Du er her
Hjem > Redaktørens valg

Paradigmeskifte – er det mulig å endre vårt økonomiske system?

Spørsmålet om hvorfor systemdebatten blir viet så liten plass innen politikk og samfunnsdebatt ser ut til å oppta stadig flere av oss. Mange og lange samtaler med et bredt utvalg av mennesker ga meg en bekreftelse på at fremtidens utfordringer ikke kan løses uten et paradigmeskifte. Business as usual is no longer an option. En systemendring er nødvendig for å bringe oss inn i fremtiden. Jeg tok derfor et initiativ for å bringe diskusjonen frem i lyset igjen i sommer. De siste årene har vi hørt mye om klimakriser og finanskriser, men vi har hatt altfor lite debatt om det økonomiske systemet som styrer oss. Erkjennelsen av at dette systemet ikke er egnet for å løse de utfordringer vi står overfor på sikt må få plass i vår bevissthet. På tross av at de fleste etterhvert forstår at vekstøkonomisystemet medfører stadig større belastninger og overforbruk av ressurser er ikke motkreftene mobilisert i stor nok grad. Er det fordi det er lettere å fortrenge realitetene, eller er det fordi vi er redde for å gi avkall på noe? Vi vet jo egentlig at vi må redusere produksjon og forbruk. Vi vet også at vi som har satt størst spor etter oss må redusere mest. Ville det ikke vært smartere å debattere løsninger for å finne den beste overgangen til et

Er tiden som «stemmekveg» over? Regjeringen ønsker at aktive medborgere skal få medvirke i lokaldemokratiske ordninger

Stadig flere innbyggere er opptatt av politiske spørsmål. Mange protesterer på beslutninger som blir tredd nedover dem, og tilliten til politikerne blir mindre. I mange land arbeides det med demokratiske endringer, – det er ikke nok bare å slenge inn en stemmeseddel hvert annet år. Målet er å bygge levende lokalsamfunn med nærdemokratiske tiltak der folk får delta i beslutningene. Hva vil skje på Nesodden? Demokratiet ligger brakk Nesoddposten har i artikkelen Demokratiet ødelegges både innenfra og utenfra, nå må vi få mer dialog og medvirkning med innbyggerne, beskrevet det store behovet det er for bedre samarbeid mellom innbyggere og politikerne. Dialog og medvirkning er de viktigste stikkordene. Flere konflikter Det begynner å bli en lang liste av saker der det politiske flertallet har kommet i konflikt med innbyggerne: Ordførervalget i 2011 Avviklingen av ordningen med folkeavstemninger Beslutningene om døgnlegevakten Problemene med vedlikehold og brøyting av velveier Turstien i Skoklefallskogen Opprettingen av en Ad hoc-komite og beslutningene vedrørende Signalen Flere utbyggingsprosjekter, både plan- og byggesaker Flere saker som er blitt unndratt offentlighet uten tilfredsstillende begrunnelser Vedtak som er fattet i lukket rom og som bankes igjennom uten tilfredsstillende forklaring eller begrunnelser Mange føler seg overkjørt Vi påsto at politikerne var i utakt med folkeviljen. Det mener vi fremdeles. Hovedproblemet er at politikerne ikke snakker med oss innbyggere, men til oss. Mange føler seg

Lokal elite med reell makt også over stedsutvikling

Lokale eliter med reell makt også over stedsutvikling bærer navn som jaktselskapet, bordet, juleselskapet, klubben, foreningen og misjonen. I Norge har vi mange slike nettverk som sjeldent omtales i offentlige sammenhenger, men som alle lokalt kjenner til. Det er de som bestemmer i mange saker i by og bygd. Dette er en utfordring ikke bare for politikere, men også i medvirkningssammenheng.  Hvem er det som bestemmer her i bygda? Proffe nettverksbyggere er vant med at det ikke bare er politisk valgte organer. Derfor er dette det første spørsmålet de stiller seg i tilnærmingen til et nytt sted. «Noen har snakket sammen». Beslutningen er tatt, uten innsikt og demokratiske prosesser. «Jeg skal ta en prat og høre litt, så skal vi se om det ikke ordner seg». Innenfor eller utenfor? Et eksempel kan være bygden hvor store gårdeiere inviterer til jaktselskap. De som er tilstede er de som bestemmer. Jaktselskapets medlemmer opererer ikke politisk, de holder seg i sjiktet under dette. Men, de kjenner alle, og de sitter på eiendom og nettverk som gir dem makt. Kanskje har de til og med en gang finansiert utdannelse for noen, og hvor tilbakebetalingen skjer ved at de kommer tilbake til bygda, får nøkkelposisjoner og jobber uformelt i sin velgjørers tjeneste. Det er gruppen du vil holde deg inne med. Du vil være innenfor, ikke utenfor.

