Kvinnestreikene i Spania 8. mars handlet om mer enn «bare» likestilling. 8. mars organiserte spanske kvinner for andre år på rad en stor streik i anledning dagen. Bildene av store folkemengder i de største byene har begeistret feminister over hele Europa og resten av verden. Mange har imidlertid misforstått bakgrunnen for den andre store kvinnestreiken i Spania. Både liberale og konservative krefter forsøkte å kuppe dagen, men blant de feministiske bevegelsene som tilsluttet seg streikene hadde mange klare antikapitalistiske, antirasistiske og antifascistiske budskap. De siste ti årene har Spania blitt rammet av en langvarig økonomisk krise, etter at boligboblen sprakk. Da bestemte de fleste politiske partiene seg for å redde bankene som hadde støttet disse prosjektene, men ikke arbeiderne involvert i dem, som fikk kuttet sine ytelser. Streikene er en av mange direkte aksjoner feministiske grupper jobber med I dette usikre og prekære klimaet fikk de konservative regjeringsmakten, og flere høyre-konservative krefter dukket opp i det parlamentariske bildet, samtidig som enkelte venstrepartier også ble startet opp. De konservative partiene – i tett kontakt med den katolske kirken – har i løpet av de siste seks årene tatt politiske og juridiske avgjørelser som har rammet både kvinner, innvandrere, funksjonshemmede og syke. De har liberalisert arbeidsmarkedet og boligmarkedet og knyttet tette bånd med ortodokse katolske grupper og høyreekstreme grupperinger. Oppi all innskrenkingen av
Tag: politikk
Kommunestyret feiler som politisk arena. Vedtak fattes uten debatt og tilstrekkelig innsikt
I lokalpolitikken er en god politisk debatt svært viktig. Skal vi velgere kunne akseptere de vedtakene som blir fattet, må vi forstå hvordan politikerne har vurdert spørsmålene. Hvilke premisser, begrunnelser og prioriteringer som har vært viktigst. Men i kommunestyret er debatten borte. Ingen stiller de viktige spørsmålene. Ingen veier synspunktene opp mot hverandre. Mangler innsikt Sommeren 1978 ble det gjennomført en meningsmåling i Cincinatti, Ohio i USA. Spørsmålet var om velgerne var enige eller uenige i at Loven om å ivareta politiske interesser burde oppheves? 16 % av velgerne svarte at de var enige i at loven burde oppheves, 18 % var uenige. Det var et litt overraskende svar, – for loven eksisterte ikke. Slike undersøkelser utføres fra tid til annen innenfor politisk forskning. Og resultatene er temmelig like. Alle som blir spurt vil gjerne ha en mening om et politisk spørsmål: «Ofte aner vi ikke hva det blir snakket om i den politiske debatt, men vi hater å måtte innrømme det», skriver den danske avisen Dagbladet Information. Lite engasjement Man kan ikke forvente at innbyggerne på Nesodden har tid til å sette seg inn i alle sakene som politikerne skal behandle i formannskapet og kommunestyret. Det ville være en krevende oppgave. For eksempel er det vanskelig å sette seg inn i det årlige budsjettet og forstå hva det vil bety for fattige og rike
Grønn omstilling – vi kommer alle sammen til å merke den
Debatten om klimaforandringer er fremdels banal. Kritikken mot våre politikere er at de ikke har forstått alvoret. De løsningene som er foreslått av Stortinget bærer stort sett preg av lappverksløsninger. De har ikke noe helhetlig fremtidsperspektiv som peker frem mot et reelt bærekraftig samfunn. Vi må forstå, at den planeten som er vårt hjem, langsomt holder på å dø. Det er ingen vei utenom. Vi kommer alle sammen til å merke konsekvensene av den tvingende nødvendige grønne omstillingen som ligger foran oss. Og det blir alle på Stortinget og i kommunene også nødt til å innse. Det er altfor uambisiøse holdninger i den politiske ledelsen. De forstår ikke hvilke grunnleggende systemiske endringer som må til for å endre retning mot et miljømessig holdbart samfunn. Det er behov for et helt annet alvor i klimadebatten. Vi trenger konkrete tiltak nå. Skal vi nå 1,5 graders-målet i Paris-avtalen, vil det kreve «hurtige og vidtrekkende omstillinger uten sidestykke av hele samfunnet,» fastslo FNs Klimapanel siste sommer. Det er konklusjoner som denne som gjør at vi må forstå at vi står i en krisesituasjon. Det blir ikke tatt alvorlig nok. Vi må definere et felles prosjekt. Forbruket må ned, og livskvaliteten opp. Vi må utfordre hvordan vi definerer frihet og rikdom, og sette spørsmålstegn ved hva et lykkelig liv er. Foto. Pixabay Rawpixel
Foreslår karbonskatt som tilbakebetales til forbrukerne
Det haster med å finne løsninger som kan motivere til at vi reduserer utslippene våre. En canadisk provins har i over ti år hatt en karbonskatt som tilbakebetales til befolkningen. Den har vært en suksess og skal nå innføres i hele Canada. En norsk tverrpolitisk gruppe foreslår at man utreder en slik skatt i Norge. Høy skatt – liten effekt? Norge har hatt en karbonskatt siden 1999. Den har vært svært høy sammenlignet med Europa og Canada, og den har gått rett inn i statskassen. Men den har ikke hatt særlig stor effekt på forbruket vårt. Naturvernforbundet mener skatten bør økes betydelig. Ny modell En gruppe enkeltpersoner forslår nå at vi skal utrede en annen type skatt: Karbonskatt til fordeling, KAF. Denne modellen har vært en stor suksess i Canada. Forlagsstillerne mener den kan være et virkemiddel som stimulerer til redusert forbruk og lavere utslipp. Får tilbakebetalt skatt hver måned I Canada betaler forbrukerne en karbonskatt som varierer med det fotavtrykket som varen eller tjenesten har. Kjøper du en stor dieselbil er avgiften høyere enn på en elektrisk sykkel. Hver måned blir den innbetalte karbonavgiften tilbakebetalt til befolkningen. Men den utbetales med lik sum til alle, uansett hvor mye de har betalt i avgift. Denne ordningen blir en bonus for dem som forurenser minst. De som har forårsaket høye utslipp betaler mest. Dette stimulerer til
