Du er her
Hjem > Leserinnlegg (Page 2)

Mot Atomvåpen?

Åpent brev til Nina Sandberg Atomvåpen utgjør en økende trussel mot menneskeheten og med en stadig mer usikker verden er det viktig at vi fortsetter kampen for nedrustning og forbud mot masseødeleggelsesvåpen. Bombingen av Nagasaki og Hiroshima har vist oss de forferdelige konsekvensene et atomangrep mot en by med hundretusenvis av sivile. Atomvåpen skiller ikke på sivile eller militære og er ved bruk en forbrytelse mot menneskeheten. Derfor er det synd at regjeringen har valgt å ikke signere FNs traktat om forbud mot atomvåpen. ICAN vant Nobels fredspris i 2017 og har fortsatt arbeidet for en atomvåpenfri verden. Slik stod det i interpellasjonen fra SV og Rødt til kommunestyret i mai. Kommunestyret vedtok mot stemmene til Frp og Høyre: 1.Kommunestyret ber ordføreren signere ICANs «cities appeal». 2.Kommunestyret er dypt bekymret for den store trusselen atomvåpen medfører. Kommunestyret mener våre innbyggere og mennesker over hele verden har rett til å leve uten denne trusselen. All bruk av atomvåpen, uavhengig av om den er villet eller ved en ulykke, vil ha katastrofale, omfattende og langvarige konsekvenser for mennesker og miljø. Derfor støtter vi FNs traktat om forbud mot atomvåpen og ber regjeringen signere traktaten. Kommunestyret oppfordrer stortingsrepresentanter fra Akershus om å støtte og reise dette kravet på nytt i Stortinget. Den mest nærliggende stortingsrepresentanten i Akershus er Nina Sandberg. Du stemte sammen med hele

Rasismen i Frp

FrPs første kandidat til valget på Nesodden blir etter sigende kastet ut av Frp for sterkt rasistiske uttalelser. Se: https://filternyheter.no/ordforerkandidat-i-frp-kaller-muslimer-dodsfiender-og-barbarer/?fbclid=IwAR1bLVAPR6ZFKCfask5PYKwCRDlMKwZ_Znw15t5fOmCBy2FZXGyL-5hdJPc Lokallagsleder Østereng tar i følge Filter nyheter Brungot i forsvar: "Lokallagsleder Anne Elisabeth Østreng i Nesodden Frp mener Brungots engasjement mot islam er «helt utenforstående» Frp, men ønsker uoppfordret å ta SIAN i forsvar. – SIAN er en organisasjon som er opplysende om en ideologi som har satt seg i Europa, jeg begynner å bli ganske ergerlig over at de blir kalt rasister uansett hva de gjør."  og lenger ned:  "han har aldri skrevet noe som kan være støtende eller rasistisk, det er kun opplysende informasjon om ideologien islam." Spørsmål til Frp lokalt og sentralt:  Blir også Østreng kastet ut for rasisme?  Vil Frp oppfordre folk til å stemme på en partiliste hvor de to første kandidatene er tydelig rasistisk? Geir Christensen Rødt

Sparer på velferdstjenester – forsyner seg sjøl – Ordfører vil å øke egen lønn med over 150 000

Ordfører foreslår å øke egen lønn med over 150 000 kroner opp til 988 000 årlig (stortingslønn) Varaordførers lønn foreslåes økt med over 220 tusen opp til 395 000 (40% av stortingslønn) Lønnen kommer i tillegg til ordinær jobb. I tillegg foreslåes betydelige økninger på andre politikergodtgjørelser. I formannskapet (hvor Rødt ikke kunne delta) var det ingen innsigelser til forslaget. Vi har vært gjennom en hestekur for alle tjenestene i kommunen hvor sterke innsparinger har blitt gjort. I en slik situasjon finner vi ordførers forslag upassende. Er det virkelig så kritisk i kommunen at vi må kutte i tjenester som gjør tilbudet dårligere for utsatte grupper så burde politikerne gå i spissen og kutte i egne godtgjørelser først, ikke foreslå ublu lønnstillegg til seg selv. Rødt kommer med motforslag til ordføreren om at vi i steden skal kutte i egne godtgjørelser. Saken kommer opp i kommunestyret 19. juni Geir Christensen Rødt

Bakvendtland – Jeg har en aksje i Nesoddskolen. Denne aksjen er det mest dyrebare jeg har