Bilsyk

Vi bygger landet grått. Regjeringens plan for transportsektoren motarbeider alle mål i klima- og miljøpolitikken ved å budsjettere 667 milliarder til veiprosjekter. Byggeindustrien og planleggere må legge tøyler på sin egen ekspansjon ved å se på arealnøytrale løsninger. Naturens tålegrenser er komplekse. Endringene kommer ofte gradvis, uten elver av blod og gresshoppesvermer - i det minste her i nord. Men også hos oss kan man merke at det er noe som skjer, om man forsøker. Når lyden av fly, biler, tog og andre mennesker i korte stunder opphører, hva er det som gjenstår? Summingen av insekter, fuglesang og fisker som skvulper i vannskorpen, er den slik du husker at det var før? For det er mer enn bare klimagasser som truer oss. Vi er også truet av vår egen fysiske ekspansjon, og tapet av fri natur som den fører til. Det er her jeg begynner på poenget mitt. Det handler om hvordan vi beveger på oss, det politikere kaller mobilitet. Om veier og biler. Det handler også om fragmentering av naturen, nedbygging av de siste restene av villmark og hva vi kan gjøre for å hindre det. ● På verdensbasis har dyrepopulasjonsstørrelser hatt en nedgang på ca. 60 % mellom 1970 og 2014. ● Den globale utdøingsraten er 100 til 1000 ganger raskere enn normalen. ● FNs naturpanel ser utviklingen som en 6. masseutryddelse, og estimerer at bare 10 % av landjorda

I Odense skal et borgerråd finne løsninger for en ny velferdspolitikk

Om noen få dager møtes et nytt borgerråd i den danske kommunen Odense. Ideen om borgerråd har spredd seg fra Irland og Canada til Danmark. Et borgerråd skal sikre at politikerne ikke bare lytter til eksperter når velferdspolitikken må legges om for å opprettholde et tilfredsstillende nivå. Kostbare demografiske endringer Odense kommune har 204 000 innbyggere (2018) og står foran en krevende omstillingsoppgave fordi både antall barn og eldre vil få en sterk vekst frem til 2030: Antall barn under 5 år vil vokse med 22 % Antall eldre over 75 år vil vokse med 34 % Det gjør at Odense Kommune vil mangle 900 omsorgsarbeidere i årene fremover. Og derfor må de omprioritere 200 millioner kroner for å kunne opprettholde velferdsnivået. Representativt råd Nesoddposten har tidligere skrevet om borgerråd.  I Odense skal borgerrådet bestå av 99 borgere og en leder. Det vil bli representativt satt sammen av både unge og eldre, menn og kvinner, og borgere med ulike postnummer. De første deltakerne blir oppringt i begynnelsen av juni. Rådet skal samles i slutten av måneden. Etter sommerferien skal det møtes to ganger. Det utbetales ingen lønn til medlemmene. – Dette er et forsøk på å etablere en ny tradisjon i Danmark, sier borgmester Peter Rahbæk Juel til ni.dk. – Dette er ikke prøvet før, men jeg tror mange borgere gjerne vil være med.

Når staten vil vite alt om alle

Av Mari Pettersvold og Solveig Østrem. Mari Pettersvold er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge. Stoltenberg-utvalget (NOU 2019:3) foreslår at staten oppretter et nasjonalt register med opplysninger om alle fire- og seksåringer, og at persondata om barn i barnehage og grunnskole skal kunne koples til andre dataregistre med opplysninger om arbeid, helse, trygd og familieforhold gjennom hele livsløpet. «Statlig totalovervåking» er betegnelsen professor i pedagogikk Joron Pihl bruker om forslagene. I en kronikk i Klassekampen 24. april advarer hun sterkt mot en slik praksis fordi den bryter med et grunnleggende prinsipp i en rettsstat, nemlig personvernet. Vi vil minne om to viktige prinsipper som ligger til grunn for personvernloven. Det første er minimalitetsprinsippet som betyr at personlige opplysninger registreres i så liten grad som mulig. Man skal ikke vite mer enn det som er helt nødvendig. Stoltenberg-utvalgets forslag bryter radikalt med dette prinsippet. Det andre er prinsippet om hensiktsmessighet som betyr at man må ha gode og konkrete begrunnelser for innhenting av personopplysninger. Gode intensjoner og en generell tiltro til massekartlegging er ikke tilstrekkelig. Ideen om et nasjonalt register over personopplysninger om barn er ikke av ny dato. Tilsvarende forslag er blitt fremmet med jevne mellomrom. I 2007 foreslo daværende regjering å innføre en plikt for foreldre å oppgi barnets fødselsnummer til bruk i statistikk, forskning og analyse. Det skulle bli

