Du er her
Hjem > Kronikk

EØS-debatt? – Skal bli!

Fellesforbundet vil få utreda om det fins alternativ til EØS. Det blir det EØS-debatt av. Fellesforbundets landsmøte Det har vært spenning forut for landsmøtet til Fellesforbundet helt fra forrige landsmøte i 2015. Da var det fire stemmer som berga et flertall for EØS. Sia den gang har Norsk transportarbeiderforbund slutta seg til Fellesforbundet. Det er et forbund som lenge har jobba for norsk utmelding av EØS. På landsmøtet denne gang stemte 300 av 528 for å kreve en offentlig utredning om «hvilke alternativer vi har til dagens EØS-avtale, som samtidig vil sikre våre bedrifter en full og forutsigbar markedsadgang til Europa». Et mindretall på 218 stemte for «at Norge må ordne handelen med EU-landene gjennom en handelsavtale som sikrer gjensidig adgang til fri og rettferdig handel med varer og tjenester, men som ikke påfører Norge en lavlønnskonkurranse som undergraver lønns- og arbeidsvilkår.» 300 er mye mer enn 218. Likevel var det ikke noen direkte votering mellom et ja eller et nei til EØS. De fleste som var i reell tvil, stemte for å få vite mer om «hvilke alternativer vi har til dagens EØS-9 interessert i alternativ som kan «sikre en full og forutsigbar markedsadgang til EU-markedet». Ny fase i EØS-debatten Med vedtaket sitt åpner Fellesforbundet for en grunnleggende ny fase i den norske EØS-debatten. Startskuddet gikk på landsmøtedebatten på søndag 20. oktober. Det

Taubanen på Spro ble en utrolig fiasko – den ble prøvekjørt, og lagt rett ned

For hundre år siden oppsto drømmen om en stor grisefarm på Nesodden. Spekulantene kjøpte Store Rud gård og bygget en taubane fra sjøkanten og opp til gården. Taubanen ble reist av en norsk ingeniør som senere ble en kjent forfatter, Arthur Omre. Men på grunn av en utrolig feil ble taubanen en katastrofe, og hele prosjektet falt i grus. Det finnes ennå rester av taubanen på Spro. Det er lett å gjøre feil, – spesielt når arbeidet haster. Skal det gjøres mange beregninger, kan man lett glemme noe viktig. Og store økonomiske drømmer kan gjøre at selv dyktige fagfolk mister oversikten. På Spro ble alt det tekniske korrekt utført, men løsningen som måtte til for å få effektiv stordrift, selve poenget med prosjektet, ble utrolig nok glemt. Dermed falt alt i grus. Store penger I årene fra 1916 til 1920 var det en økonomisk boom i Norge. Alle typer forretninger lønte seg, avkastningen var ofte eventyrlig. Oppgangstiden medførte også store prisstigninger på flere områder, det åpnet for feberhete spekulasjoner. Kjent, kriminell forfatter Denne historien utspiller seg for 100 år siden på Spro, litt nord for Fagerstrand. Spesielt morsomt er det at hovedpersonen er en ingeniør som endte opp som en kjent norsk forfatter. Han het Ole Arthur Antonisen og var født i 1887 i Horten. Antonisen utdannet seg til ingeniør. Han arbeidet mange

Hatet mot Staten

Staten som aktør eksemplifisert ved NAV er en medvirkende faktor for manglende tillit til staten. Elementer i forvaltningen framstår som dysfunksjonelle. Hatet fikk et politisk rom Nasjonalstaten var i århundrer sett på som et tegn på et sivilisert samfunn, noe som hevet menneskene over primitive stammesamfunn. Men så, mot slutten av Den kalde krigen, skjedde det noe. Det vokste frem et hat mot staten. 12. august 1986 er et mulig starttidspunkt. Da sa USAs President Ronald Reagan at ‘De.. mest skremmende ordene i det engelske språk er: Jeg kommer fra staten, og jeg er her for å hjelpe’. Et annet mulig startpunkt er året etter, i 1987, da Margaret Thatcher bortdefinerte selve samfunnet som kategori: There is no such thing as society. Egentlig gjentok hun bare en av de underliggende forutsetningene i nyklassisk økonomisk teori: den metodologiske individualismen gjorde økonomifaget til en teori som er parallell til at man påstår det ikke finnes skoger, bare individuelle trær. Da har man definert bort økosystemer – samspillet mellom ulike arter eller ulike næringer – og dermed evnen til å forstå helheter. Statens fiendebilde Logikken ser ut til å ha vært omtrent slik: siden det statsdrevne kommunistiske systemet er forferdelig trenger vi ikke noen stat i det hele tatt. Intet imponerende logisk resonnement, men måten nyklassisk økonomisk teori var bygget opp på gjorde det mulig