Nesodden kommunestyre står nå på terskelen til å gjøre en kjempetabbe på vegne av oss alle: På Tangen går det i dag 900 elever på barneskolen og ungdomsskolen samlet sett. Kommunen ønsker å selge deler av lekeplassen til Nesoddtangen barneskole, slå sammen Tangenåsen og Alværn ungdomsskole til storskole, og bygge større barneskole på Nesoddtangen. På det resterende området tenker de å bygge skole for til sammen opptil 1500 elever. De planlegger altså enda flere elever, og dette på et enda mindre areal. Hjelper det om vi tegner 1500 hjerter med kritt på fortauet foran inngangen til Tangenten? Nesodden har heller ikke råd til å gjøre feil. Med barn i småskolealder på Tangen, har jeg tenkt at; jovisst er barneskolen for stor, men da slipper vi i alle fall så stor overgang til ungdomstrinnet. Men det var før denne planen kom på bordet. Nå har jeg vondt i magen. Jeg kjenner ingen som ønsker å sende barna sine på denne ungdomsskole-mastodonten som nå ligger på kommunepolitikernes arbeidsbord. Lokalsamfunnet protesterer. Lærere, elever og foresatte reagerer. Underskriftsaksjonen for å utsette den forhastede beslutningen om storskole på Tangen har allerede fått over 580 underskrifter: www.opprop.net/utsett_beslutning_om_ny_skolestruktur_pa_nesodden Vi sender hjertene våre ut i verden. 1500 spirer som skal pleies, næres, vokse og gro. Mulighetenes rike Nesodden kommunes plan for et godt oppvekstmiljø 2017 - 2021 heter “Å vokse opp og høre til”.

Ingen fantastisk skole

Utdanningsdirektoratet offentliggjør årlig en såkalt skolebidragsindikator. Det er et forsøk på å måle hvor mye skolene bidrar med til elevenes resultater. Her legges forutsetninger i forhold til foreldres utdanning og inntekt m.m. inn og så regner de på resultatene for å finne et tall for hva skolene bidrar med. Gjennomsnittet, en helt middels skole, får 0. Gode kommuner og skoler kommer ut med pluss og dårlige kommuner og skoler med minus. Jeg hører ikke med til de som er sikre på at disse tallene har så stor relevans. Men noe kan de antageligvis si oss. Tallene for skoleåret 17/18 som ble offentliggjort 23 mai viser følgende for Nesodden: Kommunen som helhet: 1-4 klasse + 0,1 5-7 klasse - 0,2 8-10 klasse - 1,3 Altså fallende tall og litt under middels. Det er egentlig overraskende bra for en skole som drives med minimale ressurser. Det viser lærere og elever som jobber hardt og klarer å få mye ut av lite. Om vi skal si oss fornøyd som kommune og fortsette innsparingsløpet som drives, er en annen diskusjon. Det var skuffende at det bare var Rødt og KrF som ville gi skolene ekstra midler som følge av innbyggerinitiativet vi behandlet i kommunestyret i mai. At alliansen AP/H med Frp og MDG på slep er lojale mot nedskjæringspolitikken er egentlig ikke overraskende. At Venstre ikke ser noen

Et grønt skifte er nødvendig, også på Nesodden

Rapporten til FNs naturpanel dokumenterte utvetydig at menneskeheten nå er i ferd med å utrydde store deler av verdens dyreliv og naturmangfold. Mesteparten av dagens dyreliv, utenom oss mennesker, er dyr vi holder fanget som en del av vår kjøttproduksjon, hvorav mye i fabrikker. Mye av vår dyrkbare mark går med til å dyrke fôr til disse, mens vi andre steder ødelegger stadig mer skog eller annen villmark for å støtte opp under et kosthold og et forbruk som ikke er bærekraftig. I Norge blir selvforsyningsgraden stadig lavere. Mye av det som selges som «norsk» fôres opp på importert fôr, og hvis importen svikter så vil også slik «norsk» mat bli usikker. Både for å få ned energiforbruket, for å minske arealødeleggelser og for å øke selvforsyningsgraden bør vi dermed kutte ned på kjøttforbruket. Vi vet at klimakrisen forsterker krisene knyttet til matforsyninger, eget jordbruk og vår egen natur. Og vi vet at forventningen om økt forbruk, som har vært vedtatt politikk både under dagens blå regjering og den forrige rød-grønne, gjør det stadig vanskeligere å skape en bærekraftig verden. Vi forbruker og forurenser i dag langt mer enn denne kloden kan produsere og absorbere, noe som gjør det stadig vanskeligere å sikre velferd og trygghet i fremtiden. Det forsterker sosiale og globale forskjeller og skaper en stadig mer

