Nesoddposten tar pause på ubestemt tid

Nesoddposten ble startet som et resultat av samtaler om det manglende demokratiet på Nesodden. Vi ville lage et reelt folkestyre, men det ble en nettavis. Arbeidet med avisen har vært lærerikt og spennende. Vi er stolte av de gode resultatene vi har oppnådd og takker våre mange lesere for interessen. Men vi har ikke klart å skape en engasjert samfunnsdebatt, dessverre. Avisjobben har vært tøff og vi i redaksjonen er slitne. Derfor tar vi en pause. Men vi kommer til å kjempe videre på andre måter. Politikerne og byråkratene svarer ikke For snart ti år siden møttes 15–20 personer for å snakke om demokratiet på Nesodden. Naturlig nok tok vi navnet Nesodden demokrati. Mange av oss var lite tilfredse med den politiske situasjonen. For administrasjonen og politikerne svarte ikke alltid på henvendelser fra innbyggerne. Derfor var det startet opp en telefon og et nettsted med navnet «Nesodden, fikk du svar?». For mange innbyggere fikk aldri svar når de henvendte seg til kommunen. Selv ikke når det bare var enkle spørsmål. Hva var årsaken til tausheten? Ignoranse? Mangel på ressurser, tid og kapasitet? Eller ga de ansvarlige bare blanke blaffen i innbyggerne? Etter hvert så vi at både politikere og administrasjonen av og til ga totalt blaffen. Man inviterer ikke til en folkeavstemning, selv om den var rådgivende, for deretter å gi blaffen

Nå må vi velge demokrati og samarbeid, ikke overvåking og isolasjon

Koronaviruset bringer med seg lidelser, død og elendighet. Hele verden kjemper for å redusere skadene mest mulig. Vi må sitte inne og får ikke være sammen med andre. Gatene er tomme og grensene stengt. Livet er satt på vent. – Nå må vi velge riktige løsninger, advarer forfatteren Harari. Totalitær overvåking og nasjonalistisk isolasjon vil skape samfunn vi ikke ønsker. Borgerne må ta velorienterte valg basert på åpen og god informasjon, og viruset må nedkjempes med globalt samarbeid og lojalitet. På fem måneder har koronaviruset medført en global krise – kanskje den største krisen i vår generasjon. I slutten av april er ca 3 millioner personer blitt smittet og over 200 000 personer er døde. Folk må holde seg innendørs og jobbe hjemmefra. Barnehager, skoler og høyskoler er stengt. Butikker og kafeer er enten stengt eller sliter tungt. Arbeidsløsheten har vokst til himmels, og store og små bedrifter trues av konkurs. De fleste land har stengt grensene sine, ingen får reise verken ut eller inn. Og nasjonene slåss om å få fatt i smittevernutstyr og medisiner. Viruset er en trussel både for helsen vår, økonomien, kulturen og politikken, men den truer også helt grunnleggende prinsipper. To avgjørende valg Den kjente forfatteren Yuval Noah Harari tar opp dette i en artikkel i The Financial Times: Vi bør vi ikke bare spørre oss selv

Intervju med kommunestyremedlem Mari Björnsdotter Vinjar (SV). Leder for Helse- og omsorgsutvalget

Mari kommer presis, og kjører med sikker hånd ned den relativt smale nedkjørselen til garasjen. Bilen er ikke av de minste, og intervjueren tenker at dette er en erfaren bilkjører. Går så ut for å ta imot henne. På trappen opp til skrivestuen stopper hun opp for å se på maleriene som henger der. Så fint at dere har kunst på veggen, sier hun. Intervjueren forteller da at bildene er malt av datteren vår, men at det å leve som billedkunstner, på det økonomiske plan, nærmest er umulig, hvis du ikke tilhører de med penger, mye penger. Noe Mari er enig i, da hun selv har erfart det som utøvende kunstner innen dans. Plassert i en god lenestol, og med kaffe og smågodt foran seg, kan intervjuet med Mari begynne. Du har et etternavn som høres islandsk ut, sier intervjueren, stemmer det? -Nei, det gjør nok ikke det, sier Mari. - Historien er, kort fortalt, at min mor beholdt sitt etternavn da mine foreldre giftet seg. Noe som var helt greit for faren min, men han ville også ha med sitt navn på deres felles barn. Og siden han heter Bjørn så ble jeg hetende Mari Bjørnsdotter Vinjar. Vi må begge smile. Og tenker nok begge at dette var en kreativ løsning, da fedre ikke hadde mange rettigheter i 1982.   Intervjueren ber så Mari si litt om sin utdannelse

