 og rundt 3 % de neste tre årene. Det er helt tydelig dispensasjonssøknadene som er den store synderen, og i stor grad ansvarlig for underskuddet på 4 millioner kroner. Så regnestykket er mer innviklet enn det kommunalsjefen bruker som begrunnelse for gebyrøkningene i 2020. Det er lett å glemme at det også må være orden i eget hus. Ikke populært å klage Dispensasjonssøknader som gjelder tiltak som er i strid med gjeldende kommuneplan, byggeforbud i strandsonen eller tiltak i LNF- områder får en gebyrøkning på 25 %. Søknader fra bestemmelser i gjeldende reguleringsplan, fra formål i kommuneplanen og fra krav om opparbeidelse av vei/vann/avløp får en økning på 50 %. Og så får dispensasjonssøknader som er i

Kultur-, Miljø- og Teknikk-utvalget: Viktige saker, liten makt

Kultur-, Miljø- og Teknikk-utvalget: Slunken pengepung til viktige planer og bredt saksområde. Nytt utvalg må drive godt politisk håndverk for å få noe gjort: Skal vedta viktige planer, men ikke bevilge pengene. Ansvarsområde KMT-utvalget skal ha ansvar for miljøsaker som ikke sorterer under Plan- og bygningsloven, for kultursaker og for teknikksaker som ikke binder opp kommunens økonomi. Det omfatter blant annet plan for klima og biomangfold, plan for kulturminner og bevaring og for gang- og sykkelstrategi. Les mer om ansvarsområde her: Politisk veiviser: Kultur- Miljø- og Teknikk-utvalgets oppgaver AP, MdG, SV og Venstre har fått vedtatt ny inndeling og ansvarsområder for utvalg. Kultur og miljø har fått bredere plass i nytt utvalg, det nyopprettede Kultur-, Miljø- og Teknikk(KMT)-utvalget. Grepet er godt. Nesodden er den kommunen med flest kunst- og kulturarbeidere pr innbygger i hele landet. Kunst og kultur er viktig som signalnæring for kommunen og som inntektskilde for kunst- og kulturarbeidere, samt at skatteinntekter genereres. Videre er det presserende å arbeide med miljøsaker, lage gode og helhetlige planer og gjennomføre dem. Slik sett er den nye utvalgsstrukturen et godt og viktig grep. Utvalget får ikke vedta å bruke penger. Plan for Klima og biomangfoldsloven, plan for kulturminner og bevaring og gang- og sykkelstrategi er eksempler på planer som skal behandles av utvalget. Det er politikerne i dette utvalget som skal bearbeide detaljer, legge strategier og definere

Er SV et lite misunnelsesparti?

Plan- og teknikkutvalget hadde 3. september sitt aller siste møte før valget og behandlet blant annet to saker som gjaldt badehus, en fasadeendring og en fradeling. For ordens skyld opplyser jeg om at jeg er indirekte part i en av sakene. Og det har lært meg mye, på flere områder, om en saks behandling i kommunen. Mange av sakene som behandles i det politisk, sammensatte Plan- og teknikkutvalget, nå Plan- og byggesaksutvalget, er klager på vedtak om avslag i administrasjonen. Og det var begge badehussakene. Jeg skal ikke ta for meg selve sakene, men trekke frem noen tankevekkende uttalelser, som ble fremført av SVs representant under saksbehandlingene. ”Badehusprofitører” Badehusene på Nesodden har i dag enten et eget gbnr. eller så er de en del av en større bolig-/fritidseiendom. Noen få kan være en del av en større strandteig. Så er det mange som eier en liten, ubebygd strandparsell, hvor de sikkert gjerne hadde ønsket å få bygge et badehus, men det vil nok aldri bli tillatt. De badehusene som vi av og til ser er til salgs, er altså badehus som har sitt eget gbnr. Hvem er det som selger sine badehus i dag. Er det som SVs representant antyder, folk som er på jakt etter en kjempefortjeneste eller er det vanlige folk som har en god grunn for

Uro – kan demokratiet revitaliseres?

