Du er her
Hjem > Miljø

Paradigmeskifte – er det mulig å endre vårt økonomiske system?

Spørsmålet om hvorfor systemdebatten blir viet så liten plass innen politikk og samfunnsdebatt ser ut til å oppta stadig flere av oss. Mange og lange samtaler med et bredt utvalg av mennesker ga meg en bekreftelse på at fremtidens utfordringer ikke kan løses uten et paradigmeskifte. Business as usual is no longer an option. En systemendring er nødvendig for å bringe oss inn i fremtiden. Jeg tok derfor et initiativ for å bringe diskusjonen frem i lyset igjen i sommer. De siste årene har vi hørt mye om klimakriser og finanskriser, men vi har hatt altfor lite debatt om det økonomiske systemet som styrer oss. Erkjennelsen av at dette systemet ikke er egnet for å løse de utfordringer vi står overfor på sikt må få plass i vår bevissthet. På tross av at de fleste etterhvert forstår at vekstøkonomisystemet medfører stadig større belastninger og overforbruk av ressurser er ikke motkreftene mobilisert i stor nok grad. Er det fordi det er lettere å fortrenge realitetene, eller er det fordi vi er redde for å gi avkall på noe? Vi vet jo egentlig at vi må redusere produksjon og forbruk. Vi vet også at vi som har satt størst spor etter oss må redusere mest. Ville det ikke vært smartere å debattere løsninger for å finne den beste overgangen til et

Klimakrisen vokser, utslippene øker og vi gjør for lite. La oss ta tak nå

Hva venter vi på? Nå må noe skje, hvis vi skal klare å redde stumpene. Men vi gir full gass i feil retning, bokstavlig talt. Derfor vil vi neppe klare å unngå en katastrofal global oppvarming. Men skadene kan begrenses. Så la oss komme opp av godstolen og gjøre noe. Vi kan senke forbruket, ta tog istedenfor fly, reise kollektivt og la bilen stå. Og våre nye politikere kan innføre elektriske matebusser, strømproduksjon i alle hus og rask overgang til elektrisk bilpark. Hvis alle tar tak, kan miljøskadene reduseres. – Klimaproblemet vil forandre verden til det ugjenkjennelige, sier den svenske forfatteren Jonathan Franzen til Aftenposten. I boken Slutten på jordens ende skriver han at vi ikke kan unngå en katastrofal global oppvarming. – Løpet er allerede kjørt, mener han. Klimaspørsmålet er det største spørsmålet i menneskehetens historie. – Vi har snakket om klimaforandringer i flere tiår uten å klare å bremse veksten i klimagassutslipp, sier Franzen. Vi må forberede oss på de voldsomme forandringene. Planeten vil dø, det er forferdelig. Men en annen skremmende tanke er jo at vi alle skal dø en dag. Allikevel klarer vi å komme oss opp om morgenen og late som ingenting. Nå er tiden inne For alle frister er ikke ute. Forskerne peker på at det er mulig å redusere oppvarmingen, hvis vi gjør noe

Det blir da ingen klimakrise her hos oss, – for vi plukker plast og kildesorterer søppel

Vi kan ikke unngå klimakrisen. Vi står midt i den. Alt vi kan gjøre er å forsøke å begrense skadene mest mulig. Det kommende tiåret blir svært viktig. La oss håpe vi får ansvarlige politikere som kan iverksette sterke og gode tiltak. Vi trenger ikke bare bevissthet, – vi trenger handling. Hvis ikke vi lykkes, vil våre barn og barnebarn rammes av store naturkatastrofer. Er det en krise som truer? Vi står midt i en rar situasjon der noen roper høyt om krise. Dette opprører andre som mener at å snakke om krise er alt for sterkt. En stor gruppe mennesker går motvillig med på at det ser truende ut, men at vi, du og jeg på Nesodden, ikke kan gjøre så mye. Dette må løses internasjonalt, mener de. Politikere har reist rundt i verden i flere tiår for å bli enige om hvordan verden skal kunne unngå krisen. Mange taler er holdt, mange dokumenter er skrevet. Avtaler er inngått, og avtaler er brutt. Noen enkeltpersoner forsøker å gjøre en del, andre gjør litt, men de fleste gjør ingenting. Hva er en krise? Ordet krise stammer fra det greske ordet krisis, som kan oversettes med plutselig forandring, avgjørende vending eller skjebnesvanger forstyrrelse, ifølge Wikipedia. Noen snakker om at jorden står i brann. Det må vel kunne kalles en skjebnesvanger forstyrrelse? Altså en krise. Den

