Du er her
Hjem > Posts tagged "Demokrati"

Uro – kan demokratiet revitaliseres?

Jeg er urolig fordi det lokale folkestyret stadig svekkes. Makten flyttes fra folkevalgte organer til lukkede styrerom, fra lokalt og regionalt ansvar til statlige beslutninger, og fra politiske organer til den byråkratiske forvaltningen. Gjennom lang tid har den folkelige deltakelsen i politiske prosesser vært synkende, det gjelder både for partier og ideelle organisasjoner I dag kan man delta i politikk gjennom andre kanaler enn i før, men norske myndigheter har hittil gjort lite eller ingenting for å ta i bruk de nye mulighetene. Demokrati handler om samspill, samhandling, deltagelse og dialog. Kanskje kunne vi lære av den katolske kirke når det gjelder subsidiaritet – altså prinsippet om at beslutninger skal tas på lavest mulige nivå. Så nær de som berøres av beslutningene som mulig. I dagens valgsystem går det fire år mellom hver gang velgerne kan la sin stemme bli hørt. Det er en svakhet ved dagens system at det er mangel på informasjon og dialog tidlig i de politiske prosessene, noe som fører til at befolkningen ikke får deltatt i diskusjonene, eller kan komme med innspill, før det er alt for sent. Dette fører til misnøye og skaper konflikter som kunne vært unngått. Press på politikerne sent i prosessene fører ofte til uryddige vedtak med uheldige konsekvenser for befolkningen. Befolkningen er opptatt av å ha innsyn i og kunne påvirke

Er tiden som «stemmekveg» over? Regjeringen ønsker at aktive medborgere skal få medvirke i lokaldemokratiske ordninger

Stadig flere innbyggere er opptatt av politiske spørsmål. Mange protesterer på beslutninger som blir tredd nedover dem, og tilliten til politikerne blir mindre. I mange land arbeides det med demokratiske endringer, – det er ikke nok bare å slenge inn en stemmeseddel hvert annet år. Målet er å bygge levende lokalsamfunn med nærdemokratiske tiltak der folk får delta i beslutningene. Hva vil skje på Nesodden? Demokratiet ligger brakk Nesoddposten har i artikkelen Demokratiet ødelegges både innenfra og utenfra, nå må vi få mer dialog og medvirkning med innbyggerne, beskrevet det store behovet det er for bedre samarbeid mellom innbyggere og politikerne. Dialog og medvirkning er de viktigste stikkordene. Flere konflikter Det begynner å bli en lang liste av saker der det politiske flertallet har kommet i konflikt med innbyggerne: Ordførervalget i 2011 Avviklingen av ordningen med folkeavstemninger Beslutningene om døgnlegevakten Problemene med vedlikehold og brøyting av velveier Turstien i Skoklefallskogen Opprettingen av en Ad hoc-komite og beslutningene vedrørende Signalen Flere utbyggingsprosjekter, både plan- og byggesaker Flere saker som er blitt unndratt offentlighet uten tilfredsstillende begrunnelser Vedtak som er fattet i lukket rom og som bankes igjennom uten tilfredsstillende forklaring eller begrunnelser Mange føler seg overkjørt Vi påsto at politikerne var i utakt med folkeviljen. Det mener vi fremdeles. Hovedproblemet er at politikerne ikke snakker med oss innbyggere, men til oss. Mange føler seg

«Dette bør dere støtte», – på et spennende høringsmøte fikk innbyggerne snakke direkte til politikerne

Hva er og hvorfor holder kommunen en høring om forslaget til budsjett for 2020? Det ble et interessant møte. Flere lag og organisasjoner fikk legge frem sine ønsker for partiene i kommunestyret. De fikk snakke rett til beslutningstakerne, og de måtte svare på de spørsmålene politikerne hadde. Et nyttig og vellykket møte i god demokratisk ånd. Demokratisk tiltak Høringer er ett av tiltakene som brukes i gode lokaldemokratiske løsninger. Da kan innbyggere, lag og foreninger få legge frem sine synspunkter og ønsker direkte til de folkevalgte. Det kan bidra til en god dialog. Høringer kan også bidra til bedre forståelse og bakgrunn for gode avgjørelser. På dette møtet fikk politikerne høre om både store og små prosjekter, både fra frivilligheten og om kommunale tjenester. Enkelte saker kjente de til fra før, noen var allerede omtalt i budsjettet. Men andre tiltak var nye og ukjente for de fleste. Det dreide seg jo om penger, og beløpene varierte fra noen tusen kroner til mange millioner. Men uansett størrelse fortalte deltakerne om behov som de brenner for. Det er lærerikt å høre hva lag og foreninger driver med, og hvilke behov de har. Positivt inntrykk Møtet kan betegnes som vellykket. Høringer er en egnet metode for både store og små. Men det er mange aktiviteter, lag og foreninger på Nesodden, så hvorfor var det så få