Jeg er urolig fordi det lokale folkestyret stadig svekkes. Makten flyttes fra folkevalgte organer til lukkede styrerom, fra lokalt og regionalt ansvar til statlige beslutninger, og fra politiske organer til den byråkratiske forvaltningen. Gjennom lang tid har den folkelige deltakelsen i politiske prosesser vært synkende, det gjelder både for partier og ideelle organisasjoner I dag kan man delta i politikk gjennom andre kanaler enn i før, men norske myndigheter har hittil gjort lite eller ingenting for å ta i bruk de nye mulighetene. Demokrati handler om samspill, samhandling, deltagelse og dialog. Kanskje kunne vi lære av den katolske kirke når det gjelder subsidiaritet – altså prinsippet om at beslutninger skal tas på lavest mulige nivå. Så nær de som berøres av beslutningene som mulig. I dagens valgsystem går det fire år mellom hver gang velgerne kan la sin stemme bli hørt. Det er en svakhet ved dagens system at det er mangel på informasjon og dialog tidlig i de politiske prosessene, noe som fører til at befolkningen ikke får deltatt i diskusjonene, eller kan komme med innspill, før det er alt for sent. Dette fører til misnøye og skaper konflikter som kunne vært unngått. Press på politikerne sent i prosessene fører ofte til uryddige vedtak med uheldige konsekvenser for befolkningen. Befolkningen er opptatt av å ha innsyn i og kunne påvirke

Er tiden som «stemmekveg» over? Regjeringen ønsker at aktive medborgere skal få medvirke i lokaldemokratiske ordninger

Stadig flere innbyggere er opptatt av politiske spørsmål. Mange protesterer på beslutninger som blir tredd nedover dem, og tilliten til politikerne blir mindre. I mange land arbeides det med demokratiske endringer, – det er ikke nok bare å slenge inn en stemmeseddel hvert annet år. Målet er å bygge levende lokalsamfunn med nærdemokratiske tiltak der folk får delta i beslutningene. Hva vil skje på Nesodden? Demokratiet ligger brakk Nesoddposten har i artikkelen Demokratiet ødelegges både innenfra og utenfra, nå må vi få mer dialog og medvirkning med innbyggerne, beskrevet det store behovet det er for bedre samarbeid mellom innbyggere og politikerne. Dialog og medvirkning er de viktigste stikkordene. Flere konflikter Det begynner å bli en lang liste av saker der det politiske flertallet har kommet i konflikt med innbyggerne: Ordførervalget i 2011 Avviklingen av ordningen med folkeavstemninger Beslutningene om døgnlegevakten Problemene med vedlikehold og brøyting av velveier Turstien i Skoklefallskogen Opprettingen av en Ad hoc-komite og beslutningene vedrørende Signalen Flere utbyggingsprosjekter, både plan- og byggesaker Flere saker som er blitt unndratt offentlighet uten tilfredsstillende begrunnelser Vedtak som er fattet i lukket rom og som bankes igjennom uten tilfredsstillende forklaring eller begrunnelser Mange føler seg overkjørt Vi påsto at politikerne var i utakt med folkeviljen. Det mener vi fremdeles. Hovedproblemet er at politikerne ikke snakker med oss innbyggere, men til oss. Mange føler seg

Debatt i kommunestyret om fattigdom på Nesodden mellom Claudia Behrens (SV) og Erik Adland (H)