«Vi krever endring nå!» Skoleelever over hele verden deltar i kjempestreik for klimaet

– De voksne har skapt verdens største problem, uten å gjøre noe med det. Nå har det gått for langt, og vi må gjøre noe, sier miljøaktivisten Mari i en dokumentarfilm. En stor internasjonal skolestreik gjennomføres 24. mai i 110 land. Den unge svenske aktivisten Greta Thunberg vinner pris etter pris for sin store innsats. Fredag 22. mars deltok over 40 000 skoleelever i klimastreiken i Norge. En måned senere, 24. mai, gjennomføres det en ny internasjonal streik. Det blir streik i over 30 norske byer, og internasjonalt er oppslutningen stor. Over 110 land skal delta med streik i nesten 1300 byer. Vanvittig stort – Dette er ungdommenes mulighet til å bruke stemmen sin. Sist gikk det over all forventning, så vi vet ikke om det blir like stort oppmøte denne gangen. Vi tror tusenvis av elever vil streike for klimaet også denne gangen. Men på verdensbasis kommer dette til å bli vanvittig stort, sier lederen i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, til Aftenposten. I den forrige internasjonale klimastreiken deltok over 1,4 millioner mennesker rundt verden. Tallet kan bli høyere nå i mai. «Alle er velkomne. Alle er nødvendige», skriver den svenske aktivisten Greta Thunberg på Instagram. Strålende dokumentarfilm NRK Urix laget i februar programmet De unges klimaoppgjør. Den korte dokumentarfilmen er svært severdig og gir en god innføring i de unges protestaksjoner. Les også

Dyre- og plantearter utryddes, naturen ødelegges og økosystemene skades av oss mennesker

En ny, truende krise er dokumentert: En million arter er truet av utryddelse. Alle økosystemer er i ferd med å bli ødelagt av overforbruk, industriell produksjon og forurensning. En rask, gjennomgripende samfunnsendring må til for å stanse utviklingen, mener forskerne. Artene forsvinner raskere enn noen gang tidligere, skriver Det internasjonale naturpanelet, IPBES, i en ny rapport. De tror at det finnes over åtte millioner arter på jorden. En million av dem er truet av utryddelse. Ti prosent kan bli utryddet for alltid. Nesoddposten har tidligere skrevet om den dramatiske situasjonen for insektene. Amfibier, frosker, padder og salamandere er hardt rammet, – hele 40 % er truet. Her på Nesodden har vi et svært rikt mangfold av amfibier i følge en undersøkelse fra 2007. To amfibier og ett reptil står på den norske rødlisten. Naturpanelets rapport er skrevet av 145 eksperter fra 50 land. De har fått bidrag fra 1 000 andre forskere og over 10 000 vitenskaplige rapporter. Alle økosystemer og naturtyper er rammet Urørt natur er halvert på 50 år Skog og urskog er redusert med 30 % på to hundre år, tross omfattende skogplanting De marine økosystemene og kystområdene ødelegges raskt Halvparten av verdens korallrev er ødelagt I Norge er nesten tre hundre naturtyper på rødlisten. Det vil si at de kan gå tapt. Artsmangfoldet reduseres i høyt tempo Dette medfører alvorlige virkninger på

Unngå torv i hagen, kjøp torvfri jord

Mye av plantejorda du finner på hagesentrene er ikke jord, men nesten 100 % torv. En undersøkelse som Framtiden i våre hender gjorde i 2015 viste at torvinnholdet i hagejord på forbrukermarkedet i gjennomsnitt hadde 86 % torv. Denne jorda ble blant annet solgt som plantejord, blomsterjord, reparasjonsjord og naturgjødsel. Selv om det de siste årene har blitt satt oppmerksomhet på dette, og det har begynt å komme mange alternativer, er bildet fortsatt urovekkende. Hva er negativt med torv? Torv er enkelt fortalt ødelagt myr. For å ta ut torv blir myrer drenert og torva gravd ut. Leveområdet til en lang rekke dyr og planter blir ødelagt, og enorme mengder CO2 blir sluppet ut i atmosfæren. Dessuten er en torvmyr også en vesentlig aktør for å unngå flommer. Myra kalles av enkelte forskere for Norges regnskog, så la oss ta ansvar! Hagestell bør være en miljøvennlig aktivitet. Torv inneholder ingen næringsstoffer som plantene dine trenger og evner dårlig til å holde på det den tilføres. Den må derfor gjødsles mye og jevnlig. Torv tørker lett ut og når den er helt tørr er den vanskelig å vanne opp igjen. Den faller sammen etter et år i en krukk og blir kompakt og ekkel. Og torv er ikke noe gøy sted for mikrolivet. Den billigste jorda på hagesentrene er ofte torvbasert. Les nøye