KOMMUNEPLANEN – HVA HØYRE OG AP STEMTE NED

Mange kjenner til nå til hva som blei resultatet av behandlinga av kommuneplanen. Med H og AP sitt flertall i kommunestyret blei dette realiteten av behandlinga: • Massiv boligutbygging: Utbyggingstakten øker til 150 boliger årlig i en situasjon hvor det allerede finnes godkjente reguleringsplaner eller reguleringsplaner under arbeid for over 3000 boliger. Disse blir bygget når det passer utbygger. . I hovedsak skal dette skje på Tangen og Fagerstrand (80%). Men like interessant er hva disse to partiene stemte i mot. Ved behandlinga av kommuneplanens arealdel og samfunnsdel blei nærmere 50 endringsforslag fra R, SV, Krf, og MDG nedstemt av H og AP. Dette gjaldt bl.a. disse sakene: • Flere forslag om tilbakesending av planen i påvente av kommunevalget. Øyvind Solum (MDG) fremmet f.eks. følgende forslag som blei nedstemt: « Kommuneplanen sendes tilbake og behandles når et nytt kommunestyre trer sammen til høsten, så velgerne gjennom stemmegivning kan ta stilling til om de vil sørge for et kommunestyre som ikke vedtar en utbyggingstakt større enn det store deler av høringssvarene har pekt på, nemlig maks 100 boliger i året. Det bør på det tidspunktet også presenteres en bedre plan for vannsikkerhet, slik at kommunestyret kan garantere tilstrekkelig vann til innbyggerne sine, også med den veksttakten som vedtas» • Et fellesforslag fra R, SV, MDG: «Skoklefallsletta er dyrkbar mark og del av

Høringsinnspill til Ny skolestruktur i Nesodden Kommune, saksnummer 19/1332

Det er bra at kommunen er opptatt av skole og utvikling da dette er en av kommunes viktigste oppgaver og et grunnleggende lovpålagt velferdsgode. I planen for ny skolestruktur åpnes det for sammenslåing, nedleggelse og bygging av storskoler. Planen foreslår utbygging av skogen på Tangenhøyden og Skoklefallsletta. Store tomtearealer i kommunens eie planlegges solgt for å finansiere ny skolestruktur. Store tomtearealer i kommunens eie planlegges solgt for å finansiere ny skolestruktur blant annet flere tomter som i dag er mye brukte grøntområder og friarealer. Vi gir her høringssvar på bakgrunn av rapporten ​ Vurdering av ny skolestruktur Nesodden kommune 2019 ​ og mulighetsstudien ​ Ny skolestruktur Nesodden kommune - mulighetsstudie 01.03.2019 ​ . Grunnlag Planen begrunnes med et verbalvedtak nr. 4, vedtatt av kommunestyret i forbindelse med budsjett i 2018. Behovet for investeringer i utvidet skolekapasitet skal utredes. Videre begrunnes planen med strategien i ny kommuneplan, Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging og at føringene i ATP ligger til grunn, samt fordelingen av vekstområdene 40/40 Tangen og Fagerstrand. Under punkt 6.5 om 0 - alternativet i ​ Vurdering av ny skolestruktur Nesodden Kommune 2019 ​ , settes konklusjonen i den tidligere Skolebruksplan 2015-2025, nemlig at det ikke er nødvendig å bygge flere skoler i perioden, til side med begrunnelse i ATP, kommunens strategi og at befolkningsprognoser og bosettingsmønsteret blir ventelig annerledes enn antatt i 2015. Kommunen har derfor laget en ny plan for skolene på Nesodden. Innspill til

Det døve øret

Vansker med å få tid til tilrettelagt undervisning (inklusive spesialundervisning) var gjengangeren fra alle skolene på symposiet. Fra Utdanningsforbundet var meldingen om tid til å se hver enkelt elev den klare meldingen. Dette er den viktigste utfordringen for Nesoddskolen og handler om ressurser (budsjett) Av de med makt og myndighet vektlegger ingen dette i sine oppsummeringer i AMTA. Kommunalsjef for skoler, Trogstad, nevner det ikke. Ordfører Wickholm (AP) har bisetningen: «samt en del skoler sliter med oppfølging av barn som opplever å ikke trives» Høyres skolepolitiker «Sætre» har også med en bisetning: «Jeg ser også utfordringer omkring ressurser og organisering knyttet til spesialundervisning». Dette føyer seg inn i rekken av benektelser. Ordfører nekter å si noe om hvor ofte spesialundervisning blir innstilt fordi fordi lærer må vikariere for kolleger ved sykdom. Gjentatte bortforklaringer er avkledd og det er påvist at alle statistikker forteller det samme: Nesoddskolen er blant de skolene i landet som får aller minst ressurser pr. elev. Alle som har fulgt skoledebatten vet dette, men det er ikke mulig å få ordfører eller det politiske flertallet til å innrømme det. Hvorfor dette skuespillet? For noen år siden ble den økonomiske styringen av kommunen lagt om. Det ble en stram budsjettstyring og hvor innsparinger og overskudd ble mantraet, på bekostning av kvalitet og for skolenes del, pedagogisk ledelse. Siden