Demokratiet ødelegges både innenfra og utenfra, nå må vi få mer dialog og medvirkning med innbyggerne

Demokratiet på Nesodden ligger brakk. Den offentlige samtalen er døende, vi får liten informasjon om hva som skjer, og vi hører sjelden noe fra partiene. Ingen spør deg eller meg om hva vi mener om en sak, – ikke før det er for sent. Innbyggernes demokratiske aktivitet består i å stemme hvert annet år. Og eventuelt delta i protestaksjoner hvis noen begynner å bygge i nabolaget eller hvis svigermor ikke får plass på sykehjemmet. Demokratiet forfaller raskt og det trenger fornyelse hvis det skal overleve. Stikkordene er dialog og medvirkning. Liten politisk interesse og aktivitet Det er ikke mange innbyggere som deltar aktivt i det politiske arbeidet på Nesodden. Trolig er det bare noen få hundre personer som er medlemmer i et av de 10-12 partiene som er aktive her ute. Og færre enn 200 er blitt valgt inn i styrer eller komiteer, som faste representanter og varamedlemmer. Politikere som vil arbeide i lukkede rom stoler vi ikke på. Vi må ha størst mulig åpenhet. Det går to år mellom hver gang de fleste av oss skal delta aktivt i demokratiet. Det er ved et av valgene, kommune- og fylkestingsvalget eller stortingsvalget. I løpet av noen få uker før valget, øker den politiske interessen litt. I år var valgdeltakelsen ganske god, 72,6 %, – det er over landsgjennomsnittet. Men det har vært

Da Spania stoppet opp

Kvinnestreikene i Spania 8. mars handlet om mer enn «bare» likestilling. 8. mars organiserte spanske kvinner for andre år på rad en stor streik i anledning dagen. Bildene av store folkemengder i de største byene har begeistret feminister over hele Europa og resten av verden. Mange har imidlertid misforstått bakgrunnen for den andre store kvinnestreiken i Spania. Både liberale og konservative krefter forsøkte å kuppe dagen, men blant de feministiske bevegelsene som tilsluttet seg streikene hadde mange klare antikapitalistiske, antirasistiske og antifascistiske budskap. De siste ti årene har Spania blitt rammet av en langvarig økonomisk krise, etter at boligboblen sprakk. Da bestemte de fleste politiske partiene seg for å redde bankene som hadde støttet disse prosjektene, men ikke arbeiderne involvert i dem, som fikk kuttet sine ytelser. Streikene er en av mange direkte aksjoner feministiske grupper jobber med I dette usikre og prekære klimaet fikk de konservative regjeringsmakten, og flere høyre-konservative krefter dukket opp i det parlamentariske bildet, samtidig som enkelte venstrepartier også ble startet opp. De konservative partiene – i tett kontakt med den katolske kirken – har i løpet av de siste seks årene tatt politiske og juridiske avgjørelser som har rammet både kvinner, innvandrere, funksjonshemmede og syke. De har liberalisert arbeidsmarkedet og boligmarkedet og knyttet tette bånd med ortodokse katolske grupper og høyreekstreme grupperinger. Oppi all innskrenkingen av