Miljøkriminalitet og brudd på regler i strandsonen

Sjokk!!! Spro er fullstendig ødelagt, det er utrolig tragisk! Miljøkriminalitet og brudd på regler i strandsonen - dette er MOT nasjonale føringer og MOT ny kommuneplan som gjelder foran gammel. Kommunedirektøren sa på møte i plan og bygg den 17.12.2019 etter at det var kommet inn varslinger om oppstart, at de IKKE var aktuelt å innvilge dispensasjonssøknader fra utbygger - Merkantil bygg. Kommunen har lang saksbehandlingstid, dersom du ikke har mottatt svar fra oss innen 3 uker, så kan du sette igang på eget ansvar. Rekkefølgebestemmelsene skulle IKKE fravikes da disse gir trygghet i prosessen(gang og sykkelvei først, samt løse kravet om vanntilknytning, som skulle legges inn i veitraseen). Kommunen meldte stans i påbegynte arbeider med øyeblikkelig virkning den 19 desember. Nå drøye 3 måneder etter er området total-rasert. Hvordan er dette mulig??? Vi ser at kommunens saksbehandlere har besvart søknad om dispensasjoner på måter som - "Kommunen har lang saksbehandlingstid, dersom du ikke har mottatt svar fra oss innen 3 uker, så kan du sette igang på eget ansvar." På denne måten ser det ut til at administrasjonen har gitt tillatelse. Og hva med våre nyvalgte politikere -de (og administrasjonen) har uttalt at de skulle ha en gjennomgang av utbyggingsplaner som var i strid med ny kommuneplan og ta ut/reversere/minimere boligprosjekter. Hva skjedde med dette arbeidet? Med Spro strandpark (450

Skikkelig forbanna for 66 kroner

Jeg blir trist når jeg, i vår flotte kommune der vi sammen skal skape det gode liv, opplever hvor dårlig kommunikasjon det noen ganger virker å være internt i kommunen. Og hvordan dette slår tilbake på oss, kundene. En telefonforespørsel til Nesodden kommune om en betalingsutsettelse på et større gebyr i en kronglete sak, blir akseptert og gitt på en forståelsesfull , klar og kundevennlig måte. ”Vi utsetter betalingsfristen med 4 uker. En eventuell lengre utsettelse må tas opp med saksbehandler”. Gebyret blir imidlertid betalt 14 dager etter opprinnelig forfall og over 2 uker før nytt forfall. Men hva skjer? Kommunen sender rentekrav på kr 66,50 på for sen betaling. En e-post forsøker å gi opplysninger om den åpenbare feilen. Og svaret: Det er usikkerhet om det i denne saken er gitt utsettelse av betaling. De sår altså tvil om innholdet i den samtalen jeg har referert til er riktig, eller om jeg bare har diktet det opp, selv om jeg har notert når samtalen har funnet sted og hvem jeg har snakket med. Dessuten: Vi gir aldri rentefri utsettelse, det vil uansett påløpe renter fra forfall til registrert betaling”. For en generell raushet! I denne saken har kommunen tidligere måttet betale tilbake et større gebyr på grunn av for sen saksbehandling og i tillegg refundere klagesakskostnader etter en