Hva synliggjør debatten mellom Erik Adland (H) og Claudia Behrens (SV) i kommunestyret 06.11.2019 i interpellasjonene: 19/51052- Interpellasjon fra Thomas Stangeby (V) - Frivillighetens hus 020/19- 19/51054 – Interpellasjon ad: - Gjenbrukslåve og ressurskafé (Det er et muntlig språk som siteres i artikkelen.) Erik Adland (H) sa dette (Ordrett sitat) «Så må jeg si at jeg må ta opp det som blir sagt, at ressurskafeen, som gjør en kjempejobb, sørger for at mennesker på Nesodden ikke sulter. Da må jeg si at da har velferdsstaten gjort noe dramatisk feil. Vi har et NAV-system, vi har et velferdssystem, som gir mennesker som har store utfordringer i økonomien, tilskudd, slik at de skaffer seg mat. Det må ikke være slik, at mat for å overleve, er avhengig av frivillige som samler inn mat fra butikker. Det må ikke feste seg den holdningen på Nesodden, at vi som kommune, ikke tar vare på de som er svakest og har dårlig økonomi og, vi med våre ordninger gjøre det slik at alle får mat. Mens ressurscafeen bidrar til at man kanskje får bedre mat og mye omfangsrik mat.  Det er sant. Men man må ikke si at uten de så begynner mennesker på Nesodden å sulte, kanskje ikke overlever. Det blir å dra den ressursen litt langt.» Claudia Behrens (SV) svar til Erik Adland (H): (Ordrett sitat) «Jeg er

Logg inn, fyll ut, fall på kne

NAV: Først fikk jeg kreft og senskader. Så begynte kampen jeg ikke var forberedt på, mot et helt ugjennomtrengelig system. På biblioteket spør de: «Unnskyld, men jeg må bare spørre: får man ikke gjort sånn her på NAV?» Jeg hørte et intervju med den svenske dirigenten Herbert Blomstedt, som jobber verden rundt i en alder av 92. Han ble spurt om det var sin sunne livsførsel han kunne takke for god helse langt opp i alderdommen. Men Blomstedt takket genetisk flaks: Hans bror hadde samme oppvekst, høy utdannelse og plettfri livsførsel – og elendig helse. Livet kan spore av for oss alle. Og der, i fallet, møter du deg selv i dør etter dør. «Kan hun ikke bare ta seg sammen?» «Det har jo noe med innstilling å gjøre» «Er du egentlig så syk som du tror?» Jeg sier det til meg selv, jeg tenker det om andre, og andre tenker det om meg. NAV-skandalen var en bombe. At den norske stat har fengslet uskyldige folk i årevis, er rystende. Men Elin Ørjasæter og Geir Pollestad sier høyt det mange tenker: De visste jo ikke at loven ga dem rett til å reise. De visste at de gjorde noe galt og reiste til Syden likevel. For skattepengene mine. Nå blir det fritt frem for at langtidssykmeldte kan dra

Folkerettsstridig Helms-Burton-lov gjør det vanskelig for Cuba – Men Maria er glad boligen er ubetydelig

Maria er glad og det vi ikke vet om Helms-Burton-loven: USA vil overta Cubas institusjoner, påvirke valg, privatisere skole og helse. USAs politikk mot Cuba er mer enn en blokade. Det er politisk hovmod og i strid med folkeretten. Maria er glad Maria er glad er en liten historie om et stort spørsmål. Det store spørsmålet dreier seg om Helms-Burton-loven. Loven er i virkeligheten en plan for hvordan USA vil overta Cubas institusjoner, påvirke valg, privatisere skole og helse. Helms-Burton-blokaden er mer enn en sanksjonslov og en økonomisk blokade av Cuba. Helms-Burton kapittel III President Trumps signerte det hittil sovende kapittel III den 2. mai i år. "Title III", er den delen av loven hvor USA krever rett til cubanske eiendommer. Det er eiendommer USA frasa seg erstatning for i 1959 og 1960, etter revolusjonen. Ingen amerikansk president har villet signere kapittel III hittil. 60 år etter at USA avviste erstatninger, har Trump ombestemt tidligere presidenter. President Trump signerte i år kapittel III hvor USAs rett til eiendommene stadfestes. Helms-Burton-loven er en amerikansk lov vedtatt i USA i 12. mars 1996. Loven skal, fantastisk nok, gjelde på cubansk territorium. Hvordan vil tanken om en amerikansk lov som skal gjelde i Norge bli mottatt her? Det er nyttig å lese ordentlig denne såkalte loven. Den lille, glade Den lille historien handler om min venninne

