Du er her
Hjem > Posts tagged "innbyggermedvirkning"

Er tiden som «stemmekveg» over? Regjeringen ønsker at aktive medborgere skal få medvirke i lokaldemokratiske ordninger

Stadig flere innbyggere er opptatt av politiske spørsmål. Mange protesterer på beslutninger som blir tredd nedover dem, og tilliten til politikerne blir mindre. I mange land arbeides det med demokratiske endringer, – det er ikke nok bare å slenge inn en stemmeseddel hvert annet år. Målet er å bygge levende lokalsamfunn med nærdemokratiske tiltak der folk får delta i beslutningene. Hva vil skje på Nesodden? Demokratiet ligger brakk Nesoddposten har i artikkelen Demokratiet ødelegges både innenfra og utenfra, nå må vi få mer dialog og medvirkning med innbyggerne, beskrevet det store behovet det er for bedre samarbeid mellom innbyggere og politikerne. Dialog og medvirkning er de viktigste stikkordene. Flere konflikter Det begynner å bli en lang liste av saker der det politiske flertallet har kommet i konflikt med innbyggerne: Ordførervalget i 2011 Avviklingen av ordningen med folkeavstemninger Beslutningene om døgnlegevakten Problemene med vedlikehold og brøyting av velveier Turstien i Skoklefallskogen Opprettingen av en Ad hoc-komite og beslutningene vedrørende Signalen Flere utbyggingsprosjekter, både plan- og byggesaker Flere saker som er blitt unndratt offentlighet uten tilfredsstillende begrunnelser Vedtak som er fattet i lukket rom og som bankes igjennom uten tilfredsstillende forklaring eller begrunnelser Mange føler seg overkjørt Vi påsto at politikerne var i utakt med folkeviljen. Det mener vi fremdeles. Hovedproblemet er at politikerne ikke snakker med oss innbyggere, men til oss. Mange føler seg

«Dette bør dere støtte», – på et spennende høringsmøte fikk innbyggerne snakke direkte til politikerne

Hva er og hvorfor holder kommunen en høring om forslaget til budsjett for 2020? Det ble et interessant møte. Flere lag og organisasjoner fikk legge frem sine ønsker for partiene i kommunestyret. De fikk snakke rett til beslutningstakerne, og de måtte svare på de spørsmålene politikerne hadde. Et nyttig og vellykket møte i god demokratisk ånd. Demokratisk tiltak Høringer er ett av tiltakene som brukes i gode lokaldemokratiske løsninger. Da kan innbyggere, lag og foreninger få legge frem sine synspunkter og ønsker direkte til de folkevalgte. Det kan bidra til en god dialog. Høringer kan også bidra til bedre forståelse og bakgrunn for gode avgjørelser. På dette møtet fikk politikerne høre om både store og små prosjekter, både fra frivilligheten og om kommunale tjenester. Enkelte saker kjente de til fra før, noen var allerede omtalt i budsjettet. Men andre tiltak var nye og ukjente for de fleste. Det dreide seg jo om penger, og beløpene varierte fra noen tusen kroner til mange millioner. Men uansett størrelse fortalte deltakerne om behov som de brenner for. Det er lærerikt å høre hva lag og foreninger driver med, og hvilke behov de har. Positivt inntrykk Møtet kan betegnes som vellykket. Høringer er en egnet metode for både store og små. Men det er mange aktiviteter, lag og foreninger på Nesodden, så hvorfor var det så få

Demokratiet ødelegges både innenfra og utenfra, nå må vi få mer dialog og medvirkning med innbyggerne

Demokratiet på Nesodden ligger brakk. Den offentlige samtalen er døende, vi får liten informasjon om hva som skjer, og vi hører sjelden noe fra partiene. Ingen spør deg eller meg om hva vi mener om en sak, – ikke før det er for sent. Innbyggernes demokratiske aktivitet består i å stemme hvert annet år. Og eventuelt delta i protestaksjoner hvis noen begynner å bygge i nabolaget eller hvis svigermor ikke får plass på sykehjemmet. Demokratiet forfaller raskt og det trenger fornyelse hvis det skal overleve. Stikkordene er dialog og medvirkning. Liten politisk interesse og aktivitet Det er ikke mange innbyggere som deltar aktivt i det politiske arbeidet på Nesodden. Trolig er det bare noen få hundre personer som er medlemmer i et av de 10-12 partiene som er aktive her ute. Og færre enn 200 er blitt valgt inn i styrer eller komiteer, som faste representanter og varamedlemmer. Politikere som vil arbeide i lukkede rom stoler vi ikke på. Vi må ha størst mulig åpenhet. Det går to år mellom hver gang de fleste av oss skal delta aktivt i demokratiet. Det er ved et av valgene, kommune- og fylkestingsvalget eller stortingsvalget. I løpet av noen få uker før valget, øker den politiske interessen litt. I år var valgdeltakelsen ganske god, 72,6 %, – det er over landsgjennomsnittet. Men det har vært