Alle skal hjem – Da sykehussengene forsvant

Da spesialisthelsetjenesten i 2012 ble bedt om å skrive ut pasienter for videre behandling hjemme var ikke kommunene klare. Det er de fortsatt ikke En sykepleier søker på «pleuratapping» på you tube. Hun har fått en pasient fra sykehuset med et dren fra lungen, men ingen i hennes avdeling har vært borte i dette før. Hun må bare finne ut av det. En annen skal ta imot et sykt spedbarn som skal få dø hjemme. Hun har ingen erfaring i å jobbe med barn, og bare en kortfattet beskrivelse fra sykehuset å støtte seg på. En tredje må gå ifra en nyoperert pasient med demens og bare håpe at hun husker at hun ikke skal belaste det opererte beinet. En fjerde står hos en kreftpasient med kraftige smerter. Det foreligger verken ordinasjoner eller resepter på smertestillende medikamenter. Mangel på samsvar mellom kompetanse og oppgaver Alle eksemplene er hentet fra en spørreundersøkelse tidsskriftet Sykepleien gjorde som forarbeid til utgivelsen «Alle skal hjem». 1400 sykepleiere som jobber i hjemmetjenesten, svarte på hvordan arbeidshverdagen deres har endret seg etter samhandlingsreformen. Fortellingene i innledningen er dessverre ikke unntak. Hele ni av ti respondenter svarer bekreftende på at de har opplevd å ta imot pasienter som har vist seg å ha problemstillinger som deres enhet ikke har hatt kompetanse til å håndtere. Færre senger - Flere

EVERYBODY KNOWS

Everybody knows that the dice are loaded Everybody rolls with their fingers crossed Everybody knows the war is over Everybody knows the good guys lost Everybody knows the fight was fixed The poor stay poor, the rich get rich That's how it goes Everybody knows Everybody knows that the boat is leaking Everybody knows the captain lied Everybody got this broken feeling Like their father or their dog just died Everybody talking to their pockets Everybody wants a box of chocolates And a long stem rose Everybody knows Everybody knows that you love me baby Everybody knows that you really do Everybody knows that you've been faithful Ah give or take a night or two Everybody knows you've been discreet But there were so many people you just had to meet Without your clothes And everybody knows /: Everybody knows, everybody knows That's how it goes Everybody knows :/ And everybody knows that it's now or never Everybody knows that it's me or you And everybody knows that you live forever Ah when you've done a line or two Everybody knows the deal is rotten Old black Joe's still pickin' cotton For your ribbons and bows And everybody knows And everybody knows that the plague is coming Everybody knows that it's moving fast Everybody knows that the naked man and woman Are just a shining artifact of the past Everybody knows the scene is dead But there's gonna be a meter on your bed That will disclose What everybody knows And everybody knows that you're in trouble Everybody knows what you've

Det nye eldrerådet på Nesodden

Stortinget vedtok i fjor en bestemmelse i ny kommunelov at alle kommuner plikter å ha råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom. Disse målgruppene bruker mange av kommunens tjenester og er ofte underrepresentert i demografiske fora. Derfor er det viktig at lokale myndigheter lytter til hvilke ønsker og behov disse innbyggerne har i alle saker som gjelder dem. Allerede godt i gang På eldrerådets andre møte ble det valgt leder og nestleder for hele perioden frem til 2023. Leder ble Stig Klingstedt og nestleder Arild Drolsum. Dessuten består rådet av aktive og engasjerte medlemmer. Flere saker er allerede diskutert, så en må si at rådet har kommet godt i gang. En viktig sak for rådets arbeid, er at det har reel mulighet til å påvirke. Derfor er det viktig at kommunen etablerer rutiner som sikrer at rådet får sakene på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen at uttalelsene deres kan påvirke utfallet i saken. Rådet kan også ta opp generelle saker på eget initiativ og kan også få møte- og talerett i folkevalgte organer. Medlemmene av eldrerådet regnes som folkevalgte på linje med andre som sitter i folkevalgte organer. Rådet skal altså fungere som talerør og brobygger mellom eldrebefolkningen og kommunens administrative og politiske ledelse. Det nye rådet håper å få en åpen og en utadrettet kommunikasjon