Extinction Rebellion vurderer nytt lokallag på Nesodden

Tirsdag før påske var den nye organisasjonen Extinction Rebellion invitert til å holde foredrag på Tangenten i regi av Nesodden Miljøpartiet De Grønne. Interessen var formidabel og foredragsrommet var fylt til randen. Foredragsholdere var de to lederne i organisasjonen, Stein Leikanger og Inger Østenstad. Etter en kort innledning av undertegnede, leder i Nesodden MDG, satt forsamlingen som fjetret i to timer, mens XR la frem alvoret i klima- og miljøutfordringene verden og Norge står overfor. Leikanger mener forskerne underkommuniserer alvoret, for å ikke skremme, og at tallene viser at utviklingen går betydelig raskere enn worst case scenariene. XR er en internasjonal bevegelse som ønsker å vekke sivilsamfunn og myndigheter, og som er villig til å bruke ikkevoldelig sivil ulydighet for å få frem budskapet. XR ser på seg selv som en borgerrettighetsbevegelse, mer enn en ny miljøorganisasjon. De mener at myndighetene har sviktet sitt ansvar overfor egne borgere, noe som gjør at sivilsamfunnet nå må kreve en endret kurs. Første store aksjonsuke, både i Oslo og internasjonalt vil være nå i påske. Vi i Nesodden MDG ønsker den nye organisasjonen velkommen, selv om de av naturlige grunner vil ha til dels noe annet fokus og arbeidsmåte enn oss. Det er heller ikke sikkert vi vil være enige i alt denne organisasjonen står for. Uansett må debatten nå flyttes. Utviklingen går

Stilig frokostbesøk

Av og til dukker stillitsen opp på foringsplassen utenfor vinduet, og blant våre småfugler er det få som kan konkurrere med den i sin fargeprakt. Her i landet er stillitsen relativ sjelden og sees mest om vinteren. Den streifer da omkring i små flokker, gjerne i tettbygde strøk, og besøker løkker og andre åpne steder hvor det vokser borre, tistel og andre høye kurvplanter. Frø av slike ugressvekster som stikker opp over snøen, er stillitsens viktigste vinterføde. Fuglen er tillitsfull og lar seg ofte betrakte på nært hold. I sommerhalvåret ser vi den sjelden, og sikre redefunn ble ikke gjort før i 1950-årene. Men siden er det funnet en god del reder omkring Oslofjorden og på Jæren. Den vakre stillitsen er også en flink sanger. Det er kanskje ikke rart at den er populær i Mellom Europa, dessverre så populær at den ofte fanges og settes i bur. Det pussige navnet har stillitsen fått på grunn av lokketonen, som ofte gjengis som ”stiglitt”. Både hann og hunn synger, og begge kjønnene har lik farge. Den får 4-6 egg i mai-juli, som ruges av hunnen ca. 13 dager. Ungene flyr etter ca. 16 dager. Kilde: ”Norges fugleliv”. Det Beste A/S, 1971 Arild Drolsum

Gjør en innsats for våre pollinerende venner

De siste årene har vi sett at det blir stadig færre pollinerende insekter i Norge. Pollinering er en helt avgjørende del av økosystemet vårt. Svært mye av maten vi spiser er pollinert-befruktet av bier og humler. Det anslås mellom 20-30 prosent. Klimaendringer, insektsmidler i jordbruket, skrumpende leveområder, moderne landbruk med ensidig dyrking og nye, fremmede arter i norsk natur er hovedårsaken til at vi får stadig færre pollinerende insekter. I Norge er 12 av våre 206 biearter antagelig blitt borte for godt. Mat og bolig Bier, humler, sommerfugler og alle andre pollinatorer trenger både mat og bolig, hele året. Planter du bievennelig mat og setter opp et insektshotell, gjør du en viktig jobb. Om du for eksempel vil lage en liten eng med ville blomster i hagen, så er det viktig å tenke variasjon. Velg pollen- og nektarrike planter som blomstrer fra tidlig vår og utover høsten. Tidligblomstrende planter er spesielt viktig for at dronningene får tilgang på nektar og pollen. Blomstermeny.no På Blomstermeny finner du en liste over pollinatorvennlige planter. I dag består den av nesten 200 blomster, busker og planter. Blomstermeny er et initiativ der en rekke institusjoner og organisasjoner har arbeidet sammen, blant annet Naturhistorisk museum, Hageselskapet, La Humla Suse, ByBi og Norsk Botanisk Forening. Blomstermenyen er delt inn i ville planter og hageplanter. Under hageplanter finner du gruppene

5G – et revolusjonerende mobilnett, men med skremmende perspektiv?