Politikerne nedla spørreordning i Formannskapet uten debatt. Ordningen med innbyggerspørsmål ble etterlyst av innbygger i kommunestyrets marsmøte

Endret d. 15 mars 2019 Innbygger oppdaget at kommunens hjemmeside inviterer til å stille innbyggerspørsmål i Formannskapet et år etter at ordningen ble vedtatt fjernet uten debatt i kommunestyret. Rettigheten har blitt fratatt deg uten diskusjon og uten at du er informert. Å villede befolkningen med falsk info umuliggjør ekte lokaldemokrati. Hvem er denne innbyggeren? Her er et intervju med Frøydis Skaug-Andersen, en ny spennende nesoddstemme. -Jeg er 56 år og har bodd på Nesodden siden 2002 og trives godt her, sier Frøydis. – Mannen min og jeg flyttet hit fordi vi ønsket en trygg oppvekst for barnet vårt, med nærhet til naturen, til skog og sjø. Vi er så heldige å bo på landet samtidig som det bare er en 20 minutters vidunderlig båttur til Oslo. Hun forteller at hun er utdannet på Westerdals innen visuell kommunikasjon og at hun og mannen driver 2mind design på Nesodden og jobber både for det private næringsliv og det offentlige. -Og du er interessert i samfunnsspørsmål/politikk/kultur? -Ja, jeg er nok litt mer enn allment interessert, og velger å se samfunnet nedenfra og opp, sier Frøydis, – og alltid fra de «svakeste» ståsted. Jeg engasjerer meg både med hode og hjerte og har stor tro på god dialog mellom mennesker. -Hva mener du er Nesoddens identitet? -På Nesodden bryr vi oss om hverandre og den fine halvøya vår. –Du finner empati og

Veilyssaken: ”Hurra, det er snart valg!”

Det er ikke lurt å irritere rundt 4.000 stemmeberettige velmedlemmer med ennå en uforståelig sak, rett før et kommunevalg. Det begynner politikerne nå å forstå. I alt for lang tid har Nesodden Velforbund måttet kjempe for at drift og vedlikehold av veilys i private veier som er åpne for allmennheten, ikke skal overføres til veilagene. Styret i velforbundet har flere ganger forsøkt å få til at denne saken skal få en ny politisk behandling. På et ekstraordinært årsmøte i velforbundet i januar fikk ikke styret fullmakt til å forhandle videre med kommunen på vegne av veilagene. De mente det var feil å pålegge beboere i private veier ennå en uforståelig kostnad, i tillegg til den de hadde fått ved snøbrøyting og strøing. Veilagene hadde fått nok. Kampen om stemmene Hvem kommer til å være det største partiet på Nesodden etter kommunevalget til høsten? Den kampen er allerede i gang. Rett før velforbundets ekstraordinære møte ble styret informert om at Arbeiderpartiet ville gå inn for at veilysene skal forbli på kommunens hender. Det kan en lese i deres valgprogram for 2019-2023. Høyre kom da raskt på banen, for rett etter møtet opplyste de at Høyre også nå var av samme mening. Så med støtte fra Venstre, SV og Rødt, som alle i sitt program for 2015-2019 har hatt med at kommunen skal

Tangen sentrum – utvikling mot en steinørken?

De siste trærne i sentrum på Tangen kan ryke nå. Er strategien om knutepunkt-utbygging gått for langt? Det spør naboene til sentrumsområde seg om. Esso-tomta er i ferd med å bli bebygd med ruvende bygninger på fem etasjer, kloss inntil Tangensenteret. Ikke engang en gangsti mellom ny og gammel bebyggelse blir beholt som mellomrom. Hva markedsprisen dengang var, vet ingen, for tomtesalget ble undratt offentlighet. Uvisst av hvilken grunn. Parkeringsplassen over gata, på sørsiden av Tangenten skal også bebygges, er planen. Antagelig planlegges det fem eller flere etasjer her også. Det finnes også langtkommende planer om å snauhogge skogholtet med gangstien mellom Tangenten og husene i Blomsterveien. Et søk på Nesodden kommunes hjemmesider etter områdeplan for dette området gir ingen resultater. Der vil tomteeier Kjetil Johansen bygge  med 30 % høyere utnyttelse av tomta og en femte toppetasje, i motstrid med gjeldende reguleringsplan. Det er i det private reguleringsforslaget fra Wir arkitekter disse planene kommer fram. Nesodden kommune solgte disse tomtene (det er to, B1 og B2) til Johansen i 2012 for 9,5 millioner kroner. Det høres billig ut? Hva markedsprisen dengang var, vet ingen, for tomtesalget ble undratt offentlighet. Uvisst av hvilken grunn. Naboene vil gjerne at disse tomtene skal bygges i henhold til gjeldene reguleringsplan, og laget følgende opprop som til nå har 156 underskrifter. Lenke til oppropet. Et søk på Nesodden kommunes