Tilfeldig informasjonspraksis gjør innsyn og medvirkning vanskelig

Nesodden kommunes kommunikasjonsstrategi praktiseres lite. Informasjon til innbyggerne er tilfeldig, tildels vanskelig tilgjengelig og ufullstendig. Et lyspunkt er kommunetv. Åpenhet, deltakelse og dialog Nesodden kommune vedtok en egen kommunikasjonsstrategi i 2015. Her står blant annet: "Åpenhet og dialog skal prege all kommunikasjon med omverdenen. Nesodden kommunes informasjon og kommunikasjon skal bidra til å • gi innbyggerne innsikt i kommunens tilbud og tjenester • motivere til deltakelse i beslutningsprosesser" Administrasjon og politikere sier med dette at innsyn, medvirkning og åpenhet, en forutsetning for et velfungerende demokrati, er ønsket. Kommunikasjon "Kommunikasjon" defineres i kommunens strategidokument som prosessen. "Informasjon" defineres som  produktet eller budskapet. "Informasjon er det som blir formidlet når vi kommuniserer," som det står å lese. Kommunestyret vedtok sin kommunikasjonsstrategi 10. desember 2015 og hensikten var å gi innbyggerne resultatinformasjon og legge tilrette for dialog og medvirkning gjennom blant annet: "Informere om det kommunen faktisk gjør etter planer og vedtak. Bruke lokalavisa Amta og andre media, høringer, møter, spørreundersøkelser. Utvikle flere digitale kanaler for dialog med innbyggerne, bruke sosiale medier." Sluttet med pressemeldinger Nesodddposten (NP) mottok inntil sist høst pressemeldinger fra Nesodden kommune. Plutselig var det stopp. Redaktøren for NP ringte NK og spurte hvorfor NP ikke lenger mottar pressemeldinger. NP lurte på om det hadde skjedd en glipp eller om vi var blitt svartelistet. Svaret fra servicesenteret var det litt oppsiktsvekkende at "- Pressemeldinger? -Nei, det har vi sluttet med." Redaktøren spør deretter

Nesoddens kriminelle

Av Reidar Gunder Alle vet at overtredelse av lover og forskrifter medfører straff. Slik må det være i et velordnet samfunn. Man vet at det er f. eks. fort gjort å få en klekkelig parkeringsbot eller bot for ikke å bruke bilbelte. Kjører du for fort i en snever vending kan du miste lappen. Er du for seint ute med å betale offentlige regninger, straffes du med ekstra gebyr. Når du ikke selv er aktiv overtreder, men f. eks. som pensjonist skulle få for meget utbetalt, avkreves du ikke bare tilbakebetaling, men ilegges bot for ikke å ha meldt ifra. Bare for å ha nevnt noe. Så kan man si: Dette er rett og rimelig fordi samfunnet må være konsekvent og behandle alle lovovertredere likt. Det er prisen man må betale for å leve i et demokratisk rettssamfunn. Jojo. Så bøyer vi oss for likhetsprinsippet og denne tingenes tilstand, som for øvrig er stadfestet gjennom lovverket. Skulle vi gjøre opphevelser vil det bare svi enda verre. Men - kan man si: Hva med persons anseelse? Et ordnet samfunn må da kunne se mellom fingrene når det gjelder folk høyere oppe i hierarkiet? De som bekler offentlige verv og stillinger. Men nei. Tvert imot! De skal jo gå foran som et godt eksempel. I et demokrati er alle like for loven og loven

Makta rår, demokratiet består?

Hva skjer med demokratiet på Nesodden når Høyre og Arbeiderpartiet har fått all makt i fire år til? Hvordan kan de to partiene være så enige om all politikk? Hva står det egentlig i partiprogrammene? Vil H+Ap ivareta demokratiet? Mange husker sikkert debattene til Gro og Kåre. De var både morsomme og spennende. De to dyktige politikerne gjorde alt de kunne for å få frem forskjellen på Arbeiderpartiet og Høyre. Alle som fulgte med forsto hva som var sosialdemokratisk tankegang og hva som var konservativ politikk. Derfor var debattene så lærerike. Det er jo poenget med politisk debatt: å lytte til alle argumentene og veie dem mot hverandre. Å forstå og lære. På Nesodden har mange klaget over at flertallsregimet har ødelagt den politiske debatten fordi viktige avgjørelser er tatt på bakrommet. Uten debatt. I tillegg har Nina (Sandberg, ordfører, Ap) og Erik (Adland, varaordfører, H) bare jobbet med likheten mellom de to partiene. Ikke en eneste gang har de stemt mot hverandre i viktige saker. Politisk enighet om demokrati? Hva har skjedd med de to partiene? Er de blitt helt like eller finnes det politiske uenigheter i spørsmålet om demokrati? 3572

Lokaldemokrati under avvikling

Lokaldemokrati under avvikling.

En allianse på Stortinget mellom Høyre, Arbeiderpartiet, Frp, Venstre og KrF har fremmet et privat forslag til endring av offentleglova. De ønsker å begrense befolkningens, medienes og kommunestyrets innsyn i saker som er under behandling av byrådet i kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styringsform. Forslaget om økt hemmelighold foreslås vedtatt med umiddelbar virkning. Nedlegging av skoler, salg av barnehager, nye busstraseer og salg av kommunale eiendommer vil kunne bli saker som offentligheten ikke får vite om før byrådet, og dermed ofte flertallet i kommunestyret, allerede har bestemt seg. Dersom forslaget vedtas, vil også kommuneadministrasjonens vurderinger være unntatt offentlighet. 1901