I løpet av kort tid får vi et nytt mobilnett som gir nesten ubegrensede muligheter. Hastighet og kapasitet er større enn alt annet vi har brukt. Nå kommer Tingenes Internett. Der skal alle dingsene våre snakke sammen og hjelpe oss i hverdagen. Store og små opplysninger vil bli lagret for senere bruk. Men hvordan skal vi ivareta personvern, åpenhet, sikkerhet og ansvar? Er det en teknologi som ivaretar oss mennesker? Rask utvikling Hvordan klarte vi oss uten mobiltelefonen? Den er bare 25 år gammel og den har hatt en utrolig utvikling på få år. Det første mobilnettet, NMT, kom i 1981, men da var telefonene store kofferter man knapt kunne slepe rundt. I 1992 kom Nokia 1011, den første telefonen du kunne bære i hånden. Da eksploderte markedet, og alle, både voksne og barn, skulle ha mobiltelefon. I 2017 var det 5 725 000 mobilabonnementer her i landet og det ble solgt 1,9 millioner telefoner, 1,8 millioner  var smarttelefoner. Nå er telefonen mye mer enn en telefon. Det er en liten datamaskin med sosiale medier, spill, film, foto, musikk, bøker, aviser, oppslagsverk, kart, kjøp, salg og bank. På gaten møter vi mennesker som knapt ser hvor de går. De stirrer ned på telefonene sine og mange prater høyt ut i luften. Alle bruker mobilen sin nesten hele tiden. Dette stiller krav til mobilnettet. Vi

Insektsdøden vekker stor bekymring over hele verden

Mange insektsarter og et enormt antall individer blir borte i et skremmende tempo. En ny rapport slår fast: Med mindre vi endrer måten vi produserer mat på, vil insektene dø ut om noen få tiår. Konsekvenser for klodens økosystemer er mildt sagt katastrofale. Nesoddposten har tidligere i år skrevet om katastrofen som truer fordi store mengder av insekter har forsvunnet på noen få tiår. For et par uker siden kom den første globale forskningsrapporten i det anerkjente tidsskriftet Biological Conversation. Rapporten har skapt stor uro og er omtalt i mange medier. Forskningsrapporten presenterer en gjennomgang av 73 historiske rapporter om den voldsomme insektsdøden over hele verden og årsakene til den. Konklusjonen er at 40 % av verdens insektsarter kan være utryddet i løpet av få tiår. Tilbakegangen er åtte ganger raskere enn for andre dyr. Dødstallene omfatter både mindre, spesielle insektgrupper og mange vanlige arter. Det er en omfattende kollaps av økosystemene som truer. Årsakene til insektsdøden er: Tap av store naturområder pga. industrielt landbruk og urbanisering Bruk av syntetiske plantevernmidler og gjødsel Biologiske faktorer Klimaendringer Rapporten slår fast at det er nødvendig med stor reduksjon i bruk av plantevernmidler og at man må legge om til et mer bærekraftig, økologisk basert jordbruk. I tillegg bør man ta i bruk effektive renseteknikker både i landbruks- og bymiljøene. Aftenposten skriver i en leder at

Det kan ikke skje her? Klimakrisen er for fjern, vanskelig og ubehagelig

Klimakrisen kan bli en katastrofe for oss alle. Men bortsett fra mange dokumenter og lange diskusjoner har vi ikke klart å gjøre så mye med problemet. Noen elektriske biler og økte bompenger er det viktigste her på berget. Noen spør: klarer vi 1,5 eller blir det 2 grader varmere? Den diskusjonen er vanskelig. Nå har tydelige varsler nådd oss her nord. Nå bør du og jeg gjøre en innsats. Ikke oss, men langt unna? Det er vanskelig å forholde seg til et problem som utvikler seg over tid. Vi forstår heller ikke alvoret fordi vi ikke har sett at vi blir rammet, – ennå. Store naturkatastrofer inntreffer i andre land, – langt unna oss. Og spesielt krevende er det hvis vi må endre holdninger, livsstil og vaner, det gjør vondt. Derfor fortsetter vi ufortrødent mot undergangen. Mange vil protestere på ordet «undergangen» og kalle det å krisemaksimere. Moderne vitenskap og teknologi vil hjelpe oss ut av problemene, mener noen. Ja, man kan jo håpe på det. Været er et tydelig tegn Vi har allerede fått møte en av klimaendringene: ekstremværet. Det fine, stille, regnet er borte. Nå regner det som om himmelen er åpen i time etter time. I løpet av et døgn kan det komme like mye nedbør som det vanligvis kommer på en måned. Vinden er også blitt mye kraftigere. Nå