Fem viktige utvalg i kommunestyreperioden 2019 – 2023

Skole- og oppvekstutvalget: Leder: Martin Apenes (V), nestleder Marie Lund Alveberg (SV), Lara Rashid (Ap), Sven Ivar Høvik (Ap), Helene Spørck Sundt Hoel (MDG), Tage S. Jensen (H), Tine Richardsen (H), Marcus Knudsen (R) og Silja Solem (Sp/KrF). Helse- og omsorgsutvalget: Leder Mari Bjørnsdotter Vinjar (SV), nestleder Eivind Hoff-Elimari (MDG), Ingrid Hamnes (Ap), Abobakar Rashid Mostafa (Ap), Heidi Tønsager (SV), Torbjørn Sætre (H), Gørill Husby Moore (H), Hanne Pernille Ryel (R) og Bjørn N. Hunderi (Sp/KrF).  Kultur-, miljø- og teknikkutvalget: Leder Stefan Norris (MDG), nestleder Roger Sollied Johansen (Ap), Marianne Evensen (Ap), Hildegunn Solbø (MDG), Øystein Fossbråten Wennersgård (SV), Tor Lindberg (H), Trude Thorsdatter Evensen (H), Marianne Bredesen (R) og Paul Simmons (Sp/KrF). Plan- og byggesaksutvalget: Leder Claudia Behrens (SV), nestleder Jørgen Lorentzen (Ap), Berit Tidemann Rønning (Ap), Nicole Schalin (MDG), Jørn G. Bertelsen (H), Linda Johnstone Sørensen (H), Gaute Voigt- Hanssen (V), Christian Lycke (R) og Eystein Ruud (Sp/KrF). Kontrollutvalget: Leder Beate Fahre (H), nestleder Jan Kristian Balstad (H), Arnt Even Hustad (SV), Øyvind Solum (MDG), Øystein Tellef Hansen (Rødt), Varslingsutvalget : Hovedverneombud: Siv Kristoffersen          Varaordfører: Eivind Hoff-Elimari (MDG) Kommuneadvokat: Aslak Hovland Jacobsen  

Bemanningen på Nesoddtunet. Ansatte og administrasjon med forskjellig beskrivelse

Bemanningen på Nesoddtunet har vært debattert i media og i kommunestyret. Tallene er fremdeles usikre. Temaet aktualiseres med koronaepidemien. Finnes det en pedagogisk brist i framstillinga? Forskjellige tall En revisjonsrapport fra 2017 viser en sykepleietetthet på 0,27, altså i overkant av en kvart sykepleier pr pasient eller enkelt sagt: -33 sykepleierstillinger. Dette er tall som ble framlagt i kommunstyret 28. august 2019. Framlegget fra administrasjonen kom på bakgrunn av oppslag i media med påfølgende interpellasjoner fra AP og Rødt. Selve behandlingen ble ført bak lukkede dører og svart web-TV-skjerm. Interpellasjonene ble aldri ferdigbehandlet da flertallet av kommunestyrerepresentantene valgte å gå hjem fordi de syntes det ble sent. Ansatte sier at det for tiden er 15.8 faste ansatte sykepleiere regnet i hele stillinger, på Nesoddtunet. 15,9 faste sykepleiere gir en pleiefaktor på 0,11 sykepleier stilling pr pasient. Virksomhetsleder Sølvi Bruflat forteller i Amta nett 23. april 2020 at det for tiden er 26,83 årsverk for sykepleiere på sykehjemmet. Det betyr 0,22 årsverk sykepleier pr pasient. Hvor mye sykepleie pr pasient? Tallene over viser ikke hvor mange sykepleierstillinger som brukes til administrasjon og hvor mange stillinger som brukes til praktisk sykepleie. Spørsmålet er omdet finnes det en pedagogisk brist i framstillinga Bruflat forteller at i tillegg har hun 1,70 årsverk for fagledere som jobber sykepleierfaglig. Utover det er fem avdelings- og virksomhetsledere sykepleiere. Dette gir 33,53

Svak beredskap ved utbrudd av covid-19 på Nesodddtunet – Ansatte på jobb gjør en formidabel innsats

