Hva er og hvorfor holder kommunen en høring om forslaget til budsjett for 2020? Det ble et interessant møte. Flere lag og organisasjoner fikk legge frem sine ønsker for partiene i kommunestyret. De fikk snakke rett til beslutningstakerne, og de måtte svare på de spørsmålene politikerne hadde. Et nyttig og vellykket møte i god demokratisk ånd. Demokratisk tiltak Høringer er ett av tiltakene som brukes i gode lokaldemokratiske løsninger. Da kan innbyggere, lag og foreninger få legge frem sine synspunkter og ønsker direkte til de folkevalgte. Det kan bidra til en god dialog. Høringer kan også bidra til bedre forståelse og bakgrunn for gode avgjørelser. På dette møtet fikk politikerne høre om både store og små prosjekter, både fra frivilligheten og om kommunale tjenester. Enkelte saker kjente de til fra før, noen var allerede omtalt i budsjettet. Men andre tiltak var nye og ukjente for de fleste. Det dreide seg jo om penger, og beløpene varierte fra noen tusen kroner til mange millioner. Men uansett størrelse fortalte deltakerne om behov som de brenner for. Det er lærerikt å høre hva lag og foreninger driver med, og hvilke behov de har. Positivt inntrykk Møtet kan betegnes som vellykket. Høringer er en egnet metode for både store og små. Men det er mange aktiviteter, lag og foreninger på Nesodden, så hvorfor var det så få
Tag: direkte demokrati
Demokratiet ødelegges både innenfra og utenfra, nå må vi få mer dialog og medvirkning med innbyggerne
Demokratiet på Nesodden ligger brakk. Den offentlige samtalen er døende, vi får liten informasjon om hva som skjer, og vi hører sjelden noe fra partiene. Ingen spør deg eller meg om hva vi mener om en sak, – ikke før det er for sent. Innbyggernes demokratiske aktivitet består i å stemme hvert annet år. Og eventuelt delta i protestaksjoner hvis noen begynner å bygge i nabolaget eller hvis svigermor ikke får plass på sykehjemmet. Demokratiet forfaller raskt og det trenger fornyelse hvis det skal overleve. Stikkordene er dialog og medvirkning. Liten politisk interesse og aktivitet Det er ikke mange innbyggere som deltar aktivt i det politiske arbeidet på Nesodden. Trolig er det bare noen få hundre personer som er medlemmer i et av de 10-12 partiene som er aktive her ute. Og færre enn 200 er blitt valgt inn i styrer eller komiteer, som faste representanter og varamedlemmer. Politikere som vil arbeide i lukkede rom stoler vi ikke på. Vi må ha størst mulig åpenhet. Det går to år mellom hver gang de fleste av oss skal delta aktivt i demokratiet. Det er ved et av valgene, kommune- og fylkestingsvalget eller stortingsvalget. I løpet av noen få uker før valget, øker den politiske interessen litt. I år var valgdeltakelsen ganske god, 72,6 %, – det er over landsgjennomsnittet. Men det har vært
Borgerråd gir mer demokrati og kan redusere avmakt og politikerforakt
Lokalpolitikk angår alle innbyggere, men det er vanskelig å følge med i hva som skjer. Dessuten er den politiske debatten nesten borte. Med et borgerråd kan vi få et rådgivende demokrati der «folkets røst» blir hørt. Det er positive erfaringer fra borgerråd over hele verden. La et borgerråd drøfte hvordan Tangen brygge bør utvikles. Liten politisk informasjon og debatt Hvor er det blitt av den politiske debatten? De fleste av oss er nok opptatt av hva som skjer og skal skje på Nesodden, men vi har ikke noe sted å snakke om det. Vi velger våre politikere hvert fjerde år og har et såkalt representativt demokrati. De valgte politikerne drar hele lasset, og informasjonen som innbyggerne får er ofte svært liten og dårlig kommunisert. Når innbyggerne ikke forstår politikernes beslutning, vokser politikerforakten. Et borgerråd vil koste lite. Dessuten er det lite å tape, men mye å vinne. Å flytte makt ned til folk bør ikke stå uprøvd. Med makt får man også ansvar. Spesielt stort kan problemet bli når partiene bare søker makt og gjør avtaler om politisk samarbeid på tvers av ideologiske partigrenser. Med en flertallssituasjon kan sakene bli avgjort på kammerset. Da er den politiske debatten av liten interesse. Selv i lokalpolitikken er sakene mange, problemstillingene store, og tempoet høyt. Derfor reagerer folk først når de blir personlig berørt av
Hva innebærer ”mer demokrati”?