Usaklige og lite tiltalende angrep på Jonas Gahr Støre

I Dagens Næringsliv 15.4.2015 angriper Trond Helleland (H) Støre for valg hans foreldre har gjort. Et valg som besto i å ha vært på et privat eksklusivt aldershjem et par måneder. I Dagens Næringsliv 15.4.2015 angriper Trond Helleland (H) Støre for valg hans foreldre har gjort. Et valg som besto i å ha vært på et privat eksklusivt aldershjem et par måneder.I tillegg angripes Støre for å bruke en husmaler uten mesterbrev. Når Støre går Birkenrennet, får han kritikk fra helseminister Bent Høye for å gjøre det vanskeligere å få folk flest opp fra sofaen. I fjor fikk han kritikk for å ha brutt flaggreglene 1.mai. Dette er angrep på Støre som person, ikke på ham som politiker. Spørsmålet blir da: Hvorfor? 1507

Om åpenhet og demokrati

Stortingspolitikere fra Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har fremmet et lovforslag om å endre offentlighetsloven slik at dokumenter og sakslister til forberedende møter kan holdes hemmelige for innbyggerne. I fjor høst la Oslo Redaktørforening fram en rapport om bl.a. innsynsregler i Akershuskommuner. Rapportens del om Nesodden konkluderer slik: ”Det er nesten ingenting som sies om verken demokrati, åpenhet, allmennhetens behov for tilgang til informasjon, ansattes adgang til å delta i debatt osv. I sum er resultatet dermed ganske nedslående.” Norsk Presseforbund har også påpekt at ca 100 kommuner i Norge, deriblant Nesodden, har et reglement som pålegger kommunestyret taushetsplikt i visse saker, noe som er 1391

KrFs ordførerkandidat Henning Korsmoe: en politiker med en sterk tro.

- Mangfold i meninger er et gode. Jeg ønsker å bygge et lyttende demokrati, og da er det selvsagt at folk skal få lov å ytre seg gjennom folkeavstemninger. Det var et klart tilbakeslag for lokaldemokratiet da Ap og H endret reglementet etter siste kommunevalg. Når Henning blir spurt om hva som er bakteppe og drivkraften i hans politiske engasjement er han ikke i tvil om svaret. - Jeg er opptatt av mennesker, sier han, - har en visjon om å være talsmann for enkelt individer mot de stor, ofte ugjennomtrengelige systemer. I kommunepolitikken ønsker jeg å representere de nyanser som synes å mangle i andre partier. Drivkraften for mitt politiske engasjement har sin basis i overbevisningen om at demokratiet er avhengig av et stort meningsmangfold. Henning blir iverig nå. - Nesoddsamfunnet trenger oss alle, sier han, og forteller at han har skrevet et leserinnlegg i Amta om hva som ville blitt borte hvis en bare hadde H og Ap her i kommunen. – Du vet, vi trenger nyansene som representeres av Fr.p, MdG, Rødt, SV, Venstre og oss i KrF. 1065

Skal lære om deltagende demokrati

For tiden er en gruppe Nesoddpolitikere i Santa Tecla for å utveksle erfaringer om demokratiske prosesser. Turen er en oppfølging av besøk vi hadde rundt 17.mai. Vi har lenge hatt utveksling av bl.a. fotballag med vennskapskommunen vår. Se facebook Fra søknad om hensikten med turen: Hovedtema er økt bevissthet om og forståelse av mulighetene ved demokrati som styringsform for politikere, administrasjon og befolkning i de deltakende kommunene. Ut fra dette vil det bli fokusert på følgende tema: Hvordan få et kommunestyre med et representativt system til å fungere best mulig. Betydningen av Santa Tecla sin praksis med deltakende budsjettering og medvirkende demokrati Demokratisk deltakelse: Det er et ønske om utvidet demokratisk deltagelse både når det gjelder politikere, interessegrupper og befolkningen i begge kommunene. Det er også et ønske om en utvidelse av det demokratiske rom og de demokratiske mulighetene i begge kommunene. Målet er å lære av hverandre og utvide demokratisk praksis. I El Salvador implementeres nytt lovverk i 2015 da det skal innføres et representativt system for kommunestyrene for første gang i historien. Det største partiet skal ha femti prosent av plassene pluss en, mens resten av plassene fordeles på en representativ måte i forhold til valgresultatet. Fase 2 i demokratiprosjektet innebærer en oppfølgning i Santa Tecla i januar 2015 med to tema: for det første hvordan få et kommunestyre

Top