Borgerråd gir mer demokrati og kan redusere avmakt og politikerforakt

Lokalpolitikk angår alle innbyggere, men det er vanskelig å følge med i hva som skjer. Dessuten er den politiske debatten nesten borte. Med et borgerråd kan vi få et rådgivende demokrati der «folkets røst» blir hørt. Det er positive erfaringer fra borgerråd over hele verden. La et borgerråd drøfte hvordan Tangen brygge bør utvikles. Liten politisk informasjon og debatt Hvor er det blitt av den politiske debatten? De fleste av oss er nok opptatt av hva som skjer og skal skje på Nesodden, men vi har ikke noe sted å snakke om det. Vi velger våre politikere hvert fjerde år og har et såkalt representativt demokrati. De valgte politikerne drar hele lasset, og informasjonen som innbyggerne får er ofte svært liten og dårlig kommunisert. Når innbyggerne ikke forstår politikernes beslutning, vokser politikerforakten. Et borgerråd vil koste lite. Dessuten er det lite å tape, men mye å vinne. Å flytte makt ned til folk bør ikke stå uprøvd. Med makt får man også ansvar. Spesielt stort kan problemet bli når partiene bare søker makt og gjør avtaler om politisk samarbeid på tvers av ideologiske partigrenser. Med en flertallssituasjon kan sakene bli avgjort på kammerset. Da er den politiske debatten av liten interesse. Selv i lokalpolitikken er sakene mange, problemstillingene store, og tempoet høyt. Derfor reagerer folk først når de blir personlig berørt av

Da Spania stoppet opp

Kvinnestreikene i Spania 8. mars handlet om mer enn «bare» likestilling. 8. mars organiserte spanske kvinner for andre år på rad en stor streik i anledning dagen. Bildene av store folkemengder i de største byene har begeistret feminister over hele Europa og resten av verden. Mange har imidlertid misforstått bakgrunnen for den andre store kvinnestreiken i Spania. Både liberale og konservative krefter forsøkte å kuppe dagen, men blant de feministiske bevegelsene som tilsluttet seg streikene hadde mange klare antikapitalistiske, antirasistiske og antifascistiske budskap. De siste ti årene har Spania blitt rammet av en langvarig økonomisk krise, etter at boligboblen sprakk. Da bestemte de fleste politiske partiene seg for å redde bankene som hadde støttet disse prosjektene, men ikke arbeiderne involvert i dem, som fikk kuttet sine ytelser. Streikene er en av mange direkte aksjoner feministiske grupper jobber med I dette usikre og prekære klimaet fikk de konservative regjeringsmakten, og flere høyre-konservative krefter dukket opp i det parlamentariske bildet, samtidig som enkelte venstrepartier også ble startet opp. De konservative partiene – i tett kontakt med den katolske kirken – har i løpet av de siste seks årene tatt politiske og juridiske avgjørelser som har rammet både kvinner, innvandrere, funksjonshemmede og syke. De har liberalisert arbeidsmarkedet og boligmarkedet og knyttet tette bånd med ortodokse katolske grupper og høyreekstreme grupperinger. Oppi all innskrenkingen av

Kommunestyret feiler som politisk arena. Vedtak fattes uten debatt og tilstrekkelig innsikt

I lokalpolitikken er en god politisk debatt svært viktig. Skal vi velgere kunne akseptere de vedtakene som blir fattet, må vi forstå hvordan politikerne har vurdert spørsmålene. Hvilke premisser, begrunnelser og prioriteringer som har vært viktigst. Men i kommunestyret er debatten borte. Ingen stiller de viktige spørsmålene. Ingen veier synspunktene opp mot hverandre. Mangler innsikt Sommeren 1978 ble det gjennomført en meningsmåling i Cincinatti, Ohio i USA. Spørsmålet var om velgerne var enige eller uenige i at Loven om å ivareta politiske interesser burde oppheves? 16 % av velgerne svarte at de var enige i at loven burde oppheves, 18 % var uenige. Det var et litt overraskende svar, – for loven eksisterte ikke. Slike undersøkelser utføres fra tid til annen innenfor politisk forskning. Og resultatene er temmelig like. Alle som blir spurt vil gjerne ha en mening om et politisk spørsmål: «Ofte aner vi ikke hva det blir snakket om i den politiske debatt, men vi hater å måtte innrømme det», skriver den danske avisen Dagbladet Information. Lite engasjement Man kan ikke forvente at innbyggerne på Nesodden har tid til å sette seg inn i alle sakene som politikerne skal behandle i formannskapet og kommunestyret. Det ville være en krevende oppgave. For eksempel er det vanskelig å sette seg inn i det årlige budsjettet og forstå hva det vil bety for fattige og rike