Sendrektig kommunikasjon om smittesituasjon. Nyutdannet sykepleier uten rutiner og erfaring fikk ansvar for 90 pasienter. Smitte på Tunet "vårt" Fredag 17. april ble det konstatert en smittet pasient med covid-19 på Nesoddtunet. Smitten ble konstatert på C 1, korttidsavdelingen, avdelingen for de sykeste pasientene. Kommunikasjonen til ansatte ble av noen opplevd som sendrektig. Organisering av bemanning 17. april og ble opplevd som dårlig planlagt. Beredskapen med hensyn til bemanning oppleves som usikker. Alle ansatte fikk beskjed etter 4,5 timer I Amtaoppslag forteller Ordføreren at han fikk informasjon om smitten fredag den 17. april kl. 08:00. Amta publiserte nyheten om smitte kl 11:37, mens sykehjemmets ansatte fikk sms kl 12:45. Virksomhetsleder Sølvi Bruflat henviser til Amtaartikkel for svar på spørsmål og forklarer der at prioriterte oppgaver var å sørge for at alle ansatte som hadde vært i kontakt med pasienten ble varslet, at smittesporing ble igangsatt sammen med karantene og isolasjon av pasienter. Og at alle ansatte på Nesoddtunet ble varselt senere på dagen. Vanskelig bemanning Ansatte fra korttidsavdelingen var satt i karantene for å begrense smitte. Nyutdannet og ukjent sykepleier eventuellt helsepersonell fikk ansvaret for 90 pasienter, uten å kunne rutiner og uten erfaring og kjennskap til gjeldende rutiner og teknisk utstyr som veneflon, kateter, urinprøvetaking og andre sykepleieroppgaver. De ansatte gjorde en formidabel innsats ved å dele og omorganisere seg i mellom. En sykepleier assisterte den nyutdannede. En ansatt

Utbrudd, epidemi og pandemi

=Av Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt= Vi mennesker er flinke til å lage regler som skal bidra til at vi ikke utsetter oss for farer: Fjellvettregler, sjøvettregler og bålvettregler, og ikke minst – smittevernregler. I de siste ukene er det utvilsomt den siste som forståelig nok har fått mest oppmerksomhet. Det utrolige har skjedd at et ørlite virus har satt store deler av tilværelsen på vent over nesten hele kloden. En mager trøst er det imidlertid at det på ingen måte er første gang menneskeheten rammes av smittsomme sykdommer. Så lenge menneskeheten har eksistert, har den vært forfulgt av smitte og sykdom. Hva innebærer så forskjellige begreper som smitteutbrudd, epidemi og pandemi? Et utbrudd rammer bare et begrenset antall individer. Dersom dette utvikler seg til å ramme større grupper av mennesker, kalles det vanligvis epidemi. En epidemi som kommer ut av kontroll og blir verdensomspennende, får betegnelsen pandemi. Altså global smitte. I et globalt, historisk perspektiv har pandemier tatt livet av hundrevis av millioner mennesker opp gjennom historien. Lungesykdommen TUBERKULOSE er en av pandemiene som har flest liv på samvittigheten, og som har plaget menneskeheten i flere tusen år. Først i vår tid er den stort sett utryddet, takket være legevitenskaplige framskritt. Ikke desto mindre dukker det opp lokale utbrudd også i våre dager. En av de verste pandemiene man kjenner til