Åpenhet og innsyn i kommunen, IKT

Interpellasjon fra SV Åpenheten og innsyn i Nesodden kommune har blitt trukket frem og kritisert fra flere hold i den siste tiden. SV er opptatt av innbyggernes rett til innsyn, at dokumentene må være lett å finne frem til. Vi ber om svar på følgende:  Postjournalen skal lagres etter dagens offentlighetslov. Hvordan dette sikres i dag? Post som ikke faller inn under taushetsplikten SKAL publiseres i postjournal. Det påstås at så ikke er tilfelle i dag. Er det korrekt? Hvis så, hva må til for at innbyggerne får innsyn? Har kommunen vurdert anskaffelse av programvare som eInnsyn eller lignende programmer? Forslag til vedtak: Kommunen skal sikre at dokumenter som ikke faller inn under taushetsplikten eller er unntatt iht. offentlighetsloven er offentlig tilgjengelig Kommunen gjennomgår de tekniske løsninger vi har i dag som brukes til å legge ut saker. Kommunestyret får en sak om tekniske løsninger som omfatter offentlig postjournal og søkemotor med mulighet for å søke på fritekst på nettsidene, samt ny og bedre løsning av kommunens internettsider. Claudia Behrens, Nesodden SV

Statistikken kommunen ikke «har ressurser» til å legge fram

Gå til  https://www.ssb.no/statbank/table/12283/ I kolonne 1 velger du netto driftsutgifter pr.  innbygger  6 til 15 år I kolonne 2 velger du alle norske kommuner I kolonne 3 velger du 202 Grunnskole I kolonne 4 velger du 2018 Trykk utfør og du får oversikt over utgiftene pr. skoleelev for alle norske kommuner. Er dette for tidkrevende arbeid for kommunen? Eller ødelegger fakta for glansbildet? Geir Christensen Rødt

Fremtidig skolestruktur på Nesodden

Kommunestyret på Nesodden har fått utarbeidet en «mulighetsstudie», der utvikling av ungdomsskolene våre består i å bygge en gigant-skole for 800 - 1080 elever på Tangen eller Skoklefall – eller eventuelt beholde Bakkeløkka som ungdomsskole, og bare legge ned Alværn. Hvor ble det av muligheten for å bevare Alværn - en velfungerende skole som er nyere enn de fleste barneskolene, med svømmehall, nærhet til flerbrukshall, til skog og strand, og kjent for god kvalitet og godt miljø? Et viktig poeng fremmes i mulighetsstudien, men følges ikke opp: «Skoler som bygges i dag har utviklet seg fra å være rene undervisningsbygg til samfunns- og kulturarenaer. Skolebygg har blitt essensielle fokuspunkter i nærmiljø rundt om i Norge og gjenspeiler mange av samfunnets kjerneverdier».  Men planene for sentralisering av skolene våre - uten hensyn til behovet i nærmiljøene, ivaretar jo ikke dette. Våre ungdomsskoler er i tillegg store nok til å ivareta et godt pedagogisk fagmiljø. Forslaget er merkelig også sett ut fra miljøperspektiv. I Aftenposten 30/3 uttaler Harald Nicolaisen, adm.dir i Statsbygg:«Vi klarer aldri å bygge oss ut av miljøkrisen, og derfor blir det veldig viktig å se på hvordan vi håndterer de byggene vi har på en best mulig måte». Og hvor lurt er det i forhold til miljøtenkning å planlegge at altfor mange elever må busses langt hver dag? Det legges

Alt er bra i Nesoddskolen? Eller medfører billig drift svakheter?