Bilsyk

Vi bygger landet grått. Regjeringens plan for transportsektoren motarbeider alle mål i klima- og miljøpolitikken ved å budsjettere 667 milliarder til veiprosjekter. Byggeindustrien og planleggere må legge tøyler på sin egen ekspansjon ved å se på arealnøytrale løsninger. Naturens tålegrenser er komplekse. Endringene kommer ofte gradvis, uten elver av blod og gresshoppesvermer - i det minste her i nord. Men også hos oss kan man merke at det er noe som skjer, om man forsøker. Når lyden av fly, biler, tog og andre mennesker i korte stunder opphører, hva er det som gjenstår? Summingen av insekter, fuglesang og fisker som skvulper i vannskorpen, er den slik du husker at det var før? For det er mer enn bare klimagasser som truer oss. Vi er også truet av vår egen fysiske ekspansjon, og tapet av fri natur som den fører til. Det er her jeg begynner på poenget mitt. Det handler om hvordan vi beveger på oss, det politikere kaller mobilitet. Om veier og biler. Det handler også om fragmentering av naturen, nedbygging av de siste restene av villmark og hva vi kan gjøre for å hindre det. ● På verdensbasis har dyrepopulasjonsstørrelser hatt en nedgang på ca. 60 % mellom 1970 og 2014. ● Den globale utdøingsraten er 100 til 1000 ganger raskere enn normalen. ● FNs naturpanel ser utviklingen som en 6. masseutryddelse, og estimerer at bare 10 % av landjorda

Vi må skape en politikk for både mennesker og miljø

Rett før påske, 12. april, var Norges overforbruksdag. Verdens overforbruksdag var i fjor 1. august, og det er enda ikke beregnet når den kommer i år. Overforbruksdagen er dagen vi har brukt opp vår kvote av verdens ressurser for året, inkludert det verden tåler av forurensning og utslipp. En annen måte å si det på er at om resten av verden hadde hatt et tilsvarende forbruk som oss hadde vi trengt over tre jordkloder, mens verdenssamfunnet samlet sett ligger på omtrent en og en halv klodes forbruk. Likevel har stortingsflertallet som målsetting å øke både det offentlige og det private forbruket. Perspektivmeldingen til den forrige rødgrønne regjeringen snakket om dobling i løpet av noen tiår. Dagens blå regjering fortsetter samme utvikling, samtidig som de lar forskjellene i samfunnet øke. Resultatet av overforbruket er godt kjent. Det fører til klimaendringer, forsøpling av havene, arealødeleggelser, insekter og en lang rekke plante- og dyrearter som dør ut osv. Vi tapper jorden for ressurser og vi ødelegger mye av det øvrige. Vi henter ut økonomisk vekst nå, men på bekostning ikke bare av natur og dyr, men også på bekostning av neste generasjon, som må rydde opp etter oss. I tillegg får de en fattigere og mer ustabil verden. Med flom og tørke og matmangel andre steder på kloden, øker sjansen for borgerkriger

Da Spania stoppet opp

Kvinnestreikene i Spania 8. mars handlet om mer enn «bare» likestilling. 8. mars organiserte spanske kvinner for andre år på rad en stor streik i anledning dagen. Bildene av store folkemengder i de største byene har begeistret feminister over hele Europa og resten av verden. Mange har imidlertid misforstått bakgrunnen for den andre store kvinnestreiken i Spania. Både liberale og konservative krefter forsøkte å kuppe dagen, men blant de feministiske bevegelsene som tilsluttet seg streikene hadde mange klare antikapitalistiske, antirasistiske og antifascistiske budskap. De siste ti årene har Spania blitt rammet av en langvarig økonomisk krise, etter at boligboblen sprakk. Da bestemte de fleste politiske partiene seg for å redde bankene som hadde støttet disse prosjektene, men ikke arbeiderne involvert i dem, som fikk kuttet sine ytelser. Streikene er en av mange direkte aksjoner feministiske grupper jobber med I dette usikre og prekære klimaet fikk de konservative regjeringsmakten, og flere høyre-konservative krefter dukket opp i det parlamentariske bildet, samtidig som enkelte venstrepartier også ble startet opp. De konservative partiene – i tett kontakt med den katolske kirken – har i løpet av de siste seks årene tatt politiske og juridiske avgjørelser som har rammet både kvinner, innvandrere, funksjonshemmede og syke. De har liberalisert arbeidsmarkedet og boligmarkedet og knyttet tette bånd med ortodokse katolske grupper og høyreekstreme grupperinger. Oppi all innskrenkingen av

Når OECD tar til vettet – Gammelt nytt: Fagorganisering og tariffavtaler må til for å bekjempe sosial ulikhet

ILO og OECD har nylig lagt fram en rapport med to hovedbudskap: - Økonomiske ulikheter sprer seg nå så raskt i de fleste land at de gruppene som blir hengende etter, fanges av sosial nød det kan bli vanskelig å kvitte seg med. - Det viktigste mottiltaket mot økende økonomisk ulikhet er at langt flere organiserer seg og dekkes av tariffavtaler. Dette er oppsiktsvekkende nytt, i hvert fall fra OECD. ILO er en trepartsorganisasjon der regjeringer, arbeidsgiverorganisasjoner og fagbevegelser fra hele verden er medlemmer. OECD er en organisasjon for 36 regjeringer i den rikere delen av verden og har bidratt effektivt med å forkynne høyrepolitikk både vidt og djupt. ILO har ofte gått ut med kraftige advarsler mot den krisepolitikken som ble ført – både av USA, EU og mange andre land. OECD har derimot fra stiftelsen i 1961 stått fram som talerør for de markedsliberale pressgruppene i den vestlige delen av verdensøkonomien. Fellesrapporten fra ILO og OECD bygger på et utall av undersøkelser som dokumenterer det opplagte: at fagforeninger og tariffavtaler holder inntektsforskjellene i samfunnet nede. Men rapporten går ett viktig skritt lenger: Fagforeninger og tariffavtaler demper også lønningene til de meningsløst rike. Og de legger et bedre grunnlag for å overvinne stagnasjonstendensene i land som ble ramma av finanskrisa. Fellesrapporten ser det som svært betenkelig at fagforeninger mister medlemmer i store

Top