Foreslår karbonskatt som tilbakebetales til forbrukerne

Det haster med å finne løsninger som kan motivere til at vi reduserer utslippene våre. En canadisk provins har i over ti år hatt en karbonskatt som tilbakebetales til befolkningen. Den har vært en suksess og skal nå innføres i hele Canada. En norsk tverrpolitisk gruppe foreslår at man utreder en slik skatt i Norge. Høy skatt – liten effekt? Norge har hatt en karbonskatt siden 1999. Den har vært svært høy sammenlignet med Europa og Canada, og den har gått rett inn i statskassen. Men den har ikke hatt særlig stor effekt på forbruket vårt. Naturvernforbundet mener skatten bør økes betydelig. Ny modell En gruppe enkeltpersoner forslår nå at vi skal utrede en annen type skatt: Karbonskatt til fordeling, KAF. Denne modellen har vært en stor suksess i Canada. Forlagsstillerne mener den kan være et virkemiddel som stimulerer til redusert forbruk og lavere utslipp. Får tilbakebetalt skatt hver måned I Canada betaler forbrukerne en karbonskatt som varierer med det fotavtrykket som varen eller tjenesten har. Kjøper du en stor dieselbil er avgiften høyere enn på en elektrisk sykkel. Hver måned blir den innbetalte karbonavgiften tilbakebetalt til befolkningen. Men den utbetales med lik sum til alle, uansett hvor mye de har betalt i avgift. Denne ordningen blir en bonus for dem som forurenser minst. De som har forårsaket høye utslipp betaler mest. Dette stimulerer til

Tilfeldig informasjonspraksis gjør innsyn og medvirkning vanskelig

Nesodden kommunes kommunikasjonsstrategi praktiseres lite. Informasjon til innbyggerne er tilfeldig, tildels vanskelig tilgjengelig og ufullstendig. Et lyspunkt er kommunetv. Åpenhet, deltakelse og dialog Nesodden kommune vedtok en egen kommunikasjonsstrategi i 2015. Her står blant annet: "Åpenhet og dialog skal prege all kommunikasjon med omverdenen. Nesodden kommunes informasjon og kommunikasjon skal bidra til å • gi innbyggerne innsikt i kommunens tilbud og tjenester • motivere til deltakelse i beslutningsprosesser" Administrasjon og politikere sier med dette at innsyn, medvirkning og åpenhet, en forutsetning for et velfungerende demokrati, er ønsket. Kommunikasjon "Kommunikasjon" defineres i kommunens strategidokument som prosessen. "Informasjon" defineres som  produktet eller budskapet. "Informasjon er det som blir formidlet når vi kommuniserer," som det står å lese. Kommunestyret vedtok sin kommunikasjonsstrategi 10. desember 2015 og hensikten var å gi innbyggerne resultatinformasjon og legge tilrette for dialog og medvirkning gjennom blant annet: "Informere om det kommunen faktisk gjør etter planer og vedtak. Bruke lokalavisa Amta og andre media, høringer, møter, spørreundersøkelser. Utvikle flere digitale kanaler for dialog med innbyggerne, bruke sosiale medier." Sluttet med pressemeldinger Nesodddposten (NP) mottok inntil sist høst pressemeldinger fra Nesodden kommune. Plutselig var det stopp. Redaktøren for NP ringte NK og spurte hvorfor NP ikke lenger mottar pressemeldinger. NP lurte på om det hadde skjedd en glipp eller om vi var blitt svartelistet. Svaret fra servicesenteret var det litt oppsiktsvekkende at "- Pressemeldinger? -Nei, det har vi sluttet med." Redaktøren spør deretter