Hvordan rangeres Nesodden kommune når det gjelder netto skoleutgifter pr. elev?  Hvor ofte innstilles spesialundervisning fordi lærer må settes inn i klasserom? Det er blandt spørsmålene ordfører nekter å svare på. Å blånekte er metoden for å unngå debatt om ressursmangel i skolen. Politisk ledelse reagerte voldsomt da Utdanningsforbundet før jul la fram rapporten fra UNICEF som plasserte Nesodden på syvende plass bakfra når det gjelder ressurser til skolene. Ordfører (AP) prøvde å latterliggjøre rapporten, og leder av skole- og oppvekstutvalget ba kommunalråd for skole svare. Han trår til å hevder at:  Påstanden fra Utdanningsforbundet om at Nesodden er en av de kommunene som bruker minst ressurser på grunnskolen ikke stemmer. Skoleporten.no Bortsett fra å fremstille UNICEF som litt useriøse fordi de tar vitenskapelige forbehold, så kommer han trekkende med en annen beregning – skoleporten.no, og fant kommuner i Akershus som lå på linje med Nesodden.   En rask gjennomgang av skoleporten.no viser at denne plasserer oss på 30 plass bakfra. Altså viser begge rapporter at Nesodd Skolen drives på sparebluss.   Når kommunalråden blir konfrontert med  dette nekter han å svare. Vi prøvde derfor med spørsmål til ordføreren i kommunestyremøtet i februar. Statistisk sentralbyrå Ordfører kommer så med en tredje utregning. Statistisk sentralbyrå sine tall fra kommunesektoren, kalt KOSTRA. Her legger han sammen skole og SFO og blånekter fortsatt på at

Kommuneplanen – Full fart mot (sove)by

Kommunestyret vedtok ny kommuneplan med 18 (AP/H/FRP) mot 13(V,Krf, MDG,SV og Rødt) stemmer 27/3. Ingen bremser ble lagt inn. Med noen svært små justeringer gikk forslaget gjennom som det var. I ord var alle (unntatt FrP som ikke sa noe) tilhenger av forsiktig vekst, bevaring av grøntstruktur og opptatt av allsidig utvikling i kommunen. I virkeligheten åpner den nye planen for massiv utbygging og byutvikling i stor målestokk. Forslag om sosial boligbygging ble i stor grad fjernet/nedstemt. Planen går nå til megling hos Fylkesmannen da den er i strid med overordnede målsettinger. Unntatt den delen det er strid om (Fagerstrand som vekstpunkt) er planen vedtatt og bindene til nye plan blir behandlet. Rødt er svært glade for at så mange partier stemte mot planen. Det legger grunnlag for å gjøre om denne planen etter valget. Rødt vil arbeide for å få planen opp til ny behandling så fort som mulig etter valget. Svært mye kan endres hvis AP/H og FrP mister flertallet. Vi vil arbeide for å få enighet om så store omlegginger og innstramminger som mulig blant partiene som stemte mot. Dessverre var det begrenset enighet om tiltak som kunne bremse. Vi vil komme tilbake med utspill for å få gjennomdiskutert dette med sikte på større enighet. Geir Christensen Rødt

Hvor ble markaloven av?

Etter kommunevalget i 2015 blei det inngått en samarbeidsavtale mellom Høyre, AP og MDG. MDG framhevet at de her hadde fått igjennom mange viktige miljøkrav. Det viktigste var kanskje: - Forsterket vern av Nesoddmarka. Etter modell av Oslo, med egne verneområder. Dette ble konkretisert i kommunestyremøtet i desember 2015 med følgende vedtak fremmet av de samme tre partiene: Vern av Nesoddmarka Det skal igangsettes en prosess med sikte på at Nesoddmarka skal bli vernet etter markaloven, i tillegg til de ordinære vernemulighetene som Nesodden kommune råder over gjennom vedtak av ny arealplan. Som en del av Nesoddmarka skal det vurderes egne områder som naturreservat eller tilsvarende, og det er et mål at utredninger, høringer og vedtak skal være avklart slik at søknad til statlig myndighet er sendt i god tid før denne kommunestyreperioden er over. Vi skal invitere Frogn til dialog om mulighetene for at også Frognmarka kan få tilsvarende vern.» I november 2017 forelå en utredningen fra Asplan-viak som konkluderte med at det ikke forelå noen alvorlige hindringer for å gå videre med dette forslaget. Så ble det stille I kommunestyremøtet 23. mai i fjor i forbindelse med behandlingen av kommuneplanen 2018-2042 ble det fremmet forslag fra SV og Rødt om at nesoddmarka skulle vernes i henhold til markaloven! Dette blei nedstemt med stemmene fra Høyre, AP, Frp og V. Vi har ikke hørt

Top