Tilfeldig informasjonspraksis gjør innsyn og medvirkning vanskelig

Nesodden kommunes kommunikasjonsstrategi praktiseres lite. Informasjon til innbyggerne er tilfeldig, tildels vanskelig tilgjengelig og ufullstendig. Et lyspunkt er kommunetv. Åpenhet, deltakelse og dialog Nesodden kommune vedtok en egen kommunikasjonsstrategi i 2015. Her står blant annet: "Åpenhet og dialog skal prege all kommunikasjon med omverdenen. Nesodden kommunes informasjon og kommunikasjon skal bidra til å • gi innbyggerne innsikt i kommunens tilbud og tjenester • motivere til deltakelse i beslutningsprosesser" Administrasjon og politikere sier med dette at innsyn, medvirkning og åpenhet, en forutsetning for et velfungerende demokrati, er ønsket. Kommunikasjon "Kommunikasjon" defineres i kommunens strategidokument som prosessen. "Informasjon" defineres som  produktet eller budskapet. "Informasjon er det som blir formidlet når vi kommuniserer," som det står å lese. Kommunestyret vedtok sin kommunikasjonsstrategi 10. desember 2015 og hensikten var å gi innbyggerne resultatinformasjon og legge tilrette for dialog og medvirkning gjennom blant annet: "Informere om det kommunen faktisk gjør etter planer og vedtak. Bruke lokalavisa Amta og andre media, høringer, møter, spørreundersøkelser. Utvikle flere digitale kanaler for dialog med innbyggerne, bruke sosiale medier." Sluttet med pressemeldinger Nesodddposten (NP) mottok inntil sist høst pressemeldinger fra Nesodden kommune. Plutselig var det stopp. Redaktøren for NP ringte NK og spurte hvorfor NP ikke lenger mottar pressemeldinger. NP lurte på om det hadde skjedd en glipp eller om vi var blitt svartelistet. Svaret fra servicesenteret var det litt oppsiktsvekkende at "- Pressemeldinger? -Nei, det har vi sluttet med." Redaktøren spør deretter

Om åpenhet og demokrati

Stortingspolitikere fra Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har fremmet et lovforslag om å endre offentlighetsloven slik at dokumenter og sakslister til forberedende møter kan holdes hemmelige for innbyggerne. I fjor høst la Oslo Redaktørforening fram en rapport om bl.a. innsynsregler i Akershuskommuner. Rapportens del om Nesodden konkluderer slik: ”Det er nesten ingenting som sies om verken demokrati, åpenhet, allmennhetens behov for tilgang til informasjon, ansattes adgang til å delta i debatt osv. I sum er resultatet dermed ganske nedslående.” Norsk Presseforbund har også påpekt at ca 100 kommuner i Norge, deriblant Nesodden, har et reglement som pålegger kommunestyret taushetsplikt i visse saker, noe som er 1391

Medvirkende innbyggerdemokrati på Nesodden? – Eller vet politikerne best?

folkets valg er den øverste lov

Medvirkende innbyggerdemokrati handler om å ta i bruk innbyggerressurser i stedet for å overlate alle beslutninger til politikerne og administrasjonen gjennom representativt demokrati. Er det en nødvendig motsetning, eller kan medvirkende innbyggerdemokrati praktiseres på Nesodden? Plan- og bygningsloven (Pbl.) lovfester medvirkning. Innbyggernes medvirkning kan brukes som en ressursfaktor i planlegging og utvikling. Nesodden kan praktisere medvirkende innbyggerdemokrati i regulerings- og byggesaker, trafikksikkerhetsarbeid, barn og unges oppvekstvilkår og universell utforming, for å nevne noe. Plan- og bygningslovens formål er "Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner." Videre omhandler Pbl. § 5-1 medvirkning og inneholder et minstekrav til medvirkning, men ingen begrensning. Det innebærer at kommunen kan selv utvide medvirkningen i forhold til dagens praksis. 1307

Top