«Dette bør dere støtte», – på et spennende høringsmøte fikk innbyggerne snakke direkte til politikerne

Hva er og hvorfor holder kommunen en høring om forslaget til budsjett for 2020? Det ble et interessant møte. Flere lag og organisasjoner fikk legge frem sine ønsker for partiene i kommunestyret. De fikk snakke rett til beslutningstakerne, og de måtte svare på de spørsmålene politikerne hadde. Et nyttig og vellykket møte i god demokratisk ånd. Demokratisk tiltak Høringer er ett av tiltakene som brukes i gode lokaldemokratiske løsninger. Da kan innbyggere, lag og foreninger få legge frem sine synspunkter og ønsker direkte til de folkevalgte. Det kan bidra til en god dialog. Høringer kan også bidra til bedre forståelse og bakgrunn for gode avgjørelser. På dette møtet fikk politikerne høre om både store og små prosjekter, både fra frivilligheten og om kommunale tjenester. Enkelte saker kjente de til fra før, noen var allerede omtalt i budsjettet. Men andre tiltak var nye og ukjente for de fleste. Det dreide seg jo om penger, og beløpene varierte fra noen tusen kroner til mange millioner. Men uansett størrelse fortalte deltakerne om behov som de brenner for. Det er lærerikt å høre hva lag og foreninger driver med, og hvilke behov de har. Positivt inntrykk Møtet kan betegnes som vellykket. Høringer er en egnet metode for både store og små. Men det er mange aktiviteter, lag og foreninger på Nesodden, så hvorfor var det så få

Behovet for sykehjemsplasser  på Nesodden – Planlegging og bygging av nytt sykehjem

Hva skjer hvis vi glemmer å behandle de eldre slik vi selv vil bli behandlet? Politikk er å prioritere. https://www.nesoddposten.no/2019/06/14/fakta-om-behov-for-sykehjemsplasser-pa-nesodden/ Hovedprognose omsorgs- og sykehjemsplasser. Fremskrevet folkemengde etter region, kjønn og alder, 0216 Nesodden(Hovedalternativ for vekst) Kilde: 2019 Statistisk Sentralbyrå.  https://statbank.ssb.no/statbank/table/11668 Aldersutvikling og Sykehemsplasser Nesodden Underdekning sykehjemsplasser i perioden 2018: 115. 2019: 128. 2020: 138. 2021: 150. 2022: 162 2023: 172 2024: 185 2025: 200 2026: 215 2027: 239 2028: 263 I denne statistikken fremgår det at underdekningen hittil er løst med omsorgsboliger med heldøgns pleie. Viser her også til intervju med Nesoddtunets nye virksomhetsleder ved Nesoddtunet sykehjem, Sølvi Bruflat, i Nesoddposten 7.6.2019: https://www.nesoddposten.no/2019/06/07/solvi-bruflat-ny-virksomhetsleder-ved-nesodden-sykehjem/ På spørsmål om hvor mange som er på venteliste til kortids/langtidsplass på Nesoddtunet sykehjem per dags dato, svarer S.B:   «-For tiden er det ingen hjemmeboende på venteliste for plass på Nesoddtunet. Mitt inntrykk er at hjemmesykepleien her på Nesodden strekker seg langt for at pasienter kan bo hjemme så lenge det er forsvarlig. Tre pasienter på korttidsavdelingen har fått innvilget langtidsplass, men de blir jo ivaretatt siden de er innenfor våre vegger.» På spørsmål om det har hendt at Nesoddtunet ikke har hatt noen plasser å tilby for de som blir utskrevet fra sykehuset, svarer hun:   "–Ja, det har hendt. I de tilfellene vi ikke har plass på sykehjemmet koster det kommunen nesten kr. 5000 kr per døgn. En annen viktig ting å tenke på er stresset for pasientene som blir liggende på sykehuset, så langt hjemmefra. Og de pårørende som får lang reisevei  når

Top