Insektene forsvinner. Det får dramatiske konsekvenser for både dyr og mennesker

Åtti prosent av dyreartene er innsekter. De finnes i utallige mengder over hele jorden. Men på et par tiår har det inntruffet en enorm katastrofe: Mange insektsarter og et enormt antall individer er blitt borte. Det medfører død for andre dyr og truer hele naturen. Renere frontruter Har du lagt merke til at det er færre insekter som knuses mot frontruten på bilen din? For 15–20 år siden måtte jeg bruke kraftige vaskemidler etter å ha kjørt ned fra hytta på fjellet. Tett i tett satt det store og små flekker etter de mange døde insektene. I de siste årene er det problemet blitt borte, frontruten har ofte bare noen gule klyser fra en veps eller to. Hva har skjedd? Hvorfor er det så få som har merket insektsdøden og tatt endringene alvorlig? Men nå går alarmen. På de siste syv–åtte årene har problemet fått økende oppmerksomhet. Forskere og naturelskere fra hele verden er kommet i gang med ulike prosjekter. Hvorfor dør insektene? Hvor stort er omfanget? Hvorfor har det gått så raskt; på bare noen få tiår? Et ufattelig antall Det er utrolig mange arter insekter. Det finnes for eksempel 12 000 arter maur, 20 000 arter bier, 400 000 arter biller, av leddyr kanskje opptil 30 millioner arter. Og hvis du spar opp en fem centimeter tykk jordklump som er litt større enn et

Tordentale mot verdens klimaledere fra en 15 år gammel jente

– Dere er ikke modne nok, tordnet den svenske tenåringen Greta Thunberg i sin tale til verdenslederne på FNs klimatoppmøte i Katowice. – Dere snakker om grønn økonomisk vekst fordi dere er redde for å bli upopulære. Dere sier at dere elsker barna deres, men dere stjeler fremtiden fra dem. Med styrke og ro holdt Greta sin appell under den store hovedforsamlingen i toppmøtet.  – Vi må handle nå, vi må trekke i nødbremsen, sa hun. Vår sivilisasjon blir ofret fordi noen få personer får fortsette å tjene enorme summer på bekostning av alle de fattige i verden. Det fossile brenselet må forbli i bakken, og vi må arbeide for rettferdighet, sa hun. Talen betegnes som den viktigste under hele klimamøtet. https://www.youtube.com/watch?v=HzeekxtyFOY Noe må gjøres nå – Vi må snakke om det som må gjøres, ikke om hva som er politisk mulig, da er det ikke noe håp. Vi kan ikke løse en krise uten å behandle den som en krise. – Vi har ikke kommet hit for å bønnfalle verdenslederne om handling. Dere har ignorert oss tidligere, og dere vil gjøre det igjen. Nå er tiden i ferd med å løpe fra oss. Vi har kommet hit for å fortelle at forandringen kommer, enten dere liker det eller ikke. Den virkelige makten tilhører folket, avsluttet den unge miljøaktivisten. Energisk og engasjert Greta Thunberg

Hvorfor kveler konformiteten utdanningssystemet vårt?

Passer èn størrelse alle? ‘Conformity is the jailer of freedom and the enemy of growth’, sa John F. Kennedy i 1961. Det er vanskelig å ikke være enig med ham. Likevel opplever vi at utdanningssystemet vårt blir mer og mer konformt. I videregående skole synes tilstedeværelse gjennom den strenge fraværsgrensen å ha blitt viktigere enn ekte motivasjon for kunnskap. En tilsvarende fraværsgrense diskuteres også for ungdomsskolen. Grunnskolelærer Håvard Tjora skriver i Magasinet lørdag den 27.110.18 om den mislykkete ‘standariseringstankegangen i norsk skole’, og i mange fag på universitetet har studentene i større eller mindre grad mistet friheten til å lære på egne premisser, som de hadde før. Det virker som om mange politikere setter likhetstegn mellom tilstedeværelse og tilegnelse av kunnskap. Men det er vel dokumentert at mennesker tilegner seg kunnskap på ulike måter, akkurat som mennesker jobber på ulike måter. Noen får mest ut av å jobbe og studere i intense skippertak, andre foretrekker langsom læring og jobbing. Noen lærer best av å høre på kunnskapsformidlere, andre lærer best av å tenke og lese - osv. LES OGSÅ Et livslangt, glødende engasjement for den norske skolen Konformitet og fysisk tilstedeværelsesplikt fornekter denne variasjonen og tvinger alle inn i mer eller mindre samme løp. Det blir som å holde et obligatorisk dykkerkurs for en uensartet gruppe og tilby alle samme størrelse i dykkerdrakt. Det

Top