Operatisk smittespredning

=Av Tor Fagerland, redaktør av Foreningsnytt= Først og fremst – Korona-pandemien er jo egentlig ikke noe muntrasjonsobjekt. Det er definitivt ikke morsomt når dagligdagse aktiviteter plutselig blir potensielt livsfarlige. Jeg tillater meg likevel å drodle litt med noen «før og nå»-situasjoner. Som tidligere operasanger kan jeg ikke unngå å tenke på alle de millioner av dråpesmittevesener som er blitt unnfanget i min umiddelbare nærhet, under utføring av et tildels pesende pusteyrke. Til tider kunne det være slik at de vokale utåndingene kunne fremstå som duskregn i scenelyset, særlig når all legemskraft ble nedlagt i kraftfulle operatoner! Visstnok kunne man risikere å få en forkjølelse på nakken i kjølvannet av en slik bakteriell dusj, men det var jo til å leve med. Det er altså ikke bare av hensyn til tettsittende publikummere at teater- og konsertlokaler er stengt for tiden. Heller ikke den sceniske aktiviteten er blottet for smittefare, som dere forstår. At dagens smittevernregler ville ha komplisert kunstnerisk utøvelse, er det heller ingen tvil om. For mitt indre øye ser jeg for meg en heftig kjærlighetsduett avsluttet med et inderlig kyss innenfor rammen av to-meters regelen. Nå ja – spøk til side – livet blir vel normalisert etter hvert, selv om begrepet dråpesmitte sannsynligvis vil beholde et betydelig fokus blant folk flest i lang tid framover. Etter denne litt flåsete, sceniske fabuleringen håper

«Jeg savner krigen og samholdet»

=Av Tor Fagerland, redaktør av Foreningsnytt= Disse ordene stammer fra min onkel Andreas, en av dem som seilte i handelsflåten i utenriksfart under hele 2. verdenskrig. Jeg var bare en guttunge på 12–13 år da jeg overhørte dette, og syntes vel at det var litt vanskelig å forstå, i og med at alle andre voksne alltid sa mye negativt om krigen. I voksen alder har jeg jo fått mer forståelse for det han sa. Erkjennelsen av at vi mennesker endrer holdninger avhengig av hvilken situasjon vi er i, er jo noe vi alle opplever i livet. Litt ille er det jo imidlertid at vi ofte må oppleve livstruende situasjoner før vi søker samhold. Må vi virkelig se døden i øynene før vi ser nødvendigheten av solidaritet og nærhet? Dagens pandemi innebærer jo også en slags krigssituasjon. En krig mot virus-smitte. Vi ser jo stadig eksempler på at Korona-epidemien genererer behov for å yte hjelp til medmennesker som har fått det vanskelig. Solidaritet, omsorg og empati er jo også begreper som er relevante. Hvilken lærdom vi kommer til å trekke av denne situasjonen når forholdene igjen blir «normale», er ikke så enkelt å se i dag. At vi imidlertid bør forsøke å bevare empati og samhold når vår bekymringsløse hverdag vender tilbake, og vi i situasjoner står i fare for å vende

Den vonde reprisen

=Av Tor Fagerland, redaktør av Foreningsnytt= Denne artikkelen ble skrevet før Korona-pandemien slo til for alvor og sluttet seg til skremmende opplevelser som setter dype spor, ikke minst i følsomme barnesinn. Som far og bestefar er det naturlig at tankene både beveger seg bakover og framover i tid. Bakover for å minnes, framover for å drømme og håpe. Hvordan vil barnebarna mine leve når de er på min alder mot slutten av dette århundret? Hvilke gleder og sorger vil ha satt de dypeste spor i deres liv underveis? Som født i 1944, i verdenskrigens nest siste år, kan jeg neppe påstå å ha blitt direkte påvirket av den ondskapen. Angstfull påvirkning skulle først komme et par tiår senere, i begynnelsen av 60-årene gjennom frykten for klodens totale utslettelse gjennom en verdensomspennende atomkrig mellom USA og Sovjet. På russekortet mitt i 1963 hadde jeg følgende eplekjekke tekst: Bedre å være aktiv i dag enn radioaktiv i morgen. Den ungdommelige optimismen kjempet egentlig en livredd kamp mot angsten for å gå til grunne. Vi var jo klar over skjebnene til både Hiroshima og Nagasaki – bare 18 år tilbake i tid. Vi hadde sett grusomme bilder i avisene. Garantien for å få oppleve voksne liv var temmelig frynsete. – Ja, vi var redde. I dag har en annen verdensomspennende frykt erstattet atomfrykten – angsten for

Top