Det kan ikke skje her? Klimakrisen er for fjern, vanskelig og ubehagelig
Klimakrisen kan bli en katastrofe for oss alle. Men bortsett fra mange dokumenter og lange diskusjoner har vi ikke klart å gjøre så mye med problemet. Noen elektriske biler og økte bompenger er det viktigste her på berget. Noen spør: klarer vi 1,5 eller blir det 2 grader varmere? Den diskusjonen er vanskelig. Nå har tydelige varsler nådd oss her nord. Nå bør du og jeg gjøre en innsats. Ikke oss, men langt unna? Det er vanskelig å forholde seg til et problem som utvikler seg over tid. Vi forstår heller ikke alvoret fordi vi ikke har sett at vi blir rammet, – ennå. Store naturkatastrofer inntreffer i andre land, – langt unna oss. Og spesielt krevende er det hvis vi må endre holdninger, livsstil og vaner, det gjør vondt. Derfor fortsetter vi ufortrødent mot undergangen. Mange vil protestere på ordet «undergangen» og kalle det å krisemaksimere. Moderne vitenskap og teknologi vil hjelpe oss ut av problemene, mener noen. Ja, man kan jo håpe på det. Været er et tydelig tegn Vi har allerede fått møte en av klimaendringene: ekstremværet. Det fine, stille, regnet er borte. Nå regner det som om himmelen er åpen i time etter time. I løpet av et døgn kan det komme like mye nedbør som det vanligvis kommer på en måned. Vinden er også blitt mye kraftigere. Nå
Makta rår, demokratiet består?
Hva skjer med demokratiet på Nesodden når Høyre og Arbeiderpartiet har fått all makt i fire år til? Hvordan kan de to partiene være så enige om all politikk? Hva står det egentlig i partiprogrammene? Vil H+Ap ivareta demokratiet? Mange husker sikkert debattene til Gro og Kåre. De var både morsomme og spennende. De to dyktige politikerne gjorde alt de kunne for å få frem forskjellen på Arbeiderpartiet og Høyre. Alle som fulgte med forsto hva som var sosialdemokratisk tankegang og hva som var konservativ politikk. Derfor var debattene så lærerike. Det er jo poenget med politisk debatt: å lytte til alle argumentene og veie dem mot hverandre. Å forstå og lære. På Nesodden har mange klaget over at flertallsregimet har ødelagt den politiske debatten fordi viktige avgjørelser er tatt på bakrommet. Uten debatt. I tillegg har Nina (Sandberg, ordfører, Ap) og Erik (Adland, varaordfører, H) bare jobbet med likheten mellom de to partiene. Ikke en eneste gang har de stemt mot hverandre i viktige saker. Politisk enighet om demokrati? Hva har skjedd med de to partiene? Er de blitt helt like eller finnes det politiske uenigheter i spørsmålet om demokrati? 3572
Trusselen kommer fra toppen
Demokratiet får først verdi for individet når individet deltar i demokratiet. Den politiske elite skal ikke uhemmet bifalle demokratiet , men heller styrke mulighetene for demokratisk deltakelse. Trusselen mot demokratiet kommer fra en elite som ikke interesserer seg for meningen med demokratiet. Demokratiet ble hyllet opp i skyene etter terroranslaget 22. juli 2011. Vi fikk høre at vi skulle stå sammen om våre demokratiske verdier. Det påfallende er, at det alltid er bestemte verdier og sider ved demokratiet som trekkes frem: rettsstaten, friheten og ytringsfriheten. 1277
Skal lære om deltagende demokrati
For tiden er en gruppe Nesoddpolitikere i Santa Tecla for å utveksle erfaringer om demokratiske prosesser. Turen er en oppfølging av besøk vi hadde rundt 17.mai. Vi har lenge hatt utveksling av bl.a. fotballag med vennskapskommunen vår. Se facebook Fra søknad om hensikten med turen: Hovedtema er økt bevissthet om og forståelse av mulighetene ved demokrati som styringsform for politikere, administrasjon og befolkning i de deltakende kommunene. Ut fra dette vil det bli fokusert på følgende tema: Hvordan få et kommunestyre med et representativt system til å fungere best mulig. Betydningen av Santa Tecla sin praksis med deltakende budsjettering og medvirkende demokrati Demokratisk deltakelse: Det er et ønske om utvidet demokratisk deltagelse både når det gjelder politikere, interessegrupper og befolkningen i begge kommunene. Det er også et ønske om en utvidelse av det demokratiske rom og de demokratiske mulighetene i begge kommunene. Målet er å lære av hverandre og utvide demokratisk praksis. I El Salvador implementeres nytt lovverk i 2015 da det skal innføres et representativt system for kommunestyrene for første gang i historien. Det største partiet skal ha femti prosent av plassene pluss en, mens resten av plassene fordeles på en representativ måte i forhold til valgresultatet. Fase 2 i demokratiprosjektet innebærer en oppfølgning i Santa Tecla i januar 2015 med to tema: for det første hvordan få et kommunestyre