Hovedoppslaget i Nesoddposten 27.11.2015 er en større artikkel av Inger Johanne Norberg under tittelen ”Mer demokrati”. Vi kjenner igjen formuleringen fra sjokkukene etter Utøyamassakren og bilbomben i Regjeringskvartalet, da statsminister Jens Stoltenbergs kontrafei ustanselig poppet opp i alle media med krav om ”mer demokrati”, uten nærmere utdyping. Når dette er sagt melder spørsmålet seg om hva Norberg/Stoltenbergs konkrete siktemål egentlig innebærer? Vi kan rimelig trygt gå ut fra at selv om formuleringen er identisk, vil Norbergs og Stoltenbergs oppfatninger neppe være identiske . Stoltenberg har siden forholdt seg taus om temaet. Norberg åpner sin utredning med følgende: ”Jeg ønsker meg et større demokratisk handlingsrom og mer direkte demokrati. Gjør du? Hvilke muligheter finnes og kan vi bruke dem?” Norberg inviterer følgelig til innspill. Bra, men sagt for ordens skyld: Skal en debatt om demokrati ha noen hensikt må den føres saklig på såvel det prinsipielle som det praktiske plan. 4199
Etterlysning: Mer demokrati.
Jeg ønsker meg et større demokratisk handlingsrom og mere direkte demokrati. Gjør du? Hvilke muligheter finnes og kan vi bruke dem? Lokal demokratidebatt har i liten grad belyst mulighetene. Jeg forsøker meg på noen mulighetsperspektiv. Hver enkelt innbygger har frihet til å tenke seg fram til hvilket demokrati man vil velge. Debatten om hvorvidt det finnes et demokratisk underskudd eller ikke på Nesodden kan dreie seg om hva man legger i demokrati. At noen hevder at det finnes et demokratisk underskudd, bør tas på alvor og imøtegås, og ikke avvises. At andre hevder at demokratiet fungerer tilfredsstillende bør imøtegås på samme måte. Når noen mener det finnes et demokratisk underskudd er det en opplevelse som er reell for de som mener det. Når andre mener at demokratiet på Nesodden er velfungerende og fullstendig, er det en opplevelse som er like reell for dem. 4141
El Salvador: Santa Tecla kommune delegerer makt til innbyggerne
Av Inger Johanne Norberg Santa Tecla praktiserer Institusjonalisert Medvirkende Innbyggerdemokrati. Hva handler det om? Artiklen vil omhandle organisert medvirkende demokrati i Santa Tecla. Leseren inviteres også til å spørre seg om dette er noe for en norsk kommune? Norske lokalpolitikere klager over at befolkningen er passiv og kravstor. Innbyggere i norske kommuner klager over at lokalpolitikere ikke lytter til eller overser innbyggerne. 876
Skal lære om deltagende demokrati
For tiden er en gruppe Nesoddpolitikere i Santa Tecla for å utveksle erfaringer om demokratiske prosesser. Turen er en oppfølging av besøk vi hadde rundt 17.mai. Vi har lenge hatt utveksling av bl.a. fotballag med vennskapskommunen vår. Se facebook Fra søknad om hensikten med turen: Hovedtema er økt bevissthet om og forståelse av mulighetene ved demokrati som styringsform for politikere, administrasjon og befolkning i de deltakende kommunene. Ut fra dette vil det bli fokusert på følgende tema: Hvordan få et kommunestyre med et representativt system til å fungere best mulig. Betydningen av Santa Tecla sin praksis med deltakende budsjettering og medvirkende demokrati Demokratisk deltakelse: Det er et ønske om utvidet demokratisk deltagelse både når det gjelder politikere, interessegrupper og befolkningen i begge kommunene. Det er også et ønske om en utvidelse av det demokratiske rom og de demokratiske mulighetene i begge kommunene. Målet er å lære av hverandre og utvide demokratisk praksis. I El Salvador implementeres nytt lovverk i 2015 da det skal innføres et representativt system for kommunestyrene for første gang i historien. Det største partiet skal ha femti prosent av plassene pluss en, mens resten av plassene fordeles på en representativ måte i forhold til valgresultatet. Fase 2 i demokratiprosjektet innebærer en oppfølgning i Santa Tecla i januar 2015 med to tema: for det første hvordan få et kommunestyre