Domstol tvinger tre italienske departementer til å informere om risikoen ved bruk av mobiltelefoner

Den regionale forvaltningsdomstolen i Lazio i Italia har bestemt at det italienske Miljøverndepartementet og Helse- og utdanningsdepartementet skal formidle informasjon til publikum om hvordan man bruker mobil og trådløs telefoner på en trygg måte. Dommen falt 13. november i fjor, men ble først offentliggjort 15. januar i år. Dommen krever at departementene lager en informasjonskampanje som rettes mot hele befolkningen. Informasjonen skal omfatte riktige bruksmetoder for mobiltelefoner (mobiltelefoner og trådløse telefoner) og informasjon om helse- og miljørisiko knyttet til feilaktig bruk av slike enheter. I en felles pressemelding sa de tre departementene at de var villige til å etterkomme den rettslige avgjørelsen. De var overbevist om behovet for å øke bevisstheten om problemet og vil fremme forebyggende tiltak. Rettens avgjørelse var resultatet av en kamp mellom Foreningen for forebygging og bekjempelse av Electro-smog (APPLE) og departementene for økonomisk utvikling, utdanning og miljø. Foreningen hevdet at publikum bør informeres om helserisikoen både på lang og kort sikt, og hvilke forholdsregler som kan redusere eksponering spesielt for barn. Kampanjen skal gjennomføres innen seks måneder og informasjonen skal være tilrettelagt for å nå et bredt publikum. Dommen på Italiensk Il Tribunale Amministrativo Regionale per il Lazio Dommen oversatt  Den regionale forvaltningsdomstolen for Lazio Kilde EMR Australia

Forsvaret og Statsbygg vil ikke installere AMS målerne i alle sine bygg

NVE har gitt Forsvarsbygg utsettelse til 2020 med å installere de nye målerne. Forsvaret må utrede at systemet ikke lekker informasjon som skal holdes hemmelig. Statsbygg har heller ikke tatt AMS-målerne i bruk i alle bygg. – Det handler om sikkerhetshensyn, sier kommunikasjonsdirektøren i Statsbygg. Ved årsskiftet skal alle private forbrukere har fått installert de nye automatiske strømmålerne. Mange har protestert både på strålingsfaren og på at all informasjon om strømbruken i boligen registreres og samles. De mener dette er opplysninger som kan misbrukes både av næringslivet og av kriminelle. Forbrukere må ha gyldig attest fra lege eller psykolog for å få fritak og må dessuten betale et årlig gebyr. Men nå har denne argumentasjonen blitt aktuell to av landets største utbyggere, Forsvarsbygg og Statsbygg. Forsvarsbygg vurderer sikkerhetsloven – Vi må utrede funksjonene til måleren slik at informasjon som ikke er allment kjent forblir ukjent. Informasjon som blir sendt må ikke komme i konflikt med sikkerhetsloven, sier senioringeniør i elektro i Forsvarsbygg, Terje Neshjem til nrk.no. – Pressen har skrevet om scenarioer som vi må vurdere. For eksempel fjernavstenging. Det er jo også mulig å sammenstille informasjon og vurdere denne opp mot sektorens forsvarsevne, forteller Neshjem. Forsvarbygg har fått utsettelse ut 2020. Vi har bedt Forsvarsbygg presiser i løpet av 2019 hvilke punkter og funksjoner de ønsker fritak for, sier seksjonssjef for

Tørken ga mangel på løk i Europa

På grunn av tørken sommeren 2018 ble det produsert mye mindre løk enn normalt i Europa. Det mangler én million tonn. Nå må løk importeres fra andre steder i verden. Det er Landbruksdirektoratet som melder om denne konsekvensen av tørken. Det hadde vel ikke mange av oss tenkt på? Nå er det stor etterspørsel etter løk i Europa, og derfor går prisene opp over hele verden. Det kjøpes løk fra Kina, USA, Sør-Amerika og andre steder. Noen få norske grossister har også fått kjøpe litt dansk løk. Alle venter på at båtene fra New Zealand skal komme med den vanlige leveransen av løk til Europa. Men det er først i april–mai. Inntil da må vi spise løk fra land vi sjelden har kjøpt løk av.  

Top